JULIE BONNEVIE-SVENDSEN

I går kveld kom hun på TV,
rett etter hyllest av nok et VM-gull til Johannes.
Der satt vi og var helt uforberedte på annet enn
å høre enda mer om norsk uovervinnelighet,
og dårlig balanserte mediadekning,
hvor vi er helt uten balanse,
hvor vi mener Loginov ikke skulle fått lov å starte etter sin dopingdom,
men humler med øynene, hvis noen skulle si det om våre gullmedaljører.

Men det ble ikke slik,
ved bordet satt ei jente,
med litt flakkende blikk,
tydelig ubekvem,
men med et oppdrag,
som hun skulle fullføre
– nemlig å fortelle hvor galt alt kan gå.

Julie Bonnevie-Svendsen
– utpekt som det det største talent noen sinne
– komplett som skiskytter

Nå hadde hun vært borte fra rampelyset en god stund,
og kanskje var hun ikke helt tilbake,
slik subjektivt observert,
men det hun fortalte,
bør si mye til foreldre….

Jeg kjente igjen mye i øynene hennes,
kroppsspråket, og i måten å snakke,
men det er umulig å vite hvordan det står til.
men legg merke til alt hun ikke sa,
og lær.

Jeg tror at vi har alle våre konsekvenser innebygd,
og at det er triggere der ute, som låser opp muligheter,
og kaster på oss umuligheter.
Det kan gå bra med enhver,
så lenge en ikke blir eksponert for akkurat det som fører til….
…og noen trigges lettere enn andre.

Får du så flusst med gull,
og mye tid i auraen av publikums dyrkelse,
så kan du overleve de fleste motganger, og indre problemer.
Du kan leve på endorfinene….
…men de tar ofte slutt.

…og det er her vi som foreldre må være oppmerksomme.
Det er kanskje ikke bare å gi etter for talentenes ønske om
mer – mer – mer….
Et jag etter å være noe, en ikke er ment å bli.
…eller en stadig tømming av tanken med energi.
Det siste skjedde meg.
Jeg anerkjente ikke kroppens tegn,
og fylte alltid bare opp “kvart tank”.
…og som et batteri som har nådd null,
så ble det ikke mulig å lade opp igjen.

Men har jeg lært?
nei…
…men jeg har lært å lytte.
Lytte til menneskers små problemer,
og uten å være i stand til å løse sdem,
så kan jeg i alle fall forstå.

Håper Julie har det bra i dag,
dagen etter at hun brukte mye energi igjen.
Håper at mange slipper å oppleve det hun gikk i gjennom.

PS:  Alt i dette innlegg er gjengitt gjennom mine øyne,
uten kjennskap til Julie, eller hennes lidelse, årsaker, eller med noen som helst erfaring,
om tilsier at jeg kan noe om det.
Det er subjektivt, så alt jeg skrev kan være feil.
Men lytt i alle fall til hva hun sa!

Du kan se det HER

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg