DAGEN ETTER SOMMERDAGEN

Hunden (10 år i år) illustrerer hvordan jeg føler hvordan alle i nr 10 er for meg

Det er ikke så mye som forandrer seg.
Jeg våknet med besøk av en jämthund i dag også.
Litt over 0400 hoppet hun fjærlett opp, og jeg hadde i løpet av et sekund, et kjent fjes over meg, før hun breier seg ut mellom oss.
“Dette skal det bli slutt på” sier Trine hver dag, og det er vel sier vel alt om at den slutten er langt unna.

Sommerdagen ja – hvor det var gråkaldt, snøfiller i lufta, og langt fra varmen – ja ganske helt typisk.
Dagen etter – altså i dag – skinner sola, og varmepumpa ser fremover mot latere dager.

..og på en slik dag, da Lundefuglen vender tilbake til Lovund (Lundkommardag – det hjalp ikke, for 90årige Kjellfrid Lund får ikke besøke noen i disse dager), da man har sett nok en dokumentar om hvorfor Titanic sank, og mellom 560 og 600 har gratulert meg med dagen, er det på tide å se litt tilbake.

For 10 år siden – i går altså – satt jeg i bil på veg til Oslo.  Jeg hadde fått billetter til Metallica-konsert i gave.
Da ringer en av mine aller beste venner, og fortalte at han hadde fått ytterligere et barnebarn.  Det artige var at dette var utenom termin, men jeg hadde spådd (ønsket) at han ble født denne dag.  Gard Leander ble navnet, og fadderen skriver disse ord.  Herlig minne.  Er så brent fast, at jeg vet akkurat hvor jeg var på en E6 under konstruksjon.
Hjemme ventet et valpekull, hvor hun på bilde var en kjær og ønsket hund.  Året før ble valpen med samme navn brått tatt fra oss (Trafikkulykke), og vi ønsket at genene fra moren skulle ivaretas.  Senere på høsten løp valpen fra moren sin (i hastighet altså), og da ble mor så skuffet at hun vendte tilbake til meg, og gadd aldri løp samme retning som døtrene noe mer.  På høsten hadde jeg og Jack (NEG) vår beste sesong sammen.

5 år senere, har Trine tatt et bilde av meg, i ei blå boblejakke og med ei bukse jeg ikke vil minnes, mens vi går på skare, og jeg ser på kroppens holdning, at jeg fortsatt er preget over hva som skjedde i januar dette år.  Men jeg var da i startgropa opp mot mitt livs beste form, som kom to år senere.  Det er det egen bok om, så skal ikke dvele mer med det her.

Så går årene.  Dagene er varierte.  Noen dager gode.  Noen dager ikke gode.  Noen dager med masse tanker.  Noen dager med glade tanker.  Men uansett, så er nr 10 fylt av mennesker som vil meg godt, og som gjør sitt ytterste for at jeg skal forstå det…..men jeg vet ikke hvordan det er med dere – noen ganger er ikke antennene riktig innstilt, og man er lite mottakelig.  Men disse noen dager, blir det stadig litt lenger i mellom.  Jeg setter mer og mer pris på dagene – noe jeg stort sett alltid (paradoksalt nok) alltid har vært flink til.
Livet er godt – selv om man må feire bursdag ute med to meter mellom oss og de som hilser på (2 i år).
Neste år er slekta større, og da kommer det kanskje flere på lovlig besøk, sola skinner kanskje, og kanskje kan vi si hei med høyere stemme.

Dagen i går ga meg både oppturer og nedturer – som normalt.
Men det beste var kanskje at jeg ble introdusert til filmen “Baby Driver”.
Min yngste har vært opptatt av denne på youtube lenge, og jeg har selv blitt fenget av kjøring og musikk.
Som han sa:  “er jo litt som en moderne Smokey & The Bandit”, og da kjente jeg på det tidløse båndet som er i genene på far og sønn – som jeg noen ganger kjenner på med egen far (Ja du vet når du kjenner du har samme positur, gange, sier det samme til dine som han gjorde til deg, og noen ganger hadde humor som gjorde deg litt forlegen, og som du nå blir gjort oppmerksom på at du har selv).

Baby Driver var kanskje noe av det beste jeg har sett på flere år.
Ikke minst the walk etter (Coffee run) kaffe – der var det noen moves som blir for meg tidløse….
Synd de ikke har slike vegger og butikkvinduer i Innbygda.
Dere som bor i London (som ga meg inntrykk i går hvordan det livet er i Corona-tider) – dere kan prøve dere på det.  Det innblikket i forskjell på London og Trysil ga meg mye å tenke på, og være takksam for.

Da jeg og yngstemann skulle hente hovedperson etter jobb i går kveld (hustru og mamma), så var vi Baby drivers begge to, og inni hodet vårt hadde vi de samme coole moves til musikken fra filmen på vår bils anlegg.
Til politiet så kan jeg berolige med, at en Pajero er slik i komfort at det var kun moves innendørs – ingen fart eller noe annet på veg.  “Mamma” syntes nok vi var coole, for hun ville se filmen hun også.
Så vi var gode forbilder og promotorer for en flott film.
Hvor mange hundre ord yngstemann uttalte om filmen på en 2 x 7 km lang biltur, kvalifiserer nok til en plass i Guiness rekordbok.  Ja jeg tror noen sundinger og pokemon-spillere klarer å gjenkjenne hvordan han høres ut når han lever og ånder for noe.
Pappa synes det er coolt med 9-åring som spiller så cool musikk.

Gårdagen innebar som nevnt mange gode hilsninger.
Jeg har lest hver og en, merket meg hver og en.
Jeg har takket alle (De jeg ikke har takket, er dessverre falt utenfor av tekniske grunner, og ikke av uvilje, så takk til dere også).  Noen var personlige, og noen var fra skikkelig gamle dager.
…og noen ble vel mer minneverdige for seere enn for meg (min datters videoklipp fra hverdagen)
At en av nordens beste forfattere og rockeartister dedikerte ei låt til meg, ble kanskje et stort høydepunkt på dagen.
Ellers liker jeg å kalle huset for nr 10 nå, med tanke på London.  Blir liksom mer attraktivt da.

Til slutt fikk jeg opp et minne fra noe jeg hadde skrevet en gang for lenge siden, lenge før jeg var opptatt av utsagn fra serien Castle…og der var det gjengitt følgende:

Red Forman (Kurtwood Smith) i “That ’70s Show” sa:

“When I die
I want to be buried face down,
so that everyone that doesn’t like me,
can kiss my ass”

…inntil den dagen kommer for meg, fortsetter jeg å gå….

PS:  Når et influensalignende virus herjer en verden, og drar med seg både smerter og død.
Når viruset medfører at verdensøkonomien, og vårt eget velferdssamfunn står i fare, så velger jeg å ta pause fra blogging en stund.  De som blogger kaller seg jo ofte influencere, og det høres i disse tider mer ut som smittebærer, enn formidler av noe en vil ha sagt.  Så derfor:

Stay home, stay safe, take care.
Håper vi sees i nær fremtid.

Takk for meg så lenge.

LANGFREDAG – TRØST TIL HYTTE-EIERE

Disse to måtte stå igjen…

 

For mange, mange år siden, lenge før mitt eldste søskenbarn ble født, ble denne fredagen erklært lang, fordi det ofte er slik det føles når en henger på korset, en varm solfylt dag.  Ved siden av hang det et par andre, som benyttet anledning til å muntre opp tilværelsen ved å synge “Always look on the bright side of life”.

For egen del, så trodde jeg i mange år, at man bare var knytt fast til korset, og hang der uten de store smerter, inntil man døde av sult og uttørking.  Så fikk jeg høre om stigma, og forsto at de spikret fast vedkommende gjennom neva.  Så kom det verste – da avisa HA fortalte at handa er for svakt laget til å tåle kroppsvekten, så spikrene ble satt gjennom håndleddet.  Da skjønte jeg egentlig smerten….

Nå er den smerten byttet ut med det å være nektet adgang til hytta i Trysil, og savnet etter afterski.
Det er nærmest uønsket at vi lokale benytter oss av fjellet – i lojalitet til de som ikke får det, og det er i alle fall ikke ønskelig at vi poster bilder av det.
Men i går tok vi en tur til fjells – ikke akkurat fjolls, men kanskje mer folk til fjells.

…og det skal sies – til de som ikke får komme hit i år – det er lite snø att, bare rundt 160cm, snøen er ikke preppet på uker, og i et par minutter var det mer enn tre små skyer på himmelen.  Vinden uteble også, så det var ikke mye å misunne oss, som satt i ei grop for oss selv, og grillet dyre pølser fra norsk butikk, og nøt sjokoladeplate fra Europris – 4 for 100.  Det er dyrt å være norsk i Norge, men det er godt.

…og mens vi satt der, ble stillheten brudt av synet av et fly…

Så sitter du der da, med et underlag bak ryggen og et under rompa, med en “frøstal” pointer i mellom oss, som klarte dagen ved å ta mesteparten av liggeunderlaget, saueskinnet, samt la beslag på et pledd over seg.
Da fikk vi heller holde varmen med å se på unga, grave tunneler i snøen, noe som de fikk hjelp til, av at de traff på en bekk under snøen.
“Ikke så moro heller”, vil de nok si, hvis unga deres hadde ønsket det samme – “mest slit” ville de lagt til.
Det er da du bevitner slik aktivitet, du skjønner at du ikke skjønner stort, for da du ankommer påskefjellet, og spør om unga kan hjelpe til å grave ei sittegrop, da møter du på motstand, men å grave i fire timer for å lage hule – ja det går bra.

Selv er jeg ikke født påsketurist, og det å sitte å kose seg i sola, skrelle appelsin, og drikke medbrakt kakao, er liksom ikke noe som er i blodet mitt.  Påske for meg betydde stort sett å bruke skotuppen, og ei rive, og lage små diker, så jeg fikk vannet til å renne fra parkeringsplassen utafor grinda heime, og nedover mot veien.
Deretter, hvis jeg var freidig nok, kunne jeg kanskje driste meg til å ta i bruk lågskoa, og skippe lange underbukser….men det var ikke lov.  Låge sko kunne tas i bruk 14. april,  og “uten lange underbuksers” første dag var 17. mai (uansett hvor kaldt det mått være).
I tillegg besto påsken av å se filmer om Jesus fra Nazareth, og en og annen Elvis-film på svensk tv kl 1500.
Norsk tv begynte jo ikke sending før kl 1755.
Men gul høne på duken, ja det hadde vi.

Derfor, klarer ikke jeg bare å sitte der å kose meg med alt min hustru har båret med seg i sekken, så jeg tar med meg pointeren og klatrer til topps.  Det er i ferd med å slå igjennom av varmen fra sola, så jeg får bra “bett” oppover.  Her får bruk av skotupper en annen mening.  Ned igjen, valgte jeg å gå sikk-sakk, og sønnen min lurte på om jeg kjørte liksom-slalom.  Men jeg tok meg ned, uten brudd.

…mens jeg tok en tur til topps med en frøstal pointer…

Da vi skal ut av fjellet og mot bilen, merker man hvor mye man har spist, for da søkker man til skrittet….
så dere skjønner at dette var ikke noe å stå etter.   Vel hjemme, sovner yngste jämten i senga vår, og unga er stille der de gnir inn seg med fuktighetskrem i solbrunt ansikt.  Fortnite står for tur.

Mens jeg venter på siste episoder av Bäckman, og andre serier.  Cmore er gratis i år, og smarte som de er, så har de unnlatt å legge ut de siste to episoder…. Blir penger av slikt.  Smart fordi, de dermed er berettiget til krisehjelp fra staten grunnet tapte inntekter, og så må vi betale for å se de siste to episodene etterpå, slik at de får dobbelt opp.

Langfredag ble for meg så lang, at jeg våknet på sofaen kl 0056, altså ble fredagen 56 minutter lenger.
Jeg forsøker å bevare soveinnstillingen, mens jeg pusser tenner, og kler av meg, og det går akkurat…..
…ikke, for da du har lagt det, føler du deg uthvilt.  I tillegg er det trangt med hustru, jämthund og en veltrent pointer.
Det er da du tenker over alle disse forbanna spørsmål om hvor mange trekanter du ser, på facebook.
Her er senga mi full av individer, og jeg er ikke i stand til å se en eneste trekant, ei heller få plass nok til å sove.

Ha en fin påskeaften!

 

PS – jeg legger merke til at påskepulken har blitt borte.

SKJÆRTORSDAG 2020 – BARE VI

Det har vært godt å ferdes langs vegen en stund nå.
For det har vært lite trafikk, og stort sett lokale – folk som bremser ned, svinger ut, og hilser.
Litt annerledes enn sjåfører fra utlandet (utenfor Innlandet) med skilt som begynner på E.
…så er det lastebilsjåførene, som alltid tar hensyn til deg uansett trafikk. Ære være de proffe.

Men i dag var det annerledes – allerede ved Sponplatene møtte jeg bilene med DN og CV….og da jeg kom på hovedvegen var det mange.  Mange med DN CV EB og JR…med skibokser på taket, og hvor an inni bilen muligens tenkte “Bare vi”.
Ja gjør jo ikke noe fra eller til om “bare vi drar på hytta”….Det var mange “bare vi” i dag.
Muligens skal de hjem igjen i aften – det vet jo ikke jeg, men det liksom ikke slit ut.
Mange har også fått barna hjem igjen i påsken….

I går leste jeg at en pendler fra Elverum nå har fått reversert et NEI han fikk på søknaden om å overnatte på egen hytte mens han jobbet i Trysil.  Dog fikk han lov å leie bolig her oppe….skjønn det den som kan.
Grunnlaget for nei, var visstnok at det i hytteforbudet, ikke var noen mulighet for kommunene å gi unntak.
…men allikevel hører jeg om at Trysil har gitt dispensasjon for enkelte til å komme tilbake til Trysil på hytta i påsken, og visstnok greit nok at det er med svensker.
Ja ikke for det at jeg har noe i mot svensker altså – flott folkeslag, men det er liksom dem som ikke får lov å reise fritt hit nå….er du asylsøker kan du få komme inn, men kommer du fra skogen i Värmland, så er du persona non grata.
Forstå det den som kan.

…så det fantes altså unntak som kommunen kunne gi dispensasjon for enkelte…

“Bare vi” – eller jeg – er så forbannet dumt, når vi har brukt så mange milliarder på å få bukt med viruset.
Kontrollen, som helseministeren snakket om, er bygd som et kort-hus, og kan ramle fortere enn vi får sagt “Bare vi”.
Jeg tror fortsatt at myndighetenes budskap er “bli hjemme” – selv du!.

Norge har passert 100 døde.  Sverige nærmer seg 700.
Dette betyr ikke at svenskene har gjort feil – det får vi kun svar på om en lang periode – men det synes som det har gått litt feil.  Pr nå.

Det er vel fortsatt prognose om at ca 20.000 mennesker kommer til å dø av viruset i Norge, og da er det ikke så greit for akkurat dem, og deres pårørende.  Kanskje blir en av “bare vi” et offer også.  Uansett så er det egoistisk gjort å reise til Trysil, eller andre kommuner, hvor du ikke er hjemmehørende/bokført, denne påsken.

Stay home – Stay safe.
Reis hjem!
Følg reglene fortsatt.

TIRSDAG I PÅSKEUKA 2020

Normalt pleier jeg denne dag i påskeuka, å få min hustru til å kjøre meg til Flendalen, hvor jeg spenner på meg skia,og gosnakker med en overivrig pointer, og så legger vi i veg til Gammelætra i Engerdalen.   Årets happening for meg, og har ingenting med Jesus å gjøre.
Det har vel heller ikke savnet etter Tommy Schnell og seterrock å gjøre, for den saks skyld.

I går kom det positive meldinger, om at tiltakene virker.
De vet ikke hvilke tiltak, men det virker.  Da blir jeg glad.

Mindre glad bli jeg av å høre at i Ecuador blir de døde liggende i gatene, og at selv så nært som Stockholm, så klarer de ikke lenger ta hand om de døde.  Der ligger de på et kjølelager, stable i høyden.  Godt og vel hundre døde ligger der, og da føler jeg at jeg i fremtiden kommer til å erindre dette som “The Great Corona World War”.

I England ligger Boris Johnson på intensiven, og viser at viruset ikke skiller på rike eller fattige, mennesker med makt eller uten makt.  ..og makt er noen ganger noe noen vil ha, og noen ganger vil man ikke ha den.

Det jeg undrer mest over, er hva som skjer når menneskene her begynner å føle på knapphet.
Vi er ikke utømmelige av midler.  Krisepakker, er krisepakker, og lar ikke det frie marked virke, og arbeidsinnsats betales.  Det er litt til alle.
Det er når noen føler avmakt, eller at det er lov å ta for seg.  Eller når man blir redd andre grupper.
I går landet er fly med rumenere på Torp flyplass, og jeg ser ikke bort fra at noen lurer på hvordan det kunne gå an.
I Helles ligger det flyktningeleirer hvor det nå begynner å bli smitte….og hva skjer når folk bor så dårlig som i en flyktningeleir, og de blir redd for å bli smittet, eller blir redd for at sine skal bli smittet?
Kan det da oppstå opptøyer, eller at flyktningene begynner å flykte?

Hva gjør Hellas da?
Eller hva gjør Tyrkia med sine?
Hva gjør Europa hvis ingen gjør noe, og flyktningene beveger seg?
Hva skjer med oss når vi føler vi har kontroll, og det oppstår noe som kan medføre at vi får tilbake faren?

Tror noen at det kan medføre våpenbruk?

Vi er i påsken, og vi kranglet litt om omstilingsmidler, helt til man skjønte at dette faktisk var lurt.
Det får meg til å tenke at som politiker, er det viktig å merke seg om en er politiker, lobbyist, marionett, eller rådgiver.
Men alt i alt har vi nå noen fine dager.  Noen tror vi er glade for at turistene er borte – det er vi selvfølgelig ikke, fordi det påvirker samfunnet vårt økonomisk, men det er lov å kjenne litt på at det er litt tryggere å være fotgjenger, litt lettere å ferdes i Trysilfjellet, og det er litt godt å ha tid til sine.
Men disse dagene går snart over…hverdagen etter påske, tror jeg blir verre, fordi påske markerte noe vi kunne se frem til, og påske kunne være en tid for endring av smittevernsregler.
Det er på en måte som da en går Vasaloppet – “bare jeg når Oxberg” – og nå viser det seg, at vi er ikke nærmere mål, selv om vi har kommet til påske.  Men det går bedre….
Dessverre ikke i vårt naboland, og er det da mulig å si at vi har kontroll?

Jeg tror norsk regjering har gjort rett.
Jeg synes opposisjon har handlet riktig.
Jeg synes det norske folk gjør en god innsats.

Jeg er bare bekymret for hva som skjer, da mørket tar oss…
Ja jeg er litt skeptisk, så i dag er bduskapet:

Stay home, stay friends, stay safe

PS:  Roskildefestivalen er avlyst!

FØR-PÅSKENATTA

988 tusen bilder av halve meg og nesten hele bikkja

Da jeg sitter her i før-påskenatta, og sveiper rundt på Facebook, så ser jeg liksom en trend ell to.
Det største er at folk ser ut til å søke sammen virtuelt, og støtte nan verbalt. Det andre er irritasjonen over at ikke alle følger reglene.
Det siste er helt normalt…noen kjører for fort og andre “utan førarkort”, som Vømmøl Spellmanslag (Hans Rotmo) sang en gang.
Men jeg synes å merke at de aller, aller fleste, gjør som anmodet – kanskje mest fordi det kanskje ikke er noen direkte risikogruppe, men at viruset er farlig for såpass mange, at man selv ikke helt vet, om en slipper unna!

Men det er noe godt over det å se at folk blir oppfinnsomme, eller kanskje bare gjør noe annet.  Det er trivelig å se naboen sende bilde fra en parkeringsplass i Trysilfjellet, fra sin bobil – dagstur – og helt innafor, selv om han hadde overnattet….men det var ikke det som var de essensielle – i normal tid, ville denne parkeringsplassen vært fylt til randen, og naboen hadde sikkert vært der med sin el-bil for å sitte i snøfonna. Eller tatt bobilen og reist fra Trysil, mens det var så mange her.  Tenke nytt!

Jeg ser bilder fra folk som har tatt seg en trugetur, og funnet att en buss, som har stått der siden Kong Haakon løp for livet her, og nå var den mosegrodd – kanskje ble bussen funnet att grunnet virus – hva vet jeg, men det er noe annet, enn et bilde fra en “ny-grøvin” grop i fjellet.

Sjøl er jeg vel oppi 988 tusen bilder av halve meg, og nesten hele bikkja.
For det er nå liksom vi to da, når hustruen må yte sin skjerv i helsevesen, og unga har for lengst gått over til økter med sykkel og sparkesykkel, mellom rundene i Fortnite – som lar dem være sosiale tross smittevernsregler.
I Fortnite er det ingen begrensning på to eller fem, og det er nå kanskje litt avstressende at man kan si som dattera mi sa til meg, da jeg prøvde meg på spillet “Nei nå går vi å dreper noen!”.
Høres ille ut, men det var faktisk litt befriende….

Artistene har funnet ut alt om Vipps, og sitter å synger på facebook – de streamer seg selv ut til verden, og jeg tror faktisk mange setter pris på det, og nyter det, selv om både bilde og lyd, er langt fra det man i min oppvekst kalte “Stereo” og til og med “Quadrofoni”.  I ettertid så har jeg lurt på hvorfor man den gang skulle ha det til å låte som om jeg satt midt mellom medlemmene i bandet….men vi er i alle fall over trenden med at det står en liten spiller med sprakende høytalere i seksjonen – det var stusselige ting.
Da er det bedre med en bluetooth-høytaler (fått i gave fra ViMenn) som låter hvis du kakker den litt i bordkanten, og legger et kronestykke under, så den får rett vinkel.  Må være noen ledningss”snerv”….

På Snap får jeg bilder av bikkjer på tur, nystekte vafler, og enkelte øl-bokser (men forholdsvis lite), og jeg må si jeg savner snappene fra nakne, oljesmurte ben fra ei strand på et eksotisk sted, hvor du kikke ekstra lenge, for å prøve å tenke deg til, hvordan det var å så i fotenden og ta bilde “are leia”.  Det kalles vel å drømme seg bort.

Nå ser du bilder av jenter i anorakk på Trysils tak, og vinden hyler hvis de har forsøkt seg på enlive-snap.
…men det skal sies, at i går kveld fikk jeg snap fra en som var halvt mann og halvt jævel.  Hvordan han har det da dagen gryr vet jeg ikke.  Så liksom ikke ut som han hadde filmet selv.

Men det jeg skulle frem til, var at jeg synes å se en trend av at folk har senket skuldrene, funnet seg tilrette i det jordnære, og nyter det nære og kjære.  At man har funnet tilbake til det basale.  Funnet att hverandre.  Funnet igjen sine.  Det varmer meg.  Det gjør at jeg tror, at på andre siden av pandemien kommer det ei ny framtid.
Kanskje unngikk vi å havne i Sodoma og Gomorra, og hvis så er tilfelle, så vet jeg at beskjeden var klar “Uansett hva du hører, så snu deg ikke – se bare fremover!”

For egen del og dine, så håper jeg at vi om noen år, kan sitte i stua en lørdagskveld, med oldebarn på fanget og vise bilder Ola Matsson tok i sort/hvitt, og fortelle at i de “harde 20-åra (må kalle tiden slik for at det skal nå inn), “fikk vi ikke være fler enn fæm samlet, og vi fikk bare hilse på våre gjennom vinduet”.
…og de unger kommer til å lytte i andektighet, og føle at vi var noen hardhauser som klarte oss uten hytta og afterski i en hel påske den gang da.
Kanskje kommer det til å gå gjetord om de som vandret med sekk på ryggen gjennom skogen (For vinnings skyld), for at innestengte nordmenn skulle få snus og tobakk, for å levere på trappa til de som hadde bestilt    Eller så blir ettermælet, at de var de som satte menneskeheten i fare, ved å bringe smitte til døra di og andres.

Kanskje starter Kurerloppet opp att for å.minnes disse, og da med sekk med innhold som skal matche 40 flasker sprit (som de visstnok hadde på Magnormoen).  Det er tung bør.

Kanskje vi må slakte et lam, og ta blodet og sette et merke på døra, så vi ikke får besøk av viruset.  Det er påskenostalgi det også.  Lenge før sæterrock og afterski ble påskebudskapet.

Det er rart å lese at det ikke nå er køen på Systembolaget det skrives om, men derimot at man er utsolgt for brettspill – dere ser det gode i det?  Eller?  Det er vel et symbol, på at noe godt er i gjære.

For meg virker hovedtrenden å være at vi blir snillere med nan!   Og at barn født etter pandemien….har større sjanse for at de faktisk bør med far sin!

Nei, det er på tide å avslutte. På gulvet ser jeg to jämter sove med bena til vers, og en gammel pointer ligger og snorker, mens hun nyter varmen fra en ene jämten (den andre synes pointeren er for varm).
Når dagen gryr venter nytt skrittmål for oss på to, og en ny tur på de på fire.  Ha en god dag.

PS:  Kjære snappere – send noen snapper av leggene da – selv om de er fra verandaen, og det er 10 minus.
Det er liksom litt god gammeldags nostalgi!

PS2:  Her om kvelden fikk jeg ytterligere en utrolig flott tilbakemelding om boka mi – det er nesten som å få skryt for at unga dine har gjort det bra i hjemmeskoleoppgavene det.

AKKURAT NÅ – og – VEGEN VIDERE (ETTER CORONA)

...fine oppgaver...

I de fineste boligene legger man hodene i bløt, for å finne smutthullet, som fører til at de enten kan ligge i telt, eller bil utenfor hyttedøra si.
Mens ungene er redd for corona-smitte.
I de mellomste boligene, legger man hodene i bløt, for å finne ut hvordan en skal få endene til å møtes, etter at virkningen av midlertidig lovverk, biter deg i rævva, og pungen er tom.
I de minste boligene, legger man hodene i bløt, for å prøve å finne ut hvordan en skal forsøke å få det til å se ut som man skjønner oppgavene unga har fått på dagens nettmøte.

…og mens dette pågår, har noen funnet frem sykkelen for å finne igjen de gamle smuglervegene, for at en skal spare kr 7 på ei flaske rødvin, og noen koser seg med messenger og muligheter for å få tatt over litt ost og tobakk.

På sjukehusene legger man hodene i bløt, for å finne ut hvordan en skal redde liv, når antall sjuke overgår antall respiratorer.
På laboratoriene legger noen hodene i bløt, for å finne en vaksine for å stanse viruset.
I USA legger man hodene i bløt, for å forsøke å finne ut hvordan en stenger av en by som New York, og får maskineriet i gang igjen, innen utgangen av april.

…og mens dette pågår, har noen funnet ut at man skal så tanken om at ordføreren i Trysil, ikke vil at Trysilfjellet skal åpne opp att i det hele tatt.

I regjering og Storting legger man hodene i bløt, for å finne ut hvordan du og jeg, og alle bedrifter, og alle selskaper, og idrettslag, og artister, skal få penger til å klare seg.
I Fylkeskommunen legger man hodene i bløt for å finne ut hvordan en kan hjelpe sine region best.
I kommunene legger man hodene i bløt, for å finne ut hvordan de skal verne sine borgere fra virusets smerte og lidelse.

…og mens dette pågår, påstår noen at de har et middel som allerede nå booster ditt immunforsvar, og hvis produkts virkestoffer legger seg mellom viruset og din celle.

Men mens de aller fleste har funnet ut at de vil forbli hjemme, møte færrest mulig, bidra med sitt for smittevernet, og yte sitt beste på den måten, kan en ikke se bort fra, at noen vil forsøke å finne ut hvordan de skal få mest mulig ut av krisepakkene, til egen vinning, samtidig som noen vil sitte på sin tue, og sjekke skattetall, opp mot hva de får i pakke, og knuge på sin avvund.
Det siste er faktisk mer farlig enn noe virus, menneskeskapt eller ikke.

Men hvordan blir det nå etterpå?

Hjemmeskole fungerer godt – men selvfølgelig ikke for alltid.
For unger trenger å trenes på sosial omgang, og foreldre må på jobb.
Men mange av opgavene – mat- og kakelaging kan videreføres.

USA sender ut sjekker – ja de har ikke digitale løsninger for Welfare-checks ennå – og utvider sin gjeld.
Hvor låner de penger?
Jo hos sin “erkerival” og handelsblokkerte partner – Kina.
Hvordan blir da styrkeforholdet?

Når vi begynner å tære på de siste oppsparte midler, og vi begynner å “sulte” hva skjer da?
Hva skjer med vårt snille sinn?
Vår omsorg?
Vår oppførsel?

Det blir garantert nedsatt minst en granskningsgruppe som skal arbeide med hvordan dette kunne skje?
Hva da med konspirasjoner, og sterke utsagn og begrep?
Kan det føre til at land blir uvenner seg i mellom, og medføre våpenbruk?

Det er mange scenarior, men det som er helt sikkert, er at når 5-års verdenskrig, førte til 65 år med krigsfilmer i ettertid, så kommer i alle fall dette til å dominere filmskapelsene fremover.
Jeg sier bare – stay home stay safe.
Lytt til myndighetenes råd og bestemmelser – i ettertid kan de sikkert ha gjort noen feil, men hva visste de?

 

Så mens noen mener sin egen kake, slipper nå unga å bake.

For nå har skola tatt påskefri,  og gode lærere har til og med fått meg til å telle til ti

 

PS:  Til dere med Tesla og sykkel på brettet bak – det er “mætt i sny i skogen her”.