Et bilde av en plakat i dag, fikk meg til å tenke på dialekta.

Hva har skjedd når dialekta havner på en plakat og ei T-skjorte?
Jo at det eneste som står igjen er ord som man finner morsomme.
Dialekta har blitt et morsomt minne.

Det som tidligere var sterke beskjeder, milde ord, eller skarpe bemerkninger,
som den gang fikk noen til å skjelve i buksa, eller få tårer i øynene, er blitt til noen en humrer til mens man gjør sitt fornødne på en do på CIrcle K (et navn som i seg selv viser hvor langt bort fra vår egen identitet, vi er kommet).

For egne barn, så hadde de god dialekt, mens det var skole i Nybergsund, men da de ble flyttet til Innbygda, kom de hjem med bokmål mellom leppene, og endog med “Skjøtt” som variant.  Det skyldes nok ikke at rektoren er svensk, for med rektor fra trøndelag på ungdomsskole, holdt jo dialekta seg til Trysil-mål.
Derfor må det være annen påvirkning.
Jeg bryr meg ikke om å gå inn den analysen, men holder meg til det tragiske med at dialekta har blitt en plakat på en urinal.

Jeg vil hermed få lov til å reklamer litt for et nytt vidundermiddel…
…nei ikke slutt å les – her er det ingen som prøver å gjøre seg rik på din helse.
Snarere tvert i mot.

Jeg har nå funnet opp det eneste riktige vidundermiddel når det gjelder helse.
Dette middel vil kunne få deg inn i bikinien, hvis du vil ha det da, og skaffe deg sommerkroppen.
Den vil også føre til at enhver tendens av alkoholisme vil forsvinne, du vil få en bedre ereksjon, og du vil sove bedre om nettene.
Det bemerkes at dette tilskudd er like bra om du vil opp i vekt, som om du vil ned i vekt.
Kjærlighetslivet ditt vil blomstre, og romansen mellom dere vil nå nye høyder, uansett hvor lenge dere har vært sammen.
Føler du deg litt stiv i leddene (der du ikke vil være stiv altså), eller har problemet med trøtthet, ja da er dette det du skal ha.

Det er enkelt å komme i gang.
Du vipser bare 565 kroner til meg hver måned, og deretter kr 17,- hver gang du ønsker påfyll.
Da får du til gjengjeld fri benyttelse av middelet så mye du orker, eller vil, så lenge måneden finnes til.

Navnet på middelet er Digitae Pro.
Det er altså et digitalt tilskudd, som ikke er skadelig uansett liten eller stor dose.
Som nevnt, så er det en medlemsavgift og deretter en øyeblikksavgift,
men dette er så lave satser, at du ikke vil merke det i ditt budsjett.
For kr 600,- ekstra pr mnd, så får du også tilgang til hvordan du skaffer deg mer penger.

Kuren er altså enkel.
Etter å ha betalt avgiften, går du inn på den mottatte mail for dagen, og trykker på linken for hva du vil oppnå i dag.
Du vippser øyeblikksavgiften på kr 17,- og så er du i gang.

Gå ned i vekt:
– når du får bekreftelse for betalt avgift, starter du dagen med svært lite mat, og så tar du to timers gåtur.
tredemølle går like bra.  Til lunsj spiser du ei gulerot, og så går du ytterligere to timer.

Gå opp i vekt:
– når du får bekreftelse for betalt avgift, starter du dagen med en stor frokost, deretter tar du bilen til Europris,
hvor du kjøper sjokolade på kampanjetilbud 4 x 250 gram for kr 100,- (betales i kassa).
Disse spiser du på kjøreturen hjem til en god fettrik lunsj.

Sove bedre:
– du betaler kun øyeblikksavgift for dette, hvis du har betalt månedavgift for å gå ned i vekt, for da blir du trøtt nok av gåingen.

Bedre kjærlighetsliv:
– når du får bekreftelse for betalt avgift, trimmer du til blomsterhandleren, kjøper en bukett roser pluss hjertesjokolade, og gir dette til din samboer/ektefelle.

Bedre ereksjon:
– du betaler kun øyeblikksavgift i tillegg til månedsavgiften for bedre kjærlighetsliv.  Deretter kjøper du en bukett roser med hjertesjokolade, og gir dette til din samboer/ektefelle,
og så reiser du til noen du har lyst på.

Mot alkoholisme:
– du betaler full avgift for alt det ovenstående, inkl øyeblikksavgiftene, og da merker du fort at du ikke har råd til alkohol, og den du eventuelt har igjen fra forrige harry-tur, tømmer du ut, og så tar du et stort glass vann.
Dette fortsetter du med livet ut.

Så klart, medfølger det mer utfyllende behandlingsinstrukser når du først har betalt, men slik er grunnprinsippene for det nye digitale helsetilskuddet Digitae Pro, som kan fåes i digitale former av alle sorter.

Det fine er at dette heller ikke rammes av pyramidelovgivning, for du bare gjør Digitae Pro kjent for alle dine venner, og sprer budskapet, og slik bygger du et nettverk.
Årsaken til at det ikke betraktes som pyramide, er at all inntekt går direkte, og uten trekk, kun til meg.  Vipps nr er….

Digitae Pro anbefales av 8 av 10 pengedumme, og 7 av 5 troende.

PS:  Jeg nevnte jeg ville si noe om hvordan du får mer penger – hold deg unna alle tilskudd som ikke gir deg noe som helst(unntatt Digitae Pro),
og bruk mindre penger på unødvendige ting (kr 19 vippses for rådet pr dag du bruker det)

Det vil komme en video etterhvert, når jeg har fått tak i en pensjonert finne, som snakker med norsk nesten synkron stemme, og heter Hansen

Her om dagen leste jeg i Dagbladet om en herremann som fremsto som homofil.
Store overskrifter på nettsiden ble det, og jeg lurte egentlig på om jeg også skulle stå frem, og kanskje ville lokalavisa skrive;  Hundefører på Bekkevolds jaktlag står frem som heterofil.
Da ville jeg få mange gode hilsninger på vegen, og spørsmål om hvordan det var å endelig komme ut av skapet.
Nå skjønner jo jeg at en hundefører på Bekkevolds jaktlag kanskje ikke får frem de store typer (Noe som er forståelig hvis en fremstår somheterofil), men jeg skjønner ikke hvorfor noen absolutt skal måtte stå frem med noe som helst jeg – som anses lovlig ihht norsk lov da – og hvis ikke, så er det ikke sikkert en skal stå frem uansett.

I dag hørte jeg i en reklame at Prinsesse Stephanie ikke ville oppgi navnet på faren til sitt barn, og jeg tenkte at jeg kanskje burde stå frem som faren.  Ikke minst med bakgrunn i hva som skjedde da Petter Northug i ei bok, sto frem med at han ikke var far til et barn.  Jeg er nok ikke mistenkt i noen av sakene, men jeg kunne i alle fall stå frem som far til fem – eller så jeg er fortalt i alle fall.

På Godmorgennorge, debatterte dem i dag Klimakur 2030, Sandra Borg, og ei fra MDG (Blir ofte slik når en ikke er så interessert i den politikken), skulle diskutere kjøtt eller ikke.  Sandra mente at i en tid da mange i verden sulter, burde en kanskje heller bruke miljøvennlig norsk mat til å mette flere, enn å diskutere 330 gram med kjøtt fra eller til pr uke, og jeg forsto at jeg kanskje skulle så frem med kjøttskammen jeg ikke føler.
At jeg fortsatt sitter utenfor skapet og spiser kjøtt akkurat som jeg vil.
Men heller burde jeg stå frem som politiker og kjempe for mennesket frie rett til å leve lykkelig i en verden som opplever vær som kommer og går, og der kan jeg underbygg med det fakta at ei heller i går satte Bergen rekord med vann-nivå – de manglet 1 cm.
En organisasjon som heter EAT, bekjemper det mennesket alltid har spist – det er ikke noe normalt over det, og kanskje burde vi stå frem unisont med den beskjeden.

På en skole har du for 7. klasse innført at de skal unngå kjøtt en uke hver måned.
Du verden – de får jo mat på skolen jo….eller gjør de ikke det?  Skal de bare påvirke hva familien spiser hjemme?
Jeg burde stå frem med noen sanningens ord.  Ikke minst når de i argumentasjonen viste et klipp fra NRK hvor programlederen sier “Så synd at de skal dø!” om dyrene i fjøset.
Klart et barn i 7. klasse synes det er leit at noen skal dø, men jeg kan stå frem og si at de skal da ikke dø – de skal slaktes de dyra der.  Deretter skal de vommes, og parteres, grovskjæres, finskjæres og pakkes, og bli til god mat, hvorav noe skal nytes i favoritten Taco på fredag de andre tre ukene av måneden.
Som en elev sa:  “Har savnet det (kjøtt), men har klart å holde meg unna”

Hvis vi absolutt er ute etter å bli kvitt fis i naturen, så bør vi kanskje begynne i andre enden, og slutte å hente ulv hit da, så er det noen færre som fiser av fortært kjøtt.  Konsekvensen ville bli at vi ville få mer kortreist mat fra skogen ved ar mer gressende vilt ble til mat på bordet.  Fineste og reneste kjøttproduksjonen som finnes, og ikke et fnugg av importert kraftfor, som MDG protesterte i mot.  Ja jeg kan stå frem og si at jeg vil ha mer elg i skogen.

Du vet det at i dag trenger man ikke samme type arbeidsmuskler som tidligere, og det er eneste muligheten at man kan klare seg uten kjøtt.  Det kommer en tid….og jeg antar at jeg kan stå frem som predikant, og skape min egen meninghet.  “De siste dagers kjøttetere” eller noe slikt, men det høres litt kanibal-aktig ut.
I prediken min kunne jeg stå frem og forsvare landet vårt mot å gro igjen, og få beitende dyr ut igjen, og nekte store sentere å bygge parkeringsplasser der hvor korn kan gro.

Men da jeg satt der og så på den nevnte diskutsjonen, så jeg at hun fra MDG, hadde jakkemerket sitt opp og ned.
Da ble det til GpW, og jeg undret hva den kunne så for.  Great potensial Weirdness, eller ja jeg vet ikke.

Til slutt leste jeg at Komplett.no legger ned et pick-up-point i Oslo, fordi man ikke kommer frem til punktet med bil lenger, og hvis man kommer seg frem, får man ikke parkert.  Der forsvant det noen arbeidsplasser.  Da bør jeg kanskje stå frem for å skape arbeidsplasser da, men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

Så jeg velger å stå frem som en uheldig mann jeg.
Ærlig og naken.

Det er snart morsdag…og noen har henne fortsatt, mens andre ikke.
Noen skal feire henne søndag, mens andre må kjenne på savnet.
Oppi det faktum, lurer jeg på om man savnet sine forfedre i samme grad før i tiden,
eller om dem kommer til å gjøre det i morgen.

Før i tiden var det harde tider.
Man måtte skaffe seg mat i huset ved hjelp av nevene, og evnene.
Markens grøde, og skogens gull.
Far var på jobb og mor var hjemme.
De jaktet, og slaktet.
Maten var langreist, så fort den kom fra naboen.

Ofte var de for mange i matfatet, og nest eldste tok sekken på ryggen og dro ut.
Enten til skogsarbeid, eller så kanskje han var heldig og fant seg ei odelsjente.
…eller havnet i Amerika.
Borte var dem.  …og da strakk “jordbætan” tell, og alle fikk mat nok.

Dattera ble satt bort, eller dro bort, og ble “tenstepige” og gjort gravid av storbonden.
Da ble hun sendt enda lenger, og overlatt til skammen, mens storbonden fortsatt kunne nyte sin skrå.
Borte var dem, og det ble rom for enda flere barn.
For etterkommere var viktige. – når en selv ble gammel!

Savnet de dem som ble borte?

I dag, og kanskje i morgen, treffes man via digitale plattformer,
og etterkommere er ikke like viktige.
For vi blir ikke gamle lenger – vi blir bare eldre.
Barna drar langt – ikke fordi dem må, men fordi dem vil.
…og fordi det forventes.
…og fordi dem vil ha en karriere, eller lykkes.
Kjærligheten er ikke så viktig, før langt senere.
Kanskje trenger man ingen i det hele tatt.
Man har jo alt lell.
Fjorland i fryseren, og burger på “macken”.
Selskap har man i en episode av Bosch, og et virtuelt øyeblikk på nettet.
…og finner man det ikke, så kan man bestille selskap fra et escortefirma,
eller en besøksvenn fra Røde Kors.

Ungene ringer ikke,
men de kan sende en snap, eller en emoij.
Gratulerer med dagen er tre tastetrykk unna, fordi telefonen kjenner til kombinasjonen, og vet hva du vil.
I stedet for tre klemmer av dine nærmeste, får du 794 gratulasjoner på facebook.

Kaka din mor bakte,
er erstattet av marsipankake fra Europris,
med flott dekor, og til halv pris.

Barnebarna ser du via Skype,
men det forutsetter at du har siste oppdaterte versjon,
og godkjent vilkårene på 346 sider, hvor godkjenningsknappen befinner seg helt nederst.
Brillene er så langt unna,
men knappen finner du i alle fall.

Kommer noen til å savne oss?

Jeg kjente på savn i dag,
da jeg fant min fars navn i ei startliste fra 1946.
Ja jeg vet jo ikke om det er han, for han nevnte aldri skirennet.
Men ingen andre heter det samme – som jeg vet, og han var i alle fall 18 år den gang.

Jeg vet han var god på ski,
men jeg hørte aldri navnet på noen renn, eller noen resultater.
Han var slik – han fremhevet aldri seg selv.
Men folk satte ham høyt.
Kanskje nettopp derfor.

Han var stille,
og ble aldri midtpunktet i forsamlinger,
selv om han var høy og kjekk (som noen damer sa til meg for noen år siden).
Jeg visste ikke om hans popularitet blant damene i sin ungdom heller,
før jeg traff disse damene.

Så selv om jeg kjente min far veldig godt,
så vet jeg ikke hvor mye jeg visste om ham egentlig,
annet enn at han var verdens snilleste mann,
ikke med penger og gaver,
men ved sitt indre, og som far.
Selv anser jeg det å bli kalt “far” som en ære.
Jeg er bare pappa.

Mor mi var annerledes.
Hun hørtes.
Hun sto opp mot urettferdighet,
og var aldri redd for å ha meninger
“Je skrer itte ora min læ” sa hun.
Men selv om hun kunne bli på kant med noen,
så ble hun allikevel verdsatt, og hun fikk tittelen “mor” som også er stort.

Hun forsvarte sine barn til det ytterste,
slik jeg kjente henne,
og ga alle sine alt, særlig av gaver, og det å ivareta sine’s ettermæle.

Jeg savner disse to.
Noen andre foran meg traff jeg aldri, da alle fire besteforeldre var døde lenge før jeg kom til,
eller ble påtenkt…

Om det er morsdag, eller farsdag, spiller ingen rolle.
Jeg tenker på dem begge, og minnes.
Med glede!

Jeg sitter her og er forvirret, for med armen i bind, og TV på veggen, så blir det mye firkant-tid, eller rektangel-tid er vel mer riktig.

Jo, forvirret fordi jeg blir bombardert av reklame.  Nå er jo priskrigen i jula over, hvor butikkene selger det meste av varer med så store tap, at kjedeeieren blir bare rikere og rikere.

Nå gir de endog att pengene du handlet for, og blir antagelig rikere av det også.  Slik forvandling av penger, hadde ført til en krim-serie i USA.  Er det rart en blir forvirret?

Forvirringen blir ikke mindre, da det dukker opp en reklame hvor man blir bustete på håret.  Før hadde man jo reklame hvor man fjernet flass, og hvor man viste grafisk, hvordan virkemidler tok seg via hårstrået og langt ned i rota.  En reise de virkfulle ingredienser, gjør i løpet av de få sekunder, de fleste har Shampo i håret.

Nå har de et middel som er motsatt, og som altså gir bustete hår – nemlig Viagra uten resept.  Antar at den med resept ikke hadde samme virkning?  Tilskudd for å gjøre innskudd, kunne en kanskje si.

…og rett etter at du har fått med deg vidundermiddelet som skal gi deg bustet hår, og en forventet stivhet, så får du reklame, som skal gjøre deg myk.  Vitae…usynkriserte mennesker, “honker” (Eidskogord for halte) seg gjennom skog og vidde, og føler seg nå like unge som Jan Thomas, som bare fikser hår.

Men jeg er forvirret på lørdagskveldene også – Hver gang vi møtes – som jeg trodde var et program hvor eldre, gjerne avdankede artister, kunne møtes, og snakke om levd liv.  Ispedd gamle høst på ny måte.

Nå er det ungdommer, med en hit du aldri har hørt, og med navn like kjent som Buggu Ukulele.

I neste utgave antar jeg Bekkevolds jaktlag blir invitert grunnet sin sesonghit “15000 mål i Trysil”.  Tenk deg at den blir gitt nytt liv av Kygo.

I tillegg har de jo en ny hit på gang…Denne gang via sin maskot Pjolter,
eller maskot og maskot, heft-mann, er vel mer riktig.

Og programmet blir det kun en lunsjutgave, fordi gjestene er så unge at de må ha med foresatte og være i seng før kl 2100, og historiene stammer fra vanskelige dager i skoletida, med uheldige uvaner med gulrot og eple.

Forvirret er kanskje de som står for renholdet på togene også, for mens det går buss for tog, så er det allikevel forventet at de skal vaske over alt på toget, til og med der passasjerene oppholder seg.
Men åpenhet skal GoAhead og Vy ha for, for der er det så åpent at tarmbakteriene ikke lenger er på toalettet, men der folk slapper av.  Kanskje er det genetisk viktig tarmbakterie som er flyttet, på statens regning, fra det lite lukrative til det mer fasjonable.
Står respekt av slikt.
Men forvirret blir jeg, for forrige gang jeg så en slik undersøkelse så var det på McDonalds det var renere på do enn der folk satt.  Så et eller annet sted, får alle samme beskjed – Vask Dass!
Er jo noe i det da, at det er viktig.
så får man pålegge passasjerene å vaske henda bedre.

Nå langt ut på dagen, er jeg forvirret av noe helt annet,
her jeg sitter og nyter stillheten sammen med Daniel Norgren.
Han er på en måte litt “beyond word”
Daniel er en sanger, som faktisk skaper stillhet…eller ro er kanskje mer riktig,
for jeg blir så frelst!  På god musikk.  Smektende, og vakkert.
…og jeg er også blitt delvis frelst på annen måte i dag også.
av min alltid dyktige fysioterapeut Stian.
Med dyktighet, fysisk behandling, og ord (dyktighet beyond words vil jeg si), får han meg videre i å bli friskere i skuldra.
Litt bedre, med litt mindre smerte, og atskillig mye tryggere, går jeg derifra.
Tryggere på at jeg atter skal kunne løpe i vår, og ha med gevær til høsten.

…og i den forbindelse ser jeg at Tore Strømøy begynner med “Tore på sporet” igjen,
og jeg lurer på om han har jämthund eller svarthund!
Nok en grunn til å være forvirret, da slike ting ikke oppgis.

TV-sendinger er ikke som før i tida.
Den gang da spillefilmen var på mandag, og detektimen var på torsdag.

Jeg har, som dere kanskje har merket, sittet og sett på sport i hele helga, mens skuldra forhåpentligvis gror – gror etter prinsippet “vondt skal vondt fordrives”, for smertene er ikke til å være glad i.
Men jeg klarer meg godt, for jeg har “Med hjartet på rette staden”, jeg har “oppfinneren” og tre daglige episoder av danske “Antikkduellen” å lindre smertene med.

Men nå har hustruen reist på jobb og jeg er overlatt til meg selv.
Jeg kan da driste meg til å se på mer vovede saker, som f eks “Tid for hjem” og “Real houseviwes….” (ordentlige hjemmefruer du liksom – har ennå til gode å se dem lage mat, eller støvsuge), men mens jeg sitter og zapper, så havner jeg på NRK2 hvor de har en ny sakte-tv på gang, om “Svalbard minutt for minutt”, og i dag er det  – Rockfjorden dag 4 – og jeg har jo gått glipp av hele tida.
Da er man glad man har investert i Riks-TV med funksjonen “Start forfra”….

Men musikken er i alle fall til tider god, andre tider passende – for det er tildels en sørgelig stemning – og jeg får tid til å tenke.  Tenke over at jeg er nok heller typen som drar til Los Angeles, og nyter varmen, stranden, og muligheten til å svette mens jeg løper i et par Hoka på en boulevard, mens damer i minimal bikini fyker forbi meg på rulleskøyter.

Men det er så mye annet som farer gjennom hodet også, for på fredag var jeg på Långfloen, stedet med fire husstander og en gjennomsnittsalder på 89, og hvor det allikevel er både mulighet for godis og 2,8 prosent folkøl.
Men jeg er av typen godis – så da jeg går der mellom hyllene, ser jeg ei relativt pen jente på rundt tredve, som har to små unger, og en på gang i maven.  Da hun passerer meg sier hun:  “Trenger bare kjærlighet jeg nå”, og jeg skjønner ikke noe, for det ser da virkelig ut som hun har følt kjærlighet, både en og to og tre ganger.

Men det er så mangt en ikke forstår, for mens vi kjørte hjem, fikk Trine en telefon fra ei som hadde tannverk, og da Trine spurte hvordan det gikk, så sa vedkommende:  “Har bare tatt en pille siden sex”, og jeg undrer hvordan det henger sammen med spørsmål om smerte i tenner og hva hun har tatt etter sex!

Først nå oppdager jeg at det står Bockfjorden, og jeg må spole tilbake fordi jeg vil se opp igjen det jeg gikk glipp av mens jeg skrev dette.  Får en ikke med seg alt, skjønner en ikke hvorfor filmen endte som den gjorde, og det ville vært synd etter flere dager med sakte-TV.

…og nå kommer kunnskapen, for jeg får vite at denne vulkanen hadde sitt første utbrudd for 23 millioner år siden, og sitt siste for fem millioner år siden, og at Svalbard har flyttet seg fra 40 grader sør til 80 grader nord.  Tror dere det hadde noe å si på at klimaet på Svalbard endret seg?
Er det lov å anta at jorda roterer litt i utakt, at vi vrir oss i forhold til årstider, varme og klima, og at alt kommer til sin tid, og for naturen fremtrer helt naturlig?  Ja det tror jeg.
Moro å høre at Svalbard har tilhørt Rodinia, og fortsetter på sin veg nordover med en fart av 2 cm pr år…

Slik jeg skjønner det, så skal nå NRK fortsette å kjøre live-streaming frem til neste breddegrad, eller neste utbrudd.  Da snakker vi sakte-TV.

Steinene her er 2,5 milliarder år gamle, og fra før kambrium, altså før vi hadde spillefilmer på mandag og detektimen på torsdag….

PS:  Det ryktes at neste sakte-TV skal hete “Ljørdalen minutt for minutt”

Da er man atter tilbake i roen, etter mega-lang skihelg.
NM på ski – antagelig med etternavn Del 1, for nå er det delt på to nå.
…og det som også er annerledes, er at de største stjernene nærmest er tvunget til å være litt tilstede, uten at dette syntes like synlig i år, som tidligere.  Ære være den forskjellen.

Det er jo litt leit å kjenne på det at man ikke synes det er lenge siden Lars Erik Eriksen, Odd Martinsen, og Ivar Formo, var de som vant løpene i ei lang NM-uke.  Så kom det en periode hvor en hadde konkurrert mot de som vant, og man kunne sitte å regne seg ut til hvor på lista man selv havnet.
Et trekvart minutt bak Mikkelsplass, ja det kunne blitt en 37. plass liksom.
Et trekvart minutt etter Johaug i dag, gir som regel en god annenplass…så da var det nok verre før.

Jeg har skrevet noen statuser i løpet av NM, og de har jeg tenkt å lime inn her, fordi jeg sliter med å skrive ennå.
Men en diskusjon vil jeg ta, for jeg synes det er leit at IL Trysilgutten ikke har løpere i NM, og heller ikke klarer å stille lag i stafetten.
Det siste løpet har jeg også lurt på nødvendigheten av at Nybergsund IL Ski skal være nødvendig.
For det hører ikke helt hjemme at ei lita grend i en stor kommune, skal stå for den beste fotballen, men slik har det nå vært de siste 40 år, eller mer…  Men på ski så har det jo vært tradisjon for at Trysilgutten har de fleste og beste, ikke minst Anita Moen.  Jeg har ikke glemt at Nybergsund har hatt store løpere gjennom tiden.
Noen av dem er kanskje størst nå, i alle fall i klesstørrelse.

Men, jeg snakker her om verdens eldste skiklubb, som etter 150 år ikke klarer å få til et lag i NM, og så har vi Nybergsund, som etter vel ett år, stiller med eget lag, et lag som endog ender som nr 94.  Da har de valgt de tre beste herrer, av de tre dem formentlig disponerer.  Jeg er imponert, og i stedet for å irritere seg over at Nybergsund nå også tar over ski, så bør en begynne å tenke – hvorfor har vi i løpet av 150 år kommet så langt at vi ikke har noe i Trysilgutten?

Det dreier seg ikke om dårlig drevet lag, for jeg vet at Trysilgutten driver godt.
Det er dugnader, og innsats.  Treningskvelder og muligheter, samt flott arena, og de aller beste løyper i verden.
Så hvor ligger problemet…og hvorfor lykkes Nybergsund.
I det siste har jeg friskt i minne unggutten som friskt svarer på spørsmål NRK stiller på Hamar, og som gjør det han sa, nemlig raser avgårde og vinner.  I Nybergsund-drakt.
Jeg er sunding, men medlem i Trysilgutten, og jeg erfarer at min yngste blir tatt godt hånd om på skitrening.
Men jeg ser ikke lagsamspillet da han møter på Trysil-serierenn.  Jeg ser ikke samholdet noe sted jeg, men det er kanskje fordi jeg sev ikke er en pådriver for, eller på lag med noen, for jeg ønsker bare å gå alene da jeg går på ski.

Dette er ikke ment som klaging, men som et forsøk på å kanskje få noen til å få til noe.
Jeg husker Magnor UL – det er også et lag fra ei lita grend.
Vi var allikevel et lag alle visste hvem var, og da vi kom til et skirenn, så hadde en ansvarlig hentet startnummer for alle, og smurning ble utført av min mor og far, og en håndfull andre foreldre, slik at hele laget skulle ha gode ski.
…på reiser rundt omkring på Østlandet, ble vi kjent med og fikk evig vennskap med mange.
Samholdet var like godt med dem fra Kjellmyra, som dem fra Vang.

Magnor og Kjellmyra hadde stafettlag i år.  De er begge små grender.
Glem ikke Vestre Trysil som produserte verdensmestere i skiskyting i en periode…

I denne sammenheng, så har jeg i årevis, også sett hvordan LYN har samlinger i Trysil.
Stoltheten de har til drakta si, og lagvennene sine, og hvordan de “leker” og lager ol-mestere og verdensmestere.
Lyn vant i dag stafetten for herrer.

Jeg skulle ønske jeg visste nøkkelen til å gjøre Trysilgutten “Great Again”, men jeg håper noen har den.
Pr i dag er den godt gjemt.

30.1.2020: