EIDSKOG I MITT HJERTE – FØRJULSTANKER

Sitter her i Trysil en tidlig morgen, rett før jul,
og fra høytaleren kommer toner med den vakreste juelsangen av dem alle:
Silent Night.
I mange forskjellige versjoner, fra Elvis, via Waylon, og til Everly Brothers.

Akkurat da jeg hører Silent Night, så trigges alltid minnene i mitt sinn.
..og jeg blir from og godhjertet.  Denne gang gikk min tanker til min barndoms bygd – Eidskog.

Det er nå 14 dager siden jeg var der sist.
Sist da jeg kunne dra inn god duft av skog og frost,
høre dunk og smell fra Viacom, og høre trafikken på veg til Sverige.
14 dager siden jeg kunne velge å løpe en småkupert runde,
valgfritt mellom 1 kilometer til 35.  Du kan løpe på Eidskog en hel sommer,
og allikevel alltid stå fritt å velge en ny veg, skogsvei, eller sti.
Du verden for muligheter….og du er aldri langt unna et hus, hvis du tror du har gått deg bort,
eller som en sa til meg da jeg ikke helt visste hvor i Eidskog jeg var:

“Bare gå nedoverbakke – da kommer du alltid til ei grend”
– og han har helt rett.et

Noen gang undrer jeg om dere som bor der fast,
kanskje ikke legger merke til bygda, og kanskje tar den for gitt.
For meg som besøker den, så registrerer jeg hvor flott Skotterud sentrum har blitt,
og hvor morsom rundkjøringa er, og undrer hvorfor ikke flere velger bussleia ut av den…

Jeg registrerer også hvor “lukket” Magnor har blitt.
Du må være kjapp for å oppdage avkjøringa til Glassverket, selv om det oppdages av flest turister i Hedmark.
….og lokalkjent for å finne innkjøringa til de to parkeringsplassene som Per Løken står og kikker mot.
Men du verden så ryddig og fint det er blitt for oss som kjører forbi.
I slike stunder så undres jeg over hvorfor alle veger plutselig skulle kjøre utenom alle grender….og ta fra Eidskogingene mulighet til at noen skulle stanse.

Finsrud ser jeg sjelden for tiden, for jeg har ikke startet i marsjen på noen år,
men Åbogen besøker jeg.  Samme der – det er tegn på stor dugnadsånd, og når jeg ser et ansikt der,
så er det noen en kjenner, og uansett så er det noen som hilser.
I Trysil har man en kampanje om at alle skal si “Hei” – i Eidskog bare er det slik der.
Litt amerikansk over det på en måte…”Howdy and how y’all”.

Vestmarka er det stort sett begravelser, eller en tur til Oslo; som trekker,
men det betyr ikke at det ikke skjer noe der.  …og kanskje er det billigst drivstoff akkurat der.
Fra Tobøl minnes jeg en spesiell ting – jeg løp Eidskogtrimmen, og hadde akkurat fått vite at Elvis var død.
Det forblir et evig minne faktisk.

Fjellskogen – minnene om fiskestang, og det å henge i hæla på far min,
mens han fortalte om hva hvert enkelt “stælle hette”, og hvem som bygde vegen der og der.
Han var med på mange av dem.
Pulltjenna.  Hammerlikjællarn.  Larsmoen.

Hver morgen går jeg meg en tur i nærområde til heime mett.
Jeg oppdager noe nytt hver eneste gang – ja ikke nytt akkurat, men en ny vinkling på noe, en ny måte å se noe på, og ny måte å oppleve noe på.  Jeg kan stresse ned ved å sette meg ved en krakk ved fotballbana, og faktisk ha “forhold på telefonen”, eller sende noen tanker til forfedre, da jeg atter en gang runder gravsteina på “kjærrgarn”.

Gå ut i dag og oppdag grenda di.
Ta noen bilder.
Skriv noen ord, og reklamer for bygda di.
Det eneste som kan skje, er at flere oppdager vår vakre bygd,
at noen flytter dit,
investerer der.
Oppdag det vesle rundt deg.
Opplev det før det er for sent.

Nå skal jeg vise bilder fra siste turen min på Matrand:

Matrand
Svingen der heime
Ingen mor og far som står i døra meir
Ei kirke skal være nr 1
Kirkeplassen 1
Symbol på alle livets faser
De ble naboer til slutt

Morgenfugler—eh nei hester
Snart finnes den bare på sokkel
Ingen er så fin som du – kjærka mi
Et bygg far kjempet for, og som han var for tidlig i
…et gjerde…og kommer det et tog, så..
Denne plakat passer ikke på en gravplass…
Noen har det mer bråttom
man kan løpe over alt…
Man blir i godt humør
Slik ser en ikke i Trysil mer
Stasjon – savner skiltet med høyde over havet
Her har en ventet mye på toget
Hesbøl
Nesten heime att
Dette magasinet digger jeg

…og da jeg er ferdig med å minnes,
har Spotify kommet frem til Guy Lombardo’s Auld Lang Syne
og den passer bra, for man blir både nostalgisk og lengtende tilbake til bygda si.

Ja jeg slutter nok aldri å være glad i Eidskog.

Thor Wang har jo beskrevet det slik – Eidskog

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg