IDRETTSGALAEN 2019 – ÅRETS TRENER 2018

Det gror i Trysil også

Tiden taler,
som regel,
fordi vi husker kort,
og fordi nyest er størst,
at de som lykkes så vidt med noe like oppunder jul,
blir årets trener.

Men akkurat i 2019,
da håndballjentene kjemper om en femte plass,
bør det være tid for noen annen.
I 2019, når Rosenborg ikke har noen trener,
bør noen som er trener, en god kandidat.

I 2019, da landslagstreneren for langrennsløperne, fikk sparken,
og året etter at to av de beste var i gang, eller ferdig med soning,
bør ikke de være kandidater.

I 2019, atter et år etter at Ada Hegerberg ikke vil være på landslaget for kvinner i fotball,
fordi hun mener en trener, som trente verdens beste lag, og endte i et mesterskap uten poeng, og uten plassering, så bør det være helt åpenbart.

I 2019, da en hekkeløper bare ble Europamester, og hans trener fikk prisen for et VM-gull året før,
bør vegen være ryddet og klar.

I 2019, da vi kanskje skal feire at norsk ishockey faktisk ikke var så verst, og vi nok en gang ikke fikk noen norsk vinner av WC i skiskyting, bør enda flere være utelukket.

…og for meg står det bare en verdig vinner:  GJERT INGEBRIGTSEN

Henrik har:  EM: 1500 –  Gull 2012 Sølv 2014, Bronse 2016
5000 – Sølv 2018
1500 innendørs – Bronse 2015, Sølv 2017

Filip har:       EM:  1500 – Gull 2016, Bronse 2017,
Gull Terrengløp

Jakob har:   EM:  1500 – Gull 2018
5000 – Gull 2018
Terrengløp Gull 2018 (der får han ikke løpe i voksen klasse dessverre).

De har flere meritter enn dette, men det er ikke nødvendig å nevne, for:
– hvem andre i hele Norge kan måle seg mot disse resultatene gjennom tidene?

Noen vil si “se på Northug og Bjørgen”  – ja da, men der har det vært forskjellige trenere,
og en kan vel i virkeligheten ikke sette langrenn opp mot friidrett, og spesielt løpsøvelser innen friidrett.
Se på deltagerantallet verden over….
Samt at Northug spesielt, tilførte langrenn noe helt nytt, i en tid da konkurranseformen ble reformert, og han fant en ubrukt nøkkel, som han forvaltet usedvanlig godt.

Jeg har fortsatt Vebjørn Rodals OL-gull på 800 meter som kanskje det største gjennom tidene for en nordmann,
tett fulgt, eller delt med Karsten Warholm, men jeg tror 800 meter rager noe høyere, eller det har for så vidt intet å si.

Det er bare et problem med Gjert, for at han skal få en slik pris:
nemlig at han går sin egen veg, gjør som han vil, og tror på hva han driver med –
og det er ikke tillatt innenfor norsk idrett, uansett hva du får til.

For meg, burde han fått prisen alle år fra og med 2016, for da hadde han to brødre i verdenstoppen.
nå har han tre, og ei jente på gang – han kan da ikke oversees nå?
Det er ikke gitt at nordmenn skal løpe så fort – vi bor tross alt i et kaldt land, som gjør genene til noe annet, enn de som fortsatt får trening fra å løpe fra løvene på veg til skolen.

Da jeg selv løp rundt på Skøtteru-bana, og trodde jeg kunne bli best i verden på 800 meter,
følte jeg meg en halvmeter kortere enn Alberto Juantorena, men jeg kjøpte makene lang strømper, og da
– akkurat der og og da, med de strømpene, og hvis jeg la meg litt innover i svingen, for å illustrere at det gikk så fort at jeg måtte legge meg over – da var jeg like lang som Juantorena.  Men jeg løp allikevel ikke like fort.
..og det bare var slik at  verken jeg eller noen annen kunne løpe like fort, for vi var fra Norge,

…og da jeg med begynnende melkesyre, ledet med over en halv runde på 1500 meter da det gjensto en runde, og jeg vant med ett sekund, var jeg overbevisst – mellomdistanse er ikke for oss her oppi.

men allikevel – da jeg i 1979 satt der ringside, og så Sebastian Coe løpe inn til verdensrekord på 800 meter på Bislett
– ja da kom trua att, selv om jeg hadde gitt meg aktivt.  Deretter satt jeg klistret til tv-skjermen og så på mellomdistanse i mange år, og tenkte, at hvis jeg begynner å trene att…  Sebastian Coe klarte vel aldri det Ingebrigtsen-gutta har gjort – nemlig å bli europamester på 1500…

Så kommer en familie fra Sannes, med en far i spissen, og våger å si at de er best.
Ja da åpner det seg dører – kanskje det også åpnet dørene for de andre som gjør det godt nå.

Det Gjert har fått til er noe helt uforståelig, og umulig – men han har en retningssans som er unik.

Så Gjert – i 2019 er det din tur!
Årets trener – for ente gang!

PS – del gjerne ut to for da får fru Ingebrigtsen sin fortjente pris også!

En kan undre seg over at Breivik fikk flere priser enn Heirgeirsson som håndballtrener?

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg