FRA SOFAKROKEN – PÅ GODT OG VONDT

Sjakk er best på Nrk

Ja så sitter man her i sofakroken i romjula,
og tenker på alle ord man hører og leser,
om hvor sunt det er å trene og trimme.
Selv er jeg blitt “sengeliggende” av forkjølelse/virus,
etter en løpetur her om dagen, da jeg burde holdt meg i ro.

På tv ser jeg den ene utforkjøreren etter den andre,
bli hentet av helikopter, mens en lurer på åssen den der redningsmannen
tør å henge der ved siden av båra – under helikopteret,
langt oppe i fjellet.

Jeg blir minnet på om egen benskjørhet,
da ei norsk jente mister ene skia i en port,
og knekker benet.
Trodde topp moderne alpinutstyr,
skulle forhindre at ben blir vridd og brukket.
Ja ikke for det –
noen ganger har jeg sett at alpinister mister skia midt i bakken,
uten at de er borti noe som helst.

Kanskje man burde lage virtuelle utforbakker,
og la dem sitte i hver sin bås,
og kjøre, mens de nyter sin boks med RedBull,
og kan gå på egne ben hjem.

I Tour de Ski (eller France som ei dame skrev på TV),
ser jeg at damene blir skøytet i fra i sprint,
og kommentatorene undrer hvorfor jentene ikke er i form.
Men kanskje er jentene i form,
mens de andre – utlendingene – er blitt utrolig raske.
Se f eks Stina Nilsson – full fart fra start, og delvis stiv mot slutten,
men da har de andre resignert.
Eller Jessie Diggins, som fra en håpløs posisjon,
ikke ser hvor håpløst det er,
benytter seg av energikrevende teknikk nedover,
og suser inn til god topplassering.
Det handler om å ville uansett, og ikke minst oppdage det
våre alpinister gjorde for noen år siden – bruke mer energi på å få opp fart.

I Russland, ser jeg en sint Carlsen, som ikke snakker med media,
når han taper, og en blid Carlsen som snakker med media når han vinner.
Det sier ikke noe om god eller dårlig taper/vinner.
Det sier bare noe om hvor sterkt drevet mannen er etter å ikke tape.
I dag når vi snakker lynsjakk, klarer ikke en gang Torstein Bae å snakke fort nok.
Det sier mer enn hva mine egne øyne registrerer om hurtigheten,
og jeg lurer på hvorfor de to disipliner har byttet navn….
for hurtig låter da raskere enn lyn!

og så sitter jeg der sjaber i senga,
og synes synd på Heidi Weng – min yndling.
Jeg vet ikke hva hun skal gjøre for å komme tilbake,
men jeg vet at hun er fullstendig god nok for å være best.
Men jeg vet også at det aldri har vært lett å være Heidi Weng,
for mens hun har vært en utrolig idrettsutøver,
så har hun alltid blitt satt i skyggen.
Hun ville nesten ikke slå sine venninner,
for da gråt hun og syntes det var leit.
Slo hun dem, mente media at hun hadde bedre ski,
og vant hun uten at de var der,
så fikk hun alltid høre at “hvis Bjørgen hadde vært der så….”
….og da hun endelig vant…
og skulle sette kronen på verket med å vinne Canada-touren sammenlagt,
så – ja jeg ser ingen annen mulighet – saboterte noen skiene hennes,
fordi noen skulle sette rekord i antall seire i samme sesong.

…og ingen har sagt det offentlig på tv, for de har bare hatt noen utvalgte.
Da hun ikke finner formen, ja da er de der og spør hvorfor hun ikke er hvor hun var
– som betyr at de så hun var god før med andre ord.

Heidi Weng:  Du har de siste årene vært verdens beste skiløper.
De andre har ikke vært i nærheten i mine øyne.
World Cup har vist noe, men ikke alt.

Finn tilbake til den jordnære, litt surrete jenta som var livlig,
og bare gikk fort på ski,
så er du der igjen.
Ta en tur til Trysil og lek deg i løypene der,
ta noen selfies, skriv noen autografer,
bli hyllet av oss som vet hvem du er.
Så er du der til VM.

Så er det Martin Johnsrud Sundby.
Etter sin dom ble han en ren hedersmann,
med annet syn på verden og sin idrett.
Han ble større enn noen gang,
og jeg setter ham enda høyere nå,
etter hans utspill om Tour de Ski.
Han har rett – det er en plikt for skiløperne i Norge å stille.
Det handler om å bevare arbeidsplassene deres
– gjennom å gjøre konkurransen stor og midlene tilgjengelig.
De som blir hjemme – sager over sin egen gren,
men også til de som stiller – for nå pengene blir borte,
blir også løperne og rennene det.
…men kanskje vil noen ha glede over at Trysil Skimaraton og TrysilKnut-rennet
blir overført også – med rene amatører og nærkontakt med miljøet.

Jeg holder også med om at det begynner å bli kjedelig enkelt.
Sundby etterlyser tiden da Tour de Ski var hardere, og det gjør jeg også.
Hva med langetappen mellom de to ski-sentrumer?
Sprint på to minutter med eneste bakke over et bygg – nei det er ikke nok.

Men så får en ta med seg de gode ting da.
Johan Sebastian som spiller glimrende sjakk,
Aryan Tari ligeså.
…og 15-åringer som blir litt forandret da de plutselig sitter på bord 01.
Bransdal og Iversen som virker mer solide enn noen gang,
og topplister som viser god geografi.
Men altså – pr nå – så er sjakken mer spennende enn langrenn,
og det er ikke minst på grunn av Heidi Røneid, Atle Grønn, og Torstein Bae,
godt loset av Line Andersen.  All honnør!

Men nå begynner jeg bli bedre,
men jeg rekker nok med noen sjakkpartier til,
og noen etapper til i Tour De ski,
og kanskje rekker jeg se Heidi Weng bli best igjen også.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg