TRYSLINGEN DRAR IKKE TIL AMERIKA 24. september


“Hysj” sier den erfarne jegeren til elgen
“Det er jegere i nærheten!”

Den 24. september 1493 legger Christoffer Columbus ut på sin andre reise til Amerika,
med 17 skip og 1200 mann.
I Trysil gjør andre seg klar til en kortere tur, og med færre menn, kanskje endog med kvinner.  
De skal på elgjakt.

De har pakket i godt og vel to måneder,
og har hatt full kontroll på alt de skal ordne og alt de skal ha med seg,

Men akkurat i dag er kontrollen borte.  
Man hadde så god tid og så plutselig er man i tidsnød og det meste mangler.

Man undres på om man har med pålegg nok, brød nok,
og man er urolig for at man glemmer igjen børsa heime.
Har man nok tørre klær?
Hvordan er den nye jaktdressen mon tro?  
– den som selgeren lovet var lydløs, vanntett, vindtett,
og allikevel ble det oppgitt at man ikke svettet i den.

Bikkja er kanskje den siste som blir hentet, selv om den er den viktigste.
Inn igjen – ammunisjon må en jo ha.  
– “Hvor la jeg jegerbeviset nå da?”

Vel fremme ved koia, er noen av de andre fremme,
mens man må vente lenge på de siste.
De meste tekniske har tatt jernhesten helt i småbiter
– den skal være klar for første fall.
Når man teller bitene som ligger på bakken, og ser på klokka, begynner man å bli i tvil.

For å få tida til å gå fortere mot middag, diskuteres kaliber.

“Skulle faan itte være lov å skyte ælj med mindre enn 30-06” sier en
og henter inn sin 9.3 og de andre rygger bare av synet på kanonen.
…og en sender sine siste SMS med 
– “Du vet jeg savner deg elskede”

…men du ser ikke akkurat lengselen i hans øyne,
der han spytter ut den bløte pakningssnusen,
for å få plass til en ny!
og plukker fram sine innkjøp av ting du bare må ha til jakta,
men som aldri brukes
…etter 24. september!

De samles rundt bordet.  
Latteren og optimismen er på plass
– akkurat som den 24. ifjor..  
Redselen for at hele kvota er skutt i løpet av et par dager er stor.
Men alle år forut, har vist at frykten er overdrevet.
De diskuterer kvota og smilet forsvinner:

– “Alt for stor kvote når det er att så lite elg”
De andre nikker og istemmer.  
– “Bare for å få inn penger vettu”
…og så kommer diskusjonen om den store grå.

Alt er seg likt, unntatt hvor mange tagger oksen i 2009 hadde.
Den får flere og fler for hvert år,
og jammen er det godt at man ikke betaler for de kiloene elgen veier…
…etter noen år som historie!

Etter en bedre middag, kommer alle Gadget frem.

– “Se her å je kjøpte på jakt- og fiskedagene”

sier en og drar fram en elektronisk laserdings,
som med infrarødt lys analyserer elgsporet og som,
hvis det er ferskt, avgir et grønt lys.  
Det går ei stund før alle skjønner at dette også var noe fanteri.

To andre sitter og diskuterer årets nyeste GPS kontra den fra ifjor.

– “flere megapixler på kameraet skjønner du”
sier han som smiler bredest, mens den andre sier:

– “Størst skjerm”.  – og du skjønner at størrelse betyr noe allikevel!

Hundefører hører dem,
ser ned på sin Fenix3 og sier:

– “Glanoss”
(og mener egentlig glonass).

En sitter og pusser jaktstøvla til i morgen,
mens en annen ligger og smiler lurt borti overkøya.
Det er fordi han som pusser har tatt feil sko,
og det er skoa til han i overkøya som pusses.
men det er ikke gleden over nypussede sko som holder han i koia våken
– nei det er tanken på hvor dyre skuddene er blitt.

En prøver å få noen til å kikke på sin nye kikkert,
mens en stryker varsomt langs kolben på børsa han fikk etter’n far.
Det eksisterer fullstendig likestilling på laget,
og enhver kvinne er velkommen å bli med.  
Allikevel er det hun som står med oppvasken nok en gang.

Jaktsjefen sjøl leter etter jaktradioen,
og må en tur heim i morgen for å se etter den.

Ute strekker en gråhund seg spent.  
Etter mange 24. september vet han hva som skal skje i morgen….
…for han vet at ikke mange av de inne ville vært tilstede…
hvis det ikke var dagen før!

…og inne i skogen løper en storokse og leter etter ei brunstig ku…

og hundeføreren sjekker at Garmin Fenix3 er fulladet,
og klar til å loggføre alle skritt.
Han har kjerringa med seg skjønner du.

Skitt jakt

#elg #jakt #september #gråhund #elghund #gadget #okse #elgokse #ku #brunstig #elgjakt #Trysil #Columbus #Trysling #laser #jakt-ogfiskedagene #middag #tv2 #elgspor #jegerbevis #Amerika #kikkert #megapixel #gps #Garmin #godmorgennorge #NJFF #jegere

FLYKTNINGER

Må si jeg er litt fascinert over serien “Skandinavia i Hitlers jerngrep”. https://tv.nrk.no/serie/skandinavia-i-hitlers-jerngrep
Ikke minst sammenligningen mellom Sverige, Danmark og Norge.
Alle vet jo historien, men når en får det slik side om side, så faller brikker på plass.

De tre konger er ganske like av utseende, og sikkert like gode innvendig,
men de tar helt forskjellige avgjørelser, etter like mange kval.

Danskekongen kapitulerer – ikke så rart kanskje, når man ligger så nær en stor krigsmakt.
Svenskekongen godtar alt i bytte mot sin nøytralitet, noe nordmenn som flyktet, skal være glad for.
Norskekongen sa NEI, og foretok en reise for å ta seg trygt til et sted hvor han kunne gjøre motstand.

Kanskje ingen av metodene var riktig, eller førte til noen forskjell,
men jeg tror at de tre kongers forskjellige avgjørelser, til sammen, hadde betydning,
og ble riktig.

Deretter er jeg fascinert over de norske flyktninger, som ofte blir sammenlignet med flyktningene fra Syria av i dag.
Men de er ikke egentlig like.  
Så fort de norske flyktningene kom til England, gikk de i trening, og tok første båt tilbake for å kjempe mot fienden,
Det var vel de som egentlig utgjorde en forskjell?

Av de som kom til Sverige, gikk mange sammen og dannet politireserven, som fikk betydning ved krigens slutt.

Disse flyktet for livet, og kom tilbake for å kjempe for vårt liv.
…og det er en stor forskjell synes jeg!

Men se serien – den er fascinerende, og jeg våger meg på å utrope Kong Haakon som helt.
Han våget faktisk livet for vår frihet!

“Eneste trøst i dag”, sa Kosi Annan (Hos Skavlan)
“er at historien viser
at ingen krig varer evig!”

Ha en god fredfull dag, hvor du gjør ditt for at vi alle skal kunne leve godt og trygt sammen.

#flyktninger #nrk #Hitler #konge #Haakon #Sverige #Norge #Danmark #Annan #nei #England

ALMOST MADE THE HEADLINES

Er ikke rart jeg lever svært anonymt i Norge.  
Det er viktig å ikke bli gjenkjent.  
For det er så mye som kan skape unødvendig blest rundt deg som person.
For jeg skal nå avsløre et par ting som fort kunne skapt noen overskrifter i anerkjent presse forrige uke, eller til uka.

Jeg løp en tur, og når man løper tenker man på så mangt.  
Da kom jeg på at jeg faktisk ikke har underskrevet noen avtale med NSF (Norges Skiforbund) for neste vinter.
Jeg vet det begynner å haste, men jeg er så glad i mitt medlemskort hos COOP at jeg er I tvil om jeg egentlig kan signere. 

Kortet gir tross alt en bonus på 1%, og bare et brød vil således gi ca 18 øre i ekstra inntekt.  “COOP litt ditt”

Har hørt at COOP skal gjøre om reklamen til “svært lite ditt”.
 Men i mangel av underskrift står min deltagelse i Røsjørennet i fare.  
Jeg er redd Lokalavisa skal oppfatte dette og at det skal skape overskrifter.  

Under løpeturen kom jeg over en overskrift til, ved at jeg bevitnet en mulig kriminell handling.  
Jeg så noen som var i ferd med å rense meieriets ripsbusker for bær.
Vedkommende prøvde å gjemme seg, men et trenet politiøye lot seg ikke lure.
“Hei” sa jeg til ham, og antagelig avverget jeg dermed et større tyveri. 

Da jeg kom hjem etter løpeturen, oppdaget jeg faren for en annen overskrift
Jeg satt der i godstolen, litt for sliten til å dusje, og holdt på å sovne.
Øynene var vonde å holde oppe, men jeg gå meg ikke, og lot dem sveipe rundt.
Da så jeg det – en stor avisoverskrift til – nemlig hull i sokken min.

Jeg kikket meg hastig rundt og så om paparazziene var i buskene, eller flaks-lodd jegerne var i nærheten.  
Hull i sokken!

Huff det er faktisk ille.

Ikke nok med det.  I sommer var vi med noen venner på båttur også.  
Jeg kommer ikke til å kommentere hvem som betalte – om det var Trine eller jeg.  
Ikke vil jeg si noe om hvilke venner som var med heller.  
Her viser jeg til presedens ved Kronprinsen. 

I motsetning til en viss ordfører, fikk jeg ikke venneparet til å overføre noe til en ideelt sak heller

Til slutt undres jeg over noe.  
Det er nå påbudt med “vest på” i båten
Mens ei våt Petra var på besøk begynte tankene å komme, og det var om det duger med sydvest?

 

Slik går no dagan….

#northug #coop #NSF #langrenn #Media #tv2 #vg #hull #kronprinsen #Trine #prosent #Petra #løpe #run #flax

STJERNER I ØYNENE


Hvem er dette?

Hvis jeg sier Stian Thorbjørnsen eller Anton Soggiu, så nikker du gjenkjennende og vet hvem disse stjernene er.
…eller?

Stjernekamp…. skal vi danse…..  Mesternes Mester…. Beat for Beat….
 
Programmene for kjendiser er mange.  Problemet er bare at Norge er så lite, og har så få folk.
Så etter to sesonger så vet du ikke hvem “kjendisene” er, og hvis noen gjenkjennes, så er det som regel en med utgått dato, som mor og far visste hvem var.

Det er litt problematisk, når det er de profesjonelle danserne på “Skal vi danse” som du kjenner igjen.
…og det er jo ikke så rart, når de som går og vinner konkurransen for stjerner, er noen som ikke vant Idol en gang.
….og de som vant Idol utga knapt ei plate, og ble i alle fall glemt før de kom ut på vinyl, eller mer riktig, streaming nå for tiden. 

Du husker jo Salvesen?

Nei ikke han som emigrerte til Leith i Skottland i 1851 (Han het forresten Christian), selv om det er litt “leit” at du ikke husker Kjartan.

Naken Sandra, Charter Svein, Idol Jenny, Paradise-Pierre – vi henger på et tilleggsnavn, slik at vi får et hint om hvor vi har dem fra. 
Og brukt av TV2 blir dem.  Som programledere, som stjerner i mangel på andre, og for “gossip”
“Pierre har gjort slutt med Martine og ligget med Isabell” – og du som ikke har fått med deg siste nytt om naboen en gang  

Du vet de virkelige norske stjernene er egentlig enten døde, på veg til å dø eller utestengt fra et eller annet forbund. 

“They don?t make them like they used to do” – og det er det noe i.

For mens Sheena Easton ble skapt til stjerne som et forsøk/veddemål, så kjempet Mark Knopfler seg fram med et riff. 
Hvem er mest kjent i dag?


Marion ble kjendis på grunn av dyktighet

Nei da er det bedre å slippe seg litt tilbake og mimre litt om de lokale stjerner, som man i alle fall vet hvem er. 
Hallgeir Brenden, Svein Skarpmo, Røde Randi (ikke fra Kaptein Sabeltann nei) og BlåKnut (betyr vel at han er vanskelig å få opp det kanskje).

…og den 25. sept så er de store kjendisene av rasene Jämthund eller norsk elghund grå.
…og på Volteigen har elghunden samme status som Elvis –  greier seg med fornavnet og alle vet hvem han er –  han Jack!

Får avslutte med ei historie som utspant seg i høst. 
Noen jeg kjenner ønsket å ta bilder av seg selv sammen med noen “skistjerner”, og kom bort til meg og sa:
“hvor er Niklas Dyrhaug?” 
“er så vanskelig å kjenne dem igjen uten nummer….

…eller som en juniaften i Oslo 2010, da jeg var så starstruck av Tone Damli, at jeg havnet arm i arm med henne inn på en premiere på Sex in the City – heldigvis kan Trine bevitne at det ikke ble noe av den tittelen for meg den aftenen.


Tror vi begge var litt starstruck…

Ha en god helg, og mens jeg fortsatt har din oppmerksomhet:

Skal vi danse?

…er i kveld!


Her oppsto ideen til programmet “Karl Johan”

#Stjernekamp #Skalvidanse #Beatforbeat #Charter #TV2 #Gunsnroses #Salvesen #Paradise #Idol #Brenden #Hallgeir #Elvis

VERDEN VIL ALDRI BLI SEG LIK

 

En slik dag…ekstremværet Petras dag…når regnet høljer ned og busktoppa blåser att og fram, er jeg passasjer i bil på veg til Elverum – forbudets by (hvis du undrer hvorfor jeg kaller det “forbudets by” får du enten lese en tidligere Facebook status eller ta deg en tur på skysstasjon og telle alt som er skiltet forbudt der).

Foran oss ligger to slovenske lastebiler, som knapt beveger seg og Midtskogsberget.  De kjører så billig for norske firmaer at de har ikke råd til trekkraft.  

“De er dagens lasskjørere” tenker jeg når jeg passerer kunstverket på Flishøgda.

Når jeg sitter der i bilen bak bilen foran, som i sin tur er bak en annen slovensk lastebil, vandrer tankene mine bakover til min barndom.

Jeg husker naboen.  Jeg husker sort hvite serier på tv hvor hovedrollen var en pilot under krigen.  Jeg husker 10-øres bomber fra en butikk i Sverige, teltvaruhuset på sommertid med sin særegne duft som kun fantes der.  Jeg husker lyden av treplater som var lagt som gulv der inne i teltet i fall regn.  Jeg husker varene vi kjøpte;  plastbestikk og kjøkkenglass.  …og lekene jeg hadde lyst på men ikke fikk.

Slik er det ikke lenger.

Jeg husker Fonzy og biler med høge bakskjermer, en 442 parkert foran kjerkemuren på Matrand, og raggare i Eda folkets park, mens Streaplers synger om en streak.

Slik er det ikke lenger.

Jeg husker buss til Øvrebyen hvor Heidi med sitt blonde lange hår, hver morgen minnet meg på hva jeg hadde glemt av lekser, mens returen foregikk i en buss uten støtte for øvre del av ryggen, i artig show med Tor-Arne.

Slik er det ikke lenger.

Verden var i en kald krig.  Oppgangstider bygde Detroit, og svenska hadde ennå ikke begynt å si: “jämna pengar” når vi handlet.

…og på Sibylla hørte man glatt “sallad drässing och lök?”  Og svaret var ofte “en extra alt”. 

På TV så jeg Pål Tyldum ta gull på 5-mila og fortsatt være glad for at han var på landslaget før han etter hjemkomst dro på jobb att. 

Slik er det ikke lenger.

Philips lanserte farge-tv på beste Apple-vis og det neste vi ventet på var ny kassett fra Thorleifs.

…og en sen kveld ble vi stanset av naboen Einar som fortalte at nå var det krise i landet for de borgerlige hadde vunnet valget, mens lokalt ble 75 prosent av innbyggerne i landet henvist til helvetet av kallskapellan, fordi de hadde stemt AP, som i sin tur var for fri abort.

Slik er det ikke lenger.

Nå, mens jeg sklir bak to slovenere i krabbefart, innser jeg at så enkel blir aldri verden mer.  

For mens jeg høsten 1982 kjørte i regnvær hver eneste dag mellom Politiskolen og Maura i Nannestad, så ble det aldri kalt ekstremvær.  

Det var bare en langvarig periode med regn.

I 67 eller 68 blåste alle trær overende i meste av Europa, men det var intet ekstremvær – bare en storm. 

Vi så bilder fra Biafra og syntes synd på dem og var stolte da vi kjøpte en fyrstikkeske, for da gikk ett øre til sulterammede.

Alt var opp og ned før også, men sa var det enten dårlig vær eller godt vær.  Praten dreide seg mest om en fikk inn høyet.

Et var varmere om sommeren før, men vi lever i global oppvarming.

Det har vært kaldere før også…Da var det istid.

Noen dyr kom, noen forsvant.   Da kaltes det evolusjon.  Nå skal arealer gjenplantes og dyrearter gjeninnføres.  

…og finner vi rester etter et sted hvor våre forfedre ga opp og flytter fra (noe som kalles utvikling) mens de ennå var primitive, så skal vi i dag ta vare på, verne og gjenskape.

Nei verden vil aldri bli seg lik noe mer…og det har den aldri blitt før heller.

 

#verden #Matrand #før #politikk #ulv #primitive #sibylla #Thorleifs #Streaplers #Streak #storm #Petra #ekstrem #vær #regn #Europa #Elverum #istid #global #oppvarming

 

JEG GRUBLER OVER TING I DAG

Det er ikke alltid like lett å forstå alt. 
I dag grubler jeg over demokratiet, idretten og kriser. 
I slik logisk hoderegning skulle man tro at største parti fikk ordføreren, men ved hjelp av forhandlinger og partier på vippen, så kan noen av de minste partiene dra av gårde med ordføreren.  Så kan man kanskje lure på hvorfor de vil det, når de i enkelte saker, som betyr mye for dem som parti, ikke har sjanse til å vinne frem.
Slik det har blitt, hadde vel kanskje direktevalg på ordfører vært mer riktig, og så kunne makta ha blitt fordelt på partiene utenom.

I større saker enn fordeling av makt i kommunene, står det en kamp mellom Norges skiforbund og Petter Northug jr. 
Der er det heller ikke lett å se hvem som har makta, og hvem som har fornuften.
Det er lett å følge Astrid Uhrenholdt Jacobsens innlegg som riktig, nemlig at NSF må stå på sine krav mht fremtiden. 
Så er spørsmålet, hva er fremtiden uten Petter i sporet.    
På den annen side – skal COOP styre skisporten? 
Når Petter legger opp og NSF ikke har sponsorer, blir det ikke lett for nye talenter å nå frem som ny Petter heller.
Nei det er neimen ikke lett. 

Kanskje Jan Tore Sanner skulle hoppe fra kommunesammenslåing til kjedesammenslåing, slik at SPAR og COOP ble ett – da ville det ikke vært noen strid om Petter Northug jr.  Han må imidlertid bytte ut den ene sutteflaska fra RedBull til den fra Isklar (klarert av NSF virker det som på Johnsrud Syndby) så klart.

….og det rare er at hvis Jan Langrenn plutselig gjør en braksesong, og sponses av Grendehuset på Støa, så får han gå WC-renn.
Nei WC er noe dritt…

På Øresundsbrua blir enkelte stanset og siktet for menneskesmugling, fordi de transporterer flyktninger fra Danmark til Sverige. 
I Danmark setter DB opp ekstra-tog, med regjeringens velsignelse, for å transportere store horder av flyktninger fra Danmark til Sverige.
Er da DB en organisasjon av menneskesmuglere – rett og slett organisert menneskesmugling?

Bluesen er de sorgmodiges musikk.
I bluesens hjemsted i Norge, Notodden er det nå sørgelige tider, med flom over alt.
Mer ekstremvær er på veg sies det, og den skal også ramme oss. 
Da er det ikke lett å glede seg til neste blues-festival.
Kanskje det er noe ironisk i at B.B. King kunne blitt 90 år nettopp i dag?

I dag er det FNs internasjonale dag for Ozonlaget, og når jeg ser ut, ser det ut som det er markert skikkelig. 
For jeg ser ikke en sky, ikke ei stjerne, og ikke sol.  Jeg ser ikke en gang over til naboen?..

Det minner meg om en historie fra virkeligheten. 
En politimann bevitnet en natt en kriminell hendelse, pågrep personen, og saken kom til doms. 
I retten forklarte politimannen seg svært detaljert om hva han hadde sett. 
Forsvareren yrket på at det var en viss distanse mellom der det kriminelle skjedde og der politimannen befant seg, og spurte med et hånlig smil:  
“Si meg hvor langt påstår de egentlig at de kan se?”
“Ja hvis det er klarvær, så ser jeg helt til månen!”, svarte politimannen…..

Nei i dag tror jeg jeg gjør som hunda, hutrer meg inn i buret att…

#politikk #ironi #hund #Northug #Sanner #demokrati #valg #H # AP #ordfører #menneskesmugling #regjering #blues #Notodden #King #BBking #Ozon #internasjonal #Redbull #Coop #Støa #WC #langrenn #Spar #FN 

EN SANG – EN DAG

 

Jeg sitter der sliten…og ingenting hjelper.  
Jeg døser avsted.  Energien er borte.  
Den forsvant for mange år siden.
Jeg har søkt og søkt, men den veggen jeg traff har ingen dør og ingen vinduer….

Så jeg sitter der utkjørt, foran huset.  
Døser videre…mens et par hvite  Philips hodetelefoner (headset) holder kontakt med min Samsung S5.

…og så reddes dagen mirakuløst.  

Noen linjer sunget av en gammel mann…  
It always will be… synger han.

Ordene treffer meg midt i hjertet…og blodet pumpes raskere gjennom arterier, arterioler, kapillarer, venyler, og vener. 
Når ut til alle kroppsdeler og hjørner, kriker og kroker.  
Jeg våkner til live og hjernen begynner å boble….

It always will be….

..og ord danner seg i mitt hode og formes til en sammenheng:

Noen ganger tror jeg kjærligheten er et sted
Alene på en øde øy
Jeg kan se den i mørket
Jeg kan føle den på avstand

Og så er den borte

Og da vet jeg at det er tid for meg
å gå å finne min favoritt jente

For når jeg ser i hennes øyne
ser jeg all verdens kjærlighet i henne forente

Å slik vil det for alltid bli
Å slik vil det for alltid bli
Å slik vil det for alltid bli
Slik vil det alltid være

Det er noen ting jeg tenker på
og hver eneste gang fører det til sorg i hjerte
Og det er intet jeg kan gjøre
når vi er fra hverandre og jeg føler ensomhetens smerte

jeg stanser opp og fordømmer mørket og avstanden
Men så ser jeg ditt ansikt foran meg
og når jeg ser i dine øyne

Ser jeg all kjærlighet jeg har i meg

Å slik vil det for alltid bli
Å slik vil det for alltid bli
Å slik vil det for alltid bli
Slik vil det alltid være

Å slik vil det for alltid bli
Å slik vil det for alltid bli
Å slik vil det for alltid bli
Slik vil det alltid være

all lyd er lukket ute, og jeg har øynene lukket, da jeg hører Willie synge 

And then your face I’ve see
And when I look into your eyes I’ve see
All the love there is inside of me

Så kjenner jeg et kyss i min panne….

En sang endret en dag.
En sang som traff meg
En stemme som formidlet så sårt
En dag ble til noe godt

https://www.youtube.com/watch?v=jgW9NLzeyoo

#willie #Nelson #will #Trine #love #kjærlighet #dag #energi #Utbrent #være #Philips #

KOMMUNEVALG – Gjør din plikt

KOMMUNEVALG – Når må noe endres?

Foran Stortingsvalget i 2013 var det gode tider i Norge, stor sysselsetting, gode økonomiske tider, og alle syntes de hadde det nesten helt topp. 
Da sa mange at man trenger en endring, og valgte annerledes.  Og endring ble det

I 2015 er det tungt økonomisk for mange.
Arbeidsledigheten stiger, og det råder en “klar-deg-selv” mentalitet der ut. 
Arbeidsmiljølov endres.  Søndagsåpent.

Endringen kom altså.  …og alt er ikke til det verre heller.

Nå, ja, alt er jo ikke lokalt styrt da.

Oljeprisen er det ikke mye vi får gjort noe med her opp. 
Ei heller påvirker vi den kinesiske økonomien nevneverdig heller. 
Men vi kan gjøre en ting – ikke endre noe som er bra.
Det kan vi holde oss til uansett parti

Hank Williams Jr sa i en sang en gang:

Coca-Cola changed until so many complained
They went back to the real thing
Nothing ever stays the same

ATT or MCI, either way you go the price is high
You can’t always trust a name
When something is good why does it change

Ford and Cheverolet, they’re making these smaller cars these days
I miss my old ’68
When something’s good why does it change

Clint Eastwood and ol’ John Wayne
They love cowboys, they love trains
Riding across the silver screen
You see they were smart, they never changed

So why should me and you
Go through what were going through
When all we’ve gotta do
Is just love each other true

It was so easy to say
I love you to you each day
But now our eyes are filled with pain
When something is good why does it change

https://www.youtube.com/watch?v=4fk9Z0cV_7M

Kommunevalg dreier seg om mennesker vi kjenner.  

Vi “kjenner” rikspolitikerne også, men ikke personlig, noe man gjerne gjør lokalt. 

Petrine Harrabrenna skryter av “Løkja-Knut” fordi han smiler da han tar bort bekkenet, og er ikke like fornøyd med den “Røde Rubin” som gir ham for mange roser.
De mener det like godt begge to tror jeg. 
De er kanskje også like snille og likandes begge to også, selv om jeg ikke kjenner noe av dem helt inn i “margen”. 
Men jeg vet de vil det beste, ut fra sin oppfatning og politiske ståsted.

Kommunevalg er til syvende og sist ikke et personavalg, det er et valg som må gjøres ut fra hva du mener er til det beste for din kommune, dine, og også deg.
Det er vanskelig, for det er ikke alltid programmene er så klare på det som betyr noe for nettopp deg, men det finnes noen linjer som ligger som føring i tankegang.

Gjør ditt beste valg – som kanskje rett og slett er det å delta.

Jeg vet ikke helt, bekken eller roser?

….men jeg vil at mine etterkommere også skal kunne stå i “egen” kommunal skog og pisse, med et smil om munnen…

..og jeg håper det ikke endres

– You see they were smart, they never changed –

#politikk #kommunevalg #Hank #WIlliams #riks #AP #Høyre #Trysil 

EDS2015 – en erfaring eller fler, rikere

EDS2015 – Euopean Dog Show 2015 – Hundeutstilling har jeg vært på i dag.

Man hiver seg i en gammel Pajero kl 0700 på morgenen, etter å ha fått bikkja inn i buret bak.
Har jeg husket alt mon tro? 
Hundebånd, hundeposer, halsbånd, helsebok, startnummer, stamtavle og chip. 
Chip er jo greit nok, for den har bikkja på innsiden av huden.

Vel fremme blir vi anvist en parkering, og jeg føler meg ganske langt kommen, når jeg åpner en app på telefonen og betaler parkeringen – men faller ganske flatt ned igjen når jeg ser de andre utstillerne rundt meg. 
I motsetning til meg, som tar med meg bikkja i et bånd, så kommer de andre med traller.
Ja du leste riktig, traller.  
På en av dem har de utstyr, og på den andre er det bur med en eller flere hunder, stoler, og ting jeg aldri har sett andre steder enn på en singel kvinnes baderom.
Nei, Nei, ikke slike ting.  Men annet de trenger for å se bra ut.

Jeg tasler nedsunket videre i mine ola-bukser og fleecejakke med reklame på. 
Jakka er full av pointerhår og ull fra en Norsk Elghund Grå. 
Jammen blir det ikke litt hår fra Jämthunden Mitra også når jeg stryker henne trøstende langs siden, og jeg skjønner at med den røytinga går det nok galt i dag foran dommeren.

Men vi har lært litt, og i lommen har vi noen godisbiter. 
Tørket fisk, noe du fort skjønner er en stor tabbe. 
For, du kan vel ane det, for med tørket fisk i lomma blir alle hunder plutselig utrolig opptatt av skrittet ditt, og du bekymrer deg for hva alle tror om deg; “Har han gjort på seg mon tro?”
….og den andre tanken er heller ikke god å bære, at noen tror noe helt annet om fiskelukta i buksa….

På veg mot inngangen ser jeg plassen med tusenvis av bobiler og campingvogner.  Jeg ser en av de som har overnattet.  Ansiktet hans er rødmusset, øynene flyter i noe slags væske, og holdningen på hodet sier meg at på innsiden der driver djevelen og røsker i alt som gir smerte, og energien får djevelen fra gifta fra sterkt drikke. 
Jeg syns synd på ham der han prøver å myse synkront med øynene, men nytteløst, og de tvinner seg i hver sin retning i det solstrålene treffer netthinnen som tusen lyn.
Men jeg kommer meg til inngangen, uten at for mange glor og påpeker noe som helst.  Billetten blir scannet og jeg er inne i den store hallen. 

Det første som slår meg er eimen av hundemøkk og spontørket hundepiss , i en salig blanding, som krydrer smaksløkene til det ytterste, og kvalmen gjør sitt inntog i øvre del av maven min.
Mellom disse “strener” folk fram og tilbake i sine Gucci Shoes, Versace dresser, Olivengrønne crepeskjørt med tilhørende jakke med skinnende paljetter og strass rundt halsen.
Først tror jeg at jeg er midt i øvingslokalene til “Skal vi danse”-gjengen, men eimen får meg til å skjønne at jeg er på rett sted. 
Jeg skjønner også at jeg har helt feil kleskode.

Hundene står lydig på stellebordene, mens “mor” føner og sprayer håret på bikkja.  Innimellom er det faktisk noen med Chanel no5, som brukes på hunden, mens “mor” har en billig, stikkende, kreftfremkallende  duft fra Coop’n på seg selv.    Og for å toppe det hele så får enkelte hunder ei sløyfe i håret – som pynt…
Jeg skjønner at det er bra det er lenge til jakta, for etter alle disse kjemiske duftene, vil ikke jämten klare å lukte seg frem til elg på mange dager.

Jeg går litt rundt om kring og bikkja mi legger på øra, akkurat som jeg ville gjort hvis jeg hadde klart det. 
Vi tenker begge (bikkja og jeg altså) at disse er nok ikke like mye ute i skogen som vi er, og blir møkkete på beina av myr og markberedte skogsflater.

Innimellom ser jeg igjen de samme fremviserne, som jeg antar er profesjonelle.  De viser en tre fire fem hunder i hver rase, og nummerholderen på armen ser ut som en kortstokk, og jeg synes de er flinke med logistikken som ikke en eneste gang har feil nummer fremme.
Det er stort sett kvinner og etter hvert skjønner jeg hvorfor det.
For hvis hunden ikke løper pent nok, begynner kvinnen i kort kort skjørt å løpe litt ekstra hoppende trav, så puppene spretter litt ekstra eggende, og jeg ser den eldre dommeren løfte blikket fra hunden, og miste aldeles fokus på hundens bevegelser.    Han ser ikke lenger at hundens baklemmer ikke er parallelle sett bakfra, for når den russiske fremviseren løper nedover med hunden sin, ser det riktig så velvinklet ut, for å si det slik.

….og nå skjønner jeg hvorfor noen hadde skjørt også, for når den eldre dommeren setter seg ned, og hun gjør det samme rett foran ham, ser jeg dommerens munn skjelve i det han bivåner russisk barmark, som kun er brudt av noe som minner om Djupskarbekken i Eltdalsfjella, eller ei råk på den lyse sibirske tundra.  Han er fortsatt påvirket av åpenbaringen han har hatt, da han gir hunden premie for  best i rasen Bichon Frisert…
Han tørker vekk noen svettedråper fra panna og gir sin dom “Sexcellent.”

Så er det min tur.  Der står jeg tafatt, i olabukse fra Dressmann og t-skjorte fra Garmin, med en mave som ikke lenger er en sixpack, men minner mer om en Camelbaksekk.  
Hundebåndet er rustent, og bikkja mi har lagt øra bakover av bråket rundt, og henger med hodet for å unngå duftene av spray.
Min hunds dommer gir meg tegn, løp i ring, fram og tilbake, og jeg ser fort at blikket hans er mye lenger ned, og at han faktisk inspiserer bikkja. 

Jeg står også rett opp og ned, da han undersøker tenna jeg, for jeg har liksom ikke noe å vise ham. 
Men ser han blunker litt da han reiser seg opp igjen – og jeg skjønner han har merket seg duften av tørket fisk fra lomma mi… 
“Russisk?” spør han, nei “Svensk!” svarer jeg, og trodde han spurte om opprinnelsen til rasen Jämhund.

Når han kommer med sin dom, skjønner jeg at han er flink.  Excellent fikk hun – .bikkja altså.
….og jeg beveger meg raskt ut igjen gjennom svermen av utstillere og trekker meg tilbake i Pajeroen, med litt jordnær country fra høyttalerne, reiser jeg oppover til skogen,  naturen, og friheten i Trysil. 

Mange erfaringer rikere. 

Nå skal jeg kjøpe inn LR-koffert med sminke, og få med meg ei eller anna fra Paradise til å vise jakthunden min. 
Vi sees på Eidskogutstillingen – det er jeg som har den store bobilen, og tralle med stellebord på!

PS – det er ikke alt som er like sant i denne fortellingen, men ikke langt fra!

 

#EDS2015 #Camelbak #Hundeutstilling #jämthund #hund #Bichon #startnummer #Trysil #jakt #Pajero

TRYSILRYPA – Husk at ho er fredet i år


Det er helg?.og i uka har jeg sett at Statskog har avlyst rypejakta. 
I Trysilposten ser jeg Trysil jeger- og fiskeforening gjør det samme, grunnet liten bestand. 
I Jakt og fiskebladet leser jeg at rypa nærmer seg rødlista (utrydningstruet).

Jeg er så enig i dette. 

Jeg var selv i Eltdalsfjella slutten av august.  Fant mye multe, men så bare et eneste kull på det store området. 
Så det er lite rype.

Men hva skjer rett etter at dette er tatt inn til bringa og blitt et faktum i en selv…..jo det strømmer på med ryper til Trysil. 
De kommer i sine konebiler –  registrert for fem, og denne helgen er det kjønnskvotert og fullstappet til de grader – Females only.

Innimellom sees en og annen stjålet bil – for det er ikke snakk om at mannen i huset har lånt bort sin bil med målene 4970mm lang og 2187mm bred med EL som første bokstaver i skiltnummer.
At ikke politiet stanser dem? 

Hjemme i Oslo sitter det en eller atskillig flere, menn som gråter i lengsel etter sin Tesla. 
I Sogndal sitter Arne og savner sin Trek, men det er nok ikke fordi kona har tatt den til Trysil.

Jeg kjørte selv gjennom Innbygda i aften, skulle hente min sønn – jeg er også rypeløs i kveld – og jeg kom til å tenke litt over hvordan det er i Ungarn om dagen – for her strømmer det på,  ikke av flyktninger, men ryper.  Eneste rypestegg som har adgang er en ved navn Jon Almås – ikke så rart, for når kvinner har fest og drikker litt, så er det populært med litt Nytt på Nytt.
En tanke om nye vinger sveiper gjennom hjernen….men så setter steggen seg rolig foran 65-tommeren og trøster seg med Norske talenter.

Det slår meg at akkurat denne helga er det flere ryper i Trysil, enn ulv. 
Så får jeg håpe at jegerne hører på ekspertisen, og ikke skyter – for disse er rødlistede – noen av dem da i alle fall.

Jeg ser jo gjennom året mange turister som ankommer Trysil.  
Jeg husker jo helt tilbake til tiden da man ringte lensmannskontoret og sa fra hvis det var en bil i området som ikke hadde lokale bokstaver på skiltet sitt.
” Du det er en DE-registrert bil her i grenna no!”…og vi dro ut og undersøkte hva en slik bil gjorde så langt nord i landet.
Lasskjørera visste jo ikke at Norge var større enn sjumilsskogen mellom Tryssil og Ælvero,.

Men nå er de her:
Vinterturister, sommerturister, syklister, campingvogner (noen få) og noen gedigne bobiler på ca 75 kvm, som huser en kvinne og mann på godt over 80. 
Lurer på hva de skal med all plassen.  Vel, det var nå ikke det jeg tenkte mest på da.
Jeg skulle inn på er hvordan de viser seg.

Norske turister består av familie, med to barn bak med hvert sitt nettbrett, og mobilteledon, mann med to hender på rattet, og sur kvinne som taster med sin elsker i smyg, mens hun unnskylder seg med at hun sendte nytt liv i Candy Crush..

Svenske turister består stort sett av sur mann, med ei hand på Volvo-rattet, mens en sur kvinne passer hans to barn fra forrige ekteskap. 
Hun heter antagelig Mickan.  De er alle kledd i colour-fulle dresser fra 1984.  Barna sier stort sett “ah inte nu farsan” eller “Du är inte min morsa”.

Russiske familier består stort sett av tre, hvorav mannen har oppknappet og oppbrettet skjorte, tykt gullhalslenke, lite hår, men det som er er som regel sort i farge. 
En kvinne i framsete, og ei bak som han bare kjenner fornavnet på.  Perestrojka og oligarker.

Polske turister består av snekker med venn, og hammer.  Kjerring og unger sitter igjen i Polen og venter for tredje året, at han skal komme hjem.

Amerikanske turister går fortsatt rundt i butikkene ved Aker brygge og kjøper Marius-gensere produsert i Taiwan eller Kina….

….men det er forskjellen nå serru, for nå, i dag,  består bilen av fem til sju kvinnelige ryper, og de smiler. 
De smiler fra øre til øre.  Du har ikke sett lykkeligere kvinnelige ansikter siden Sophia Loren satt i fanget til Hallgeir Brenden – trysling selvfølgelig.
Håndarbeidet er byttet ut av veska, nå med rødvin og Baileys. 
Her skal festes skal vite.
363 dager med husvask, barnepass, og støvtørking byttes ut med fullstendig crescendo av glede.
Sammen med damer/jenter/ ryper. ….og ingen skjønner hvorfor mannen sitter sur hjemme og ser unga spille Nintendo og spise godis.

Sjefen for Trysil jeger og fiskeforening er vel ikke singel lenger, så det er ikke rart at han har inndratt alle fellingstillatelser
…..så vi andre får vente til elgjakta.

Skitt jakt gutter, og god tur i morgen ryper.

#Trysil #rypa #Trysilrypa #Jakt #rype #Arne #ektemann #Tesla #Svensk #russisk #norsk #turist #Mickan #barn #Sogndal #Innbygda #Eltdalen