JEG ER! ….SA JEG

Jeg er! …. sa jeg, til ingen som var der.
…og ingen i det hele tatt lyttet,
ikke en gang stolen jeg satt i….

Ordene er hentet fra en sang, som jeg hørte en gang i min ungdom.
Jeg var ikke gamle karen, men jeg ble kjørt til og fra langrennstrening på Nord-fjell.
I min fars bil, hvor det var en 8-spors kassettspiller – du vet den typen som hadde løst gåten om uendelig.
Ja, for kassettbåndet gikk bare inn igjen innerst på spolen, mens ytterste lag ble spilt.
Neil Diamond sto det på coveret…og det var kanskje den beste, for min far kjøpte aldri musikk, men 5 kassetter fulgte bilen.

I am…I said.

Du vet, det er mye ensomhet i de ordene.
Jeg er!
Jeg sa det!
Til meg selv – ja gjorde nok det den gang.
For det var ikke mange rundt meg.
I am!… I said.
…og bare lenestolen hørte meg også.

Men det gikk nå bra.
..helt til nå.
For hvordan skal det gå med alle de som ikke har noen rundt seg i hverdagen?
I disse tider, da renta på evt sparepenger er 0 prosent.  SÅ de kronene du har, kan du like gjerne sitte på.
Verdensøkonomien står for fall, for det skapes så lite.
Covid-19 velter det meste – nesten omtrent som det kanskje var ment å virke.

Jeg tenker på de som skal jobbe i Trysilfjellet i vinter.
De sitter nå og ser for seg helgejobb, i stedet for 24/7 gjennom vinteren – en sesong noen skal tjene det de skal leve på i sommersesongen.
Mye vil bli endret…
…I Frankrike drepte man på nytt et menneske, sannsynligvis pga overbevisning.
Ja grunnen spiller ingen rolle, for den som døde, hadde ikke gjort seg fortjent til å dø.
Som antagelig har noen barn som er glad i ham, eller noen som er det i alle fall.
I Philadelphia knuser man ruter, tilsynelatende for å hedre et tapt liv….enda foreldrene ber innstending, at hvis de vil respektere dem, så slutter de å protestere.
Politiet i USA angripes fra alle kanter, og det anses “fair” – det vil aldri bli “fair” – man må bare bli kvitt de som jobber der og som ikke respekterer andres liv nok!
I am….I said.

But I got an emptiness deep inside
And I’ve tried
But it won’t let me go
And I’m not a man who likes to swear
But I never cared
For the sound of being alone

Jeg kjenner noen som akkurat har blitt besteforeldre på nytt.
Men denne gang kan de ikke reise på sjukehuset og besøke sitt barnebarn.
Det er neimen ikke sikkert ikke de kan besøke det hjemme en gang.
I alle fall ikke uten munnbind.
Det er en form for ensomhet det også – et savn langt inni en.
Jeg vet hvordan det føles å ikke se dem… og godta at et liv aldri ble!

Skrev et lite dikt om det (I said…)

En gang hørte du kanskje en stemme
Som du ikke visste hvem var
Kanskje lå du der inne og tenkte
“Hva er dette for en kar?”
Jeg trodde vi hadde god tid
Og at jeg litt lenger fremme om ikke lenge skulle få si
At den stemmen du hørte der du da var

Var meg, din eneste farfar

 

Men den dagen kom aldri lille venn
For du fikk aldri sjansen og muligheten
Til å åpne din hånd, eller vise din øyne
Eller skue ut på livet, naturen, og fremtiden
Du ble for noen, bare statistikk, og et tall
Men for dem rundt deg, ble du ALT, i alle fall
Nå nyter jeg drikke fra din kopp,

Og vet at du finnes med meg, i sjel, hjerte, og kropp

 

Vi møtes en gang lille Hedvig
Da kan du rope høyt og livlig
“Der er stemmen jeg hørte
Nå vet jeg hvem du er, farfar
…og du – jeg har også truffet din far – han far.”
Ja slik kan en jo tenke
For å ikke bli fanget i savnets lenke

Og så kan roen seg over meg senke.

Jeg kjenner en mann som ble forlatt her forleden,
og som føler på uutholdeligheten av å ha mistet alle.
Men stå gjennom min venn, det blir bedre.
Jeg vet det også!
Det kommer dager med sol…en gang til!

På nyhetene er det bare vonde nyheter.
Krise her, krise der.
Smitten øker.
Folk bryr seg ikke lenger!
Ja, spiller det noen rolle fra eller til – tenker du kanskje
Yes I said!

Så jeg går der i skogen med Kalla.
..og ser en og annen elg.
Der er det ikke en eneste mulighet til å få Covid-19.
Men jeg er heldig, for jeg kan komme hjem til hustru og barn.
Familie å sitte i sofaen å snakke med – I am You are They are, We are!
Og jeg vet å sette pris på at jeg er så heldig.
Selv om man også har sine savn og sine sorger

I kveld nyter jeg denne versjonen av I am I Said (Billy Ray Cyrus) og verdsetter alle jeg har kjær og nær

Jeg skal nyte det så lenge jeg kan.
…og når dagen ender, så kan jeg synge med Rodney Crowell
og glede meg over at min far døde uten at der var ting jeg ikke hadde snakket ut om.
Things I wish I’d said

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg