NYTTÅRSAFTEN 2018

På det tørreste…(Innbygda)

Huff a meg,
Nok et år er unnagjort.
Et år fylt av dager,
uker og måneder.

For mange består et år av 365 dager,
52 uker, og 12 måneder.
…og for andre består et år av opptil 20 mnd.

Alt er relativt kan en si.
Det siste året ble ikke som jeg ville.
Skigåinga ble ødelagt av virus,
men jeg er heldig allikevel.
…men det er snart to år siden jeg var i Mora.

Vinteren ble snøtung,
og våren våt.
Sommeren ble tørr,
og jammen ble det bløtt nok,
og kaldt nok da høsten returnerte.

Året med alle årstider
Tjønna – bommens år

Men jakta gikk bra.
Vi så totalt tre elger,
hvorav to vi ikke skulle ha,
og endte allikevel med to felte,
takket være en på laget,
og en hos naboen.

Hus har endret farge,
og står nå mer i stil med de andre rundt meg,
nemlig mellomgrått, og grålig.
Innvendig ble det også en gråere hverdag,
ikke på grunn av unger, Trine, eller meg selv,
men fordi gråfargen bak tv’en begynte å spre seg,
og har nå nådd rundt hele stua.

Trine har alltid ønsket seg nytt bad,
og jeg har sett litt grått på det også.
Særlig at hun på død og liv skal ha varmekabler i gulvet.
Som jeg har prøvd å si til henne
– det blir ikke varmere av å ha kabler i gulvet.
Nå er badet grått som motivasjonen,
og kablene er der i gulvet,
men spør henne om det egentlig ble varmere!

Av de firbente,
så har Simba funnet sitt system.
Han er mest glad i Nancy,
ligger helst nær Trine,
og vekker meg når han skal ha mat, vann, og ut.
Slik det som regel er med barn…
Mor vinner uansett.

Apropos unger,
så har en fått seg ny kjæreste,
og de andre trives på skolen
– virker det som i alle fall.
De er i alle fall blide,
og kan fryktelig mye.
Jeg må bli flinkere og flinkere
for å trylle frem en visjon om at jeg kan mer
enn dem….

Det er blitt flere firbente,
og nye titler.
Sarah kalles nå Tante,
fordi Mitra er blitt mamma.
Ikke noe slektskap,
men slik er det nå en gang i vår familie.
De færreste har noen genetisk rett til sine titler,
men har dem bare,
og de som har det genetiske på plass, får ingen titler.
Jo da Mitra ble mamma i vår
– på dagen hennes Trine skal vite.
8 grå, hvorav sju fikk seg nye hjem i Norges land.

Men hva har liksom skjedd i år,
bortsett fra det nevnte?
Tatt tog fra Tangen til Oslo er en ting.
Betalt for pizza hos Bobbos er en annen.
Team Santander opphørte og ble Team Ragde Eiendom.
Fine dager på Matrand med familie og venner.
…og nytt gjerde.

…og så kom Pjolter inn i våre liv, sammen med en god del andre trivelige pokemonere…som ga glede og kampvilje.  Fru Straks, Rally Girl, Generallinnen, Leos tjener, og sjøl om det var tørt, kunne en se en og annen Hvasslok….og Atle i midten.

Selvfølgelig er det mye mer,
men det gjelder jo alle.
Hver eneste dag skjer det noe.
noe stort – som f eks å kunne stå opp igjen.
Det er ikke gitt for alle,
ei heller for evig.

…men for min svigerfar så er det nok det at Ingveig nå er fornøyd som er det viktigste.
Han har nå Jordets største har hun funnet ut.
Ja det er ikke måte på,
men det er klart – det har kostet.
Ikke minst at hans flørt med Riks-TV nå er passè…

Nå gjenstår bare en ting dette året,
og det er å ta seg på egen hånd til Jordet
for nyttårsfeiring.
I år er det ikke løype mellom Ole G og Slettås,
og det er jeg litt glad for…
så da får jeg ta bena fatt.
Tradisjoner skal holdes på ene eller andre måten.
(Mente å avstå på grunn av forkjølelse,
men Trine trigget meg i veg…)

Takk for alle jeg kjenner,
takk til alle som bryr seg,
og takk til alle som lar meg ha mitt lille liv
slik jeg liker det.
Spesiell takk til de nærmeste.
…og aller mest Trine!

Godt nytt år

PS Ble ingen løpetur til Jordet.  Skjønte jo det ikke var lurt.  Tok en veldig rolig hundreogåttende runde Brurunde i stedet.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg