2021 FEBRUAR 60 MINUTTER

Flotte forhold – Blid kar

Overskrifta sier alt…når du bor i Trysil.
Ja, kanskje ikke alt da, for jeg har gjennomført de siste løp på truger, og da tar du deg kanskje 5 km på en time, hvis du har flaks.
…og for en som ikke er like holdbar som før, så er det ikke bare å løpe på vegen heller, selv om den begynner å bli bar noen steder.
Men kanskje er det for at været tilsier “en slags påske”, og løypene frister mer enn løpeskoene….

…og med truger i minne, hvir farten blir til dels mer enn noe redusert, synes jeg at jeg hadde rett il å ta meg raskere frem i dag.
På ski…i fristende skispor – ikke trikkeskinner – det finnes ikke så fine trikkeskinner, som sporene en finner her i Trysil (og på Sjusjøen).
Skøyteski – ja jeg kan ikke skøyte altså.
Padling vet jeg ikke hva er, men jeg kan ro på romaskin.
Enkeltdans var i mine ungdomsår, for oss som ikke hadde drag på damene,
og dobbeltdans, var noe jeg om mi hustru kunne gjøre før covid-19….

Men skøyteski er nå bra lell, når du skal stake.
Dagens føre gir deg følelsen av å være god.
Du trår til fra første stavtak, og suser avsted.
Du er nesten god nok for VM i Oberstdorf, ja helt til det går over fra lett neroverbakke til flatt….
Men lell har du trua på deg selv, helt til det begynner å gå oppover mot fjellet.
Da kommer pulsen og du hiver etter pust, og høres ut som du har kols.
Til og med en idiot kunne fortalt deg at du ikke er i form til å starte i slik fart.
Det fine er at du trenger ingen idiot til å fortelle deg det – du oppdager det på kilometer nr tre, hvor det virkelig går oppover.
Da går du over i noe jeg kaller “å gå som en danske”, helt til en med jakke fra Anitas Skiskole passerer deg i flotteste diagonal, og sier lett et “Davs” til deg da han passerer deg.  På ryggen står den “Danske Bak”, det er først når kona hans kommer, som er litt bredere over ryggen, at jeg ser det står Danske Bank…

Det minner om den gang jeg gikk Birken, og var før Kronprins Frederik av Danmark i mål.
Da var jeg stolt…og da jeg kom i dusjen, spurte en danske meg om å få låne hårshampo.
Jeg var fortsatt litt ovapå, og rakte ham flaska, og sa litt arrogant:
“Jeg slo kronprinsen din”, hvorpå han svarte:
“Å jeg slo din”…
Det som var synd var at min kronprins gikk fortere enn hans, så han hadde slått meg.

Første ti kilometer går på 38 minutter.
..og sola har ikke tatt noe på føret ennå.
Når timen passerer, er jeg på veg ned Brune Høgda, og får ikke sjekket det,
der jeg står på skjelvende ben, med skrevende ski, og ber til et eller annet om at jeg skal overleve.
Vel nede, møter jeg fastlegen min, og skjønner at det var bra jeg ikke skadet meg,
for han var ikke på veg opp bakken jeg kom ned….

Mens jeg suste videre i Trysilfjellet, var timen over, og løpet endt.
Så for dere som er overrasket over hvor langt jeg kom…så skyldes det ski som skled noe inni…granskogen bra.

TRU ELL IKKE TRU

Sjøl om alle barn finner penger i glasset, dagen etter de la tanna dit, så er det ingen som tror på Tannfeen.
Sjøl om alle får gaver til jul, er det nesten ingen som trur på Julenissen.
…og på grunn av at en statsråd fra et lite parti leker Gud, så er det snart heller ingen att i kjerka….men kanskje litt flere enn det er i partiet hans.
Vi tror på valgløfter, også når de ikke blir innfridd, så velger vi de samme fire år etterpå, uten at vi tror noe bedre da heller.
…og fordi en flirer med mer lyd, tror vi litt mer på ham, enn på han som sliter med smilemuskelen på ene siden.
Vi gir oss ikke med å tro på pulver og mirakelkurer, for å komme ned i vekt, og opp i form, selv om eneste kuren som hjelper er “Mer trening, mindre mat”. Siste kuren er tilnærmet gratis!

Men lell, velger vi å sitte i sofaen, med en øl og potetgull, og betale dyrt for mirakelmiddelet.

…og i troen på en rusreform, sitter jeg i seiersrus under VM i Oberstdorf, og lurer på om det kommer med, at det blir lov – til eget bruk – å ha opptak av Petter Northug fra VM i Falun.

I små doser selvsagt!

Vi opplever tid til annen, at noen utøver djevelske udåder, og vi ønsker dem til helvete, og enda lenger…
…og etter noen år, tror vi ikke de har gjort det de har lenger, for en forfatter sier motsatt, og vi vet at de ikke havnet i helvete, selv om vi verken tror på himmel eller helvete, men allikevel er vi livredde for å havne på sistnevnte sted. …og noen tror at de kjøper seg en billett til himmelen via søndagskollekten…
– slapp av, den går til noe bra – men du får ingen billett verken hit eller dit. Det er liksom til slutt bare kirkevergen og graveren, som bestemmer hvor du havner – i frostfri grunn!
Men kjærligheten tror vi på.
Gang på gang.
Sjøl om noen aldri finner den…
…ikke så rart, for det er ikke akkurat noe du kan ta på.
…og det merkelige med kjærligheten, er at den finnes kun hvis du ikke tenker på om den finnes – så fort du lurer på om det er kjærlighet, så kan jeg allerede nå ødelegge spenningen ved å si:

“at da er den borte!”.

Vi trur på værmeldinga også, og forbanner at den er rett, akkurat da vi har fri, og skal ut på tur, den dagen det er meldt mildere vær med sludd, og snø….og så sitter vi der i lavlandet, og ser nok en episode av “Ja vi elsker camping” (og tror dette er eidskoginger), og ser sola stige opp, med minus 5 ute….og angrer at vi ikke dro!
Da er det godt dagen etter, å se Insta-bilder fra ukjente venner, som viser “sludd og snø” i bakgrunnen av ei stivpynta insta-sista (som vi trur på, sjøl om det eneste ho kan, er å bruke feil eyeliner), med klær som var dyre, men ikke egnet seg for tur, selv i bra vær.

Mens noen tror at lykken finnes gjemt i formuen, en formue som er hinsides det noen trenger, tror andre på misunnelsen i å lese skattelister. Begge deler fører bare frem til en flyktig følelse, av det opprinnelige grunnstoffet “Intet” – grunnstoff nr 0,00.

…og jeg har trua på diesel-bilen, men synes at e-tron er en nydelig bil, og mens den ene forsvinner fra salg om fire år, står den andre i noens garasje, utladet grunnet strømbrudd, og min rekkeviddeangst, som terapeuten har gjort seg rik på, og for de pengene han tjente på at jeg ble henvist, fikk han seg et helikopter.
Noen trur vi har vøri på månen, mens ingen vil ha måne på hue…og det rare er at det er stuttere væg tæl sjukehuset i Elverum, enn til Mars, men til Elverum, skal vi om noen år, ikke få dra til.
Blir for dyrt det.
Så vår landing skal bli på Hamar, selv om intet utvalg har gått inn for det, og ingen politiker, unntatt Hamar-ordføreren vil det, og ikke en eneste pasient vil lenger enn kortest mulig.
Så vi trur nå itte lenger på et storsjukehus heller…

Men noen velger å tru at det er lettere å få leger til Brumunddal enn Moelv – har noen av dere vært på de plassene?

Så hva trur vi egentlig på tæll slutt?

Jo vi trur på Klæbo’n, og vi trur på at Matoma er frå Flisa.
Vi trur au på at tåget taut på Disi (i følge Øystein Sunde), og på at alle gode ting er tre.
Derfor gjør Trysil kommuneskoger det bra – de har masse trær
.
Vi i Norge trur vi kan redde væla alene, men bryr oss lite om egne distrikter. Noen av oss trur mest på oss selv, og vår egen fortreffelighet, og noen trur itte på noen (unntatt naboen, for hun sa: Tru det verste om alle, for da har du som oftest rett).

…men vi trur på Elvis når han ble stukket av en bie….

Holy smoke
A land sakes alive!
I never thought this could happen to me
Mm, yeah! Mm, yeah!

I got stung

 

…og bia var visstnok kjærligheten!

Ja kjærligheten kan svi den!

Så da ønsker jeg dere en god søndag, i kirka, eller på ski, på truger eller i bil, eller foran TV-skjermen, der trua på nok et gull, lever i beste velgående.
Gratulerer til Dalsbygda med gårdagen!
De som selger mjølkepulver derfra i dag, blir steinrike….
på oss i sofaen, som trur at det er grunnen…

HINENI HINEI NOT EVER

Hineni Hineni
 
Jeg blir aldri klar, tror jeg…
Jeg husker Leonard synge om at noen ville ha det mørkere i 2019…og mørkt ble det. Pandemien slo ut. Men jeg blir aldri klar.
 
For innimellom hører jeg på Willie, og han synger om at det blir “It Gets easier” når vi blir eldre, og at alder aldri blir borte….men det er ikke akkurat slik heller, for selv om en blir eldre, blir en jo ikke gammel!
 

Men når Johnny, Waylon, og Charley er borte, så betyr jo det at Willie og Kris også blir det en dag….Så alt blir ikke bedre, men hva gjør det, når en på vegen, føler seg elsket, og klarer sine mål.

Så entrer Rodney scenen, og snakker om sin far, og jeg vet, at jeg aldri hadde noe uoppgjort med ham, og blir tilfreds med akkurat det.  Han er av de få jeg vet jeg ikke har noe uoppgjort med, vel litt som både hustru og noen barn.  Jeg mener alle av dem, men noen av dem er ikke enige.  Det må jeg leve med.
Men som Rodney sier;  Jeg trenger ikke tenke på ting jeg ikke sa!

Men når en dag vandrer, så er man nok ganske ensom, selv om noen gråter ved ens grav!

Lonesome as the love that might have been
Just let me go on loving and believing
‘Till it’s over
Please don’t tell me how the story ends

Sang Kris en gang til meg, og jeg forsto.
Så lenge man ikke vet, så er alt bra!

…og så får han lott goodwill når han hører noen favoritter av de han har møtt og en han ikke har møtt, som synger:

There ain’t no country music for old men
All of the good ones have died or just packed it in
Now there’s posers and losers and would-be outlaws who only know how to pretend
But there ain’t no country music for old men

…og han er så enig.

Tiden endres.  El erstatter bensin.
Møller erstatter vindkraft.
Pop uten sting erstatter country.
Ulven erstatter fornuft.
Papp skyver ut kjøtt.
Unge glemmer de gamle…

They call him nostalgic with a permanent case of the blues
He just walks around wondering who’s gonna fill their shoes
Looking back on the great ones we’ve lost, he says why so soon?
He shed an ocean of tears on the graves of Johnny and June

Så jeg lar min Stetson henge,
Jeg sjekker inn mine ski,
jeg pusser trugene rene,
og resignerer…
…Hinen Hineni…

VinterBirken QR 54 KM

Glimrende forhold, men kaldt…og sola skinner

Jeg vil benytte anledningen til å henlede oppmerksomheten på Vinter Birken QR 54 KM.
Et genialt opplegg i sin enkelthet, og som gjør gjennomføring av Birken til mer lavterskel.
Det er mulig for akkurat DEG å prøve deg på ditt første Birken, og kanskje det er det som sporer deg til innsats og trening, så du neste år, flyr der i kondomdress, og sjekker om du har sjanse på MERKET.

Jeg har gått FredagsBirken, det var mine to første forsøk, og gjennomføringer.
Første gang var det mildt, og allerede i bakkene oppover mot Dølfjellet, lå jeg sidelengs og smurte ski, for å spare armene.  På Myrene før Midtfjell, lå jeg langflat, og i desperasjon forsøkte jeg gult under midten, uten at det hjalp nevneverdig, men jeg kom meg til mål, selv og kraftlinja så ut til å bli den verste kilometeren…

Året etter gikk det greit, og i 2017 suste jeg frem mellom Rena og Lillehammer, og hadde jeg ikke stanset hos min svoger, for en prat ved Sjusjøen, eller pinglet litt oppover bakka fra Kvarstad, så hadde jeg oppnådd merket.
God form, gjorde Birken til noe lett.
Etter det har jeg ikke gått, og kanskje i år, mindre mulig enn noen gang, i og med at skiene er byttet ut med truger, og høydemetere har stått i høysetet.  Men så så jeg muligheten for QR Birken….
Jeg spurte min idrettsvenninne Annika om hun ville bli med, og det var JA med en gang.

Så mens hun gikk inn for å trene på ski, ikke så langt om gangen, gikk jeg på truger, og vi møttes til start på Tingstadjordet på lørdag.  Der var det minus 22 grader, men iveren fra to som hadde trua, og Annikas bror, som bare slang seg med, gjorde det litt varmere.  Det meste av varmen forsvant mens vi scannet QR koden ved start.
…og vi hadde ikke noe problem med å gå sakte oppover mot Skramstad, mens sola steg opp på himmelen, og kanskje varmet jorda til rundt minus 17.  Ja ved Skramstad syntes vi faktisk det var godt, og votter ble til hansker.

Tidsskjema vårt hadde gått fløyten til Skramstadsætra, men det skremte oss ikke, for nå skulle armer og ben brukes godt…noe vi fikk problemer med på flatene mot stigningene….det var liksom ingen glid.  I bakkene var det ikke noe feste…Henger som regel sammen det der.  Farten ble enda litt lavere.  …og når to damer på truger passerte oss…nei det var da ikke helt slik, men jeg misunnet dem trugene.
Dølfjellet….bare vi er over kulen, da er det hockey.  Men nei da, det var å kjempe mot friksjonen i tørr kald snø.

Raufjellet kom det også….På veg dit opp møter jeg en mann med setter og pointer.  Da savnet jeg bikkja mi.
På toppen, var det vind fra sia.  Sporene var borte, og minst like langt unna som god glid.  Det ble ikke noe av hockey ned fra Raufjellet heller.

Fingrene har litt varme ennå…

Og Damkoia var overraskende nært.
Der var det ingen kode å scanne, var vi NESTEN sikre på.

Men sola hadde gjort sitt for å bivåne Birken, og gikk inn for landing, bak en annen haug.
…og det er et stykke til Kvarstad.   Annika fryser sterkt på henda.  Jeg begynner å bli kald.
Men vi er ved godt mot, og ingen hvite flekker.
Votter kommer på, men det hjelper ikke Annika lenger.
…selv er jeg blitt kald innenfra.

Ved Nysetra har jeg hatt bedre gli, eller teknikk nedover, og jeg må vente på ei med henda på magen.
Det er da jeg er sikker på at vi må få sjåføren vår til Kvarstad, og slik blir det.
Vi hadde gledet oss til pølse og brød der, men vi kom for sent fikk vi beskjed om.
Det burde vært bedre opplyst at det kun var til kl 15.  Det er nå endret på Birken-siden etter at vi ga beskjed.

Men det var Birken-folk att på stedet, og hyggeligere folk skal en lete lenge etter, selv om vi var for sene til mat.
Vi fikk andre gaver, og ble motivert, selv om vår avgjørelse sto ved lag, og en Audi hentet oss straks etterpå.
Det var aldri tvil om at vi gjorde rett.  Det er tross alt 25 km att.

Men det er nå det er genialt.
Du kan fortsette en annen dag.

I dag var løypene snødd att, og tåken skjermet…

Så i dag dro vi til Kvarstad, og scannet QR på nytt, og la i veg.
Nå var det 20 cm nysnø, uten antydning til spor, men….men akkurat det visste vi om, for det var opplyst at løypa ikke blir kjørt i helhet hver dag.  Det kom en scooter fra Rena, men han skulle ikke lenger.
Greit nok, for vi vet at når vi når Midtfjell, er nok alt på stell.
Vi klatret oppover fra Kvarstad, og det var ikke i nærheten av så tungt som når du går for tid.

Tåka var kanskje en liten utfordring, for vi så ikke annet enn snø….

Ved Hygga ble det en rar følelse….lyden av riller.
Nyoppkjørte spor.
Da ble det moro att….og litt lettere å følge sporene.
Bakkene opp til Midtfjell var ikke noe problem.
Litt sur vind ved Sjusjøen gikk greit.
Bakkene nedover fra Sjusjøen gikk som en lek, selv om et var et par cm snø etter de var kjørt sist.

Inne i skogen lekte vi med tanken om hvordan man hadde det her som skiløper i 1994, og suset fra folkemengden, bar deg fram, og gjorde sporet varmt, tross nesten tjue blå på tremila den gang.
Nå var det bare en og annen skiløper i mot, men følelsen av suksess begynte å sige inn over oss.
Kraftlinja….kom igjen prøv deg, og vi spidder stavene i bakken og farer fremover.
En høyresving og så bærer det inn på stadioen, og vi tar krussedullsløyfene mot mål, i beste Birken-ånd, og vi velger å gå ved siden av “nan” inn mot målstreken.  Noe som gjorde at jeg ble sist på segmentet akkurat der.
Sekundet etter scanning av siste QR-kode, får jeg SMS om at jeg har fullført….ja litt slik en får på den ordinære Birken.  Akkurat der og da er du en vinner.

Det er det jeg mener du kan være også.
Gå VinterBirken QR 54 km, på en dag, to dager, tre dager….bare gjør det, og føl hvordan det er.
…og hvis de får gå, så er det moro å se eliten gå i løypene du har gått før dem, og kjenne deg att.
Kjenne litt på følelsen du hadde akkurat der, hvor Morten Eide Pedersen rykker fra, og der hvor Martin ble kjørt ned av scooteren, eller hvordan svingen mot mål er, når Eliassen pusher forbi Anders Aukland….

…og her er vi i mål, kanskje aller mest lykkelig er sjåføren, som slipper en tur til…

 

Prøv – jeg tror, og vet at du får en fin tur.
…og i posten kommer premien.

Når en nærmer seg slutten på 54 km, blir man glad og lager stilfilmer….
Annika og Bjørn Tore

Eller litt mer tøys som da forfatter sklir bedre enn de andre…

WHAT’S UP MAN

What’s up man, eller ikke, må en kanskje si.
I dag var Eddi Eidsvåg på God Morgen Norge med fokus på hva som ikke er står opp.
Nemlig ereksjonsproblemer…og undersøkelser viser at i en viss alder, er omtrent halvparten rammet.
Men Eidsvåg hadde blitt kranfører og løst problemet, ved å operere inn to rør – en på hver side av stasen – og med en pumpe, slik at han kunne regulerer krana akkurat som han ville, når han ville, og hvor lenge. 
Her er det bare Thumbs Up for tiltaket og fokuset.
Men jøssi navn – det kom helt feil ut “Her er det bare Thumbs Up”…
Men det var tøft gjort av Eidsvåg, sjøl om det å prate om dette, ligger langt frem i tid for menn.
 
En annen ting av samme art, nemlig det å eldes, var Dorthe Skappel der for å bringe fokus til.
Nemlig problemet, når det står ungdommer bak deg, for å erstatte deg, og overta livsverket ditt. Livsverket “God Kveld Norge”.
Slik kan det jo fort være mht problemet Eidsvåg setter fingeren på også… altså at det står unge bak deg for å overta.
Da trenger du ikke krana i alle fall.
 
Men Dorthe er inne på noe, som heller ikke blir diskutert, hvordan det er å føle på, og deretter se at man blir skviset ut.
…og det vil jeg bare si – hvorfor skal man på TV være så “forpult” ung?
 
Hvorfor skal alt presenteres så hipt, at det ikke finnes verken respekt eller heder i oppførsel?
Hvorfor er det ikke lenger slik at Walther Cronkite er nyhetsanker?
Ja jeg vet at han er død, men de erstattet da ikke Cronkite da Kennedy ble skutt, eller når man landet på månen, mange år senere.
Ja hvis de i det hele tatt landet på månen da…
 
Den gang da, brukte NRK Erik Tandberg fordi han hadde faglig bakgrunn, Øgrim og Ormestad var på roterommet sitt fordi de kunne fysikk, Heradstveit hadde med politikken å gjøre – ja jeg vet ikke hvorfor altså, men han så ut som han kjente dem alle…og hadde utdanning både i filologi og språk…
 
Nå er det annerledes:   Han du ligget med et minimum av blondiner på Ex on the Beach, eller fremstått som mer eller mindre tullet i Syden, eller du kler deg i rosa og er ung nok, så er programlederjobben din. 
OM du er velartikulert eller ei, om du kan politikk, journalistikk, eller har noen som helst kjemi med andre bryr ingen seg om….helt til de prøver samme konsept i Sportsrevyen/Sport i dag – da får de på pukkelen med en gang, og det kommer nesten krav om at Jarle Høysæther og Kjell Kr Rike kommer tilbake, og kanskje vil man også ha igjen Sølve Grotmol, som kanskje flest husker.
Ja jeg vet ikke om du husker at Sport i dag forsøkte seg med noen influensere?
 
…og for å illustrere det hele, hadde man fått med seg Insta-tannlegen, som følger i kjøvannet av Helse-sista, og Insta-granny, og Insta-milfen fra Øvre Singsaker (Ja de to siste er kanskje ikke så unge da akkurat).
 
Så Dorthe…jeg skjønner hva du mener, men slapp av.
Alle vi, eller dem, som er uerstattelige, er mer eller mindre erstattet lenge før vi slutter.
…og etterpå verken huskes vi, eller savnes vi.

Så strikk på Dorthe – jeg synes det var bra at du sa fra.

…og for liksom å gjøre dagen helt perfekt mht ungdommelig overenergi, hadde man på Debatten på NRK, fått tak i en fra Unge Venstre, som skulle snakke om pensjon, og fattigdom.  Der var det ikke mye forståelse for at eldre også trenger å komme seg over fattigdomsgrensa, og heller ingen forståelse for at ereksjon kunne være problematisk for noen, da han plutselig sa noe som antagelig betyr slutten på Venstre.medlemmer i framtiden:
“Det skal ikke stå på oss!”

 
Lokalt strider man om barnehageplasser.

Det er en større utvidelse av barnehage på gang, mens private vil bygge enda flere, og i mens krangler politikerne om hvem som skal få lage, og eie flest plasser, som sannsynligvis ikke vil brukt, fordi det allerede kommende høst er stor overkapasitet av plasser.  Ja vi lager ikke nok barn i Trysil til å fylle barnehageplasser som ennå ikke er bygd.  Da virker det veldig logisk å utvide, ved bruk av store summer fra penger vi ikke har, eller hadde.

Jeg foreslår da, i tilfelle her, med så mange unge politikere, at dere hører litt på Eidsvåg, forfølger lysten, og fyller barnehageplassene….Stå på.   Diskusjonen i Lokalavisa mellom partiene, er i alle fall potent nok, så jeg har trua på at det blir flere barn etter hvert.

Men det er ikke alt en enkelt sjel forstår, for det er ikke lenger som før, at AP sto for arbeidsplasser og arbeidernes rettigheter, og minst mulig på private hender, og at høyresiden sto for at markedskreftene skal styre.
Jo da, sier du kanskje, men jeg ser det ikke, for lokalt vil AP ha private barnehageplasser, og på riksplanet har Høyre-regjeringen krisepakker for å holde i gang firmaer som ikke har overlevelsesevne i en spesiell tid.
…og vi lo av, eller felte en tåre kanskje, fordi Trump ikke ville godta at han tapte valget, men det virker som det er litt slik lokalt også.  Ja jeg vet ikke altså, men jeg leser Lokalavisa, og det er der kommunal strid står.
…og det sies at der hvor kampen om framtida skulle stå, der er det så dårlig klima, at man ikke våger å si noe.
 
Derfor foreslår jeg at neste kommunestyremøte foregår ved at man møtes i rundkjøringa i Nybergsund (eneste stedsnavn NRK kjenner i Trysil), og så rusler dere på truger oppover mot Høgåsen.
For alle jeg møter på Høgåsen har så mye lykke i auga, at jeg tror alle tør å si noe, men uansett:
Vel oppe på Høgåsen setter de dere i hver deres kohort, griller ei pølse, og så trasker dere ned att (la flaska i kassa ligge).   Vel hjemme, ringer dere Lokalavisa, og sier hva dere mente å si, og hva dere mener opposisjonen ville sagt. Ikke si noe om hvorfor deres mening er så god, men hvorfor de andres er så dårlig.
 
Hvis alle gjør det, så kan Arne og Monika ta ei opptelling utpå kvelden, og presentere deres forente politikk, til oss velgere.  Uten at noen har opplevd annet enn lykke, ved å se ut mot hele væla frå Høgåsen.
 
Da blir det litt mer spenning, litt mer glede, og resultatet stort sett det samme
– at dere ikke kan enes om noe som helst.
Dette er ikke ment som kritikk, for jeg er ydmyk i tiden dere bruker, og arbeidet dere legger ned, og jeg vet at jeg selv pinglet ut på oppløpssiden. I tillegg vet jeg at dere hver enkelt er svært dyktige mennesker, som vil best mulig for de fleste. Det er bare det at…

….det kan ikke fortsette slik i to år til.

Noen må nesten si fra at, at drakampen i avisa ikke kan fortsette.

Det er det jeg mener med å nevne Trump – man må vedkjenne seg resultatet i kommunevalget, som var for to år siden, legge personlig uenighet (og følelse av tap) til side, og så styrer dere Trysil framover i lag.
Dra sammen.Samme retning.  Stå i last og bram, ved siden av nan.
For vår alles beste.  Det er dere veldig kapable til å klare.
På en måte er det jo slik, at ingen av dere som sitter i kommunestyret tapte – dere vant deres plass. 
Dere vant deres velgeres tillit.
Så legg ned våpnene, og styr som et styre, med de grunnleggende forskjeller som ligger til grunn i partiprogrammet deres.  Forskjellen i partiprogrammene, er til å komme over.
Uenigheten og striden i Lokalavisa, er bare ødeleggende for trua på demokratiet.
Styr godt og styr trygt.
På jordnært trysil-vis.
 
Jeg har trua på hver enkelt av dere (uavhengig av parti) – bare dere drar i lag, i samme retning
(ikke misforstå:  Samme retning betyr forskjeller og uenighet, men etter møtet SKAL dere gå samme veg).
 
..og garantert sier nå noen av dere:
“Ja men vi står jo for nettopp det rette vi, det er bare de andre som…”

OMSORGSPARTIET – PARTIET FOR DEI PARTILAUSE

Omsorgspartiet (OP) – et nytt friskt parti for deg.
Så nytt og så friskt, at det finnes ikke en gang.
Men du vet, ikke en gang Omsorgspartiet vil favne alle.
I objektivitetens navn – vil den bare favne dem med bena på bakken, og med det enkle levevis i behold.
Det skal være stor grad av likhet og rettferdighet, men det skal også belønne skapelse og utvikling.
Det skal være mulig å bli rik, det skal være mulig å lykkes, og få noe igjen for det,
men det skal være mindre mulig å falle helt utenom, uten hjelp.

Ja hva står så Omsorgspartiet for:

Jo her skal man og kvinne være likeverdige,
akkurat som kvinne og mann.
De skal kunne finne, og leve ut kjærligheten på sitt vis, uten å måtte tenke på hvilket kjønn dem selv er, eller hvilket kjønn de forelsker seg i.
Er du glad i noen, så er du det (innenfor loven selvfølgelig – hvis loven er fornuftig).
I en virkelig verden, så er det nok å komme ut av eget skap, finne den man er glad i, og leve godt med det.
Det skal ikke lenger være nødvendig med festival for den ene eller andre legning, men vi skal arbeide offentlig for en “Glad-i-min….” festival.
Der du går hånd i hånd med den, eller de, du er glad i.

Men det skal ikke kunne innføres noe ord som heter HEN – det skal kun finnes HUN og HAN, og forelsker de seg, så blir det DEM.
“Fødeforelder” skal erstattes med et ord fra gamle dager, nemlig mor/mamma, og “person med penis som ikke kan føde”, skal forkortes til “Mann”, hvis benevnelse etter forplantning blir Far/pappa.  Lensmann, fylkesmann, og andre ord som har lange tradisjoner, kan tas i bruk igjen.
Lensmann skal inn igjen.
Kjønnsnøytrale ord skal kun forekomme der de føles naturlige.
Altså ikke som et oppkonstruert ord.

Tro – ja det er viktig å tro.
Tro på seg selv, sine egne, og sine muligheter.
I samarbeid først og fremst, men også som et selvstendig individ.
Å tro på noe annet, er opp til den enkelte.
Men statsstøtte til tro, vil ligge langt fra Omsorgspartiets pengebruk.
Tror du nok, så er det vilje til å finne økonomi.
Ingen skal nektes å tro på noe, men trosaktivisme er ikke ønskelig.

Kirkene skal vi imidlertid ta vare på.
De skal ivaretas på offentlige midler.
Kirken er på en måte kulturhus, folkehus, og sted for rekreasjon og tanker.
I kriser, er det tradisjon for oss å oppsøke en kirke, og slik skal det være.
Det skal vi ha økonomi for.

Nasjonen vår skal vi sette høyt.
Landet vårt skal vi beskytte og verne.
Flagget vårt skal æres.
Grensene skal ha større tyngde enn nå.  Men det skal ikke være vanskelig for broderfolk å omgås.
Schengen opphører for vår del, men den skandinaviske enighet om fri ferdsel over felles grense ivaretas.

Tollvesenet skal bygges ut, og ved alle trafikkerte overganger skal det være et Tollsted, eller et tollers hus.
Noen av disse kan være slik organisert, at det bor en toller der, som agerer på regjeringens vegne mht å senke eller åpne en bom.
Vi skal i større grad ha grensekontroll, og oversikt ved enhver grense ennå.
Det skal ikke bli vanskeligere å besøke landet vårt, men det skal være vrient å komme inn for å utføre kriminelle handlinger, og reise ut att, uten at du er registrert, observert, eller på annen måte sporbar.

Omsorgspartiet skal ha en sosialistisk grunnfilosofi, og kanskje være det partiet som tar vare på folk flest.
Vi skal ha et godt utbygd helsevesen, og mindre sjukehus med godt utdannet personell, vil være tilgjengelig nær de fleste.
Storsjukehusdrift skal være et supplement – ikke komme i stedet for.
Direktører i sykehus, uten kunnskap av drift, helse, eller viser annen dyktighet til å favne og skape drift nær DEG, skal finne seg andre jobber.
Godt utbygde gamlehjem kan gjerne være i samme bygg, som nærsjukehuset, og det er ikke noe problem, snarere tvert imot, om det er integrert en barnehage innenfor samme areal, hvor de gamle og de helt unge kan omgås, utveksle historier, og hvor det skal være rom for omsorg mellom generasjoner.
Da får på en måte alle en besteforelder, og alle et barnebarn, noe vi tror kan motvirke demens og andre aldersrelaterte sjukdommer.
Gamle par skal kunne bo på felles rom, men det skal i økende grad, være slik at par kan ha tilgang til en mini-leilighet på sitt aldershjem, så følelsen av hjem, opprettholdes.
Dette betyr investeringer, arbeidsplasser, og god trivsel, og til slutt – skattekroner for kommunen.
Pandemien har vært håndtert bra av den sittende regjering, men krisepakkene, har i noen tilfeller vært i mot økonomiske grunnfilosofier, dvs der hvor investorer har tatt sjanser, har de nå fått opptil 80 millioner i måneden av staten, for at risiko ble tatt bort.  Det er sugerør inn i fremtidens pengekasse, og skal ikke være mulig i et samfunn styrt av Omsorgspartiet.
Her skal krisepakker formes slik at de ivaretar familiene/arbeidstakerne som blir rammet, men på en slik måte at de stimulerer til nytenkning, grûndervirksomhet, og ivaretar plattformen vi alle står på, og skaper i andre omgang arbeidsplasser.  Det kan være at man får 80 prosent arbeidsledighetstrygd, men 120% for å starte opp noe bærekraftig.
Belønn det å skape, men ikke straff stand-by i en pandemi.

Alle mennesker i Norge skal føle likeverd, uansett lyter, mangler, eller mangel på mangler og lyter.
Alle skal gis samme mulighet til arbeid, uavhengig om du er gravid, etableringsfasen, handikappet, autist, eller på annen måte synes å falle utenom – så skal vi som parti, ikke akseptere at noen kategoriserer noen utenfor.  At ikke alle KAN, det må være lov, men ingen skal IKKE ha mulighet.
Partiet skal stå for likhet og små forskjeller, men det skal være rom for, og aksept, for å kunne lykkes,
…og lykkes godt.

Landet vårt skal ikke være fritt å flytte til, men det skal heller ikke være lukket.
Vi skal forholde oss til etiske retningslinjer, men innvandring skal være streng og rettferdig.
Naivitet skal ikke legges til grunn.
Det skal ikke lenger tilflyte kommuner midler for å ta imot flyktninger, men det skal belønnes i annen omgang når man er blitt norsk statsborger.
Midler som før ble brukt til dette, skal overføres til å ta vare på de som har falt utenfor grunnet rus, psykiske, legemlige lidelser, eller som på annen måte trenger hjelp.
Som eksempel kan nevnes, at det å hente hjem en fra gatene i Oslo, skal medfølge økonomiske fordeler, som gjør det verdt å ta vare på alle.

Klima – ja det skal aksepteres at vi har et klima og en natur.
Et klima og en natur, som skal handteres med varlighet og naturlighet.
I Omsorgspartiets verden, kjører man kollektivt i byene, og har en bilpool tilgjengelig hvis nødvendige reiser utenom bykjernen, gjør det påkrevet med bil.
På bygda kjører man det som passer en selv.  Klarer en seg med EL-bil har man det, og ellers kjører man fossil-drevne biler, eller hybrider for den saks skyld.
SNO skal omorganiseres etter behov.  De som har et syn på natur, hvor tradisjoner står høyt, beholder sine arbeidsplasser, og tjener syftet godt.
Det skal ikke lenger være lov å bedøve ville dyr i forskningssammenheng, og samtidig blir det forbudt med all slags teknologi plassert ut på levende ville dyr.
Rovdyr skal telles, og forvaltes.
Der hvor det er konflikter beitedyr, tamdyr innen næring – der vinner behovet for mat frem.
Det blir ikke rom i SNO eller NRK, for personell som har et subjektivt syn på rovdyr.
Objektivitet skal være nr 1, og det er lov å være for eller i mot, men det skal ikke komme i konflikt med fornuftig tankegang.
Ulv skal ha sin plass i skogen, såfremt det ikke er til skade for andre interesser.
Renraset ulv skal ivaretas – men stammen skal være ekte nordisk (med stamtavle minst til før 1900.
Mht fyring så skal flest mulig ha vedfyring tilgjengelig i hus.  Dette har med sikkerhet i kalde perioder å gjøre.
En kan ikke påregne å ha strøm tilgjengelig 100%. spesielt i kalde perioder.i kalde perioder, og med stor mulighet til å spore forbruk, kan unødvendig strømbruk belastes ekstra, men oppvarming av bolig, ikke skal belastes ekstra.
Byggestandarden skal tilbakeføres, og “tette” hus skal ikke lenger forekomme, men moms for installasjon av jordvarme etc, skal tilbakeføres etter ferdigattest.

Sport og idrett skal endre karakter.
Breddeidrett skal ligge til grunn, og motta størst offentlig støtte.
Idrettslag som har store aktive medlemsmasser (prosent av innbyggere i grenda) skal belønnes.
Det vil ikke være mulig å ha spillere på lag (fotball-lag og lignende) som ikke har bostedsadresse i bygda/grenda/byen.
Det betyr tilflytting og skattekroner for kommunen, og større interesse for lagene igjen.

Alle skal opptjene sparing på skattebeløpet sitt gjennom helseforebyggende tiltak.
Det skal utarbeides et system som gjør at du kan opparbeide et fradrag (med maksbeløp) ut fra hvor mange km i året du går, løper, svømmer etc.
I tillegg skal få fraværsdager belønnes via fradrag, men ikke gå på bekostning av å komme litt sjuk på jobb.
Vi har sett under pandemien, at de uten fravær gjennom førti år, kanskje har ført til at fraværet har vært stort.
Hjemmekontor skal være første mulighet til å arbeide, men også som egenmelding.
Du skal kunne arbeide hjemme under sjukdom, hvis mulig
Alle arbeidsplasser skal i høyest mulig grad, sørge for at hjemmearbeid er mulig der hvor det er praktisk mulig.
.

KUNNSKAP OG INTEGRERING
Integrering skal bort fra dette departement
Skolen skal utvikles, til å omfavne både vanlig oppmøteskole og hjemmeskole.
Skole skal være det naturlige og vanlig, men i enkelttilfeller skal det være mulig å ha hjemmeskole, når forhold tilsier det.
Skolen skal være et sted å lære, ikke et sted for høring hva du har lært deg selv på fritida i mellom.
Eksamen skal endres, avskaffes, eller utgjøre en mindre del av skolen.
Praktisk og teoretisk skole skal sidestilles, og tilrettelegges, slik at elevene får et naturlig og glidende valg mellom det ene eller begge.
Forskning skal underlegges dette departement, og i ordet skal det forskes på fornuftige ting, samt utvikling av skole som institusjon.
Nytt navn:  KUNNSKAPS OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET

BARNE OG FAMILIEMINISTER
Departementet får ansvar for at oppvekst får stor prioritet.
Familier skal ivaretas, ikke overvåkes, og det skal være et godt utbygd nettverk for å fange opp traumer, vanskeligheter, og overgrep.
Departmentet skal utveksle stillinger hvert år med Justis, for at de skal være sterkt knyttet sammen, også med hensyn til oppdagelse.
Mødre og fedres rettigheter skal jevnstilles.
Navn beholdes

FINANSMINISTER
Departementets oppgave skal være å få vekst i Norge.
Budsjett skal ikke kunne påvirkes av lobbyister.
Omgang med rådgivningsselskaper blir totalt forbudt.
Det skal ansettes dyktige mennesker som kan økonomi.

JUSTIS OG BEREDSKAPSMINISTER
Poltiets oppgaver skal være sterkt prioritert.
Ikke minst skal Lensmannen inn igjen på sine kontorer, og være til hjelp for innbyggerne i sitt område.
Namssaker skal overføres til den lokale lensmannen igjen, og krav om saksbehandlingstid, som ikke tar hensyn til at skyldneren kan gjøre opp for seg, skal ikke forekomme.  Det skal være heder å lykkes med innkreving, hvor begge parter følte de kom i mål.
Rådgivning mht økonomi, familie, oppvekst, og forebygging er nøkkelord.
Politidistriktene skal bli noe mindre, uten at det nødvendigvis krever flere lederstillinger.
Oppgave skal desentraliseres.
Generalisten skal være de som er prioritert
Politidirektoratet skal slankes sterkt
En egen enhet for Datasikkerhet, og dataetterforskning skal bygges opp fra bånn, og bli sterkt.
Integrering underlegges Justis

HELSE OG OMSORGSMINISTER
Bent Høie skal få være med å gi råd her.
Forebygging av selvmord og andre psykiske lidelser skal være sterk prioritert.
Det samme skal gjelde de barn og foreldre som lever med diagnoser.
Samfunnet skal bidra med hjelp for å lette, og hjelpe alle til et verdig liv.
I ordet alle vil noen falle utenfor uansett til slutt, men målet skal være der.
Utdanning for å hjelpe mennesker i nød skal legges helt om.
Sjukehusstrukturen skal endres – små enheter underlagt et storsjukehus.
Pri 1 skal være å redde liv – regjeringens mål er å skaffe penger til pri 1
Alle sjukehus skal ha høy standard, godt utdannet personell, eget helikopter.

UTENRIKSMINISTER
Jeg vet hvem jeg ville valgt til stillingen.
Norge skal være klare på egen politikk.
Norge skal være mindre involvert i andre staters anliggende.
NATO skal være høyt prioritert

ARBEIDS OG SOSIALMINISTER
Arbeiderklassen (annen definisjon enn før i verden) skal ha sterkt vern.
God arbeids og tjenesteregler.
arbeid med rusforebygging, og hjelp til rusavhengige skal rives helt ned, og bygges opp på nytt, sett med nye øyne, nye muligheter, og gis prioritet.
Ingen ledere i NAV skal få bonus pga sparte midler, men ansatte som gir resultater for enkeltmennesket, skal ha rett på bonus innenfor sunde normer.
Under her, kommer styring av midler til å ta vare på rusmisbrukere som lever på gata – de skal trygges på sin egen tilpassede måte, for å verne om liv og helse, for dem selv og de rundt dem.

DISTRIKTS OG DIGITALISERINGSMINISTER
Dette blir et distriksdepartement.  Bygda kan aldri digitaliseres.
Departementet skal bedre forholdet by/bygd, og la begge se hverandre, og læres hvorfor man trenger begge deler.
Det skal legges til rette for at det er god butikk å bo på bygda.
Nytt navn:  DISTRIKTSMINISTER

FORSVARSMINISTER
Sier seg selv at vi skal ha et sterkt forsvar
Alle tidligere forsvarsanlegg skal tas igjen med makt og lite betaling.
De skal oppgraderes.  Arbeidsledige skal i størst mulig grad, benyttes til arbeid innenfor forsvar.
Verneplikten blir innført for alle, begge kjønn, og for minst 12 mnd.

KOMMUNAL OG FORNYINGSMINISTER
Departementet fjernes, STATSFORVALTER skal ivareta dialogen mellom kommune og Finans

NÆRINGSSMINISTER
Departementet forsvinner til stor grad til oljedepartementet.
For å bruke opp lokalene, blir det opprettet et energidepartement.
Departementet skal ivareta alle strømproduksjon, se på fornybar energi, og utvikle energi til å være bærekraftig.
Norges befolkning skal få et nytt system for prising, som gjør det lettere å forutse utgifter, kanskje ved at man betaler akonto.
Når vi har vannkraft, har det ikke noe mål at folk skal betale seg ihjel på strøm som er fem ganger dyrere på de tider de er hjemme fra jobb.
Kraftselskapene skal være på norske hender, og det er ønskelig at de statlige.
Fremmede makter skal ikke ha mulighet for eierskap av noe som produserer energi i Norge.

SAMFERDSELSMINISTER
Det blir forbudt å anlegge NYE veier på dyrbar jord.
Der hvor det er nødvendig med nye veger, skal tunneler og undersjøiske muligheter virderes.
Det blir også forbudt å bygge shoppingsentere og parkeringsplasser på dyrkbar jord.
Slike sentre kan i noen tilfeller bygges etter modell Fjellhallen på Gjøvik
I noen tilfeller vil det bli vurdert riving av slike steder hvor det anses som misbruk av mark.
NSB skal tilbakeføres på rett spor.  VY – skal vi ha råd til å fjerne som navn.
NSB skal eie sporvegen, drifta, og transporten.
Togspor skal finne nye steder.
Kollektivtransport skal være billig over alt.
…om den kan finnes over alt, er noe annet, men skal tilstrebes.

LANDBRUK OG MATMINISTER
Departementet vil bli et sterkt departement.
Det skal legges til rette for mer og mer overgang til småbruk.
Kjøttproduksjon, åker og eng, skal styrkes til å gi mat til oss selv.
Import skal ikke begrenses ved lov, men av ønske om å spise mat fra naboen.
Regler som gjør det lite egnet å bruke gamle traktorer, fremfor å kjøpe nye, kan endres.
Sterkt landbruk – eget matlager skal være gjennomgående.
Nytt navn:  LANDBRUKSMINISTER

UTVIKLINGSMINISTER
Avvikles

FORSKNING OG HØYEREUTDANNINGSMINISTER
Avvikles

KULTUR OG LIKESTILLINGSMINISTER
Når omsorgspartiet kommer til makten skal likestilling være det gjeldende.
Det skal derfor kun hete KULTURMINISTER.
Departementet skal ivareta alle type kunst, underholdning, og skaping.
Kreavitet skal være hovedordet på kontoret
Nytt navn:  KULTURMINISTER

OLJE OG ENERGIMINISTER
VI SKAL produsere olje så lenge det er etterspurt.
Samtidig skal forske på fornybar energi – vi skal være ledende.

KLIMA OG MILJØMINISTER
Vi skal ha trua på framtia.
Vi skal ta vare på natur og verne om dyr.
Ulv skal ikke ha eget spesielt vern i Norge.
Rovdyr som er naturlige i norsk fauna, skal ha vern til et visst nivå, deretter forvaltes
Ingen skal måtte føle utrygghet grunnet rovdyr, men ingen kan heller ta loven i egen hånd.
SNO skal styrkes, og de skal undersøke dyrs ve og vel, men ivareta befolkningens ve og vel.
SNO sine ansatte skal rekrutteres i sunde jegermiljøer, og blant folk som har dyrs ve og vel i høysetet.
Det kan høres todelt ut, men vil også i mange sammenhenger gå hånd i hånd.
Som et forsøk kan en organisasjon for ekte naturvern (Ivaretar ALLE dyr og ALL natur),
få et rådgivningskontor i departementet, som skal konsulteres i arbeid med lovarbeid og tiltak ellers.
Det samme gjelder fra jegerstanden.
Vi skal arbeide i lag med andre stater, men klimaktivister skal ikke være toneangivende.
Uhildet forskning skal legges til grunn for politikk.
Målet er at vi skal gjøre vårt for å forbedre klima og miljø i Norge.

FISKERI OG SJØMATMINISTER
Ordet SJØMAT tas ut fra departementets benevnelse, men høre under departementet.
Fiskeri, og eksport av sjømat skal utvikles og forbedres,
Norsk fisk skal være av god kvalitet, og vi skal bevare vårt territorium.

KONKLUSJON

Omsorgspartiet skal bygge fremtiden på det enkle, det gode, det ivaretagende, men gi muligheten for enkeltindividet til å skape suksess og lykkes.
Omsorgspartiet skal bygges på gamle tradisjoner, ved at maten dyrkes på et småbruk nær deg, og maten hentes i en skog nær deg.
Jakt og andre tradisjoner skal ivaretas og foredles, og ivareta humanitet og etisk oppførsel.
Energijegerne kan jakte, men helst uten våpen. – den rolige skal lære disse opp i ro.
Rusmisbrukeren skal få respekt, og mulighet til å klare seg, helst uten rus.  De skal sees.
Kjærlighet skal erklæres som rikets styrke.

ALT BLIR BRA, SIER DEM

“Alt blir bra” sier dem rundt oss.
Det skal liksom være motivasjonen det, for ikke å få lov til noen ting.
Litt i slekt med det foreldre sier til unga sine når de skal være trendy, og ha sporty ferie:
“Bare opp den bakken, så er vi framme”, og så er det enda en motbakke bak.
Akkurat motbakker har vi oppdaget det er bak enhver topp vi når i pandemien.

Men “Alt blir bra” tror jeg er feil.
Jeg tror faktisk alt blir bedre jeg.
For hva har vi oppdaget under pandemien?

Jo vi har oppdaget at vi faktisk savner klemmen fra en småskjegget mormor.
Vi har oppdaget at vi kan ha mange kvelder sammen, og gjøre nesten ingen ting.
Vi har oppdaget at det går an å leve med “kohort-fotball” (ersatter tidligere “Løkke-fotball”), og at alle trenger ikke være Braut Haaland, for å sparke en ball med andre 9-åringer.
Noen har kanskje oppdaget at de klarer seg godt uten elsker/elskerinne, og at de oppnår enda bedre tilbud hos partneren hjemme (Dette har jeg gått glipp av å oppdage, for jeg bor sammen med min elskerinnne, og har gjort det i utrolig mange år).

Kanskje har noen oppdaget at det går an å gå til fots hjemmefra for å trene, og samtidig slå av en prat med naboen, som du så vidt hilste på fra en neddugget bil tidligere.  Kanskje har bikkja oppdaget som er eieren sin, eller kanskje har mange oppdaget at det er GODT å ha ei bikkje. Eller katt.

Kanskje har vi oppdaget at skryteferien som kostet tusener av kroner, og som besto av billig rødvin og mat, til barns frustrasjon (Kan vi ikke gå å bade, nei far skal ha seg en øl), og sett at det går an å ta seg en tur på ski, i ført mye mer klær, så en slipper å suse andpusten av sted i alt for tynn skidress, og heller nyte sønnen av sønnen/datteren, som gjør sitt beste for å imponere deg foran der.  Kanskje oppdaget du først i vinter at det er koselig å stanse opp, ta seg en kvikk-lunsj og en kopp kakao – akkurat slik dine besteforeldre gjorde en gang.

Kanskje har du oppdaget at butikken i grenda, har de samme varene (ja da noen kroner dyrere), og at de kronene du tapte på det, er spart opp ved at du tok sparken (hva er det spør kanskje noen) til butikken.
Kanskje har du oppdaget at det går noen dyr på jordet nedenfor byggefeltet, og tatt en prat med bonden, som fortalte at han leverer kjøtt og egg til ferskvaredisken på senteret utenfor Royal Christiania i Oslo….

Kanskje har du oppdaget at sønnen din går i fjerde klasse, og ikke lenger er i barnehage, og kanskje har du oppdaget at eldstemann slet med matematikk, men i gleden av at du prøvde å hjelpe, og ikke klarte noen ting, så forsto poden sammenhengen, og trives nå mye bedre både med hjemmeskole og på skolen.
Kanskje oppdaget du at din datter ble mobbet av de kuuleste jentene, og at etter du tok en hyggelig samtale med deres foreldre, så har du fått nye venner, og datteren en bedre hverdag.

En dag oppdager kanskje politikerne, som absolutt skal følge vinden, at de aller fleste barn faktisk har det godt både hjemme og i hverdagen, og har kreativitet nok til å aktivere seg selv, uten noen form for krisepakke.
En dag oppdager de kanskje også at det er markedskreftene som styrer hvilke tilbud og tjenester som overlever en pandemi, og at mennesket tilpasser seg både mht lavere terskel for etterspørsel og aktiviteter.
…som f eks at jeg på TV2 hører i dag, at i Trysil er “det fullt”, altså at hyttene blir fylt opp, og dermed bør også aktivitetene bli etterspurt, ja som de tilføyde “Når ikke like mange får stå på ski i bakken, er f eks hundekjøring noe du bør unne deg”.  Kanskje oppdager politikerne da at det ikke er som lobbyistene påstår, men at det er de arbeidsledige som i en overgang, trenger krisepakken.  Eller som økonomen sa:  “Investorene er vant til å ta sjanser, det er det som driver dem til å både vinne og tape”.   Han mente at krisepakker til de største aktørene var feil i et åpent samfunn.
Kanskje blir det ikke att penger til utvalg som vil fjerne gode ord som “mor” far” “han” hun”….eller som krever at topplua blir borte i jula, eller vil at du skal spise linser.
Kanskje har vi funnet ut at det ikke er noen grunn til at influensere og bloggere skal tjene 3 millioner i året, mens du som skrur på mi bil, må nøye deg med under 500.000.  Kanskje har du oppdaget at ex on the beach, ikke er like severdig som det å se gleden i øynene til din partner, når du sier du er glad i dem.
Kanskje skjønner vi også en dag, at de tre som går igjen i alle program på samtlige kanaler, ikke er like flinke innenfor alle temaer, som tv-selskapene later til å tro….

Festarrangører vil kanskje oppdage at det er ikke bandet som koster 200.000 for en kveld, som er nødvendig, men to fyrer med gitar og ei på vokal gjør kvelden god og dansbar, og så plusser man på en tusenlapp til trommeslageren som var blant publikum.  Det er kanskje god nok musikk for at noen treffes, og nok en generasjon blir skapt i baksetet på en Volvo – XC90 nå da kanskje….
Kanskje oppdager du da at ulven ikke var her først, og ei hører til av det viktigste, men rett og slett at kjemien mellom oss, og at vi har det bra, er det som gir et bedre klima, og som fører oss fremover.  Verken for eller i mot, men med naturen….
Min generasjon var opplært til å lære fra de eldre, og nå er vi tvunget til å lære av de yngre.
Vi ble generasjonen som ikke visste noen ting, men det er kanskje vi som nå må lede oss gjennom pandemien, og inne tilbake til det som virkelig betyr noe.

Derfor tror jeg – DU er ikke fattig i denne tiden.
Se ut gjennom vinduet.  Se snøen glitre, og sku bort til litt bortenfor garasjen, “er ikke det spor etter en elg mon tro?”.
Husk at den trenger ikke nødvendigvis avlives av den grunn, for kanskje har den bare vandret, spist litt av epletreet, og gått videre til kalven som sto att i skogen.
Se på ekornet du synes er så fint, hvordan den jager småfugl, og du banner litt inni deg, men koser deg med å se at den endte opp med ei kongle allikevel.  Kos deg med å legge litt ekstra mat på brettet, så småfugla flyr att og fram mellom bjørka og brettet.

Det neste er kanskje at di vandrer bort til naboen med kortstokken, og de  fire voksne setter seg ned og spiller et slag Whist, mens unga suser rundt på loftet, eller i hagen, og lyden får deg til å melde Grand i stedet for pass, og hustruen blir vred på deg, fordi dere tapte.
…mens bestefar sitter å røret i en varm halvkopp foran Dagsrevyen…

Alt blir bedre!

Det er det du skal huske på.
Det er du skal mene.
Det er det du skal tro
Det er det du skal si
Det er det du skal skrive.

For vi kommer til å finne igjen de virkelige og grunnleggende verdier i livet.

PS:  Min forskning baseres på de hundrevis av blide mennesker jeg har møtt på truger.
Lykkeligere, og mer samlet som familie, enn noen gang, synes jeg

VI PÅ BYGDA HAR OGSÅ HATT SNEV AV PANDEMI

Jeg visste det ikke før redaktør og idrettsmamma Cathrine Sandnes, satt på GodmorgenNorge 15.1.2021,
og fortalte meg at vi på bygda, hadde sluppet unna corona-begrensninger og smittevernstiltak.
Hun sa at “I Oslo har livet vært unormalt siden mars i år, og mange har betalt en høy pris”.
I tillegg var tiltakene et svik mot de unge, som man kom til å måtte betale for.
Det høres jo ut som om vi andre utpå bygda har hatt helt vanlige liv, og at regjeringen har bestemt at de unge skal svikes.
…og at hun helt har mistet opplysningen, om at verden – også utenfor Oslo – lever med en pandemi.
Det var i særlig grad, de strenge tiltakene etter nyttår som fikk det til å renne over for henne.
Hau kær – sier noen herover, når de blir oppgitt.
Er det rart at våre problemer på bygda ikke blir hørt?
Ja ingen forsto hvorfor vi ikke ville ha noen på hytta i fjor – vi ville ikke ha smitte hit – det brydde ingen seg om.
Ingen forsto noe som helst om bygdefolk som syntes ulv på trappa var ille heller – den er jo så vakker.
Ingen forstår heller at her på bygda går det skolebusser – ikke alltid, for de ligger noen ganger i grøfta når det er glatt, og noen ganger er det for kaldt.
Andre busser har vi omtrent ikke – i alle fall ikke noen som går om grendene.
Derfor er det nødvendig med fossildrevne biler i lang fremtid herover.
Ellers lever vi jo med sosial distanse resten av livet.
Nullutslipps el-drevne biler hjelper lite, når strømmen er borte, og en ikke får ladet noe som helst.
Da opplever ikke vi bygdefolk rekkeviddeangsten en gang.
Er det rart vi ikke får forståelse for at vi lever med lave lønninger, og høye kommunale avgifter – mye fordi vi måtte betale for et renseanlegg for hotellene i fjellet.

…mens inntektene gikk til investorer fra utenfor vår kommunegrense.

Kjære Cathrine – våre barn sitter også hjemme med hjemmeskole. Vi har hele klasser i karantene.
Våre ungdommer fikk utsatt konfirmasjon, og gjennomført den med restriksjoner.
Våre ungdommer har heller ikke tilgang til idrettslivet slik vi foreldre var vant til.
Vi har heller ikke adgang til å hilse på barnebarn, få svigerforeldre på besøk, eller omgås.
Vi har heller ikke lov til å krysse grensene, og håper alltid at smittebefengte byfolk, holder seg unna.

Vi har bedrifter som blør, og vi har folk som er arbeidsledige, og vi har politikere som ikke blir hørt mht redningspakker.

Men vi har truger, vi har ski, og vi har jakt, for å kompensere stengt idrettssamvær.
De fleste av oss kan lese, så vi har bøker, og andre kan kun skrive, men de løser kryssord. Vi har også noen som har akt trikk en eller annen gang i livet, mens tog ser vi kun 17. mai, og til og med her på bygda, ble det toget innstilt i 2020.

….og linser i matsammenheng, brukes på bygda, av de som ser dårlig, til å lage en velsmakende viltgryte.

Vi lager barn på gammelmetoden, og innimellom tror vi på det vi leser om lykkelige bypar i Se og Hør. Vi hadde til og med sprit nok her på bygda, helt til lensmannen beslagtok apparatet.
Vi er heller ikke så redd for portforbud, for på bygda, er det bare noen få som har port fra før.
…og bare for å ha sagt det:
Vi har til og med en rulletrapp – den nyheten kom til og med til Amerika – og det var visstnok det som ga Trump ideen til at også han kunne nå toppen. Det beklager vi!
Sola går i dag opp kl 0906 – for de som er heldige og bor på bygda, så kan du nå soloppgangen på Høgåsen ennå!
Hvis du ikke er kjørbar, så tar du bare Linje 4 til Innbygda, og Linje 33 til Nybergsund Øst.

MOR – FINNES DET NOE TRYGGERE ORD

Ikke før har man reist seg på to igjen, etter å ha hørt om noen få måneder gamle El-biler som blir kassert, fordi de er for dyre å reparere – noe som må gjøre vondt hos de pårørende etter noen som døde i koboltgruvene i Kongo, så faller man i bakken att, fordi ordet “lensmann” må bort, så kommer jammen en ny smell rett i fleisen.

Husker du ordet “mor” det vi gamlisa fra tidligere kalte hun som alltid var der når vi gråt og hadde skrubbet opp kneet? Glem det…Hun som var der da vi gikk på skolen, og da vi kom hjem.
Ordet “MOR” skal bort.

Mor – tygg på ordet.
Moder Jord – i slekt med tryggheten av ordet mor det også.
Moder Teresa – ja hun ble vel kanskje aldri noen mor, men samme det.

Ordet “Mor” er liksom grunnsteinen av trygghet hjemme og i samfunnet.
Har du noen gang hørt:  “Hun ble som en mor for dem alle!” ?
Til og med Peer Gynt, hadde en mor – nemlig Mor Åse
..og selv om Maria forble jomfru, så var hun tross alt kjødelig mor til Jesus.
…og hvis du ikke tror på at hun var jomfru, så får du jamføre med Jomfru Laura Isaksen i Bør Børson, hun oppga å ha vært jomfru siden hun var ti….

Men altså, i en verden hvor populistisk politikk er mer førende i alle partier, enn fornuftig tenking (Jfr rewilding, elektrifisering i et styggkaldt land, for unge folk på Stortinget, og lobbyister som har all makt), så skal man altså fjerne ordet “Mor”.

Du tror ikke dine egne ører sier du, eller øyne er det vel når en leser.

«I tråd med mandatets overordnede føringer om å gjøre loven tilgjengelig bør heller ikke ordene erstattes av noe som krever mye av brukeren for å forstå. Utvalget har vurdert benevnelser som «fødeforelderen» og «den andre forelderen», men er usikker på hvordan disse vil bli mottatt og forstått.» skriver utvalget i utredningen.

Ordet “Mor” er faktisk, diskriminerende nok, kåret til verdens vakreste ord.

…og da kommer et utvalg å foreslår at ordet skal fjernes.
Det skal erstattes med ordet “Fødeforelder”….
Jeg gir meg ende over, og velger å arbeide videre med Omsorgspartiet…

IKKE FAAN OM NOEN SKAL BESTEMME OVER MEG

“Nei så fint vær det er nå, og sommertemperaturene på plass, blir det nok båtpåske i år”, sa den lett korpulente investoren, og pusset videre på luksusyachten han hadde sjøsatt i ei havn i en litt større by på Innlandet – stedfestet som “20 mil sør for Nybergsund” i et innslag på NRK en gang.

Mannen forlot sin Sunseeker med doble V12 1900HK motorer, og slengte på seg sin cardigan med MDG-button, og vandret fornøyd bort til sin Tesla X, der han satte seg inn i passasjersetet, og leste litt mer gjennom klimaplanen som var lagt ut, og visste at han gjorde sitt for fremtidige generasjoner, fordi han kjørte grønt bilvalg.
Ikke minst hadde han gledet seg mye, der ute i fjorden med Sunseekeren sin, over at det nå var grønne områder i byen, med forbud mot fossil-drevne biler. Deretter hadde han mang en gang, vært lykkeligere enn noen gang, da han la gasshendelen forover, spydde ut svart dieseleksos over fjordens blå bølger, og passerte en eldre Scandinavian Sport med Volvo Penta motor med bare 260 hk, noe han selv hadde hatt en gang, den gang lønnen hans bare var på 900.000 i måneden.

Han tenkte med glede på at den tiden, med dårlig råd, og trange budsjetter, var over.
Mang en gang hadde han tenkt på det at det ikke er lett å våre rik, og han hadde for noen år siden, en ide om å lage T-skjorter med påskriften “Rich lives matters”, men så kom en hendelse som gjorde at en annen gruppe tok orda, og da skrinla han det.

Men så kom endringen.  Ja i fjor altså.
Rett før han skulle dra ut på fjorden med sin Sunseeker, dagen før påske, kom nemlig meldingen fra Regjeringen.

Det var ikke lenger lov å dra på hytta i Trysil – 7 km nord for Nybergsund. Grunnet pandemien visstnok….
Tenk alt bortkastet arbeid som var gjort fordi han mente seg ut på sjøen.
Ja alt var pakket på plass – var han sikker på – for det var beskjeden han hadde gitt til den thailandske Au-pairen….
Da var det ikke annet å gjøre enn å gi kontrabeskjed til Au-pairen, ringe opp hytta med appen, og fyre opp Jacuzzien, og slå på varmer i garasjen på hytta….”Ikke faan skulle en Statsråd forhindre at han kunne gjøre som han ville”….  Ja det er jo riktig at han egentlig skulle ut på sjøen denne påske, men med forbud mot å dra på hytta, skulle han i alle fall dit.

…og han klarte det – å omgå forbudet altså..

Det ble hyttetur til Trysil – ikke innafor egentlig, men det gikk bra.
Gleden av å protestere, oppveide angsten for å bli tatt…eller nei, det var jo ikke slik – det å kunne bli tatt, og få gleden av å offentlig stå opp for alles rettigheter, ga ham faktisk så stor glede, at de blå pillene forble ubrukt.
…og den latterlige boten på kr 20.000,- det var jo ikke en gang kostnaden av konas nye Vuitton….

Ett år har gått.
Pandemien har tatt nye veier.
Nye varianter, og nye restriksjoner.
Han tenkte litt over det, at han var nå heldig uansett, for stolene i Sunseekeren var allerede fastmontert, så antallet kunne med letthet nå maksimalt antall og mer.  Knep det så kunne han ringe sin rådgiver, i et ikke benevnt rådgivningsfirma, og be ham påvirke de rette kanaler, for å endre reglene, akkurat så hans 53 årslag ikke ble skadelidende av begrensning på antall deltakere.  Knep det, så kunne han faktisk leie inn en kiste for en kveld, for begravelser hadde fortsatt unntak mht antall deltagere, og fattige pårørende, kunne jo glede seg litt over å tjene en slant på sine forgjengere, som kanskje bare etterlot seg en nedbetalt to-roms på Stovner.

Men med tiden, hadde mye endret seg.
Nå var det brått, nye ting å kjempe for.
Retten til å gå hvor en ville for eksempel.
Her for leden oppdaget han at politiet begynte å begrense hvor byens beboere kunne gå på isen i vika.
Da dro han dit med en gjeng likesinnede, og hans harme ble stor nå politiets patrulje utbasunerte:
“Ikke gå lenger ut – isen er ikke trygg”.
“Ikke faan om noen skal bestemme over meg”, sa han og dro i bresjen for noen titalls likesinnede, utover isen, og forbi sperringene.
…og etterpå var han stolt over å ha kjempet helt til, ja faktisk også etter å ha blitt plukket opp av vannet, i kampen for at enhver skal bestemme selv hva de vil, og hvor de skal gå, og forhindre at Norge blir en politi-stat.

Vel hjemme, leste han i “mårenavisen”, at det var en kamp i marka også.
En kamp mellom de som går i skiløyper, og de som går der.
Ja det vil si, noen går på bena, og det vil ikke de som går på ski ha noe av.
De som går fort på ski, vil ikke at de som går sakte, går der.
…og noen er lei av folk med hunder – folk som har ski på beina, og suser virkelig fort.
Men det han selv hadde irritert seg mest over den gang han var på veg oppover i karrieren, og måtte ha Birken på CV’en, var alle disse med barn i skiløype – ikke hadde de dem i bånd heller.

Han kjente det i form av ujevn hjerterytme, der han zippet til en Cappucino, laget på den nye La Marzocco kaffemaskinen til godt over 70.000, av en svensk barista, irritasjonen over hunder og barn.
Han likte ikke noe av det der.  Men han ville kjempe til krampa tok ham, for at ulven i Østerdalen skulle få overleve
– han hadde nettopp lest at Senterungdommen gikk for null ulv i Norge.
To fluer i en smekk.
Her kunne han kjempe mot både unge og for rovdyr.  Han likte egentlig ikke dyr heller, men noe skal man da stå for, tenkte han der han hjalp kona på med pelsen denne kalle vintermorgen.

Men nå var tiden knapp og dyrbar.
Kona var ute av huset et par timer.
….og tid var dyrbar i disse tider.
Smilet av lyst, bredte seg over hele det kremskapte brune ansiktet…og man hadde vel ikke sett lignende glød i øynene på ham, siden han hadde sin første pubertetsopplevelse, på gutterommet, med en trimvideo av en Jane Fonda i trikot.

Han hev på seg noen filler – ja det var nå Blue Zegna, men fjorårets modell,, kastet seg i bilen, og for ned i sentrum.
Der, var hun.  Han var så begeistret og opphisset at han nesten ikke tok seg ut av bilen.
Han svelget et par ganger, og gikk med skjelvende ben mot henne, og vel framme stotret han frem:
“To wiener, og en grill i brød og lompe, med alt tilbehør”.
Det var ikke lett å være han, etter at kona hadde radikalisert dem begge til veganere…

Etter enda en ladning av samme type mat, var det på tide å bevege seg hjemover.

På veg hjem til villaen, tenkte han over gleden og magien ved pandemien, som hadde gjort at han kunne si opp de ansatte, og allikevel få mer netto pr måned inn på konto fra regjeringens krisepakke, uten at det var drift i bedriften.
“Genialt” tenkte han, og syntes det var forferdelig at de som var sagt opp, og som nå fikk arbeidsledighetstrygd, klaget over at de ikke får feriepenger!  “De skal da vel ikke ha både i pose og sekk”, tenkte han, og la til i sin egen tankeboks:  “De skal da vel ikke ha ferie når de ikke er på jobb!”.

Ferie, ja det var noe slike som han kunne se langt etter.
I hans verden eksisterte ikke ordet ferie –  Det var på hele tiden.
Online som det heter.
Ferie – han kunne ikke huske sist han hadde opplevd ferie faktisk, og det var nesten umulig å få til mer en fire 3-ukers opphold i villaen i Sveits i løpet av en vinter, langt mindre få til et par 14 dagers i bungalowen i Thailand, eller nyte drinker på verandaen i condoen på Lanzarote.  Ferie – ja det kunne han virkelig tenkt seg, og svingte inn på den oppvarmede steinbelagte patioen foran huset.  Ja det går kanskje litt strøm, men en sklir i alle fall ikke.

Han hadde det egentlig bråttom nå.
Det var mye som sto for tur.  Nå skulle han på hytta igjen.
…og det er ikke gjort i en håndvending.
Inn på app, styre belysningen, og varme opp gulvet undet bålpanna – en ting han egentlig hatet, for hvor skadelig er det ikke for miljøet, gassen fra vedskiene de fyrer på den.  Ikke er det trivelig heller, for det er et slit, selv om veden blir levert på verandaen.

Men nye opplevelser sto for tur.
Trugeturer hadde han lest om.
Nå kunne han nyte tilbud om 600 kroner for å lære seg å gå på truger.
Det så han frem til.  Han visste ennå ikke om det var scooteroppkjørte løyper de benyttet, eller gangveier.

I forbindelse med trugeturer, hadde han hørt mye om en ny topp som var så populær der oppe – Høgåsen i Nybergsund.  Han visste heller ikke hvilke firma som hadde bygget denne nye toppen, men han gledet seg uansett, selv om han selvsagt hadde ønsket seg mulighet til å investere i Høgåsen, og kanskje eie en andel så pass stor, at de kunne forhindre den gemene hop å ferdes der.
Men han kunne forhøre seg litt mer da han kom på stedet, for mulighetene til å kjøpe seg inn.
Kanskje få opp et gjerde med en port, hvor det til tider kunne være mulig å kjøpe seg adgang for andre med litt gryn i lommeboka.
Men først måtte han jo nå besøke stedet, så han hadde forhørt seg med Helitrans og de ville bringe ham opp dit på lørdag.  Muligens ble kona med opp – det visste han ikke ennå….(og han visste heller ikke at hun var på Egon og spiste Entrecote med ei venninne (som også var veganer), mens han spiste pølser hos den lokale Sibylla).

“Det er ikke noe som er bedre enn friheten av gratis norsk natur, og det å kunne tjene en slant på det i tillegg,” tenkte han i det han videresendte fakturaen fra Helitrans til regnskapsavdelingen i firmaet.
“Forretningsreise” sto det på stemplet.  Da kunne han skrive det av, og sitte igjen med litt mer av den månedlige summen fra krisepakka som hans venn Statsråden hadde bevilget ham.

I sine tanker får han en glimrende ide, for hvis Høgåsen er så flott som de sier, så bør jo en slik naturlig perle, bygges ut.  Bygges ut med kanskje både leiligheter og hytter i millionklassen.  Ja han får kanskje ta en samtale med ordføreren da han kommer frem, og lufte mulighetene.  Tenk bare på hva man har fått til langs Flomvollen i Trysil med fortetting av sentrum. Bare de nå får satt opp bom i begge ender, slik at det ikke blir så mye almen trafikk foran boligene, så blir det bra.  Slik sett er det jo et arbeid å gjøre med et slikt prosjekt….

Nå var det bare å få forpakteren på hytta til å anskaffe et par truger, som han kunne ha ved siden av seg da han tok selfier fra stedet, så var “all set” for en trivelig helg med gode venner…
Du vet de der vennene, som alltid følger i hæla på dem med penger!

Han gledet seg.
I tillegg hadde han allerede fått avtale med noen som kunne levere varm kjøttmat et par ganger i døgnet, bak rådhuset på stedet.  Nå var det bare å tenke ut plausible forklaringer for å forlate kona et par ganger pr dag…

(Dette er tatt helt fra fri fantasi, og er ikke reelt på noe sett og vis.  Enhver likhet med levende eller døde mennesker, er tilfeldig og ikke ment.  Mannen finnes ikke i det hele tatt, det jeg vet, så dette innlegget må bare tas som tull og fanteri. Statsrådene nevnt i historien finnes heller ikke, og jeg har den største respekt og ydmykhet, over hva de reelle statsråder, gjør for vårt ve og vel).