REISEBREV EIDSKOG 2020 – DAG 7

Jeg var ute og gikk med bikkja, Red Ribbon’s Kalla, da jeg hørte lyden fra en moped. Jeg gjenkjente Pjolter på den, og så hørte jeg:
“De er flått i Eisskog!”
Ja, sa jeg det er det
“Flått” skrek han og nikket mot bikkja.
Ja, sa jeg en av de fineste jeg har hatt.
Han tok en sladd, og kom att rett opp i ansiktet mitt og sa:
“Det er flått her så du bør unngå å gå med bikkja her! Jævla å du var trang i oppfattelsen i dag!

“Flott du sa fra, prøvde jeg meg med men han bare mumlet….

Himmelen åpnet seg opp i det samme banneordene kom, som en slags bestraffelse fra en hevngjerrig Nemesis. Men ikke så galt at det ikke er godt for noe.
Med regn tappende på taket, var det for meg bare en opsjon i dag – Modern Activity Center – for uansett hvor mye jeg anstrenger hjernen, så klarer jeg ikke finne ut hva en kan gjøre i Eidskog/Vinger, når det regner (som ikke innebærer å bli blaut).

Så med vel en times kjøretur, blir det MAC. Forventningene er store, og de dempes ikke, når en ser det futuriske bygget. Ja det minner om noe Marvel og Stark inc kunne ha bygget, for å huse noen titaner og andre kjemper. Helst da ikke Marvels nye helt, som de ulykkligvis har kalt Knull.

Matta på gulvet med flott emblem. Unge veltrente mennesker i flotte antrekk. Hvorfor har ikke noen lokalt, funnet på denne vesle genistrek? …og hvorfor bygde ikke Eidskog en Harry Potter park på Grasmo….når de først fjernet all vegetasjon.

På noen få kvadratmeter, huser dette bygget 2 VR race-carts, 2 VR egg med action løyper, 1 VR flyboks, 2 VR standup maskiner, 2 VR klatrevegger, og topp av alt – en boks for vektløshet/flyvning, fallskjermhoppfølelse etc.

Morsomme greier

Det er ikke verst med kø, men en kan vel ikke si de mest kuule fedre er noe flinke med verken smittevern eller køkultur, og de med dyreste EL-bil på lading, er hele tiden på og sier: Det er mine sønners tur nå!.
Hvis de blir motsagt, så er det: Ja men de brukte bare denne mens de ventet.
Men de ansatte nøster fint opp i dette, uten konflikter. En ser fort at de yngste ansatte, og de som i tillegg snakker norsk, er best på smitteforebygging – og det sprayes før og etter alle.

Jeg er vel mest ivrig av våre, og er vel trygg, da VR ikke er noe for en med hjertetrøbbel, og det står at “skulder-ut-av-ledd” problematikk, gjør at en ikke går fly. Jeg spør allikevel, for ut av ledd har jeg ikke prøvd (tror jeg), mrn brudd i begge skildre ga (heldigvis). Kulere å ikke få lov!

Men unga skrider til verket, og vår yngste har en evne til å gå rett inn i ekte VR-modus. Folk gir opp køene, og blir publikum i stedet.
Mellomste er med lillebror, og får ikke like mye ut av det. NB det er 5 års grense for å fly, men det ville ingen av våre – i dag

Men datteren vil prøve VR jetfly. Hun vil i tillegg ha med meg. Jeg vet hva jeg ikke vil.
Du vet når du blir svimmel av en runde med kjerringa, skal du ikke prøve deg på noe, som roterer deg 180 ° og behandler deg som plommen i et plommeløst egg, rett før det kakkes i kanten på stekepanna.

Men jeg vil hun skal ha en opplevelse, og gir etter. De spenner oss fast, og så er vi i gang. Første byen jeg flyr gjennom, så henger allerede hjernen flere hundre meter etter og jeg sliter. Svimmel og ør. Kvalm (men lenge siden frokost), og jeg har det ikke bra. Jeg skyter på alt jeg ser og savner elgen i skogen som jeg kan la gå. …og hvor en kun blir svimmel hvis striler har med Genever – den kan du i alle fall si nei til. Åtte minutter senere har en kolossal figur av en fiende, overlevd fam Stenmyrens arsenal av VR ammunisjon, som elgen i skogen, og vi kan slippes løs.

Da jeg vingler ut sier min datter at jeg er hvit, noe som er halvfarlig i disse tider, hvor det er en kraft på gang for at alle skal behandles likt, og hvor en ikke er sikker på at det er målet. Hustru bekrefter at soltimer ved Gjetsjøen er blitt borte i løpet av åtte minutter, og jeg innser at dette var en aftersun-kur av rang.  Trøya mi var våt av svette….
Tåler du ikke karuseller – hold deg unna denne. Neste gang setter jeg meg ned på de moderne stolene, og kjøper en pizza mens unga får drive med VR.
…men jeg gir centeret terningkast 6 – fordi det var blid og hyggelig betjening, og flyinstruktørene var utrolig dyktige.
Minus for svenske turister, som laget kø, fordi de skulle prute på alle varianter av pakkeløsninger, og fordi jeg ikke skjønner hvorfor de kan være turister i vårt land, når det på grunn av logisk forklaring, ikke er mulig for oss motsatt.

Hjemover spanderte hustru McDonald’s mat, og der likte ikke jeg meg. Svært rent for en gangs skyld, men med så mye mennesker inne på en gang, at Nakstad nok hadde fått nakkesleng av fortvilelse. Men maten var ikke verst – den inntok vi i bilen.

Ivar, kollega og venn, anbefalte Hornkjøltårnet, og mef beskjed at vi drar hjem i morgen, tok jeg og minstemann turen på veg hjem. Flott tur, selv etter tidenes skybrudd, og sandaler. Eidskogs høyeste topp, 434 moh (tror jeg), og god utsikt. Skal ta den igjen når tårn er ferdig og åpent. Hustru er som meg, og selv om hun ikke skulle, så kom hun etter….

På veg opp er det både utsikt og fallos-symboler

Vegen hjem går gjennom min fars skoger, noe som får meg til å tenke på Nitahå Jussi da han skal ha sagt «Detta er mina skogar, men jeg äger dom inte» – slik er det med min far også. Dette var hans marker, for han kjente enhver stein, enhver bekk, ethvert tre…og jeg fulgte i hans lange skrittlengde, og hørte om Jeriko, Pulltjenna, og Hammelikjællarn. …og jeg viser til unga: Willy Fjeld skiløperen, her bodde Elida, her var badeplassen hass far, Larsson der far vokste opp, butikken til Lillestrøm og gutten på 1500 meter (3 NM gull, 9 NM medaljer på 800 og 1500).
…og vi passerer huset der jeg gikk med bleier, og sluttet med bleie, lærte å sykle, og skjøt min tante i baken…Bedehuset, fadderen Else sin boplass og peker mot huset hans Torodd, og butikken hvor stolpejakten antagelig begynte – Erik Stolpe.

Hjemme, var unga fulle av inntrykk, og inntrykkene ble holdt på plass av en caps fra Modern Activity Center. Maten min ble fortsatt holdt på plass, på tross av centeret, og jeg tok en løpetur for å få hjernen i gang att. Det fungerte ikke noe særlig. Høy puls, pusteproblemer, og tung i magen, gjorde at man ble usikker på om man er her i morgen, men her er jeg i dag også….

…og nå kommer sola, denne fine morgen, dagen etter, at vi så en flott gul måne (kanskje sto den gul over Fryken).

Månen står gul over Kroksjøen
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg