PÅSKEN JEG IKKE TRAFF JESUS

Jesus uteble på et vis denne påsken.
…ja jeg har vel ikke truffet ham før heller, men noen engler, har jeg innimellom, møtt.  

..og noen ganger møter man de som løfter hverdagen til noe mer.
Som gir energi og glede.   Møter som tar et øyeblikk, men som setter seg fast.
De er unike, fordi de bare skjer….
…at det akkurat er der, to parter er på akkurat samme tid, og som egentlig hadde vært umulig,
hvis en hadde prøvd å få det til å klaffe.    

Her er noen av mine møter denne påsken.

(Og dessverre har jeg ikke bilde fra da jeg traff Espen i godt driv i Flendalen,
eller av mannen fra Roverud like forut).   
…eller av den eldre damen jeg spurte om veg til Lilleøråsen,
eller av han som satt i et kryss mellom Kvilten og Nysætra i Engerdal, og sa:
“ta høyre for enkleste veg til Engerdal Østfjell”.

Ja jeg har ikke bilde av Arne som kom innom Haukås heller, 
eller Amund, som valgte ei natt på Haukås, i stedet for minus tredve i telt.
Jeg husker alle møter, også de som ikke er nevnt. 
Alle de i rød parkas, i gusjegrønn skidress, eller blå boblejakke, de med og uten hjelm).


Først av alt traff jeg Kari – som jeg stort treffer i område Lillerøåsen,
og som er blidere enn de fleste jeg vet om (no offense to others).
…og bak der står Thomas med noen fingre over oss….
 


Så kommer en fra SNO, som jeg kjenner fra en helt annet karriere.


Så er det de store tilfeldigheters tilfelle. 
Jeg som ikke snakker med så veldig mange, stanser og snakker med en mann, og da hans hustru kommer, er hun den jeg snakket aller sist med på avslutningen på Ungdomskolen i Eidskog for omtrent 40 år siden (er litt usikker på om vi kanskje treftes på en reunion – har bare vært på en). 
Nå passer hun på at et av mine barnebarn har en en god hverdag.


Så er det storløperen som har klart det samme som svogeren min, og vunnet Røsjøsrennet. 
Men han her har vunnet to ganger.  Det tror jeg ikke svoger har gjort.


Så er det selveste storløper og storfiskeren.


….for ikke å snakke om de nærmeste.
Svogere og lignende.


…og til slutt ble det en tur med hustruen også!


…og i mangel av å møte Jesus, traff jeg i alle fall Darth Vader.

….Men i all verden – hvor ble det av bildet av Annika og Knut Erik?

#Jesus #påske #traff #Kari #Elin #hustru #SNO #Røsjørennet #Darth #Vader #Svoger #svigerfar #ektefelle

HAUKÅS-LEKENE 2018

I 2016 laget Neinarn i stand skiløype, Morten gjorde hopp, unga gjorde slalombakke, og Espen hadde premier…Og Neinarn varslet kvelden før lekene, at det var fare for at innsatsen i familien sikkert ville føre til skader.  Lite visste han da, at bare han selv skulle bli det.

Så kom 2017 og lekene gikk sin gang.  I 2018 ble interessen hos arrangørene mindre…Og lekene sto i fare for å dø ut. 

…men så skjer det som ofte skjer.  Yngre krefter overtar.

Påskeaften hadde Thea og Nancy brukt dagen til å lage lekene, som besto av skirenn, natursti, og quiz.

Ingveig sto ved hytta, og var fritatt for skirenn, men måtte gå opp for å delta på natursti.  Da hun kom opp, viste det seg at første post var nede…

SKIRENN – tid på sistemann i mål

Lag 1: Ingvald og Nils-Embret

Nils-Embret fyker avsted.  Tett fulgt av Ingvald.  I første (Og eneste) går Nils-Embret over til å løpe Klæbo-stil og får et forsprang.  I slutten av mota, er han uheldig og faller.  Ingvald kommer innpå att, og nedover fra treet, tar Ingvald godt tak i Nils-Embret og skyver ham over målstreken.  På 1.18.63

Lag 2: Trine, Morten og Gunnar

Gunnar setter opp en voldsom fart.  Morten og Trine henger på.  I motbakken løper de tre opp som forfulgt av vinden.  Runder treet i god fart.  Så skjer det fatale.  Trine, utlånt fra et kjent team, mister fotfeste, og “tryner”.  I det store startfeltet, sliter hun med å komme seg opp igjen, og er nok medvirkende til at laget sliter med tiden.  Ikke minst når hun kaster seg over mål, og ikke er klar over at det skotuppen som gjelder.  Heldigvis visste ikke arrangør det heller.  Tid 1.05.02

Se det dramatiske fallet her

Lag 3: Karine og Neinarn

Karine ligner på Ragnhild Haga der hun florlett suser over snøen bort til bakken.  Neinarn er litt mer forsiktig, klok av skade, og blir liggende etter.  Karine holder farten helt inn, og det gjør vel også Neinarn, men hos ham kan det neppe kalles fart.  Han kaster imidlertid skotuppen mot målstreken…Og redder tiden 00.52.28

NATURSTI

Post 1 besto av å følge et rådyrtråkk til maksimalt et jorde, og på den vegen finne en pose og skrive sitt navn.  Den klarte alle.

Post 2 var å hente en oppgave på et tre, og så synge refrenget på en sang.

Post 3 besto av å kaste trepinner i en sirkel.

Lag 1:  Nils-Embret og Morten – 2 av 3

Lag 2: Karine, Trine og Ingveig – 3 av 3

Lag 3: Gunnar, Ingvald og Neinarn – 2 av 3

Oppgavene gikk greit for de fleste, bortsett fra at lag 1 misset en pinne inn i sirkelen.  Verst var det for lag 3, hvor Neinarn gikk høgt ut og proklamerte dette for en barnelek….Og kastet langt over.

Collage ved Trine 

Før quiz, har Karine vært på vinnerlaget begge ganger.

 

 

#Haukås #leker #2018 #skirenn #quiz #natursti #tupp #mål #Ingveig #arrangør #santander

AFTER EIGHT AND MARSIPAN

Så er det over.  De har reist hjem – turistene.
Svigermors marsipan er spist opp.  Eggene koster ikke under kr 2 pr brett lenger.
…antar det får opp folketallet i Engerdalen jeg – at eggene har vært så billige i påsken.

Fortsatt regner det, som om påsken fortsatt varer. 

Har hatt en utrolig fin påske.  Skade til tross.  For snille energiske unger, både egne og nieser og nevøer, gir så mye glede.  
Ikke minst når de har så mye logisk sans og vett som dagens unger.  
Jeg blir litt takknemlig i tanken over at skole og barnehage må gjøre noe rett…..og kanskje gjør vi noe rett selv også.

Bare armen blir bedre, skal jeg ta vare på skiene og erklære vinteren for over.  
Ja da jeg vet.  Det kan kommer mer snø.

Men det er litt som når en gifter seg.  
For begge gjelder at det kan alltids komme noen bedre…men et sted må en bare si “nå er det…”.

..og som med snø….det som snør nå utover, fjerner bare det en har!

Ha en fortreffelig overgang til sommeren.

PS – har litt dårlig samvittighet over at jeg fikk svigermor til å dele av sin favorittsjokolade…men god var den.

#påske #Engerdal #Bergh #Anthon #marsipan

ANDRE PÅSKEDAG….

 

…andre påskedag.  Mange pakker denne dagen.  For egen del så består pakkingen av å ta seg ut i bilen, gjennom gråvær og løyende vind.

I går haglet det på med overskrifter som “1.5 mil kø før Elverum”  “Det tok fire timer å ta buss mellom Trysil og Elverum”…

..og jeg tenker at det måtte da bli veldig fullt i Elverum Kirke i går, hvis alle dro på grunn av innholdet i påskedagen!  

For egen del, husker jeg best preken fra eget hjem…nemlig skjennepreken.  Ikke fordi jeg var så umulig da jeg var ung, men fordi min mor alltid hørtes sint ut….litt slik svigermor kan høres ut også.

For mange år siden var faktisk min mor sint.  Sint på han far.  Han far som stort sett luntet rolig som en elgokse, og lot som han ikke hørte, mens han gjorde akkurat som han fikk beskjed om.   Å være sint er krevende og da du ikke får ønsket reaksjon er det enda verre.  Så også denne gang jeg skal fortelle om.

Hun sa fra om noe hun ikke var fornøyd med i vaskinga, og han sier “mmm” og fortsetter som før.   Noe som ikke akkurat førte til at min mor ble mindre sint, hvorpå hun utbryter:  

“Hører du itte at je er sint?”

…og far svarer: “nei!”

..og hun som en furie sier: “Du må da full jaggu høre jeg er sint?”

“Nei”

Har du vøri gift me mæ i åver trædve år å itte hører at je er sint nå?”

“Trudde dætta var golåta di je!” Kom det fra’n far.  ….og jeg husker at for første gang ble a mor litt satt ut.

..men i dag høres ingen prekener, nesten ingen biler på vegen.  Vinden suser fortsatt.  I hytta har rungende stemmer fra Lundske gener også stilnet til ro, og mens de andre sover kan jeg mimre.

..ikke minst tilbake til det som opptar meg litt om dagen.  Det å dø.  Ikke fordi jeg står for tur, men fordi jeg har noen ønsker som skal være kjent nok når dagen kommer, og mannen med ljåen ikke er Arne L på nabogarden, eller Trysilmesteren Sigmund S.  Men han med kappen.  Han som ikke er ute etter gresset.  Egentlig skjønner jeg ikke helt hvorfor han skal ha med seg ljå….men i følge historien skal det illustrere at døden høster liv og sjel.  Da den dag kommer så værsegod.

Det som imidlertidig opptar meg er at det skal være så dyrt å dø.  ….og dyrt å bli evig husket.  Noe som ikke betyr en døyt for meg.   Sjela mi har jeg ingen formening om, men jeg håper den er porsjonert ut til unga mine.  Kroppslige deler kan brukes til donasjon.  Resten kan kremeres.  Det kirkelige tas hvis det er gebyrfritt, og så kan jeg enten stå i ei urne på nattbordet hennes Trine og smygkikke litt, eller spres utover.   ….og det er først nå jeg kommer inn på mimring fra påsken, for når jeg driver og forteller om død på sparebluss og foreslår spredning av aske fra en drone 120 meter over bakken, kommer plutselig min svoger med forslag til sang og setter i med Lasse Stefanz låta:  “Du försvann som en vind…” 

..og alle lo…og jeg skjønte at mine tanker og ønsker er ivaretatt.  Det blir nok billig.

Men mht donasjon av kroppslige deler så kom jeg på en historie om en viral del.

Det var slik at en eidskoging hadde daua på Oslo universitetssykehus.  Der hadde de aldri vært borti en eidskoging før og da de undersøkte ham fant de det vi alle andre vet, at et organ var spesielt stort.  (De hadde jo stort sett vært borti menn fra Oslo vestkant)…og at han hadde dødd med ereksjon.   Eidskoginger går altså ned med flagget til topps!

Selv om størrelse på dette organ sies å ikke ha betydning så fant man allikevel at man ville sikre dette eksemplar.

For å ivareta den slik den fremsto i velmaktsdagene for et eventuelt publikum, fant de at de ville tre en stor spiralfjær i den, og så la de den på sprit….ikke helt ukjent for en eidskoging det heller.  Sprit altså.

Ja så ble dette glasset stående på et lager der på universitetsskuehuset i flere år…inntil de hadde ansatt ei ny vaskedame.   Hun var litt mer nysgjerrig enn de fleste og fant selvsagt glasset med organet på.  Hun klarte ikke dy seg fra å ta glasset i si hand, og da hun skulle sette det på plass, gled det ut av hendene hennes, og falt i gulvet.   Glasset røk jo, og organet spratt ut, og ved hjelp av fjæra spratt den opp og ned og att og fram, mens vaskedama spratt etter og skrek: “Her er jeg.  Her er jeg!”

Ha en god pakkedag og god fortsetning geistlig, og slik turistmessig får en si “takk for en fin påske” uansett vær.

#Engerdal #trysil #påske #Lillerøåsen #Gammelsætra #Røsætra #Hyllsjøen #Ski #Langrenn #tur #humor #anorakk #nikkers #Eidskog #organ #begravelse #kremering

PÅSKE DAGEN…LIKSOM DAGEN ETTER


…dette er omtrent fem minutter før…

0530….vinden har herjet utenfor hyttevinduet, og da jeg ser ut i det tomme svarte intet, er det som om vinden har blåst bort sola, dagslyset, og alle glede.  Sola må da være erstattet av et sort hull, eller blitt til en død sort dvergstjerne?

Påskedagen er dagen for Jesus oppstandelse, og var i gammel skikk dagen etter våkenatten.  For egen del har jeg våket hele natten, men ikke akkurat merket noe til noen stand i dag.  ….og bra er det for det var vanskelig nok å stå opp i dag, etter oppstandelsen i løypa i går.

Igårdagens blogg skrev jeg: “I dag er det renn for de unge..men før dagen er over, er det sannsynligvis flere voksne enn barn som har skadet muskler fra uvante bevegelser og overivrige drømmer om evig ungdom.”

…og da jeg skrev det, trodde ikke jeg det var om meg.  Noen dager tidligere la jeg på instagram, ut et bilde med tittel: “Med sola under armen, og armen i bind“.

Er det noen som har lyst til å få lottotallene til neste trekning?  Ja jeg bare spør, for jaggu er jeg forutseende, der jeg nå sitter med avrevet skuldermuskel og en fraktur, og armen i bind, og setter mer pris på Paralgin Forte, enn svigermors Anthon Bergh, som fortsatt ligger trygt på gjemmestedet sitt.  Etter lydene fra senga å dømme har jeg god tid til å stjele en….men hvem gjør noe slikt mot sin svigermor som gir meg så mye mat hver dag?

…ikke misforstå det jeg skrev om lyder….det er ingen lyder som kan tolkes som verken oppstandelse eller stand der heller.  Det låter mer som tømmerstokker som dras mot siste fløtning….På en måte litt “Rompa her!”

Haukås Olympics ble et flott arrangement.  Starter, tidtaker og serviceman Ingvald fikk alle gjennom tre hopp, et langrenn og et slalom.   …og ikke en skade.

..men jeg dro i gang med “vi bør vel ta en årets siste skitur?”….og Espen dro litt på det.  Han koste seg i varmen fra ei lang Sabotage-jakke…og jeg tenkte egentlig på en tur alene….men så sa han plutselig ja. ….og ikke lenge etter var vi et antall skiløpere som krevde to biler.

Mens vi gjorde oss i stand, dro svigermor og svigerinne til gågata i Heggeriset for en shoppingtur på handlesenteret der.  De ble borte kortere tid enn antatt…

Jeg er i min beste stakeform for vinteren og for n’te dag på rad legger jeg ut på blanke ski.  Det er sterk vind og dårlig glid.  På veg nedover (retur) ligger jeg bak min svigerfar, og pga vind og blanke ski, glir jeg noe bedre.  Jeg ploger men kommer allikevel for tett innpå og da han så bestemmer seg for å skøyte, skjønte jeg med ett hvorfor Northug legger seg langt bak i nedoverbakkene…

Mitt tredje fall for vinteren var et faktum og igjen fikk jeg noen minnerike opplevelser.  Denne gang var det ingen å skylde på.  Første gang var det et hull i utforkjøringen, andre gang var det ei bikkje, men nå var det bare egen tankeløshet.  

Jeg kunne skrevet mye morsomt om dette..men smertene i skuldra inspirer ikke til det akkurat.

Men over 60 “god bedring” meldinger varmer, ikke minst denne fra min svigerfar:

“Ja han slo meg på munksjørennet,i spurten så da måtte jeg ta han nå.han  vart liggende bak meg som en slagen mann.”

Eller denne fra en kollega:  “Er det mulig😂😂, du får det til👍. Du får starte opptrening i Sunne i Juli, tar med balansepute og støttehjul til rulleskia, vurderer gåstol og helhjelm💣👳🏻🚑”

…og innbydelse til fiske på Engersjøen, og forslag om bobleplast….

Ei melding om “God bedring” satte ting i perspektiv.  Det var fra han som er midt i kreftbehandling….som har tid og ork til å tenke på meg – da er det lettvint å tåle smerter fra en skulder i stedet.

…og jeg fikk nyte godhet fra hustru og barn, som gjorde alt for at jeg skulle ha det bra.   Eller som minstemann sa aller først da jeg hjem fra legevakta:  “Du kan ikke kjøre drone heller du nå!”  Det er å sette ord på åssen det står til.

..og nå kl 0611….er det fortsatt ikke tegn til sola…..og årets påskekrim er et faktum – “Neinarn og det store solmysteriet”.    Men jeg var en gang en god etterforsker og skjønner snart årsaken – Garmin klokka har jo stilt seg til sommertid selv.  Nå gleder jeg meg til en time frem nå….for oppstandelsen er jo selvsagt på gammel tid, og utenfor er det kanskje grønt og vakkert sommerlig…..

Noe som er rart er at det så ut som om mange dro hjem i går – dagen i dag er jo første dag i påskeuka….og dagene som følger, er alle å anse som søndager frem til neste søndag…og så drar de hjem!!!!

..å sitte slik alene i morgenstund uten gull i munn, fører til refleksjoner og tanker.  Frokost på Haukås er noe en ser frem til.  Det bugner av mat og det er en grunn til man fyker opp en tjue kilo da en blir svigerbarn i denne familien.   Praten går høylydt.  Liksom litt “morgenstund har ord i munn i munn i munn i munn”.  Og det er livlige diskusjoner….som f eks i går da alle var enige om hvor mange tusenlapper det var i 724.000.000 kroner, men som allikevel tok en diskusjon på en time med høyt decibel, før alle skjønte de var enige.  ….og så er det jo slik at tyskeren som vant Eurojackpot får jo ikke en eneste tusenkroning….han får det jo i Euro…

…og nå er det i ferd med å lysne…..”Trine….her er’n”

PS:  Er litt stolt da…for hittil har jeg bare hermet svigerfars skader, men denne gang er skaden min, og bare min.

…og så får jeg beklage at dette innlegg ikke ble morsomt, men bare syting fra en som nærmer seg hundre…..

…og så er det bare å stålsette seg…for nå blir det noen dager da min svigerfar sier “nå er klokka…men egentlig er a”….

#Engerdal #trysil #påske #Lillerøåsen #Gammelsætra #Røsætra #Hyllsjøen #Ski #Langrenn #tur #humor #anorakk #nikkers #skulder #muskel #svigerfar 

 

 

PÅSKEAFTEN ELLER PÅSKELØRDAG


Jeg sitter her alene denne morgen, mens de øvrige Haukåsianerne sover sin siste rest av skjønnhetssøvn i et håp om å nå att meg.  

Ute ser jeg “spøra” bortover jordet.  Sammen med slalompinnene før Ingvald-henget og Mortensberget hoppbakke utgjøre dette Haukås Olympic Arena.

I dag er det renn for de unge..men før dagen er over, er det sannsynligvis flere voksne enn barn som har skadet muskler fra uvante bevegelser og overivrige drømmer om evig ungdom.

Så våkner hytta til liv.  Hvis du lukker øynene, er det vanskelig å vite om du er i ei hytte i Engerdal eller på en savanne i Afrika og hører en elefantflokk løpe løpsk.

Så begynner forberedelsene.  Fedre varmer opp klisteret.  Det lyser seriøst i rynkene fra alvorlige ansikter i Team Øvrebak.  Team Ring sitter stumme i sofaen og gruer seg til ordrene “kom deg mer over stavene…” på oppløpet, mens Team Stenmyren slapper av med nettbrettene sine og vet at alle får premier lell.

På kjøkkenet driver kokka på og sier ordene hun har sagt hver dag:  “å det blir full noe rart til middag i dag også” og vi vet alle at perioden på husstellslinja i Alvdal for 45 år siden borger for kvaliteten.

Hjelperen på kjøkkenet går under mange navn, og da han i beste mening forsøker å flytte brusen – som er reddet fra “speken” ute – mister alt i gulvet….Blir siste kallenavn “klunshuetvinten” – jeg skjønner ikke hva det betyr, men mellom disse to har jeg lært at det nok betyr bare​ noe slikt som “elsker deg nå høgt lell jeg da!”

….og midt oppi forberedelser til frokost utbryter kokka til sin datter:  “Å nå kom jeg på at jeg skylder deg penger…det blir jammen godt å slippe å gå å tenke på det hele tida.”

…og jeg blir sittende og undres hvordan man kan komme på noe som har plaget en å tenke på hele tida.   

Så ser jeg på det som skjer rundt meg.  Mellom hardkokte egg og duften av reker…smøres ski og planlegges taktikken.  Eldstesønnen er rikest og legger bladgull under glisona, mens jeg kan slappe av med å vite at dattera mi vil ikke at noen smør skia hennes lell.  Svigerinna syns det blir vel mye rør på kjøkkenet, men det har kanskje sammenheng med at hun er datter av en rørlegger.  Mellomste Midtun-barn bruker tida på å irritere bror sin med å skifte BJ-topp hvert kvarter for å vise at han har den i flere farger. 

Eldstebror trøster seg med at han i alle fall er alene om å ha sisteutgaven av oppvarmingsdressen til BJ….hvorpå broren er ute i XC-60’n og henter en maken og sier:  “mener du en slik en?”

På gulvet sitter pointeren Stella og begynner å få opp farten på hoderistinga, og midt i den beste rotasjonen får hun sving på en streng sikker som lander pent på armen på eldste barnebarnet som utbryter “å nå mista jeg matlysta”….mens pappaen ler….

​Trine spør om noen vil ha kaffe, og ei datter på ti roper:  “pappa vil ha øl!”….og alle ler….

..og snart er det åpningsseremonie på Haukås….

#Engerdal #trysil #påske #Lillerøåsen #Gammelsætra #Røsætra #Hyllsjøen #Ski #Langrenn #tur #humor #anorakk #nikkers #Haukås #olympics #arena #slalom #hopp

PÅSKEAFTEN ELLER PÅSKELØRDAG


Jeg sitter her alene denne morgen, mens de øvrige Haukåsianerne sover sin siste rest av skjønnhetssøvn i et håp om å nå att meg.  

Ute ser jeg “spøra” bortover jordet.  Sammen med slalompinnene før Ingvald-henget og Mortensberget hoppbakke utgjøre dette Haukås Olympic Arena.

I dag er det renn for de unge..men før dagen er over, er det sannsynligvis flere voksne enn barn som har skadet muskler fra uvante bevegelser og overivrige drømmer om evig ungdom.

Så våkner hytta til liv.  Hvis du lukker øynene, er det vanskelig å vite om du er i ei hytte i Engerdal eller på en savanne i Afrika og hører en elefantflokk løpe løpsk.

Så begynner forberedelsene.  Fedre varmer opp klisteret.  Det lyser seriøst i rynkene fra alvorlige ansikter i Team Øvrebak.  Team Ring sitter stumme i sofaen og gruer seg til ordrene “kom deg mer over stavene…” på oppløpet, mens Team Stenmyren slapper av med nettbrettene sine og vet at alle får premier lell.

På kjøkkenet driver kokka på og sier ordene hun har sagt hver dag:  “å det blir full noe rart til middag i dag også” og vi vet alle at perioden på husstellslinja i Alvdal for 45 år siden borger for kvaliteten.

Hjelperen på kjøkkenet går under mange navn, og da han i beste mening forsøker å flytte brusen – som er reddet fra “speken” ute – mister alt i gulvet….Blir siste kallenavn “klunshuetvinten” – jeg skjønner ikke hva det betyr, men mellom disse to har jeg lært at det nok betyr bare​ noe slikt som “elsker deg nå høgt lell jeg da!”

….og midt oppi forberedelser til frokost utbryter kokka til sin datter:  “Å nå kom jeg på at jeg skylder deg penger…det blir jammen godt å slippe å gå å tenke på det hele tida.”

…og jeg blir sittende og undres hvordan man kan komme på noe som har plaget en å tenke på hele tida.   

Så ser jeg på det som skjer rundt meg.  Mellom hardkokte egg og duften av reker…smøres ski og planlegges taktikken.  Eldstesønnen er rikest og legger bladgull under glisona, mens jeg kan slappe av med å vite at dattera mi vil ikke at noen smør skia hennes lell.  Svigerinna syns det blir vel mye rør på kjøkkenet, men det har kanskje sammenheng med at hun er datter av en rørlegger.  Mellomste Midtun-barn bruker tida på å irritere bror sin med å skifte BJ-topp hvert kvarter for å vise at han har den i flere farger. 

Eldstebror trøster seg med at han i alle fall er alene om å ha sisteutgaven av oppvarmingsdressen til BJ….hvorpå broren er ute i XC-60’n og henter en maken og sier:  “mener du en slik en?”

På gulvet sitter pointeren Stella og begynner å få opp farten på hoderistinga, og midt i den beste rotasjonen får hun sving på en streng sikker som lander pent på armen på eldste barnebarnet som utbryter “å nå mista jeg matlysta”….mens pappaen ler….

​Trine spør om noen vil ha kaffe, og ei datter på ti roper:  “pappa vil ha øl!”….og alle ler….

..og snart er det åpningsseremonie på Haukås….

#Engerdal #trysil #påske #Lillerøåsen #Gammelsætra #Røsætra #Hyllsjøen #Ski #Langrenn #tur #humor #anorakk #nikkers #Haukås #olympics #arena #slalom #hopp

PÅSKE VÆRET DILEMMA


Ved siden av meg sitter min svoger (i går kveld).  Vi skal på ski i morra (langfredag).  For meg består det av en ting – jeg skal altså på ski i morra.

For min svoger, som er noe mere atletisk bygd (norsk utgave av Ustiugov), er mer stinn av trening enn Martin J. Sundby, og har staver lenger enn jeg faktisk er – betyr dette mye mer.  Han må innom YR.

“6 m/sek” sier han.  For meg sier det omtrent noe om farten en eidskoging har når han elsker det, men her betyr det vel noe slikt som lett bris.   ….og en eidskoging er som regel brisen når han elsker.

Men igjen – her betyr det hvor stor hastighet snøen treffer ansiktet vårt med i morgen, og hvilken lei vi skal gå.  Som på en måte kan overføres til eidskogingen igjen – han er aldri så nøye på hvilken lei han gjør det..eller hvilket dalføre….

Men været i morgen er for så vidt alle opptatt av.  Har vært på påskefjellet noen dager nå, og registrert at unger ikke er så nøye på været, mens vi voksne må ha sol….bare må ha sol.   Selv om vi har glemt solkrem og alt vi trenger for å tåle sol, og således burde være glade for at sola ikke titter frem.

…men onsdag for noen dager siden, da tittet sola frem.  Da hov svigermor mi seg rundt, tok bønningen (har ikke noe med religiøs skikk å gjøre), kaffekoppen, og twisten  (billig på Rema så den er a raus med) og kastet seg ut på terrassen.   Der solet hun seg toppløs hele dagen.  Ja ikke missforstå – hun hadde både bh, genser og fleecejakke på seg, for det var kalt serru.  Men hun var toppløs i den forstand at hun ikke hadde lue…  Noe annet ville vært farlig mht flytrafikken som er over hytta.

De andre voksne av oss står opp, spiser, går på ski, spiser, og legger oss…I påvente av sol.

Unga derimot de er nesten helt uvirksomme.   Det sies jo det at unger og ungdom er heltpassivisert av alle remedier og tekniske dippedutter som finnes.  De blir visst helt uten tiltak hvis nettbrett blir strømtomt og tv slås av.  Unga våre vise i så fall atypisk oppførsel, for de veksler mellom “Svarte-Per”, hopping på trampoline, aking på akebrett, aking på ski, snekring, leke gjemsel, spille kort, spille ludo, være uvenner, lage show, opptreden med sang, kose seg i armkroken….og da har omtrent bare en time blitt beskrevet.  Ikke et ord om vind eller manglende sol.   ….På kvelden bader de stamp og vi sitter og gleder oss til de sovner….men det gjør de ikke.

..og i mot alle forskning som sier noe om generasjon passiv, så må vi mase dem inn igjen til kvelds….

..men tilbake til min svoger.  Han må nå benytte natten til å ta gliprøver, tenke cera eller ikke, struktur, og om han skal ha VR40 eller VR50 som topping på klistret.  Svigerfar min er litt annerledes…65 år på ski har gitt erfaring og han vet hva han skal ha under.

Mens jeg kan sove å vite at Svogeren min er snill og legger seg bak meg og far sin i morra lell, og lar oss bestemme farten så han ikke sprenger oss…for er det en ting vi ikke skjønner vi to andre, så er det at vi dør hvis vi henger på ham når han slippes løs!

Så på en måte er Svogeren min en slags redningsmann der han henger bak med puls i 87 og fryser….

..nei nå skal jeg benytte sjansen, mens svigermor fortsatt sover, å stjele en Anthon Berghs marsipan som hun har gjemt unna (den er dyr serru)….men jeg vet hvor den er!

 

 

#Sundby #svoger #påske #lek #ski #langrenn #crosscountry#Ustiugov #eidskoging #hytte #fly #toppløs 
#Engerdal #trysil #påske #Lillerøåsen #Gammelsætra #Røsætra #Hyllsjøen #Ski #Langrenn #tur #humor #anorakk #nikkers

 

FOLK ER RARE…

Vi er på en måte litt rare.  Når vi ser på hus så skal det være nyoppusset og alt av siste mote.  Innlagt vann, strøm, led, varme i gulvet, fjernstyrt seng…..

Ja alt for det bekvemmes skyld.  Vi har råd.   Vi vet hva vi vil.  Vi vet å ha det godt.

Men i påsken…da finner vi att pulken fra 60-tallet, reinskinnet, nikkersen og anorakken.  Så legger vi et blått swix lag utenpå Bergendahl-klistret fra i fjor og sliter oss oppover et gjenblåst spor, og forbanner at vi ikke gjorde som vi planla i fjor – nemlig trene og slanke oss.

De voksne roper og skjeller på nan i fortvilelse av hva vi har med og ikke har med, og om det vi har glemt, er noe viktig.  Mannen er helt trygg på at øl og cognac er med, mens mor bruker hodet til å igjennom alt av mat og klær til unga, og mener alt er med.  Hun vet at strikkinga og vinflaska er med.

Unga skriker og hoier og strutter av påskeenergi.  De skøyter av sted og far skriker “vent” mens hans skøyting nok går mer under benevnelsen “skreving”.

Vel fremme ved ei sæterstue fra 1888 fyrer far opp i peisen mens han spretter sin første svenske burk.  Mor bærer inn mat og klær.  Unga hopper i sengene og river i Donald-bladet fra 1948.  Nå oppdager de at vannkanna står att i bilen og far freser til mor at såpass burde hun da f….. huske.   …og så forbannet som han er nå spretter han sin andre….

Like før krypinnet er varmt nok, er det å dra på seg anorakk og tjukke vanter og gå på utedoen.  Den møre biffen fra i går vil ut…  i snøen lyser gule kremmerhus fra unga, som nå mor har fått i seng.  Vel inne fra do unner far seg en cognac mens mor leter etter rødvinen sin for å ta en velfortjent hvil.   Sliten av å se og høre mor lete sier far: “Treng full itte vin hør kvæll hæll!”.

Dagen etter er unga oppe før sola. Klea som mor hadde lagt så fint på plass i går, er nå litt over alt.  Far er irritert fordi han spenner borti et bordben og skriker “Neste år blir det syden”.

Etter at mor har ordnet frokost til alle, gitt far kaffe, og kledd på unga, er det klart for skjærtorsdagsturen på ski.  Ingen av de voksne liker å gå på ski, men slik har det vært og slik skal det være….Nordavinden uler og skiene glipper.  Verken oppgave eller utføring hadde blitt godkjent som lovlig hvis påsketurister hadde verneombud.  For kaldt.  For langt.  For lite trening.  For lite vett.  Alt i strid mot enhver HMS.

Mor tar ansvar og har med drikke og mat.  Far svetter selv om vind og celsius tilsier alt annet.   Mor myser litt mot sola og føler et kort sekund, en slags frihet.  Helt til mannen sier noe med bunn i misnøye.

Inne på hytta spretter far sin første, legger bena på skammelig og føler seg tilfreds og litt i slekt med Northug der han pga tyngde kjørte fra mor og unger siste bakken inn att.  “aah så godt” sier han…..og i det sekundet følte mor på ordet frihet igjen.

Far leser reklame om Teslaen han har bestilt og er drømmende i blikket da det spraker i ovnen på kjøkkendelen hvor mor har fyrt opp, og er i ferd med å lage middag på gamlemåten på en vedfyrt ovn.  

Far dupper litt inntil unga kommer ventende inn og legger fra seg vått tøy over alt.  Far banner og sverter mens han sier at noen burde lære de forbanna unga litt orden. 

Mor forholder seg stille og henger opp klærne til tørk.  I det samme hun driver og rydder, setter hun fars skisko til tørk også, før hun server mat til gubbe og unger.  Far klapper fruen på låret og sier hun er nå flink da, men at kjøttet var litt tørt.  Han er nå godt nede i cognac-glasset og med et vassent blikk i røde auger, klapper han fruen på rumpa og sier “hadde vi vært alene nå…..” og hun tenker på alle kvelder de har sittet i sin villa alene…..som ikke har ført til noe som helst.   Kort etter sover mannen godt i godstolen.   Friheten har inntatt henne resten av kvelden.  Slik går no dagan …

Vel tilbake i Oslo treffer de naboene og forteller hvor godt og deilig det var på fjellet i påsken.  

“Er det ikke litt tungvint da? Spør naboen.

“Nei da” sier far “like lett og enkelt som heime, men på en god måte.  Mor hører han sier det og gleder seg til gubben skal på arbeid att.

#Engerdal #trysil #påske #Lillerøåsen #Gammelsætra #Røsætra #Hyllsjøen #Ski #Langrenn #tur #humor #anorakk #nikkers #Tesla #Donald 

UTENLANDSREISE I PÅSKEN


I går fikk jeg være med to par til utlandet.  Det er jo ikke hver dag at jeg drar noe sted altså..  Ja for meg er det mer uvanlig å dra på butikk enn til utlandet.  ….og til utlandet drar jeg sjelden.  Disse to parene gjør dette ofte.  Som regel tar de med seg kaffe og kaker også….men i dag var det bare meg.

Men der satt jeg nå i et kjøretøy uten LN på noen flykropp, ingen SK på skjermen….bare bokstavene BR på en XC70 på vei i 16 cm høyde over Fløtningen til Idre, med beregnet landingstid kl 1107.  Jeg er jo forsåvidt kjent i grenseområdet.  Har jobbet der som lensmannsbetjent og grensevakt.  En gang førte det til et møte med ei flott jente med verdens flotteste navn – Varvara Zelenskaya…..hør på klangen i det navnet.  Er nesten så du kan se kolibriene  nynne samstemt på ei gren foran deg da du lar tunga danse i munnen for å forme ordet.  Prøv selv – lukk øynene og si det høyt VARVARA ZELENSKAYA…..vedder på at de som hørte deg nå, snudde seg og beundret…eller undret.

I Idre er jeg også litt kjent..har vært i dåp der.  Det var første gang jeg så et dåpsbarn bli løftet opp for at menigheten skulle se barnet.  Nå har vi det i Norge også.

Vi passerer Fløtningen og jeg savner bilene og scooterne det sto TULL på.  Savner sjefen der også og husker da han fikk spørsmål om hvor mange som jobbet der og han svarte med en general under leppa:

“Ja vi är fyra som arbetar här….Ja ägentligen är vi fem, men den sista lirar fotboll…(og mente at han siste stort sett var skadet) “

Nå er det kun ei hytte, men ikke helt uten betydning for meg lell.  For de som kjørte meg på akutten ifjor bodde her.  

Nå er det kun to ting att i Fløtningen – en stor visesanger kalt Niss og skiltet “utlämningsombud” på butikken.

Ferden går videre og du minnes på at vi en gang var lillebror til Sverige for på norsk side heter det Lillebo og på svensk side heter det Storbo.  Plutselig brytes stillheten da en BMW X5 braser forbi oss med en lastebil i mot.  Det er så vidt han går klar takket være dyktig svensk sjåfør i lastebilen, og jeg tenker tilbake til da vår Audi til tjue tusen dro opp en slik bimmer for kort tid siden…”lytt full ratt hjelpe denne og”.

Mens sjåføren vår sier: Det var da faan til krøpp!” …og gir på for å skremme ham.

“Drevdagen” står det på et skilt.  Av erfaring vet jeg at det er en sveitsisk provins i Sverige….og undres på hva heter egentlig Drevdagen etter middag mon tro?

..og så kjører vi over brua….jeg ser kirken og ei tom gate. Kan det være begravelse?  Jeg ser det fortsatt kan kjøpes mat i noe som lignet på en garasje før, og som gjør det nå også.  Nytt navn overrasker ikke  for før når bror min bodde i Idre, var jeg her ganske mye, og selv da hadde denne sjappe nytt navn og nye eiere hver eneste gang….synes jeg å huske.

Påskeuken i Idre og allikevel tom gate.  Er alt flyttet til Idrefjäll?

Men utenfor Idrebua er det endring.  Der er samen med reinsdyrene og sine produkte borte, og Systembolaget lyser mot meg….og parkeringen er full av norskregistrerte biler selvfølgelig.  Der stanser jo vi også da.  Så klart.  De to parene går ut og jeg får et snev av en episode av “Neste sommer” da jeg ser bagasjerommet…

Vel inne finner jeg noe.  Jeg liker serien SUITS og da Harvey gjorde opp med sin avdøde far satte han en Macallan 12 på gravstøtta og skålet med ham.  …eller var det en Macallan 18?   Ja samme det.  Men her sto den og den måtte bare bli med meg hjem.  Jeg trengte dermed ikke regne mer på kvota….men det ble jo verre for de andre.

..og i kassa sto Anki og en kram ble avlevert gebyr og tollfritt.  


 

Så dro vi til Konsum..som jeg husker som den store butikken fra før.   Men ikke nå lenger….

Ja det er bare å være ærlig – det var mer liv på gravplassen på nabotomta enn på butikken uten “utlämningsombud” på døra.   …og på en gråværsdag var det ikke en eneste kunde på Solariet….Så på en måte gjorde det kanskje ikke noe at to ungdommer i hver sin rustne Mercedes E klasse parkerte på HC plass.  ….og med rumpesprekken godt synlig og caps på hue antok jeg de var innfødte og lokale og fylte kravet lell.

Idre minner om Detroit..eller som en ort som passer som innspillingssted for Jägarna III….

..og det var noe å lære der….ikke la sentrum dø!

Her er noen snap inntrykk


Svogeren min tror ham skal få smake men…..


Syntes det hørtes farlig å gå på do her….ikke lett å vite hva som blir tatt…


Utrolig hva som selges på Konsum for å dra kunder….


Et nisjeprodukt 

Med og uten Systembolag


Takk for turen
 

#Engerdal #trysil #påske #Idre #Fløtningen #Utenlands #vtull #scooter #Macallan #venner #Volvo #systembolaget #idrebua #Konsum #prins #korv #Svagdrycka #anki