Neinarns skråblikk på livet Jeg ønsker å skrive litt om det som opptar meg i hverdagen.

 

20. juli 1969- muligens lander noen på månen denne dag….
i alle fall sitter folk klistret til en sort/hvit liten TV-skjerm og følger med. 
Antar det er den karakteristiske stemmen til Tandberg som kommenterer. 

På et helt annet sted, i annen etasje på et en og halvetasjers hus på Matrand sitter en bror og en søster – i etterkant av den angivelige landingen – og ser sin mor og far gjør sitt beste for at det skal bli pent i hagen.  Vi visste at lønna for en tømmermåler ikke er det helt store, for et par med tre barn og nybygd hus, og mor er hjemmeværende, men plukker blåbær og selger, slik at vi skal kunne få ski til vinteren.  I tillegg til at hun plukker poteter hos naboen. så de får lånt traktor til vår- og høstonn på egen tomt.  De ser på de to, flittige maurene, som vender hver krone, tar vare på det naturen gir, alt for at unga og dem selv skal ha det bra.

Gutten er sju og jenta er tolv.  De blir der og da enige at de skal bli popstjerner, bli rike, og gi pengene til sin mor og far, så de får et bedre liv.

Nå har årene gått, de to unge har stiftet sine bo, og skapt etterkommere, foreldrene er borte og millionene uteble.  
Sangstemmene er vel så som så, og har vel kanskje aldri vært i nærheten av det drømmen en gang var.  
Men nå var heller ikke målet den gang karrieren eller pengene – det var at mor og far skulle få et lettere og bedre liv.

Vennskapen mellom de to søsknene består, og i går satt de sammen igjen.  
Hos søsteren, på noe broren begynte å kalle Costa del Brenna, fordi de pleier å være her i campingvogna, og fordi salsarytmer og grilldufter gjerne går hånd i hånd der..
I år har campingen vært stengt… grunnet manglende vær.

Men nå sitter de her.
De snakker om nåtid, datid, og fremtid.  ….og ikke minst hvem som har gått bort siden sist.
De er begge blitt snakkesalige og det er ikke lett for de andre å slippe til.
Historiene forandrer seg fra gang til gang, og på en måte blir de mer innholdsrike og mer morsomme, i hvert fall for de to som skjønner dem. 
Innimellom blir hun avbrutt av sin mann, som rolig legger til
“Du bannet ikke da” –  og han understreker dermed at historien endres.

Broren er heldigere, han kan fortelle historier inntil et visst årstall før noen påpeker at det ikke var helt sånn – han har giftet seg med ei yngre skal vite. 
På den annen side har han med seg sin eldste sønn som sier:  “Var det ikke?”…. 

Mulig det – men bedre historie slik! 
Broren angrer at han ikke sitter nærmere sin sønn, så han får sparket ham på leggen – universalt tegn på “hold kjeft!”, slik at nyeste variant ikke ødelegges.

…og man har nådd en viss alder, hvor plagene kommer.

Hun klager på et bein og sier: 
“Det beinet jeg hadde på riksen”  
og han skyter inn “har du ikke samme bein nå som på riksen”
hun overhører ham og fortsetter “dette må da være feil?” og peker på beinet
…og han fortsetter ?har du fått feil ben etter besøket på riksen?”
som igjen blir overhørt og hun fortsetter:  “Kanskje fordi jeg har gått i tog for lenge?”
….og han bemerker “ja 17. mai toget er over nå”.

Og slik kan de to fortsette å snakke inntil de kommer til en historie de begge har et forhold til, og da består historien stort sett av brøkdeler av ord,
og de ler mer enn de forteller, og tror at de andre forstår, og undres hvorfor de ikke ler av denne gode historien, som de da aldri kommer frem til  poenget på.
….og ute løper Pernille og Raymond forbi i duskregnet.

Innimellom kommer en ny historie som bedømmes som god, som f eks i sommer:

Hennes ektemann får ikke være ute i sola grunnet rekonvalesens etter leukemi, og da må en ha tidtrøyte – denne gang blir det TV.

Ektemannen zapper rundt på kanalene og hun hører han sier:

“Dænna hælvetes syklinga” 
og er tydelig misfornøyd med TV2 sin eminente dekning av Tour de France dag etter dag, og til og med de dagene syklistene har fri.
Han switcher over til NRK, og banner i det han leser oppe i hjørnet
“Sommerbåten Ulsteinvik – Ålesund minutt for minutt”
…”mæn åkken er det som ser på slikt da?”
Fruen ser medfølende på sin mann, og sier:  “Godt vi har svenske kanaler”
….og mannen veksler over til svensk TV og og det viser seg at de har kjøpt inn rettigheter til NRK sitt program
“Nordlandsbanen minutt for minutt”…

..og på TV2 sykler man i gruppe, med sine uskrevne regler, mellom Rennes / Mur de Bretagne…sekund for sekund….

Det var historien om to søsken som ville gjøre hverdagen lettere for sine foreldre.

Vet ikke om man finner så mange slike mer – ifølge Facebook er ikke foreldre nevnt noe særlig, de færreste oppgir sine foreldre under OM-knappen.  
Foreldre skal heller ikke dra til syden, for det går ut over arven. 
De skal forvalte den vel, slik at den dekker over ungdommelig kåtskap mht kjøpeglede og overdådige hus, med møbler som er for fine til å brukes.  
Foreldrene skal settes på plass, vise respekt for sine barn og du verden hvis barna får et snev at de ikke er første pri.

Jeg husker en historie fra prærien. 
Der tar en tipi fyr, og i teltet våkner indianerhøvdingen opp, griper tak i sin mor og bærer den tunge kvinnen ut og i sikkerhet. 
Dessverre dør hans squaw.
Etterpå spør de ham hvorfor han reddet sin 80-årige mor og ikke sin unge kvinne:
“Ugh Ugh, ung kvinne kan jeg finne, ny mor kan jeg ikke”

Jeg er i dag foreldreløs, noe som er et drastisk ord, og som før kanskje bare ble brukt til å beskrive konsekvensen av tragiske hendelser. 
For meg var tapet av mor og far tragiske, og det førte til at jeg ble foreldreløs.   Jeg savner dem hver eneste dag, og tenker på dem.
Jeg skulle gjerne gjort mer for dem, men jeg tror dem visste at de betydde mye for meg.  Jeg visste jeg betydde mye for dem.

Vi hadde ikke prioritetsliste for dem eller barna – er ikke nødvendig det når en er glad i sin familie.
Da er alle like mye verdt og man er glad i dem alle.
Min mor hadde en egenskap som gjorde at enhver av hennes barnebarn trodde de var hennes favorittbarnebarn – ikke fordi hun ytret seg om det, men fordi hun fikk dem til å føle det, ved bare å være glad i hver enkelt av dem.

Så derfor er min bønn i dag.  Ta vare på dine foreldre – de lever ikke evig.

….og i 1969 gikk Neil Armstrong på månen dagen etter – og ingen stusser over at det er rart  at man kunne følge live-sendinger fra månen i 1969, men ikke få inn signaler fra verken Telenor eller Netcom på Matrand i 2015.

#måne #moon #Armstrong #Matrand #Facebook #foreldre #barn #TV2 #squaw #indiander #tipi #Svensk #tv #tourdefrance #arv #riksen #pop #stjerne #Tandberg #radio

 

https://blfa.me/c/VqfEu8f6

 

Han satt der i strimene fra kveldssola. 
Ei kveldssol som hang seg fast i tretoppa, i vel forvissning om at hvis den slapp taket ville høstlig varme bli byttet ut med augustkveldens litt kalde våte trekk.
Ansiktet hans bar furer djupe som smådaler, og panna hadde rynker som kanskje vitnet om en oppvekst fylt av hardt slit og lite mat.
Jeg stirret på ham, og bak de isblå øynene, som nå var festet midt i elva, så jeg kanskje glimt av en varme som bare følsomme mennesker bærer med seg.

Henda var foldet rundt pipa, og innimellom hvitnet knokene litt ekstra til, kanskje da han forsøkte å holde de mest vonde minnene ute fra sine tanker. 
Tanker om andre menneskers avundsjuke og baksnakkelser.  Dette var en mann som hadde opplevd krigens ubarmhjertighet i årene 40 til 45. 
Han visste hva det betydde å være okkupert, og det å ikke kunne stikke ned til en søndagsåpen Kiwi eller Rema for å få mer kjøttkaker til søndagssteika.
Denne karen visste hva det ville si å være avhengig av naboen og det å gjøre byttearbeid.
“Jeg plukker poteter for deg og jeg får låne traktor av deg til det jeg skal gjøre på heimplassen”. 

Han visste tryggheten i at en som hadde træler i handa, og tilbrakt sin tid på Grini, satt ved roret og fikk landet i gang.  Selveste Landsfaderen.

Han visste alt om kortreist mat, for det fantes knapt det, og når det var mat på bordet, var det gjerne fra ei “snurru” mellom noen trær, omhyggelig plassert hvor årevis med “spaning” hadde fortalt hvor haren hoppet.

Han smattet litt ekstra på pipa og tobakkslufta som kom ut att, la seg som en eim av ukjente dufter rundt ham, og innimellom så det ut som dis over Rågnollen i Trysil,
da røyken lå att litt rundt hodet, som nå kun hadde att noen fjoner av forsølvet hår igjen og som minnet deg om Radioten med Fleksnes hvor de snakket om meldugg.

Jeg så på ham og så en mann fortsatt rank i rygg, og med biceps Marit Bjørgen kunne vært avundssjuk på. 
Jeg tenkte på de kraftfulle spenstige bena, som hadde båret denne mann rundt i skog og mark gjennom over 70 år,
og som fortsatt sto godt plantet når et tungt løft skulle utføres for en av hans barnebarn, en ungdom  som hadde fått løfteforbud av legen,
grunnet vridning av ryggen da han hadde snudd seg for fort på kontorstolen da en kollega overrasket ham i å sjekke Facebook i arbeidstida.

Mannens armer hvilte nå på disse bena, og innimellom minnet han meg om en kjent positur av Hans Børli,
sannsynligvis et portrett jeg husker fra en av min barndoms store diktere, og kanskje utgjorde et cover på en av hans bøker.  
eg faller ut av mine tanker og tenker på Børli’n,
som innpå Fjellskogen hadde fått med seg “satchmo” og skrev et dikt om ham.  
Jeg undres kort om ‘n Hans hadde hørt om “cover” noen gang, mens jeg resiterer det beste verset i Satchmo:

Ser du alle de hvite hendene, Satchmo?
De klapper.
Hender som slo, hender som hengte,
hender som splittet et mildt groende mørke
med hatets brennende kors.
Nå klapper de.
Og du spiller, gamle. 
Synger Uncle Satchmo’s Lullaby. 
Svetten pipler,
brystet hiver.
En sol sitter fast
i trompetens skinnende svelg.
Som gråten i en strupe.

. . . the trouble I’ve seen.

….og det slår meg: du verden så fremsynt Børli var – her tar han et oppgjør mot fordommer og fremmedhat som gror i dagens Norge,
….og han skjems på vegne av dem. 

og akkurat i det kveldsola taper kampen om treklynga og augustdisen kryper inn over elva, reiser mannen foran meg seg, og sier:

“Du vet det Nils-Einar” – han så ikke på meg, men stirret tomt ut i lufta –  “under politikeras hud finnes det også mennesker!”

Hele denne historien er inspirert (og oppdiktet) av noe som hendte her om dagen.
Jeg hadde fått en felleskonvolutt med partiprogram fra alle de store partiene i Trysil foran kommunevalget.  J
eg leste hver en av dem med stor interesse, og jeg må jo si at det var vel ingen jeg var helt enig med, men ei heller at jeg var uenig i alt som sto i de forskjellige partiprogram.  Jeg likte litt her og litt der, men var jo så klart lojal mot mitt eget indre valg.
...og jeg ønsker jo den som ordfører i forhold til den osv.

Men så kom min datter på ti år hjem, og hun satte seg ved med og begynte å bla i programmene hun også, og plutselig sier hun:

“Der er pappaen til “Siri”, og der er søster til “Ole”” (fingerte navn så klart), og da gikk det klart opp for meg, at bak alle de forskjellige meninger og uenigheter, så er det rett og slett, pappaer, mammaer, søstre, brødre, venner til noen, kolleger og slekt til noen i barnehagen, skolen eller noen dine barn kjenner.
Rett og slett helt vanlige mennesker som utgjør en liten forskjell ved at de vil bidra – enten på “rett” måte eller “feil” – avhengig av hva du mener.

å derfor ble lærdommen – tenk over hvordan du omtaler noen som tilhører et annet parti enn ditt eget – det kan slå ut igjen i andre omgivelser enn du tror.
Tror du f eks at det du sier innenfor ditt eget hjem, kan medføre mobbing i en skolegård?

#politiker #mann #landsfaderen #kommunevalg #Børli #forfatter #Armstrong #Satchmo #Trysil #Rågnollen #skole #mobbing #fordommer #fremmedhat “Norge

 

Det har vært mange illusjonister gjennom tidene, og det er vanskelig å kåre den beste.

Illusjon er noen ganger også kalt trylling.
For folk flest i dag vil man med trylling tenke på et kunststykke eller scenetriks som tilsynelatende er umulig eller uforklarlig.
Å få ting til å forsvinne er kanskje den ultimate illusjon.

Innen denne gren er kanskje dagens regjering den som ligger best an til å vinne tittelen “beste illusjonist”, for da jeg leser nyheter i dag,
så er ingen flinkere til å få arbeidsplasser til å forsvinne, enn dagens regjering. Og de forsvinner i tomme intet.
Og illusjonisten er fremragende i å få oss til å tro at de vil gjenoppstå gjennom stadige skattelettelser.
Husk at ingen lønn – minus mindre skatt = ikke bidrar til bedre økonomi for deg!

Men det finnes en sterk konkurrent, og det er kvinnen, for hvem kan få en rik manns penger til å forsvinne fortere,
enn en ung svensk kvinne i Hollywood, gift med en rik mann over 80?
Eller hvem kan få en potens til å forsvinne fortere enn en kvinne som ler av en mann, da han er naken?
…og ingen kan ennå si hvor noen av delene forsvant!

Kan jo nevne Justisministeren også som en slags illusjonist etter ukes mest spilte film. Han fikk frykt til å forsvinne vips!
Hva jeg mener med det?
Jo for ca en uke siden var utryggeheten og frykten forrtsatt så stor i Norge at de tøffeste av alle i fredstid, nemlig politiet,
måtte fortsatt gå bevæpnet med skudd i kammeret, selv om de er i barnehagen.
Noen dager senere er Norge så trygt pga tildeling, at han kan gå uten livvakter og fortelle oss smilende hvor trygt Norge er!
En illusjon? Ja jeg vet ikke.

Så har vi de store navn som Houdini. Mannen som slapp unna håndjern, tvangstrøyer, kasser, og alt i kombinasjon under vann på en gang.
Han er fortsatt et mysterium, men han slapp aldri unna Peritonitis…

Nigeria-brev er en annen illusjon, og utføres av en gjeng med illusjonister, og fremstår i mange former:
Du har arvet en ukjent slektning og vil få 100 millioner Dollar, bare du oppgir noen opplysninger om deg selv,
eller du kan få 30 millioner for å hjelpe en stakkar med å få sine penger til vesten. I beste fall forsvinner bare pengene dine….i verste fall forsvinner du.

Jeg var på 90-tallet tilstede på et show med David Copperfield.
Jeg satt der i salen på første rekke, nesten midt foran og så ham gå inn i en roterende sak,
hvor propellen besto av sylskarpe kniver, og jeg så siste benet hans trekkes inn etter kroppen…..og i samme øyeblikk sto han 15 cm bak meg.
Hver gang jeg har entret noe med kroppen min, har jeg måtte betale for barnedåp etterpå.
Kanskje var det slik han gjorde det han David Copperfield også – nemlig at noen annen kom ut att?
Men han tryllet vekk et tog en gang også, gikk gjennom den kinesiske mur, og fikk frihetsgudinnen til å fordufte.
Jeg syntes for så vidt det var dyrt med ca 290 kroner for en billett til dette showet, men da jeg så hvordan han fremsto som illusjonist,
så ble jeg så imponert at han faktisk fikk min betenkning over prisen til å forsvinne….det er også godt gjort.

…og da er jeg vel over på å nærme meg den største illusjonisten av dem alle, nemlig han/hun som får deg til å tro at du lever evig,
vakrere og slankere enn alle andre, hvis du bare bruker pulver eller tabletter, hvis du bare kjøper nok hver eneste måned.
Vi ser illusjonen gjentas dag etter dag på TV og vi lar oss forbause.

…og i tillegg skal DU bli styrtrik.

Ja det er nok den største av alle illusjoner – at du blir styrtrik av å bruke mest mulig penger på noe som er en illusjon, og som ikke gjennomskues etter utallige gjentakelser.

PS: Jeg har ikke gjennomskuet noen av de nevnte illusjoner eller illusjonister. Derfor kan jeg ikke vite om det er fakta eller rett og slett en illusjon.

Jeg skal nå forsøke meg på en illusjon, og lære den bort samtidig:

En multe

ei hand

handa lukkes

Multe borte

How was it ever done?

#multe #illusjonist #magi #nigeria #svindel #evig #Houdini #Copperfield #Pulver #Helse #Forsvinne #Frihetsgudinnen

En aften.
Fem gode venner på tur.
Ingen av mine gode venner på denne turen,
har noen gang baksnakket meg,
eller kalt meg stygge ting.

Æh jo, Jack kalte meg mest sannsynlig en idiot i sitt stille sinn,
da jeg ba ham sette seg i ro,
da han forsøkte å si meg at det ligger ei elgku rett foran oss på jakt en gang.

FYRRIÅT

Rart ord det der. Fyrriåt – litt fascinerende er det også,
dette Trysil ord for noe en kan oversette som “i forkant”.

Kanskje mange burde lære seg ordet. Tenk om Friidrettsforbundet kunne tenke seg hvor kjedelig et VM er uten noen norske utøvere som prøver seg i forsøksheatene om dagen, og at de tenkte dette “fyrriåt”.

Fyrriåt setter de krav, som jeg synes er rimelige nok å ha, for vi skal ikke sende kreti og pleti ned til Beijing. Men fyrriåt kunne kanskje NFIF være litt romslige og si at f eks:

“Thomas Roth du løp så glitrende før VM og hadde sannsynligvis klart kravet hvis du ikke hadde blitt felt – her er billetten din”.
Kanskje kunne han fått Ndure sin – for han skal vel heller ikke løpe?
Noe de visste fyrriått. Dessverre hadde ikke Roth noen som kunne ta ham med som personlig trener, noe Ezinne Okparaebo sier Ndure ikke er heller, slik fyrriåt VM begynner. Men fri tur fikk Ndure.
….og jeg tror noen hadde blitt overrasket på 800m!

Så leser jeg i dag om et nytt vådeskudd i politiet – denne gang i nabofylket – og jeg blir bekymret,
for Mjøsa er ikke så bred!
Kanskje politiet ikke skulle lade sin pistol fyrriåt?

Kanskje skulle Stortinget vært på banen fyrriåt politiet fikk ta våpenet ut av skapet?
…men slik apropos, fyrriåt alle vådeskudd i politiet, hvor skuddene har til vane og gå gjennom en garderobe og et toalett, eller over en gårdsplass og gjennom ei campingvogn, så fikk noen tryslinger foreslått kr 12.000,- i bot, for at en nøkkel var glemt av i et våpenskap, hvor politiet ikke skulle ha foretatt kontroll uten varsel fyrriåt, noe loven sier skal gis.

De nevnte vådeskudd har et fast-beløp på kr 10.000,-
Det vet alle de neste som avgir vådeskudd, fyrriåt, og det står kanskje ikke i forhold til å ha glemt en nøkkel i et skap hjemme?
…og ja, jeg er mer redd vådeskudd da jeg sitter på do på politihuset, enn en glemt nøkkel i et låst hus i Trysil.

…men en ting er positivt, og det er at PST har rett neste gang de skal avgi en trusselvurdering fyrriåt Anundsen utvider det midlertidige vedtaket om bevæpning, at så mye som det nå skytes i norske politihus, er det en reell trussel mot norsk politi, slik sett fyrriåt.

På VG.no i dag, leser jeg mange nyheter, men mellom alle nyhetene er det mange innlegg merket “+” og det betyr visstnok at jeg skulle ha betalt fyrriåt.
De innslagene jeg ikke får se fordi jeg ikke har betalt fyrriå, er hva jeg skal gjøre på alle muligheter innen sex. Stor sett så viser artiklenes overskrift at jeg og andre bør ta noe fyrriåt. Det hjelper altså ikke lenger å bare være fyrrig, noe ern kan være både fyrriåt og under, og etter akten.
Enkel oppskrift, og du fikk den av meg uten at det står pluss – så lever jeg da snart under sultegrensen også!

Slik midt i helga er det vanskelig å gå tilbake til fyrriåt, og si hva man egentlig skulle ha gjort i helga. Kanskje skulle man vært med venner på Color Me Rad, kanskje skulle man deltatt i Pilgrimsferden, eller plukket litt multe….men alt burde nok vært bestemt fyrriåt!

Ha en god lørdag slik nevnt fyrriåt!

#Roth #Fyrryåt #Fyrriåt #vådeskudd #politi #Stortinget #vg #Pilgrimsferden #sex #Ndure #Ezinne #Okparaebo #friidrettsforbundet

Velkommen til blogg.no! 🙂

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere – det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen