Jeg trakk meg fra politikken, før jeg kom med jeg.
Det er jeg glad for. Det er ikke akkurat snill omgang med hverandre rundt omkring.
Jeg husker jo tilbake til den gang, arbeiderpartifolket hadde tømmerhogger-skjorte,
og brettet opp skjortearma for å gjøre en innsats, uansett om det var i forbindelse med grøfting av myr,
eller når de skulle drive valgkamp. Eller var det mer slik den gang, at valgkampen foregikk på arbeidsplassen, eller der folk var?
Jeg vokste jo opp med naboen Einar jeg vettu,
som jeg lyttet på når han snakket med mor og far.
…og en kapellan som dømte brorparten av eidskogingene til helvete.
Men det har endret seg dette med valgkamp.
Nå skal de jo ut nå.
På besøk.
De skal knakke dører, og spandere kaffe og tørr kjeks,
(unntatt et sted, hvor vedkommende hadde bestilt brus og potetgull – og fikk det).
Ikke har man klær som viser hvor de hører hjemme lenger heller.
SP går ikke med bondeskjorte, men kler seg i grønt, og en må nesten tro de tilhører “de grønne”.
AP kler seg i noe rødt midt i mellom modellen “grilldress” og “overtrekksjakke”.
Høyre kjører bil!
Jeg antar at de skal framstå samlet og gjøre en innsats for å sanke “din” og “min” stemme.
De glemmer at jeg ser alvorlig på dette med valg.
Jeg snur ikke på grunn av et besøk, jo kanskje til å bli i mot.
Jeg er mer interessert i hvem som kan tilby meg ei god framtid.
Ei framtid der jeg, og mine etterkommere, er trygge,
hvor vi får leve i fred, med godt om grønn mark rundt oss,
og spise rødt kjøtt, med litt hvitt innimellom.
I en verden hvor vi aksepterer hverandre, uansett kjønn, farge, og seksuell legning,
eller hvilke meninger vi skulle velge å ha. Men jeg tror også på at det var noe godt med at det fantes en landegrense!
Jeg vil ha en verden, eller lokalmiljø, hvor det fortsatt er mulig å finne en sti i skogen som ikke er laget for sykkel til 80.000,
eller “kloppet” for at noen skal kunne gå der med pumps. Jeg vil finne en sti som er laget av beitedyr, beitedyr som gikk til og fra beite.
Jeg vil leve i et miljø, hvor det fortsatt er slik som forfedrene mine forvaltet det, og hvor man ikke kjører ut nye arter av dyr, fordi man er litt sær, eller har sære interesser.
…og hvor en ikke bryr seg om at kua slipper en “fis” – alt levende har gjort det siden tidenes morgen!
Jeg vil bo i en kommune som heter Trysil, og komme fra en som het Eidskog,
og være del av et fylke som het Hedmark, hvor det er mulig å vite hvem lensmann er,
og hvor den lokale politimann kanskje kjenner min sønn på fornavn, fordi han bor her og lever her.
…og så vil jeg ha et samfunn der jeg får være i fred som person,
og velge hvem som vil besøke meg.
Jeg vil ha et samfunn der jeg som huseier, er min egen herre,
hvor ikke alt skal reguleres til de grader, at jeg annenhver måned får besøk av feier og takstmann, eller andre som skal sjekke alt rundt meg,
eller et samfunn hvor det plutselig er forbudt å fyre med olje, eller hvor jeg skal føle skam fordi jeg må kjøre dieseldrevet bil, fordi et PR.byrå finner et passende medium.
Jeg vil ha langsiktighet, og vite at viktige spørsmål besvares for lengre tidsrom – i alle fall for fire år.
Jeg vil ha et samfunn der det ikke stilles spørsmål ved din alder da du skal velges til ordfører eller andre posisjoner.
Hvor du ikke blir valgt fordi du er kvinne, ung, eller gammel og erfaren,
men fordi jeg tror på deg som person, at du er sterk og klar, pålitelig og holder dine ord og meninger,
står opp for din sambygdinger i tykt og tynt, og at egeninteressen må vike for flertallets ve og vel,
og at du får meg til å tro på dine evner i den oppgaven du skal fylle.
Så programmene deres kan dere legge i min postkasse,
gjerne med en bolle og god lys sjokolade (helst med smak), noe Høyre gjorde en gang.
De fikk ikke min stemme, men det var godt, og det gledet.
Så mitt råd er:
Ikke fyk rundt og smil og syng. Jeg ser da ikke på kommunestyremøtene for å få sang!
Ikke napp tak i alle som går forbi når dere har stand. De fleste kommer bortom hvis de vil prate.
Snakk fra levra. Si hva du tenker om Kvea, økonomien, og om skoleferie i elgjakta (som gjør at ingen kommer seg på jakt, fordi de må være hjemme med unga).
Si hvem du skal samarbeide med, og hold deg til det.
Fortell dine planer for fremtiden mht jakt og fiske for de rundt deg,
om hva du mener om tradisjoner, kultur, og det å beholde preget av kommunens historie.
Lytt til det dine medlemmer og betroere sier. Grasrota er ikke så dum!
PS: Jeg ser med uro på det som skjer i meningsutvekslingen,
hvor innslaget fra Arendal i går (mellom MDG og Listhaug) var ille.
…og som gjorde at jeg skjønner hvorfor mange som kunne gjort en forskjell, ikke er med politikken.
Men jeg synes ikke NRK-Solvang er flink til sin oppgave denne gang heller.
Han er liksom ikke ute etter politikken, men mest ute etter å ta mannen/kvinnen.
Det er ufint, og fører ikke til at den som lytter får gjort sitt valg.