CMA-AWARDS 2018 – FOR NOE MAKKVERK

Skjermdump NrK

Jeg har vært en country-elsker i all min tid.
…og du verden så mange Cash og Jennings hits jeg har kunnet utenat.
Eller Elvis Country-plate i vinyl, som har spinnet rundt,
og Willie-humor jeg har ledd av, for ikke å nevne Kristoffersens stemme,
som ikke er vakker, men bare helt perfekt for hans sanger.

Så hver gang jeg har hatt muligheten til å se Country på tv,
som f. eks The Highwaymen in concert i høst, og noe annet,
så har jeg sittet klistret foran tv.

Så oppdaget jeg en kveld at CMA-awards 2018 “aired” her om kvelden,
og jeg satte på “record”, for noe i min hjerne fortalte meg at dette kunne jeg ta senere.
Nå har jeg snart brukt en uke, og ved hjelp av “fast-forward” og kjedsomhet,
er jeg nå midtvies gjennom Luke Cobbs, og Keith Urban, og funnet en sang som var noe å høre på,
men hvor vokalinnsatsen var rundt 3%, og the var Eastbound and Down“….og vet jo at den er fra Smokey and the Bandit (som jeg bare har sett 4899 ganger), og er sunget bedre før….

Før så kalte vi dem Newhats, og Wannabees, og de lærte vel noe av dem,
for nå er det bare ridiculous caps, and nohats, and 1000$-haircuts.
Ikke en gang Garth Brooks er annet enn hasbeen.

Det eneste en kan si om Lonestar, blir man anmeldt til #meetoo av.

For det første så er materialet fryktelig dårlig for tiden,
og for det andre, så kommer det ikke en eneste artist på scena,
som er i nærheten av å kunne synge.
Ikke det at alle stemmer er dårlige, men de kan bare ikke bruke den,
til å skape innlevelse og oppriktighet.

Hvor er talentene?

Jeg tror country ble så kommersielt at de kjøpte ut countryen med pene dresser,
og ansikter som skulle “fit-in”.
Noe gikk galt på vegen.

Hvor er galskapen Garth Brooks dukket opp med?
Misforsto de hva han den gang hadde, så totalt.

Hvor er balladene til Vince Gill?
Jeg har aldri skjønt hvorfor Keith Urban vinner noe som helst….

Hvor er historiene fra hjertet?

På programmet The Searcher fortalte Priscilla at Elvis,
måtte ha erfart noe fra en sang, for å få den til.
Det er nok noe i det, for jeg tror ikke disse på scena på CMA har erfart noe som helst….

Men det betyr ikke at de ikke skulle finne noen.
Kenny Rogers har aldri gjort noe annet enn å synge,
og han fikk da til noe, selv om han kanskje er nærmere pop enn country.

Er litt det samme med de som stiller opp i Idol.
De har stemmer som holder,
Men de kan ikke synge,
og du klarer ikke skille den ene fra den andre,
og ingen av dem blir jo noe som helst.
Det er fordi at hvis du skal bli noe,
må du skape noe som er ditt.
Du må ville formidle noe.
På en måte bør du lytte til Sputnik,
og ut fra det forsøke å forstå hvorfor han solgte så mye som han gjorde.
Du vil kanskje si at han kan ikke synge, spille, og tekstene er….
og deretter prøve å forstå hvorfor folket ville ha ham.
Da er du i nærheten av å bli noe selv.
Ikke kopiere, ikke gjøre noe på nytt,
men skape noe som er deg!

Brad Paisley – dette må du slutte å bli assosiert med.
For du har det nå fortsatt, både i tekst, gitar og fremføring.

Lytt og lær:

Alan Jackson med George Jones låt – He stopped loving her today
Kris Kristofferson i Oslo – Feelin’ Mortal
Johnny Cash fra et fengsel – San Quentin
Waylon Jennings – Good Hearted Woman
Willie Nelson – Blue eyes Cryin’ in the rain

Jeg er fortsatt country-tilhenger jeg,
bare fordi at CMA har forlatt country,
kan ikke jeg gi opp!

PS:  Kom meg ikke gjennom programmet nå heller.
…og vet dere at når Brad Paisley har fri fra musikk,
bor han i Nybergsund, og kaller seg Atle?

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg