RUNNERSWORLDCHALLENGE- FAVORITTEN

…mens skiløypene er finere enn noen gang, har Innbygda pyntet seg til sommer…

 

RunnersworldChallenge_2021 Favoritten….”løp den distansen du liker best”.
Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men for meg er det slik at noen dager, og særlig tidlig på våren, finnes det ikke en eneste favorittdistanse – det er bare tungt.  Andre dager er det så lett, at man kan løpe langt, så hva skal en da gå for?

Jeg velger meg 5K.
Ikke fordi den er en favoritt, men fordi det antagelig er eneste, og korteste distanse tilgjengelig, som jeg akkurat nå kan klare.

“Men du er da full i form!”
Sier noen da, jo da, men dette blir aller første løpetur som 59-åring.
En gang i tida var man svært fornøyd med rundetider på 59 på 800m, nå har jeg altså rundet 59.

Jeg skjelver litt før start, der jeg føler alderen er nest før rullator-age, og man er på jakt etter elektrisk sykkel – ja altså hvis det ikke hadde vært for angsten – rekkeviddeangsten.

Været er så som så, for noen dager siden kom det noen desimeter snø, og i Trysilfjellet lager dem skiløyper finere enn trikkeskinner, mens Innbygda har pyntet seg til sommer.  Temperaturen nede i dalen har nok bestemt seg for vinter, men “bikker” over null i alle fall.  For en gangs skyld er det nesten vindstille, bare en liten trekk fra nord, og det passer bra, for denne gang er jeg lur.  Jeg varmer opp mot trekken…

Hoka modell JHK, “klæbo’n” altså, er surret godt rundt føttene.
De er fjorårsmodell, så de er nesten som meg…utgått på dato!
…men de føles rett!
De første metra går bra.
Knea holder.
Magen kunne vært litt bedre festet, men når six-packen er mer på innsiden, enn på utsiden, så er det ikke lett.  Tyngde vettu…minst 6 kilo for tung, og når du da vet at man ikke en gang i Birken løpet, pålegger deg å ha sekk, så skjønner du at denne “baggen” skulle vært borte.  Har prøvd å legge at vekta lenge, men….
Mens jeg løper, prøver jeg å regne ut trykk x volum x vekt – seks K, pluss farten av overtro på seg selv, delt på friksjonen av kvadratet på skoens flate mot asfalten.  Skjønner du noe….

Klokka viser 5, og det tilsier da 5 min på kilometeren, og hjernen begynner å regne på…nei gi nå f…i matte, hør på Volbeat (Black Rose):
“Counting days ’til it’s over, my friends
‘Til it’s over, my friends, count along
Counting days ’til it’s over, my friends
‘Til it’s over, my friends, count along…”

….og løp. Jeg teller ikke dagene, men minuttene.

Jeg tenker litt på tipsene jeg fikk av Petter, men finner fort ut at dem er jeg ikke form til å høre på ennå, og straks etter tenker jeg på søskenbarnet mitt som sa, når de spurte ham om han var i form:
“Rund er også en form!”, og trøstet meg med det, i det klokka viste 4.55 på første kilometer.
I alle dager, det var da bedre enn jeg trudde, og er ikke andpusten heller…
..og skulle aldri sett på pulsmåler….den var godt over terskelen for melkesyre.
“Godt det er såpass kaldt…så ikke mjøkesyra blir sur”.

Det er ikke bare første løpetur som 59-åring, men første tur med, ja i mine øyne, litt fart…og jeg synes faktisk jeg er god jeg.  Jeg holder meg under 5-tallet på kilometerne, og jeg har passert halvvegs, og gleder meg til det er att 900 meter.  900 meter er under en kilometer, og det høres mye lettere ut, men jeg er ikke der ennå…
2100 meter att,
1800 meter att.
Er på stålet nå….selv om skoa er myke og gode.
1100 meter att…shit hvor langt det var til 900.meter att.

Men nå er jeg der, og jeg ser “inni huet mitt” hvor langt jeg må.
Huff, er par svinger til og rettstrekkene….imaginært forestiller jeg meg at er ved havna i Oslo, på løp, og at jeg er i ferd med å ta att et par gode løpere som har stivnet helt.  Jeg glemmer at mine egne steg nå er korte, og tenker på de teoretikerne som mener du skal tenke steg i minuttet i stedet for skrittlengde, og skrittene blir mange nå som gravitasjonen har sugd seg fast i skoa mine – tenk den som kunne løpt på månen..bare brøkdelen av gravitasjonen.

300 meter att,
ja så spurt da man…
men jeg skjønner at spurten brukte jeg opp halvvegs.
Jeg prøver å herme Fridas tunge, men oppdager bare at jeg får like lite luft inn,
og bruker enda mer energi på å geipe.

…og der klokker jeg inn på 5000 meter eksakt.
Her skal ikke løpes en cm for langt, og tiden ble 23,53.
Fornøyd jeg – raskeste 5k som 59-åring!

Juhuuu.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg