SNART 59

Heldigvis lenge til sola går ned

Skjønner jeg nærmer meg bursdag nr 59, når jeg føler meg ukul i sammenligning med to pappaer som har startet sin egen podcast, hvor de skriver om hvordan det er å være pappa med tenåringer i huset.  De sitter der og smiler, og er mest fornøyd med det de kaller å være en morsom podcast!

For å understreke hvor fint de har det med unga, så sier de at de kan f eks diskutere sex-leketøy under taco-middagen!  Så smiler di i sitt trendy skjegg, og viser et glimt i auge som gjør meg usikker på dem…

Usikker på om det er mer til egen nytte, hele greia.

Ja jeg vet hvordan det er å ha ungdommer i huset, etter to omganger, men vi diskuterer da ikke sex-leketøy over tacoen, som de to smilte av at de godt diskuterte med sine…

Jeg for min del, greier meg med å tenke over Taco-lefsas konsistens, og om de har skjært opp tomater (for det er det bare jeg som vil ha).  …og det mest essensielle:  Hvem skal ha siste lefsa?
Og så har vi en regel om at ingen bruker telefonen ved matbordet, i alle fall så lenge ikke mamma spiller på sin, og de unge sjekker tik-tok.
Men jeg er ingen multitasker, så jeg sitter der med min taco, og forsøker å få en bit i munnen, før lefsa revner i bunnen….

Jeg vet også, at det ikke alltid er lett å ha tenåringer, det er ikke alltid lett å gjøre rett, og det er ikke alltid du tror du har skjønt noen ting…men det er ikke noe som slår det å ha barn, tenåringer, og familie uansett.

Mens jeg sitter der, og børster vekk gråe hår som faller fra egen skalle, eller som virvler fra en jämthund (håper jo på det siste, når en er litt for gammel, og litt for ukul), da hører jeg Travis Tritt synge en sang på Youtube:
“Smoke in a bar”
…og jeg legger merke til starten av sangen:

Daddies were Daddies and Mamas were saints
What preachers were preaching You could take to the bank
Kids played outside up until it turned dark
When the world turned slower, and you could smoke in a bar

Jeg har aldri røykt tobakk, men jeg skjønner hva han mener.
Jeg er så gammel at jeg husker leseboka, hvor “mor er på kjøkkenet, og far leser avisa”, og det er ikke dit jeg vil, men jeg lengter også tilbake.  Tilbake til ei tid da man hadde begge bena på bakken.  Den gang man tenkte enkelt.
Gris er trivelig, sau er myk, og elgen er flott.  Og når alt kommer til høsten, så er det god smak på kjøttet.
Neste sesong er det samme syklus.
Det var den gang man ikke så farge på kjøttet, annet enn at det kunne bli svart hvis du svidde det for mye.
Den gang vi ikke hadde hørt om å velge en god rødvin til lørdagsmaten, men far tok seg kortreist kolekvinter utpå kvelden, og hadde litt hodepine på søndagsmorran.

Unga møttes på bana (løkka sa de på mer urbane strøk), og sparket fotball.
Ingen trener som misbrukte noen, nei de klarte seg selv.  En av dem hadde råd til fotball, og han kom med den under armen, og så valgte de lag.  Ingen voksen som tok ut etter kvalitet, men de ble tatt ut etter rang…og noen ble kanskje utafor, og vokste opp til å bli suksessfulle, fordi de slet med essensen i “A boy named Sue”.
…og ingen mobil kimte fordi det mørknet, nei her ble du bare registrert at du kom heim att når det ble for vanskelig å se fotballen.  En hadde skrubbet opp kneet, en hadde fått en “armbåga” i auge, og en var lei seg for at han ikke fikk være med.  Men alle var fysisk slitne, og sovnet “strass”.  Dagen etter spratt de opp att, åt ei brødskive, uten å tenke over at det var frokost, og lunsj var ikke funnet opp ennå.  Det var dugurds heime, og matfriminutt på skula.
Brødskive med banan, som hadde blitt grå og myk, var min favoritt, mens de andre ofte hadde brunost.
Etter hvert fikk vi bedre råd heime også, og da fikk jeg nøkkelost på brødskiva…og jeg husker fortsatt kombinasjonen av duften av kvae mens jeg åt brødskive med nøkkelost, for barnehage hadde ikke jeg hørt om.
Når mor var opptatt var jeg med far i skogen, og kongla ble til budskap, og huggormen var det eneste en uroet seg for, og krakken var ei tømmerlunne.

Jeg var 13 år, og sammen med en kamerat, satte jeg meg på toget på Matrand, og dro til tannlegen i Bekkestua.
Tannlegen med det enestående navnet Just Chr Broch….og da jeg var ferdig der, vandret vi nedover Karl Johan, og tok toget heim att.  Ingen tenkte over at man kunne bli borte!

Neighbors came by and talked on the porch
We all said goodnight and never locked the front door

Jeg registrerte at man trengte ingen årsak til å gå på, eller komme på besøk.
Du ringte på, og var i stua før noen registrerte lyden.  Kom du fra nabohuset, ble det kaffe og kaker.
Kom du fra nabogrenda, ble det kveldsmat på deg.  Kom du fra der du vokste opp, ble det middag.
Nå skal du jammen være heldig om du kommer inn….nei det er ikke lov med mer enn fem nei, og ingen har noe å servere (med unntak selvfølgelig).
Whist…det var tidens greie.

…og når naboen trengte hjelp, var dem der alle sammen.
…og når du døde, var alle og tok farvel, gjerne med et smil og en god historie om deg etterpå, og “har du hørt åkken ho er med nå?”….

My, oh my, how times have changed
But man sometimes I miss them old days
They say we’ve come a long way, but I’d say it’s a little bit too far
From when the world turned slower, and you could Smoke in a Bar

Nei, jeg synes det er godt å slippe røyklukta, men det er noe med det jordnære.
Tilbake til den gang, du som var svensk fikk komme over grensa i en bil så fin at vi bare kunne drømme og lese om den i blar, og norsken jobbe på Fundo, at teltvarehuset solgte plaststoler, og i tidningsaffären var det blader vi ikke fikk drømme om.  Kom du lenger fra enn Sverige, ringte du til politiet, og sa fra.
Det var lov å være stolt av være nordmann, det var lov å heie, og det var lov å vifte med ditt flagg, og hvis du kom att med rene klær på 17.mai, så var det tegn på dårlig helse.
…og “Helse” var noe vi var pålagt å gjøre, sjøl til han du ikke likte, for du skulle hilse på alle voksne.

…og på mandag var det spillefil, torsdag var det fjernsynsteater, og på fredag kom Helgenen, mens Kruttrøyk rulet på lørdag.   “Å streame” fantes itte, men “ei strime” kunne vi ha.  Men ei strime “snø” var noe vi mente skulle være under skia, og itte i nesa.
Bjønn som tok sau var slagbjønn, og ulv var i Alaska.
Søndag var det skirenn, og Elvis were still alive….
…og blåreiken kom frå ein trimme moped uten skilt, og Opel Manta var det råeste en eidskoging kunne ha.
Hvis du itte hadde sett en rau og hvit 1971-modell Oldsmobile 442 utafor kjerka på Matrand.

På høsten dreide alt seg om to partier, det ene var for de som eide, og det andre for dem som ble leide.
Heldigvis var det enkelt den gang….Venstre var ikke den gang Høyre, og i KRF trudde man på Gud, og ikke på Hareide (det gjør dem vel heller ikke i dag…etter at han ville til Venstre, og gikk til Høyre).
…og det nærmeste du kom Afrika, var en misjonær fra Tobøl, som og viste lysbilder, og det eneste du husket var kvinnen med bar overkropp og struttende bryster.  Nesten som hentet fra de bladene du så i hyllene i Charlottenberg det – antagelig var det misjonærnytt det kanskje – de bladene altså.

…i morra er det faktisk så…at jeg er 59!

Jeg avslutter skrivinga, og begynner dagen med Alan Jackson Remember When 

…og så er det slik, at en vil itte glå glipp av det en har i dag heller…

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg