EN VINTERDAG AV TOMHET

Ingen normal lørdag i mars

 

Sola sto opp på en lyseblå himmel.
Litt trekk fra sør, og snøen har frosset til store kornete stjerner.
Perfekt mars-dag for et sted som Trysil, og normalt sett er det nå et yrende folkeliv ved ekspressen ved Turistsenteret.  Normalt er det noen håpefull barn, som gikk lei baksetet i bilen i går kveld, og som får betalingen i dag, mens mor og far tar seg en kaffekopp for å bli kvitt smaken av velkomstvinen foran fjernsynet i går kveld.
Normalt ligger noen ungdommer litt lenger i dag, fordi de rakk litt afterski i går kveld, og trenger bare litt kjøring i bakken før helga skal toppes på Restaurant Laaven i kveld….
…men det er ingen normal lørdag.  Det er en vinterdag av tomhet.

Jeg ønsket å få et inntrykk av tomheten, og tok en tur nettopp til turistsenteret.
Jeg parkerte bilen, og selvfølgelig skulle jeg bare være utendørs, og ikke treffe noen, for jeg håper og tror at nedstengningen har misjon, og at færrest mulig skal smittes og påføres lidelser.

Eneste lyden jeg hører, er knasing av snøkrystaller under mine føtter.
Innimellom avbrytes de av noen pipelyder, som jeg antar kommer fra heisvaier eller lignende.
Alle dører er stengt, og jeg ser ingen bak vinduene.
Ingen køer, men jeg hører i det fjerne noe musikk – kanskje det er fra Heiskroken, hvor jeg har noen gode minner, og hvor grunnlaget for de siste tre ble lagt.

På den store parkeringsplassen, er det dog noen biler, men det er ikke som normalt allikevel.
En dresskledd ung herremann skritter over vegen og er på veg mot bilparkeringen, og kanskje er han ikke kommet helt tilbake dit han skulle, etter å hatt flaks i går kveld.
Litt lenger ned kommer en kvinne gående, med en telefon til øret.
På arenaen er ei jente i ferd med å ta seg en skitur, men ellers er det tomt.

Tankene mine er fortsatt på følgene, og noen tror da at jeg ikke bryr meg om folks liv og legeme, men arbeid og inntekt er også folks liv og legeme, og jeg ser ikke bort fra at det kan komme depresjoner og gå liv i kjølvannet av dugnaden.

For jeg tror at Skistar klarer seg ok, selv om det er nå og utover de skal hente brorparten av sine inntekter, men jeg undres jo også over hvordan det går med svenske Louise som arbeider i et service-yrke under Skistars fane, og som uansett må betale sin husleie rundt den 20. i denne måned.  Er hun heldig har hun leid hos Skistar, og kanskje blir møtt med velvillighet hos sin arbeidsgiver om at hun slipper å betale da hun ikke har inntekt, men det er de færreste.  De fleste må betale sin husleie, sin el-regning, og handle mat, selv om de ikke hamstrer.
Kanskje er det på vei en faktura på en ny Samsung S20 Ultra, som hun hadde råd til for noen dager siden, da alt var normalt.  Nå er det ikke sikkert hun får den heller, men da er hun i så fall kanskje heldig.

Jeg tenker på Terje, som i de kommende 4 uker skulle hente inn nesten hele beløpet han skulle ha å leve av i den perioden han bare har utgifter på sine hunder.  En periode som ikke inngir noe som helst av inntekter, og jeg undres om den blå regjeringen har noen krisepakke som favner ham?
For her hjelper ikke avgiftsfritak for mars noe, ei heller at lånerenta er på 1%, eller at flyseteavgifta blir borte.
Han vil komme til å trenge penger til hundefòr han.

Men utleieren til Louise må ha inn husleia, for når vedkommende er permittert fra sin arbeidsplass med rundt 60% av normal inntekt, så er husleia god å ha – i tillegg til at vedkommende bygde med finansiering delvis betalt ved hjelp av husleieinntektene.

På butikken har Alex sin stri med å serve hamstrende tryslinger, og turister (som ikke skulle vært her) som nettopp har forlatt tomme butikkhyller i Oslo, og som kommer hit fordi de føler seg tryggere for viruset her enn hjemme, og ikke tenker lenger på at de drar med seg smitten til en kommune som fortsatt ikke har noen smittede.
“Ja men det er jo hytta mi, og jeg gjør som jeg vil med den!”.
“Ja men så sprit henda dine da i alle fall!”

Tryslinger er sindige og følger alle pålegg stort sett, og ser med harme at andre ikke gjør det, og menneskelige mekanismer settes i gang.  Harme og irritasjon, og de mekanismer som fører til at tryslingen også må hamstre, fordi synet av at andre gjør det, fører til at man blir redd at man selv går tom i morgen, hvis en selv ikke gjør det, og alt tar av i aksellerrerende hastighet.
…og i løpet av en viss periode vil handling avta, enten fordi noen ikke har råd, eller mangel på varer, og Alex må også permittere.  Han har sannsynligvis lån og utgifter på bygg og franchise-avtale.  I tillegg til at leveranser skal betales.
..og i ei lita leilighet sitter en DJ, som har fått beskjed fra Laaven at hans tjenester ikke trengs før påske, og kanskje ikke i påsken heller.  Slukøret må han sette seg inn i bilen, og kjøre hjem, med eneste resultat at han ikke tjente ei krone, men måtte bære utgiften på skyss frem og tilbake.
At han i tillegg fikk tannpine, og ikke fant noen åpen tannklinikk, gjorde ikke returen bedre.  Da fristet ikke en bolle i løs vekt på Espa eller, og ikke minst når han tenkte på alle som kjente på dem, og de som sto i køen ved siden av og nøs rett ut i luften.

Men kanskje har ikke han det så verst allikevel, for kanskje sitter det en trysling med et eller flere barn, et sted i Thailand, og nyter sola, uten å tenke på at han eller hun, snart blir erklært uønsket i Thailand, fordi Norge har stor smittefare, og enten blir satt i karantene, eller satt på et fly hjem.
I dag sa man på NrK at endringene kommer så fort nå, at de kan komme når du er i lufta, og du kan ende i en situasjon at flyet du er i, ikke får lande i Norge, og heller ikke får lande i landet det kom fra….

I dag, og i helga, slapper vi av, mens vi har nok med mat i kjøleskapet, litt for mye i fryseren, men om noen dager eller uker, kan krisen ha gått inn i andre faser, og det kan være mangel på venner og mat, eller man har ikke mer å finne på, parforhold knaker, og noen har gått lei av mas fra barn som kjeder seg.

Vi har mange dager foran oss i å holde på ordet dugnad…herunder bør vi alle følge samme dugnadsånden og ikke kreve refusjon fra konserter etc.  For enkeltmennesket er det små beløp, for artisten er det være eller ikke være.

Hør på myndighetene, og fall ikke for fristelsen å tenke “At jeg….kan jo ikke gjøre noe” – for dere blir fort mange!

Ikke mye trafikk i sentrum heller

PS:  Alle personer og situasjoner er illustrasjoner av en tanke jeg har, som ikke nødvendigvis har forankring i sannhet eller reell virkelighet.  Men jeg synes synd på de som må dra konsekvensene av dugnaden.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg