RUN FOREST RUN

 

 

…i tilfelle noen er oppe, løper jeg ennå lenger opp i høyden… FOTO:  Neinarn

“Alderdommen var lettere når man var yngre”
sa en vis person til meg en gang, og nå i mitt siste år i femtiåra, har jeg begynt å forstå ham bedre og bedre.

For du vet….
…akkurat når det begynner å gå fortere, så får du vondt et sted, eller flere…
…og i månedskiftet april/mai, var formen på veg.

…og så høgg det til, og jeg måtte halte hjem, med et kne som ikke tålte bivirkningen av svigermors påskemat.  Heretter skal svigermor pålegges å gå med godt synlig advarsel, a’la røykdykkere, og der skal det stå:
“inntak av svigermors gode middagsmat kan medføre helseskadelig vektvekst”…..

Men jeg har klart å gå og vandre.  Har bare måtte unngå bratt terreng, fart, og svigermor!

Så derfor meldte jeg meg ikke på RunForestRun #runnersworldchallenge_2021…men så ser jeg at Camilla og Per-Arne har gjennomført, og hva skjer i hue da?  Jo det dukker opp en tanke om å gjennomføre 5K.

Men akkurat i går var det så varmt, at en følte en var nær sola…og så våkner man i dag til nyheten om at svigersønn er på veg å lande på Sola.

 

…med morrastryne og verre frisyre enn noen gang, er det lurt å løpe høgere opp, i tilfelle noen er oppe – der nede…FOTO Neinarn

Så kl 05 ser jeg en morgentrøtt kar i speilet, med frisyre som i beste fall, kan se bedre ut med ei lue…men du vet når sommeren kommer til Trysil og det er 12 pluss ute, så tar en sjansen på at ingen er oppe ennå…og i tilfelle noen er oppe, så løper jeg ennå lenger opp i høyden!  Så langt oppe kan de da ikke være!

I fin “tåtuppstil” funker kneet, og jeg registrerer med fryd, at jeg løper igjen.  Jeg flyr liksom ikke, men jeg har noe på gang, og selv om første km tar nesten 8 minutter, så er det gleden av å kunne løpe som vinner over skuffelsen over tiden.

…og selv om pust og puls ikke er så mye å skryte av, så er det meste fokuset på å være varsom i denne første tur på sti, å ikke forstyrre elg i kalvetida, trø på uklekte storfuglegg, og forstyrre en sulten bjønn, som jeg vet ligger litt på siden av vegen.  Men mest av alt er fokuset på det aller viktigste, å ikke bløte opp de nye Hoka skoa versjon JHK…

 

..jo da det er sant, han ligger ikke så langt unna…FOTO Neinarn

Fjerde kilometeren er jeg faktisk under 6 min, men i neste nedoverbakke, er det antydning til vondt i kneet, og hva er da bedre, enn at man på øret da, akkurat er kommet frem til sangen “Raggen måste gå”, og med ordene:

Häng med ut och ha det kul, vi ska spinna våra hjul (ben)
Det finns ingen ursäkt, det finns inget strul
Raggen måste gå, jo det kan du ju förstå
Det man missar i livet, det ångrar man på

Raggen måste gå, måste gå, gå, gå
Raggen måste gå, måste gå, gå, gå
Raggen måste gå, måste gå, gå, gå
Raggen måste ju alltid gå!

går det ikke an å sette ned farten, og siste km ender på 5.11.
Det er langt frem til tidene jeg hadde i april, “but who cares” man er på “Sulom” igjen.
og at man da løp mer enn 10 min sakter enn første 5K i år….ja det betyr ikke noe i sammenligning med at man klarer å løpe att.

Det jeg liker aller best med RunnersworldChallenge er at du betyr akkurat like mye, om du flyr kilometerne på rundt 3 min, eller krabber på alle fire på godt over 10.  Det tillater også å kunne være tålmodig når smerter og betennelser oppstår, og som regel gratulerer noen deg på RWC lell.  Der er alle bare hyggelige på nan – all ære til folka bak RunnersworldChallenge, som skaper innstillingen.

Så jeg kom i mål, akkurat tidsnok til tiden jeg hadde fått av hustruen, som skulle sykle på jobb.

…og løpene kommer!

PS:  Lurer på om svigermor er hjemme – hun lager verdens beste lunsj også!

…og etterpå venter jobb som barnevakt for Jutevatnets Rajja – FOTO Neinarn

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg