FLÅTT SOMMER

En flått sommer så langt.
To funnet på hunda. Flått altså.
I tillegg kommer veps, fluer, og hjortelus.
Det er ingen tvil om at det er mangfold i Eidskog.

I dag dveler jeg ved gårdagen.
Mine foreldres gravminne, som ble satt tilbake til ny stand, og Eidskogs ungdom.
Begge deler rørte mitt indre. På en veldig god måte. Gå meg tro på ei framtid, mye bedre enn det man kan skremme meg med.
“Du morfar til Ebba” ble navnet mitt, og det gjorde godt. På samme måte som jeg tidligere var kjent som “Du stenmyrn” i Trysil, som nå er byttet ut med “Neinarn” hos de yngre som spiller Pokémon.
At man i tillegg får æren av å bære titler som “pappa” og “ektemann” gir livet det fullstendige til å gi mening.

Mine foreldre gikk bare under titlene “mor og far”. Fant ikke tonen i å si “mamma og pappa” til dem. På samme måte som motsatt ville ha blitt rart fra mine egne.

Uansett så er det godt å være til.
Til og med i et hus som har ei grunnflate på ca 60 kvm, og som nå rommer 4 husstander. Det må nærme seg rekord for stedet, men det er fortsatt plass i brakka.
Stua er dessverre opptatt – som mitt fristed, hvor jeg kan tilbringe morgenen, når de andre sover, og jeg trenger bearbeide tanker, drømmer, og inntrykk.

Nå har dagen begynt godt. Regn og 12 grader gjorde godt for mark og grøde, og meg.
Nå må jeg vel finne att Trine, og basere meg på å henge i rævva på ei handlesjuk hustru…

AKTIV FERIE – FORSTEINET OG STUKKET

 

Øyungen

Det går saktere og saktere….med vepsen. Den døser omkring, som om den har fått billig nektar på Systembolaget.
“Stikk” skrek jeg til en i dag, og forsøkte vifte den vekk….Og den stakk.

Stakk meg midt på låret. Jeg hovnet opp, og klagde min nød til min hustru, der jeg så hvor grovt låret hadde blitt. Eneste jeg så i min hustrus øyne, var et mulig ønske om at den hadde stukket litt høyre opp, og til venstre….

Nå står jeg vel i fare for å bli bøtelagt av juristen som heter noe slikt som Klaus Straffallé, men det hadde seg slik at jeg hadde fyr på grillen, da det kom en veps, som landet på lokket.  Grillen viste 400°C, så landingsplassen var antagelig varm nok.  Den skled rundt på ryggen, og så begynte en kamp for livet, og med stor livsvilje hever den seg opp fra grillen, ved hjelp av vingene, og slipper seg ned bak grillen.  Hvor den ble av, vet jeg ikke, men jeg vil påberope meg straffrihet med hjemmel i statistikken, som viser at bare 11 prosent har handlekraft i akutte situasjoner…

Men aktiv ser jeg litt lenger etter i dag, for selv om det er litt bris, så er det likevel varmt. Hustruen sover det meste av døgnet, og hadde ikke kunnet glede seg over vepsens stikk uansett, og jeg raver rundt i ørska, med fullt av tanker i hodet av ting jeg skulle gjort mens vi er her.

Jeg spør svigerfar, og hustru, om vi skal prøve oss på gravstøtta på min forfedres gravsted. Det er ja med en gang, og utstyrt med alle typer remedier drar vi nedover, og litt arbeid senere er forvandlingen total.
Da har vi igjen fylt begrepet “Aktiv ferie”.

For meg betydde dette svært mye, og jeg sitter her stolt og glad. …og kan vel innrømme at jeg felte en tåre der og da…

Nå er den fin å se på, selv om min sønn kan se sitt navn på en gravstein….

Kan vel kalles mirakuløs forandring

Når jeg tok meg en sykkeltur, måtte jeg bortom å se om den fortsatt var fin:

Ble det ikke fint a?

…Men så er det noen ting som skjer plutselig.  Noen gjenkjente meg, tok fart, hoppet av brygga, og jeg fikk en klem.  Deretter ble jeg kjent med flere trivelige ungdommer.  Eidskogs framtid.

AKTIV FERIE – NÅ STIGER SPENNINGEN OG KRIMINALITETEN

“Aktiv ferie” – jeg tygger på ordet, og tenker at det burde bestått i av å skaffe seg vinterved. Men det er så varmt om dagen at veden tørker på rot, og det er antagelig farlig å bruke motorsag i naturen. Det er godt å kunne tenke slik, så en slipper å gjøre det.

Men det blir da en liten fottur på morgenen, og jammen ble det luft i sykkeldekka også. Da ble det mulig å sykle etter familien til Øyungen. Der bles det litt, så en fikk kjenne det som en liten avkjøling. Vannet var ikke akkurat kaldt, men så fint det var å ta seg en dukkert.

På land satt svigermor og passet på tinga våre, så alt var på stell. Trodde jeg…

 


For da jeg kom på land att, og ville dra hjem, var “jaggu” sykkelen borte – rett og slett stjålet.
Men borte var også svigerfar min, og jeg skjønte fort at han måtte ha oppfattet situasjonen, og kastet seg etter kjeltringen, og jeg vet han ikke gir opp noe.

Riktig tenkt, for en time senere har jakta gitt resultater, og svigerfar min vender tilbake med både sykkel og hjelm – han på sykkelen og med min hjelm på hodet….. Alt i samme stand som da det ble stjålet. Jeg ble så glad, for selv om sykkelen er gammel, er det den jeg har, og har råd til.

Han hadde vært helt til Austmarka sa han!

Hvordan det gikk med kjeltringen vet ingen, men jeg kjenner min svigerfar så godt at vedkommende neppe stjeler sykkel att, da Bekkevold-neva fikk tak i nakken hass.

…om dette er riktig oppfattet vet jeg dog ikke….

Neste gang tar jeg med sykkellås, eller skaffer noen annen enn svigermor til å passe på.

Unga trives i vannet og skjønte ikke noe av verken sykkeltyveri, eller svigerfars innsats for å skaffe den tilbake.

Så ble huset ytterligere fylt, for svoger og familien kom. Det gjorde også min nevø, og hans kjæreste, og ihht plan tok Team Amateur seg en trimtur – kalt samling – og de som ville, fikk ta seg en test i strekka vi kaller Tomta.

Så jo….Vi er da vel aktive nok.

Dagens heltestatus går til han som skaffet meg sykkelen tilbake!

…Og mine tanker går til han som fikk hard medfart på rulleskitur et helt annet sted i landet.

 

PS:  en jeg kjenner, fikk i går kjeft, fordi han tok plassen til noen ved ei bensinpumpe.  “At det går an” sa alle…Men når jeg ser hvordan han har parkert her, så ingen kommer ut att, så….

AKTIV FERIE SOM DEFINISJON

Nok skritt i alle fall

Aktiv ferie….Det er ikke lett når det er så varmt. Ja man må nesten telle sex med i “Aktiv ferie” for i hele tatt å kunne bruke begrepet på en slik dag….
…Men så er det noen som vil ha innvendiger om at en aktivitet bør være minst over ett minutt….

Men nei da…Jeg har svettet meg gjennom en joggetur på tidlig morgen, og klippet plen. Det siste er på en traktor, så hvis det ikke var for varmen, kunne det ikke regnes.

Dog er jeg litt stolt. For jeg har gjort noe for unga i dag – laget “kubb-bane”. Eller kanskje det er for oss voksne?
I tillegg de det plantet roser…som jeg ikke vet noe om, men de var på tilbud. De var billige, fordi de var døde….med påskrift “I kjærlige hender, kan det hende…”

Ingvald ble inspirert av klipping av plen, og dro til med kantklipperen, og deretter gjøv han på verandaen, bevæpnet med teppebanker og støvsuger.

Damene dro til Sverige for n’te gang. …Og deretter på bading med unga. Må da vel fylle kravene for aktiv ferie?

….så kom dem heim att, og det ble en omgang kubb…som endte uavgjort. Vi vant hver vår omgang.  Men laget “The Hats”  var vel best….

The Hats

…Og så sier Ingveig at vi har besøk…Må.kalles aktivt…

Blir ikke epler av slikt besøk

AKTIV FERIE IGJEN

I Trysil er skispor som trikkeskinner…I Eidskog går treninga på skinner…

Aktiv ferie ga mersmak…for i stedet for å svette ihjel på verandaen, foreslo jeg at vi kunne reise til Karlstad i dag – bedre å kjøle seg i dag, var min tanke.
Men shopping i by eller senter er ikke aktiv ferie tenker du kanskje….

Men Ingvald Bekkevold tok seg en fottur mot Tomta, og møtte en grevling- Norges farligste rovdyr – men det var grevlingen som forsvant o skrekk.
Selv tok jeg en rulleskitur, og jammen satte jeg pers – dobbelt så langt som forrige tur. I beste Auklandånd, fant jeg å finne opp en ny idretts- og treningsmetode. Nå for dem nederst på stigen. Gjør du det ikke så bra som du vil, så finn noe positivt i forhold til sist. I dag var det dobbel distanse. Da er det viktig at forrige var kort…

Men aktivt ble det i alle fall på Leo’s Lekeland, hvor konkurranse i aircondioned omgivelse gå svette pannlugger. Genialt at voksne går gratis. Vi har tross alt mest moro….

 

Man kan konkurrere i alt. Det gode med å finne på det, er at man må jo gå glipp av å delta….

AKTIV FERIE

The Dozer scorer

Jeg tenker på begrepet “aktiv ferie” etter å overlevd varmen i dag….ved å sitte mest mulig i ro, og svette dyrbare dråper. Det er vel aktivitet når en svetter?

Men når sola gikk ned, og katta sluttet å jakte firfisle, da kryper også jeg fram fra skyggen, og rett bak viltre unger på skateboard og sparkesykler, bivåner jeg en morfar som hoier “itte så fort, hørt er jælmen”.

Så bærer det inn i ballbingen hvor Ingveig The Dozer, tett fulgt av Little dozer (Nancy) , og Danger Dozer (Trine) skremmer oss gutta av bana. Men får gutta tak i ballen, finter med 360-vendinger, og “dunker” ballen i nettet. Deretter er det “kubb” hvor gutta får sin hevn…

Og vi avslutter med besøk på gravminner….

…å minnes folk man ikke traff…

DATOEN TJUEANDREJULI

 

22.juli…datoen som har brent seg fast.
Datoen som forandret Norge.

Politiet ble erklært ubrukelige, og det rare er, at politiet var vel nettopp det der og da

– i noen minutter, og noen avgjørelser.

Deretter vet ingen.  For da synes alt som kaos.

Jeg synes selv det var rart, at byen ikke ble stengt av helt med en gang, for å ta de som sprengte, evt celler,  og at man så raskt kunne si “kun en”…

Man manglet rutiner sa man…men gjorde man det?

…nei, for man kunne vel brukt samme som for ran, eller andre større hendelser. Rett og slett satt opp sperringer.

Om det hadde forhindret noe, ja det blir bare spekulasjoner.

Men det er etterpå Norge forandrer seg.

Et panel blir eksperter på hva som skulle, som burde, som nå skal….Og ingen kjenner seg att.

Statsministeren ville bekjempe terror med kjærlighet, og der og da vant han, for deretter å tape stort.
Harme og hat ble ledestjerner for alt, og det som betydde “ytringsfrihet”. Prøvde man seg på godhet, ble man “hogget” ned.
…Og slik lever hatet, som var bakgrunnen for det forferdelige, bedre i dag, enn forut for den dagen. Det finner jeg merkelig.

…Og jeg tror fortsatt ikke på “en manns verk”.

Jeg tror fortsatt på Stoltenbergs godhet jeg, og at det var de tankene vi skulle tatt være på.

MARKENS GRØDE OG LIVETS SKJØRHET

 

Markens grøde….korn, åker….ja det får meg til å reflektere over livet. Hvor skjørt det kan være, og hvor godt det kan være, og hvor begge deler er like ubestemmelige, som været er for bonden.

På en campingplass i Sunne, skrev jeg denne dag for noen år siden, at “Jeg våknet opp, og at det var mye bedre enn å ikke våkne opp”. Det er så sant, men det er ikke gitt at en får legge seg heller. Livets endepunkt kjenner ingen, men mor mi sa alltid at “tida er satt”. Det vet heller ingen om stemmer.

Men den grønne åkeren får meg til å tenke videre, på alt jeg hadde kjær som barn. Det med grønne enger, som regel med et ti-talls kuer. NRF sa folk.
I skogen traff du sauer…og kuer, og du visste at når du gikk deg vill, så kunne du følge krøtterstien, og komme deg til gards….eller til beitet hvor kuene hadde vært. I så fall kunne du snu, og komme deg til gards…bare litt senere.
Følger du en sti nå, så kommer du i beste fall til en sykkeluutleie, eller blir påkjørt av en senet mann i 47-åra, med påkrevet norrøna-skalle på knebuksa.
Ja det er ikke så lett å høre disse på To hjul som svever høyt over bjørkekratt og granstubber.

Nå er det et parti som har ordet “grønne” i navnet, men hvor det ikke innebærer verken åker eller grøde. Bare blomster i potter på en asfaltert gate i en stor by.
Ikke ei ku eller sau er inkludert i visjonen.

I min hjemkommune kjemper noen for at offentlige plener skal gro att så lupiner og innsekter kan få fritt spillerom, og tror de tenker på naturen. Men det er helt feil, for når trives knott og mygg best, jo etter at jeg har klippet plenen. Da suger de blod i store mengder og minner om vikinger som koste seg med mjød etter ran- og voldtektsturer til utlandet. Så det er klart de feirer at jeg har klippet, og hvis en feirer så betyr det at er fornøyde.

Fornøyde er nok de som roper om global oppvarming også, for her sitter vi og fryser på en julikveld, riktignok har vi bare T-shirt og kortbukse (uten vikingskalle), men lell. Og insektene suser rundt hodet, uten en eneste eng i nærheten.

Alt var nok enklere før, før mjølkekvota, og ulvesone. Når en kunne levere mjølk på meieriet selv om en hadde bare ei ku, og man kunne fyre med olje på en kamin. Når el-bil var noe for rike barn, og var laget av plast og målte 84 cm, med plass til en.
Den gang unger ble laget i sommerhøyet, og bonden ble erklært som far lell.
Eller når lensmannen bodde på nabogården, og var på fornavn med poden, lenge før noen fant opp ordet “nærpolitireform”.

Til slutt i denne lørdagskveld tillater jeg meg å undres over hvorfor AP angriper SP, og SP angriper AP, når de heller burde bruke tida begge to til å samarbeide om å vinne det forestående valget. Det var nok også enklere før, når de tross alt tilhørte forskjellige blokker.

…ikke glem, at det å dyrke, jakte og forvalte, er en del av det naturlige, for mennesket, og at naturlige endringer kalles evolusjon.  Reversering har aldri vært naturlig.  Ei heller å nekte nye generasjoner å pusse opp gamle boliger, med argument at de er verneverdige, for så å se at de forfaller, mens det unge paret flyttet og bygde nytt – et helt annet sted.

 

SOMMERÅPENT: LIGG MED HVERANDRE

Sommeren rusler av gårde som tid, uansett om du fryser eller ikke. …Og vi minnes NRK da de reiste landet rundt med tog som bar navnet NSB (Og ikke ha vyer om noe), og at de passerte n’Reidar i en grønn convertible, og fullmånen var så ufin å vise tigers speedometer.
På Kongsvinger hørte vi Levi synge om Thomas Earl, og våre tre yngste fikk være programledere. Varmt og godt vær det også….Og nettopp en linje i oven nevnte sang, fikk meg til å gjøre noe jeg aldri hadde trodd var mulig.
“Bedre å tape stort, enn aldri våge noen ting” – så da hentet jeg, et par dager senere, en gul bil i Tønsberg.

SOMMERÅPENT har jo ellers vært et tv-program for dem i Oslo eller langs kysten, men akkurat med toget, nådde de ut til så mange flere, og ikke minst, grisgrendte strøk, for de tok ho småstopp her og der, på små avsides, stengte, stasjoner også.  Hvor grendene fikk vist noe av sin kultur og særegenhet.

Jeg drømte en gang om at det besøkte Eidskog

I år valgte de konseptet campingliv, og jeg tenkte: Genialt. Helt til jeg så at de ble en uke på hvert sted, som ikke er så ille, men igjen er det nærmest bare kysten og byfolket som får være med.

Jeg var jo sikker på at enten Montebello eller Klara Camping ville fått besøk, selv om sistnevnte har byttet navn.

Nå ja, jeg følger med allikevel, og synes mye av det er bra. Litt skuffet over Stoltenbergs trang til hele tiden å se ned i kortene, og følge manus, men han smiler nå pent da, mens Linhave har kontroll på det mesre, og jeg synes de utgjorde et godt par. Til tross for hennes smittende latter, så synes jeg dog de har litt lite humor, for når du sitter med rn kvinnelig “professor” i “blaude konsonter” og spør “hvor bløt kan du bli” og ingen ler….Ja da skjønner ikke jeg.  Godt det var Linhave som spurte kanskje.

I går var det litt hetere, for da kom familieterapeut og barnepsykolog Hedvig Montgomery med uttalelsen: “Ligg med hverandre” som oppskrift på hvordan parforholdet skulle holde gjennom tre uker sammen.
Det gjorde faktisk Stoltenberg litt ubekvem, men han mestret i alle fall at grillen tok fyr, og nesten antente gjerdet og nabovogna. Der ser man behovet av avstand mellom vognene, og at man kanskje ikke skal bygge for mye rundt hver vogn.

Men tilbake til familieterapeuten, så var det viktig for henne å få frem dette, selv om programlederen nesten ødela introen til at hun skulle få sagt det. For med tett mellom vognene, tynne vegger og endog telt, så er jo ikke par-liv lett, sommerstid.
Det kan man forresten se i en svensk film som jeg tror het “Vi hadde i alla fall tur med vädret”.

Men jeg har vært inne på det før, at dette var lettere før. Før viltkamera og tretopphytte, og meld gjerne inn sykkelstier også. For de dukker jo også opp fra intet nå. Og skulle du lykkes med å finne et egnet, skjult sted, for en hyrdestund, så har antagelig Økokrim er kamera der, og ditt “griseri” blir overvåket av tre mann og en jurist i Elverum….hvis det er sett ulvespor i nærheten. Og skulle du være så uheldig at du tok livet av musa, vanket det nok ei gedigen bot… på tvers av rådet for å redde parforholdet!

Selv har jeg vært på to kjæresteturer i år….Og de forandrer preg etter som tiden går. I år måtte jeg på den ene, hjelpe til med husmaling. ..Og det var ikke slik jeg forsto “sjans til å dypp’n”. Malerkosten i spannet altså.

På den andre turen merket jeg heller ikke mye til terapeutens råd, for det var en tur med Bente. Ja ikke misforstå, og tro det gjaldt svigerinne, selv om min svoger en gang sa etter løpetur for tre: “Da kan dere to dusje først”, og jeg tekte ta ham på ordet (For i klimasammenheng er det lurt å spare vann), noe jeg fant mer interessant enn han og hun.

Nei dette var ei jente jeg har som venn på Facebook. Flott, intelligent, og på alle måte vennlig jente.
En dag sto det at hun var på kjærestetur med meg. En ting er å ha ting uvitende for sine respektive, men jeg visste ikke noe jeg heller.
Fakta var, at hun har en kjæreste som heter Nils, og i iver og hast, tagget hun feil person. Heldigvis var det bilde av ham og rett Nils, selv om jeg ikke ser på meg selv som feil Nils i noen sammenheng.  Det ble rettet opp, og det gjorde meg glad, for hennes Nils er lengre og i bedre form enn meg…

Så selv etter to kjæresteturer (en jeg visste om og en ikke) så langt i år, så virker det som forholdet står i stor fare…

…Men i går ble det i alle fall “vri åtter”…

…Og i går startet Tour de France, noe som ytterligere vanskeliggjør parforhold, bortsett fra et par dager, da rytterne har fri…

PS:  Jeg tror terapeuten mente ” de to i forhold!”

FIRE LAIKS OG EN BEGRAVELSE

Nok en dag gryr,
og sola skinner.
…og jeg lever.

Det er jeg veldig glad for,
fordi det er ikke lett å dø i Trysil lenger.
Ikke fordi det ikke er mulig å dø,
men det er så begrensning på å være død liksom.
Eller i alle fall like etterpå.

Trysil er kanskje å se på som noe paradoksalt,
for vi tjener penger på turistene,
men de er liksom i vegen for oss også.
De går rundt i skogen, og parkerer over alt.
Ta Skagsvola f eks.
Vi ble jo lokalt så glade for at den stien ble funnet og ryddet att.
Vi ble så glade så vi tok med noen fjerne slektninger,
som tok med seg andre slektninger, som tok med seg noen venner,
som tok med seg….og til slutt var parkeringa rundt jaktkoiene helt full da jegerne kom.

Men jegerne viste storsinnethet, og fikk til en fin symbiose med de flere hundre vandrerne,
som gikk på en plankesti  gjennom skog og kratt, før de gikk på en hårsbredd av berg overfor Engersjøen.
..apropos plankesti – eller klopper, som bygges for å spare naturen fra merker, og som i mine øyne blir et stygt merke i seg selv…

Til slutt var det jegerne som måtte ut fra området.
…men som visstnok skal erstattes av “andre” jegere!

Så har du Trysil kommune, som er størst i verden,
på å bygge bredbånd til enhver krik og krok i den store skogkommunen.
“Alle skal få” – er mottoet (Unntatt vi i Sundet).
…men igjen…
hvis du trør feil på sosiale medier, så liker ikke kommunen det noe særlig,
og du må stå til ansvar for ”likes” du kanskje ikke tenkte noe over.
…og det er nå, mens man ennå bare har en svært liten båndbredde.
Tenk hva som skjer når ”likes” fyker utover eteren med lynets hastighet på fiber, som kommunen selv har lagt ut.
Da blir det mange ”likes” på feil sted da.

På den annen side, så kan det bety sysselsetting,
for noen må jo snart lage en egen avdeling for overvåking, iretteføring,
og domstol, for utilbørlig omgang med sosiale medier.
I tillegg, bør det bli mulig å starte opp en enhet for forsvarere,
som ivaretar ofrene.

Sykling…ja det er blitt en suksess i Trysil,
men på den annen side, så er det jo snart umulig å gå i skogen,
for plutselig kommer det en syklist med Norrøna-shorts, langt skjegg, og en liten sekk på en mager rygg, flyende over tretoppa, og antagelig kommer til å lande akkurat der du står.
…og apropos å fly over tretopp – der er det jo nå tretopphytter, som syklistene kan krasje i, og jeg ser for meg at før de største hoppene bør det settes opp fareskilt mot nettopp det.
..og akkurat da du står der i skogen og må late vannet, og har sjekket alle de nærmeste trærne for at det ikke er viltkamera der du står, og føler friheten av å endelig få la strålen fosse, så kikker du opp i andektighet over denne gode følelse, og ser en japaner, på en veranda på ei tretopphytte, med fire fotoapparater rundt halsen, og et Huawei-kamera i handa, og som i neste øyeblikk legger ut snappen av deg på Facebook.
…og på plakaten ved den låste vegbommen inn til skogen, som er privat i første halvdel, og innerst har “min” kommunale skog, står det “Tretopphyttene bygges av Trysil Konkurssystem”

Som bilist er det blitt tryggere på vegen, for ulven har spist opp elgen som pleide komme uforvarende ut på vegen, men akkurat da du mente du kunne sette på cruise, og fører-assistanse, og slappe av på pendlervegen til Elverum, så oppdager du at det kommer syklister ut av buskene på de rareste steder, og du blir forbannet, og så fort du kommer hjem, så utnytter du fiberteknikkens hastighet, og legger ut en gammel deling på ”face” som sier noe om § 12,4 om syklister i bredden, selv om det bare var en…men du ble så forbannet, fordi du ble skremt, og akkurat nå satte du litt pris på fiberutbyginga.  Men i morgen må du på teppet, for dette er ikke lojalt overfor satsningen i Trysil.

Men tilbake til hva jeg mente å skrive om – nemlig nye retningslinjer for begravelser.
For akkurat da dette begynte å bli en fin stund, og et godt minne, så måtte man endre det også.
..men det sies at selvfølgelig skal man få det som man vil.

Derfor mener jeg at man må i gang med generalprøver på begravelser, en slik som foretas før du er død, slik at du kan være med selv – først da får man det jo som man vil.
…og når begravelsesbyrået ikke kan ønske velkommen til begravelsen, hvem er da bedre erstatter enn nettopp deg, og når talen skal skrives, så er det jo ikke slik at noen kjenner din historie bedre enn deg selv.  For når du ikke har foreldre, og kanskje har vært gift noen ganger, og familien bor langt bort, og prestene skiftes ut oftere enn stearinlysa i minnestaken, så er det bare igjen deg som kan si noen ord om avdødes liv og lagnad.

…og her er det paradoksale på plass igjen, for mens Trysil har en ny slogan “I Trysil sier vi hei”, inspirert av en som sier hei til alle, og som ikke får lov til det, så har presten sluttet å hilse.  Min svigermormor var i gudstjeneste, hun er med i kirkeringen skal vite, og da de skulle ut, sto den nye sognepresten ved kirkedøra, og den blide damen på 89, strakte fram hånda, og ble avfeid.  “Hei du presten – vi har nye retningslinjer i Trysil- her sier vi hei”

Når du så har denne generalprøven, så kan du se hvem som kom, og ikke kom, og hvem du ønsket skulle vært der, og hvem som du absolutt ikke ville hatt der.  …og kanskje ser du jenta, eller gutten, som sitter med tårer i øyekroken, hun eller han, som du alltid mente å forføre, og som tydelig viser at du burde.
Da er det jo ennå litt tid igjen til nettopp det.

Du ser hvem som sitter og regner på arven, og hva den skal brukes til, du hører sangen som absolutt ikke var noe du ønsket.  Jeg vet jo at hvis jeg hadde dødd før min mor, så hadde hun ordnet med noen som sang ”Der rosor aldri dør”, og den vil da ikke jeg ha.
Jeg vil ha en Waylon-låt jeg, f eks ”I Believe”, eller at Kris Kristoffersen  skriver ei låt for akkurat min begravelse og møter opp med gitar og munnspill, og synger den selv.

Kanskje møter det opp en sønn eller datter du ikke visste fantes, og det hadde jo også vært litt gøy.
Faren med det er at din nåværende frue kanskje ikke møter da den ordentlige begravelsen finner sted.
Til slutt kan du se hvem som trykket hjerte. Smil, liker, eller wow på Facebook.  Skulle du ikke få det med deg, så kan du kontakte kommunen, som fører logg over nettopp dette.
De er alltid stavtaket foran…

Like før bloggen går på nett,
så får jeg høre at de skal re-dekorere veggen på do på Circle K, for nå skal gamle Trysil-ord vekk, og erstattes med de nye:
Lådsjenn, Baik-arena, laikes, 360, Ålli-jii-vægen, moose, …

PS:  Tittelen er fra en fil som skal spilles inn i Trysil til høsten,
og hvor Hugh Grant har hovedrollen, og statistene er…(fyll inn selv)