Don’t bullshit this lady
Jeg vet ikke om noe av det jeg skriver er sant, eller i nærheten av fakta, men det gjør ikke noe….så lenge jeg ikke fornærmer noen – med vilje i alle fall.
For 90 år siden, tuslet en gubbe ut i skogen, for å felle et tre, eller var det ut i fjøset, for å fore noen kyr. Kanskje tenkte han på henrivende elskov med sin hustru, i høyet fra ifjor, når forsommersola sto som verst over fjellsia året før, og traff de to nere i dalen, og som førte til kul på magen kort etter, og som i dag var på sitt høyeste.
Ja ikke sikkert han gjorde det, men han burde gjort det, for et eller annet sted, lå ei dame med veer, sannsynligvis på et småbruk kalt Østvang, mens ei omreisende jordmor ba noen koke mer vann. Jeg antar det var hektisk, og at ingen mannfolk fikk være tilstede, og at hu som lå i barsel var stresset, for bare barnet var født, venter antagelig de daglige sysler igjen, og noen smårollinger trengte omsorg.
Plutselig kunne en høre et spedbarn skrike for full hals, og liggende på sin mors barm, lå ei tulle, svøpt i rent laken, eller håndkle.
Der lå hun stille og suttet på sitt mors brystvorte. For de som kjenner tulla i dag, vet vi at det var siste stund hun var stille.
For 90 år senere går bena litt saktere enn viljen, og talerøret er mer i bruk enn hammeren i øret. Og antallet som er glad i henne, har formert seg raskere enn kaninene i Australia.
Så i dag står nok ikke telefonen stille på Østlund. “Å trur du itte….ringte du da!” “Nei, sejer du det jasså jaha ja, ja ha det bra!” Lenge før vedkommende er kommet lenger enn til ” Gratulerer…..”.
Dette er damen som lever i så stor fart, at selv om fødselsattesta viser 90, burde Kong Harald sendt henne kort for 100. Og apropos kort, så tror jeg det hun ønsker seg mest av alt i gave, er en omgang Pedro, og med det mener jeg ikke at enken har lyst på kar (selv om hun fortsatt er ei fyrrig dame med glimt i auge), men rett og slett den engerdølske nasjonalsporten som er større enn langrenn og sjakk til sammen.
I en omgang Pedro koser hun seg, mens auga flakker hit og dit for om mulig å vite litt mer om handa til de andre.
De siste årene har jeg vært mye hos Kjellfrid, og i motsetning til de nærmeste, som er lik henne, mht snakke/høre, så har jeg lyttet til henne. På en måte har jeg kommet innenfor smilet, humoren, og “mer kaffe”- spørsmålet. Men det tar vi på bursdagsfeiringen om knappe to uker, hvor alle er velkomne, bare de sier fra først.
Jeg har aldri opplevd besteforeldre eller oldeforeldre, og kan nesten ikke fornærne noen med det neste jeg skal skrive, men for å unngå skjeve blikk fra svigermor, som er mormor til mine barn, så får jeg nøye meg med å si:
Gratulerer med dagen verdens flotteste svigeroldemor (til mine barn) Kjellfrid Lund. Hipp hipp Hurra.
Ps: Når jeg gikk gjennom bilder (på Matrand uten tilgang til arkivet), oppdager jeg det jeg alltid har visst- jeg har en utrolig vakker hustru. Kanskje har hun det fra sine…