JEG HAR MISTET LAPPEN

 

Bil uten lappen…

“Huff a læll, neeh men sejer du det”
som en jeg kjenner sier.

Noe så pinlig, skamfullt, og kanskje verst av alt
– at det skulle skje meg.

Men som mor ville sagt:
“Du er ikke den første, og blir ikke den siste heller”.

Uansett, så har jeg i alle fall valgt å være åpen om det.
For jeg vet at rykter og baksnakkelse er verre hvis de får starte opp fra uvitenhet,
og vandre fritt, uten at noen kan korrigere den på vegen rundt.
…og spesielt i den tida vi skal inn,
hvor man er mange samlet, og noen ganger lite å gjøre,
så er det å snakke om andre, og andres feil,
noe som blir drivkraften i samlinga.

…og hvis noen forteller noe,
så er det viktig å ha noe enda “verre” eller “bedre” å fortelle,
og jeg vil jo tro det, at det at jeg har mistet lappen, vil være en slik drøm for noen.

Det verste var dog å tenke ut hvordan jeg skulle fortelle det til Trine.
Ja liksom, kunne fortsette med rak rygg, etter å ha tilstått sin brøde.
Jeg kom vel aldri helt frem til noen god måte å gjøre det på,
så jeg forteller henne det gjennom denne blogg.
Det er sjelden hun leser det jeg skriver med en gang,
ei heller de første dagene, så da romjula kommer,
og julekvelden forløp som vanlig,
så kan jeg i alle fall vise til datoen da dette ble lagt ut,
bekrefter at jeg “fortalte” det med en gang.

Det handler jo noen ganger om å ha notoritet,
og allikevel slippe unna konfrontasjonen så lenge som mulig.
Juridisk sett så er jeg da på rett vei.

Nå er det vel slik,
at det er få som leser mine blogginnlegg,
og noen trykker bare liker på Facebook for å være greie,
men allikevel ikke har lest alt.

Så i løpet av jula,
vil noen spre budskapet om at
“Stenmyr’n har mista lappen”,
mens andre vil le litt av det hele,
og atter andre vil kanskje gi meg en empatisk klem,
da de møter meg på vegen.
Kanskje vil noen hilse mer vennlig da jeg er ute og løper,
og atter andre vil ha et glimt som viser:
“Det var jaggu godt åt’n”

Men til slutt kan jeg meddele at,
jeg fant igjen lappen.
Den hadde falt ut av lomma mi,
blitt sittende fast i melom døra og list på Pajeroen,
og der satt den fastfrossen da jeg skulle ut å kjøre i dag.

Bil med lapp…

Så vil de som fortsatt leser, undre:
“Hvorfor skrev du om dette da?”
Jo fordi det var en viktig lapp.
EN viktig lapp for meg,
nemlig handlelappen Trine skrev,
og som jeg MÅTTE effektuere før dagen er omme….

Men som vanlig er det nok vanskeligere å gå i butikken,
enn å gå lykkelig inn i jula!

Moralen må bli:
Husk at til og med det som er et sant rykte,
kan være smertefullt for den det rammer!

Ha en riktig god jul!

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg