LORETTA LYNN OG JEG

Loretta Lynn og jeg….hun er ei mektig dame innen country, og jeg er en mann fra Eidskog.
30 år i mellom oss…på dagen faktisk.  14. april 1932 ble hun født.
Tredve år etterpå kom jeg altså – og det er alt vi har felles.

Ja dette var opplysninger jeg fikk fra Countrymusikkens historie på NRK.
Et program, hvor en episode begynner med en ung Johnny Cash i et vindu, og så dukker en enda yngre Elvis opp i samme vindu…for ei tid.  Ikke minst da du i forrige episode hørte Charlene Carter fortelle at Hank Williams Sr pleide komme innom dem ved midnatt og fortelle om sitt dårlige psyke….Ja de vokste opp med å høre om tankene som førte til sangene “Your Cheating Heart” og “I’m so lonesome I could cry”….

Så hører man en mann som har stått i Lamperudskogen (Eda) med sitt kor, fortelle om innspillingen Patsy Cline gjorde av “Crazy”, og man skjønner at verden er liten.
Dette er jo i tillegg gutter som har returnert flere ganger til Norge for å feire at vi liker Elvis.  The Jordanaires.
Noe som førte til at jeg som 18-åring kunne sitte å snakke med James Burton, som kunne fortelle om det å være gitarist hos Elvis.
For ikke å snakke om da Kathy Westmoreland signerte en konvolutt iført en sølvfarget drakt og synge som hun gjorde bak Elvis en gang i tiden.
…det må legges til at Elvis forførte henne…noe jeg ikke gjorde!

Countrymusikkens historie har nesten en egen episode om Kris Kristofferson

Men det får meg til å tenke på at jeg og min hustru sto ved siden av Kris Kristofferson en dag….og da er det rart at han var mannen som ikke fikk full oppmerksomhet fra Johnny Cash, før han tjuvlånte et helikopter og landet det i Johnnys hage…Da var et livsvarig vennskap og samarbeid et faktum.
Vi har imidlertid ikke hørt mer fra Kris!

Det får meg til å tenke på Rodney Crowell, en som vi valgte til å spille på bryllupsdagen vår en gang.  Ble noen fine bilder av det også.
Han var i tillegg, svigersønn til Johnny Cash en periode.  Første gang jeg hørte ham synge live, ble jeg overrasket, for han sang flere Waylon Jennings-låter, og så oppdaget jeg at det var faktisk Rodney som skrev låtene.
Skrev hits for Waylon…en som ga meg et plekter en gang.  And shook my hand.
Som jeg syntes var mye kortere enn jeg hadde trodd….men han var musikalsk en country-gigant, so who cares.
Denne mannen fikk Stephen Ackles gleden av å spille inn ei låt med.  Stephen som jeg opplevde første gang i 1987, komme kaksi ut på scenen i ei rød Elvis on Tour jakke, og deretter ta pianoet på et vis, bare Jerry Lee har gjort før ham.

Men mens programmet fortsetter, og jeg ser Loretta Lynn, så tenker jeg mer på da jeg som guttunge satt i stua heime, og spilte inn en ukjent fyr, som hadde overnattet, og som nå satt i mors stol ved kaminen og sang danseband-sanger.  Jeg benyttet min svogers bandopptager og spilte inn alt.  Jeg var imponert husker jeg.
Over talentet, og sangene, stemmen….mange år senere var han kanskje en av årsakene til de helt store hits for Ingemars og Lasse Stefanz, med sanger som “Den gamle Grinda”…og mange andre, ikke minst siste Ingemars-CD, utgitt 2020.  Thor Wang.

Mine tanker farer videre, og jeg husker Trond Erics som smågutter, spille på sokkefest ved Eidskog Ungdomsskole (de var vel ikke en gang gamle nok til å komme inn på sokkefesten), og Biller’n som løftet min eldste sønn opp på en høytaler på Vinger, hvor han satt lydhør hele konserten gjennom…hvem skulle da tro den gutten på høyttaleren skulle bli medlem i metall-band, og lage sine egne visesanger noen år senere.

Eller at jeg skulle få sitte i ei koie i Regnåsen og høre vokalisten i Safir synge på spansk, nemlig Bjørn Kveen.
Litt artig å tenke på at jeg skrev tekst, som Bjørn sang, i et videoinnslag i konfirmasjonen til gutten som satt på høyttaleren under en Trond Erics-konsert på Vinger.

Tilbake til Johnny og Elvis, og Maybelle Carter og Hank Williams….
Dette var ingen store møter den gang,eller møter mellom giganter – det ble det over tid.
De ble store innen sin genre.
Så husk dem du møter – plasser dem i hjertet ditt.
De vil alle overraske deg på vegen senere.

PS:  Sønnen til Hank Williams satte pris på min sønn en gang.
Så mye at han sendte ham en t-skjorte og et signert bilde, og plasserte ham som gjest i sitt fan-blad….slik ca 27 år siden.
Så alt går rundt og rundt kan en si….
…for ikke å snakke om da jeg var i gang med å få til en gitar-session mellom min sønn og John Prine – inntil Prine ble sjuk og måtte avlyse den gang.
Etter det rakk vi ikke dette før Covid-19 tok Prine som offer.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg