PÅ VERANDAEN MENS USA BRENNER

 

Sola er på veg mot vestsiden av huset, men ennå har jeg skygge, og et lite vindpust fra nord gjør godt.
Jeg kan nyte et glass vann fylt med isbiter.  Tom Jones synger en sang jeg ikke har hørt før, og oppunder takstein, hører jeg flere mødre synge, mens dem venter på at “fuggulonga” skal fly sin vei.

Alt er så fredelig.

Jeg slapper av fra etterdønningene av covid-19, vel vitende at det dør noen i Sverige av viruset i dette øyeblikk, og at man i Brasil graver massegraver…

Men det er allikevel fredelig her, akkurat her.
Hadde jeg vært her for 100 år siden, hadde det vært enda fredeligere…for da hadde jeg ikke visst om verden rundt, og ikke hatt peiling på om smør var billigere her, enn i Sverige.  Jeg hadde laget det selv….

Men i dag vet jeg…at George Floyd døde her forleden, mens en fra mitt yrke sperret for hans mulighet til å angre at han forsøkte å svindle en butikk med en 20$ seddel.  Tjue dollar, omtrent 200 kroner…dvs 8 sjokoladeplater à 200 gram, hvis du benytter deg av tilbud på Europris.

For oss høres det uvirkelig ut, men i USA er det en av flere.
Ordfører gjør øyeblikkelig så godt han kan, for han vet hva som kommer.
Han avskjediger fire mann fra politiet.
Da det velter over dem, forlanger han en av dem tiltalt….men det er for seint.
Flommen av høylydte stemmer, plakater, sinte, rolige, og engasjerte demonstranter sprer seg.

I hælene på en forståelig protest kommer de som plyndrer, antenner bygninger, og lemlester andre, i protestens navn.  Vi skjønner jo at det ikke helt stemmer med å protestere, men der….ja der skjer dette.

Landets leder søker tilflukt i en bunker.  Han har aldri ledet i krig eller krise, og når det kreves mot, og beslutningsdyktighet, fatter han tak i en bibel han ikke vet opp og ned på, og lar seg avbilde ved en kirke.

Man tror ofte at man ikke trenger noen leder, men når alt går til helvete, trenger man et lys, en å følge, for å finne en annen veg ut – en som kan ta podiet ved hjelp av sin personlighet, sin ro, og få almenheten til å stanse opp, og si noen velvalgte ord, som inngir tillit, og håp.

For meg blir jeg enda mer sikker på at….du fødes til å bli leder, og så kan du bli litt bedre med teori.
Å utdanne seg til leder, eller ha penger nok til å bli det, gjør deg aldri til leder.
Det har jeg sett så mye i eget yrke…at da det virkelig gjelder, er det noen som trår frem og får det til, mens andre overlater ansvar og skyld til andre…

Så mens USA brenner, får jeg nyte freden på verandaen, før sola kommer for fullt.
Vi har krefter i eget land også, som kan velge ledere som hevder gull og grønne skoger til alle, men det er en god leder for landet og nasjonen, med den riktige omsorg for oss alle, som vi trenger.  Da det virkelig gjelder.

Kanskje burde dette være det en kandidat burde si:

The road is dark
And it’s a thin thin line
But I want you to know I’ll walk it for you any time

Det er jo det vi trenger.
Ikke sant Bruce?

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg