BRANNVESENET ER LOKALISERT FLERE STEDER ENN POLITIET

Året avsluttes med interesse for en sak,
hvor Politiets Fellesforbund går ut og virker forskrekket av at
brannvesenet oftere er først på stedet, enn politiet.

Nå skal det sies at det tradisjonelt sett,
alltid har vært slik at brannvesenet lokalt har vært dyktige,
og vært først, men etterfulgt av politiet innen rimelig tid.
…og da mest på brann og trafikkrelaterte hendelser.

Når det gjaldt mer farefylte hendelser (før i tida),
så var det som regel en politi-affære, og etterhvert kom helsepersonale,
og hvis tilkalt – brann.
Så begynner reformens æra,
og på Kongsvinger møter fagforeninga en kollega fra svensk side,
som forteller at man i Värmland så få patruljer på jobb, at man ved flere tilfeller,
måtte bruke brannvesen til å utføre politisiære oppdrag.
bl.a. i Sysslebäck hvor brannvesenet måtte ta hånd om “fyllon” etc.

Men ingen brydde seg om disse informasjoner,
for det er nå en gang slik,
at akkurat som barn ikke hører på voksne, og må erfare det selv først,
så gjelder det samme når vi skal prøve noe nytt.
…og svenska skal vi i alle fall ikke høre på.

Så reformen kommer.
Først legger man ned en rekke politidistrikter,
og med nedfelt ordre om at lensmannskontorene skal bestå.
Så gjør man noen strategiske tiltak, med kortere åpningstid,
og færre oppgaver, slik at lensmannskontorene synes overflødige.
Noe de faktisk ivrig bidrar meg selv.
I tillegg har Politihøgskolen utdannet personale til massetjeneste gjennom flere år,
og ingen vil etterhvert tiltre på et lensmannskontor.

Så kommer en ny fase,
for nå skal vi være klare for ethvert angrep på Utøya,
eller regjeringsbygg.
…så får enhver annen klare seg selv.
Godt frontet av PF også.

“Etter den søte kløe,
kommer den sure svie”
sies det….
og denne gangen kom den som julekvelden på kjerringa,
selv om noen advarte i rundt tjue år.

Plutselig en dag, står man der før nyttår 2018,
og forteller at brannvesenet nå er første på stedet i 54,8 prosent av tilfellene.
Det sies ikke så mye om oppdragene,
men brannvesenet har utviklet seg til å bli en innsatsgruppe,
og tar seg av det meste,
ei slags utrykningsgruppe med delvis politimyndighet.

På veg hjem fra Eidskog her forleden,
sto ambulansesjåfører og dirigerte trafikk,
mens andre drev førstehjelp samtidig.

“Hva var det jeg sa?”
er det fristende å si,
men det hjalp ikke den gang,
og det hjelper ikke nå.
Ingen vil innrømme feilslått politikk,
og kanskje er den ikke det etterhvert heller.
Men for bygda er tap av lensmannskontor et stort tap.

For uansett at politiets biler er utstyrt med GPS og navi,
og alle hus nå har fått en adresse som finnes igjen med slikt utstyr,
så var det nok annerledes da “rampen” ble gjenkjent ved fornavn,
og noen hadde hørt noe, som førte til noe,
og forhindret noe annet.

Da er det en god grunn til å nikke litt,
smile litt,
nesten som på en juletrefest hvor man synger nesten det samme,
og høre Kst Politidirektør svare på kritikken med å si:

“Brannvesenet er lokalisert fleire plassar enn politiet”

…noe de ikke var….

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg