Å BLI VRAKET

På vei mot den siste hvile

 

Dette er et innlegg jeg skrev på Facebook for fem år siden.
I dag vet kanskje ingen lenger hva årsavgift er, eller det å ord vrakpant.

Ingen panter vel flasker lenger heller – det som vi kjøpte lørdagsgodis for før i væla.
Så dette blir et innlegg med nostalgi for de som har levd lenge – lenger enn fem år i alle fall.

2007 – To bilbomber blir funnet i City of Westminster i London – Det er åtte år siden det.

Litt uforståelig skrevet det der egentlig, men jeg forstår at det var farlig.
Det jeg skal skrive om i dag – forstår jeg også er farlig.

Jeg skal nemlig reflektere over bilen….for i dag opplevde jeg noe spesielt som bileier.
Nemlig det å vrake en bil.
Vrake en bil?
“Skadet du deg?” kanskje du spør?

Nei da, det nærmer seg 1. juli og mange vraker sine biler i disse dager.
Da får de nemlig att halve årsavgiften.

Bil vettu – det er noe som ligger mannens hjerte nær.

Noen ganger blir den kalt en “penisforlenger” – det har jeg aldri skjønt noe av.
For biler er som kvinner – du liker dem, beskuer dem, elsker dem og begjærer dem.
Alt dette er estetisk, og har intet med kjønnsorgan å gjøre.
…og er man fra Eidskog har man selvtillit nok, og klarer seg med en sykkel.
I tillegg blir du ikke mer vakker med en vakker kvinne ved siden av deg – tvertimot kan en vel si.

Men det er mye likhet mellom menns syn på kvinner og på bil.
For du har som regel hatt mer enn en etterhvert.
…og noen benevnes som bomber av begge slag.

Noen av dem savner du en stund, men det går alltid over da du får deg en ny.
Andre savner du ikke i det hele tatt, men setter pris på at du slapp unna.
Noen liker gamle og noen unge, og begge deler er lovlig – når det gjelder biler.
Noen ganger kan man faktisk begjære sin venns bil, men neppe mht hustru, selv om det også skjer.
Noen biler har store støtfangere, og andre ikke. Denne sammenlignes heller da ikke med noe annet i dette skriv.
Noen er små og andre store, noen føles små innvendig, selv om de er store utvendig, og andre er motsatt – jeg snakker fortsatt om bil.

Menn velger ofte bil ut fra skjønnhet, fart og villskap, mens kvinner tenker mer på plass til tre barneseter, og stort bagasjerom.
Enda sier man at  “Size doesn’t Matters”

Noen ganger angrer man, og noen ganger ikke, men med bilen, har du i alle fall muligheten gjennom både Finn og “Kjøper og selges Trysil”.

…og det er akseptert å ha flere samtidig…

Noen er smukke, og noen er arbeidsjern.
Mht kvinner så kan man være begge deler.

I bilverden finner man fortsatt toppløse,
mens på badestranden er det nå helt utelukket.

Noen går du lei,
andre har du ikke lenger råd til og ha,
og til slutt ligger den store forskjellen i, at bilen kan du vrake,
men med kvinnen, er det du som etterhvert vrakes…

…men noen har du resten av livet.

Men akkurat i dag, vraket vi for første gang en bil.
Ingen vil jo føle seg vraket, så jeg får si at det har aldri skjedd før…. eh…

Nå ja, da den dødsdømte Mazda 3 ble bisatt, var der ikke mange tilstede.
Det var bare Trine Stenmyren, unga og jeg.  (Enda dette var lenge før Covid-19)
Blir liksom litt som når jeg selv vandrer det.

…kanskje kommer da en av brødrene Kristiansen med en gaffeltrøkk og løfter meg opp, og sender meg inn i krematorieovnen….

Tja, vondt var det nå å ta farvel med den rustspiste røde flamme.  Akkurat som gamle mennesker, var den litt lekk nedentil – altså gulvet – men det skjulte vi med matta.

Du var en trogen venn, som egentlig ba meg skrive dens livsbiografi, men når den begynte å fortelle hva som det førersetet har opplevd av hendelser, dufter og lignende, så takket jeg pent nei og sa at det er bedre vi minnes deg med gode ord, som f eks:
– Gode vinterdekk (nesten nye),
– motoren går som en drøm,
– bruker bare en halvliter på mila,
– god plass i bagasjerom,

…og etterfølgerne dine (felgene dine) går til gjenbruk ved Engersjøen

Farvel kjære Mazda 3 – RIP – vennligst ikke kondoler.
Minnestunden ble avholdt med de nærmeste på ei kebabsjappe i Elverum.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg