Men når Johnny, Waylon, og Charley er borte, så betyr jo det at Willie og Kris også blir det en dag….Så alt blir ikke bedre, men hva gjør det, når en på vegen, føler seg elsket, og klarer sine mål.

Så entrer Rodney scenen, og snakker om sin far, og jeg vet, at jeg aldri hadde noe uoppgjort med ham, og blir tilfreds med akkurat det.  Han er av de få jeg vet jeg ikke har noe uoppgjort med, vel litt som både hustru og noen barn.  Jeg mener alle av dem, men noen av dem er ikke enige.  Det må jeg leve med.
Men som Rodney sier;  Jeg trenger ikke tenke på ting jeg ikke sa!

Men når en dag vandrer, så er man nok ganske ensom, selv om noen gråter ved ens grav!

Lonesome as the love that might have been
Just let me go on loving and believing
‘Till it’s over
Please don’t tell me how the story ends

Sang Kris en gang til meg, og jeg forsto.
Så lenge man ikke vet, så er alt bra!

…og så får han lott goodwill når han hører noen favoritter av de han har møtt og en han ikke har møtt, som synger:

There ain’t no country music for old men
All of the good ones have died or just packed it in
Now there’s posers and losers and would-be outlaws who only know how to pretend
But there ain’t no country music for old men

…og han er så enig.

Tiden endres.  El erstatter bensin.
Møller erstatter vindkraft.
Pop uten sting erstatter country.
Ulven erstatter fornuft.
Papp skyver ut kjøtt.
Unge glemmer de gamle…

They call him nostalgic with a permanent case of the blues
He just walks around wondering who’s gonna fill their shoes
Looking back on the great ones we’ve lost, he says why so soon?
He shed an ocean of tears on the graves of Johnny and June