DET GÅR FRAMOVER

Ingen vits å se bakover?

 

Jeg satt og så på en spennende 3-mil i kollen i går, og deretter tok jeg ei treningsøkt med noen øvelser som skal bedre bevegelighet på skuldra mi.
Ja så satt jeg der da, og så på at norske gutter skjøt fulle hus i stafetten, og da oppdaget jeg noe.
Jeg satt fordundre meg med henda foldet bak nakken.
“Dette har jeg neimen ikke gjort siden 30.12” sier jeg fornøyd til min hustru, og det er da det går opp for meg at det går framover, og at det meste ordner seg over tid.

Jeg tenker tilbake til et øyeblikk lille nyttårs aften, da jeg falt og fikk to brudd i skulder.
Det første jeg sa til min hustru da var:  “Jeg orker ikke en gang til!”.
…og det mente jeg.  Det mente jeg faktisk lenge.
Så går det 4 uker, hvor snitt oppgang i vekt, er en kilo pr uke, og det begynner å bli tomt på serier på Netflix som jeg ikke har sett.  Smertene blir bare verre og verre…helt til jeg kommer til magikeren på THT, og som ved et mirakel, løser han opp musklene, og jeg kan puste uten tåresmak.  Ja det gikk jo ikke mange dagene før musklene var like stive, og vonde att, men han Stian ordner opp det hver gang.

I god dialog med fysioterapeut, kommer sakte men sikkert vilje tilbake, og jeg går og går, og gjør mine øvelser.
Redcord Axis, som jeg kjøpte etter skulderbrudd i 2016 kommer virkelig til nytte att.  Ja de var mye i bruk, men etter at sjukdom og betennelser tok over mer og mer av hverdagen fra 2018, ble det mindre og mindre, til jeg til slutt, bare løp.

Men nå er jeg i gang.  Ikke på samme måte som i 2016 kanskje, men i rute med 4 år mer i passet mitt antar jeg.
Prosjekt “Öppet Spår” med bror min i 2021 lever, og vi skal plusse på med “Monsterbakken” også.
Da har man et mål.

Noe gjenstår, men det kommer nok på plass at det også.  Jeg får bare bøye meg ydmykt i takknemlighet for min hustru og mine barns hjelpsomhet (Du sliter når du ikke kan kle deg selv), og ikke minst min fysioterapeut som er unik.  Jeg tror nok de fleste kan mye, men Stian (og hans stab) er fabelaktig (Dette har også noe å si med hvordan en blir tatt i mot i skranke, under behandling, og samhandling med andre på stedet).  Jeg er imponert – nok en gang.

Så får vi se da – forrige gang endte bruddet med Vasalopp på 6.34 og Birken på 4.17.
Alt ligger på meg selv, og min egen innsats.  Jeg skal i alle fall prøve å bli så bra som mulig.
Venstre skulder er fortsatt svak mht løfte og skyve opp, og litt periodemessig smerte, men tålig bra.

Det går framover…

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg