Jeg grubler mye…og i dag blir kanskje en av tingene,
at hvorfor sparker VG på de som ligger nede,
i stedet for å gi noen av sine egne sparken?

…og i går,
da hadde ikke kroppen kontakt med hjernen.
For hjernen leste på Garmin Connect:
“Ta en lett løpetur”,
mens uansett hvor sakte vi løp,
så følte kroppen det var tungt.
Så var en lett løpetur,
når du veier over 90 liksom?

Så er det partiers slogans.
Et parti sier:
For folk flest,
mens de stort sett er
for de som har mest.

Et annet parti sier:
Alle skal med,
mens hvis du ikke sier som de,
så skal du holdes ned.

Et tredje parti sier:
Tenk grønt,
men det må være noe jeg ikke har skjønt,
for der de har mest makt,
er det nå bare betongkrukker på sort asfalt.

Et fjerde parti sier:
Vi skal reversere reformene,
og har i alle fall,
ennå ikke tatt i bruk navnene.

Et femte parti sier:
Vi skal fjerne abort,
og overta så fort,
lederen er avsatt og fått bort

– eller det var vel ikke helt riktig,
for det de sier er:

Sammen for et varmere samfunn,
men hvorfor
har man gått i regjering da i grunn?

Må også tilbake til det andre partiet kanskje,
for der skal man nå bare hviske,
at alle skal med,
for ellers må man ta med Giske!

…og kanskje må jeg også tilbake til det første,
for det er partiet for lov og orden,
og det er i alle fall sant,
for der brytes reglene,
i tur og orden!

I går ble jeg spurt om hva jeg skulle stemme,
og kanskje er jeg i ferd med å glemme,
for jeg trodde valgene var hemmelige,
og at alle fortsatt kunne være vennlige.

Men det var da ikke rim jeg skulle drive med,
jeg skulle bare fundere,
og se,
om jeg kunne unngå blundere.

Jeg leser at vi er så unike i vintersport,
ja vi er så utrolig flinke,
og går så utrolig fort.
Vi dømmer alle enten de blir dømt eller mistenkt,
og bryr oss ikke om egen historie selv om den også er betent.

I hovedlandsrennet ble halvparten tatt for juks med fluor,
og kanskje vant poden med et sekund,
og far fremsto så lykkelig og stor.

Men jeg husker selv fluor på skolen,
og “balja” på stolen.
Jeg jukset jeg også den gang,
og tømte innholdet i balja,
gang på gang.

Nei slutt med denna riminga,
for du blir bare uglesett,
og det går utover unga.

Nei, det er nok ikke bare bare,
å vandre på denne jord,
for hvis du er uheldig,
møter du enkelte blide,
men er du heldig,
møter du flere som ikke er det.
…eller er det bare slik en ser det mon tro!

Uansett så er det slik at dagen i dag,
ikke ble så bra,
og det gjorde heller ikke dagen i går,
og sannheten blir jo da til slutt,
at dagen i dag er fin,
hvis du trodde du skulle dø i går.

..og jeg kommer vel frem til at livet mitt,
ofte er som et palindrom,
og hvis du ikke har hørt ordet,
så er det utledet av ordet πάλιν og δρόμος.
Da ble det noe lettere.

Uansett hva en har gjort her i livet,
så er det ikke lett å bli sett på som Protagonist,
og ut fra det ender jeg opp med at jeg nok,
lider av en god dose Kontemplasjon

Det er vår…
…og alt, og alle, trenger mer fart.
Naturen sørger for dette selv,
men for meg,
handler det om å skifte ut vinterskoa med joggesko.

De første turene er tunge,
for det ligger ofte att litt stor fart i skoa fra i fjor,
mens kondisjonen ikke er på plass ennå…
rart det der, men kondisjonen følger ikke med fra i fjor.

…og mens jeg løper der,
litt for tung, og litt for kje,
så er det viktig med den rette musikken
og jeg hører på både Jim og Johnny,
Lasse og Olle,
og til og med litt plystring av Clint’ern i ei Brad låt…
men det hjelper ikke, og jeg gir nesten opp.

…men plutselig er den der,
på øra,
og du smiler,
smiler såpass, at føreren i bilen,
begynner å undre,
om det er noe galt med ham,
fordi han ser gliset ditt.
…men han vet jo ikke,
at du har funnet “Levebrød” på Spotify.

…så løper du der da.
litt for fort,
mens fingra trykker “gjenta”.
og hver gang du har trykket,
har du nesten falt i en sprekk i asfalten.

…og innimellom synger jeg med,
for den der drømmen om lønningspose,
er vi flere om!

Dette er noe av det beste Levi og gutta har spilt inn.
…etter Thomas Earls salme nr 9, og Dette gamle hjertet,
men de to nevnte har jeg hatt på hjernen en sommer,
og et birken-ritt, så nå er det Sandbecks tid.

Du Levi?

Syng inn flere Sandbecklåter – please!

Spotify

PS:  Les om konserten her

Jeg går og går,
for å få tannhjulene i mitt indre på plass,
og jeg må gå tidlig på morgenen,
ellers blir det ikke noe.

I dag skjedde det noe…
…for i det jeg svinger inn mot Furuvegen,
kommer min sønn med ski i arma,
og han er på veg til bussen,
for nok en dag på skula.

Jeg gir ham en klem,
og sier: “Ha en fin dag”,
og spontant kommer det tilbake:
“Takk i lige måde!”

Kan dagen starte bedre enn det?

…for det er jo en gammeldags talemåte,
som ikke brukes av mange,
og det gjør meg ydmyk.

Takk for Hverdagene.

Netflix har igjen kommet med en interessant dokumentar i genren TrueCrime,
og denne gang er det forsvinningen i Praia de luz på Algarve-kysten i Portugal,
som blir satt under lupen.  Hva skjedde med Madeleine McCann?
…som ellers, så ser man kanskje at skaperen har en agenda, eller et ment mål,
men bortsett fra det, så synes jeg saken blir godt belyst.

Jeg har alltid vært forutinntatt og trodd på at teorien om at et uhell,
fører til forsvinningen, eller påståelsen om det.
Nå etter alle episoder så….

Nei jeg skal ikke spoile noe som helst.
Se serien.

For meg, så er det mest interessant
det som Jim Gamble forteller i siste episode,
vedrørende hva barnepornografi er
“Folk flest tror at barnepornografi er lolita-bilder, og unge jenter,
for det er det verste de kan tenke seg, men dette handler om 2 og 4-åringer
som blir misbrukt på verste vis.  …og hvis du klarer å tenke deg til det, kommer du ikke tilbake”.

I tillegg mener han at folk må opplyses hva dette er,
hvor fælt det er, for å skape kampen som trengs mot det.

Akkurat dette har jeg hevdet mange ganger,
via et foredrag for jurister i påtale,
og sist men ikke minst, under et besøk hos Godmorgennorge.

Jeg forsøkte sette ord på hva dette er,
hva som skjer med barna, og hva det kan gjøre med dem som MÅ etterforske,
og gjennomgå dette.
Det er for meg viktig,
kanskje fordi,
Kanskje jeg da kan få litt forståelse for hvorfor mitt indre er skadet,
og hvorfor jeg ikke orket mer!

Synd at TV2 ikke lot intervjuet være åpent,
slik at folk kunne få høre det etterpå.

Jeg har gått noen år bak en gråhund, og så en Jämthund.
begge bikkjene har vært svært gode, men de har slitt med meg.

…for en ting er at jeg er litt ivrig,
en annen ting, er at jeg har en tendens til å tillegge elgen taktikk.
Liksom gjøre elgen til et intelligent vesen, som prøver å utmanøvrere meg.
…men jeg tror det er slik at elgen løper på instinkt, så litt vane,og til slutt litt kjennskap til skogen,
med alle sanser på topp, med ører, og nese.

Nå synes jeg reporterne på NRK sport langrenn, begynner å ligne veldig på hundeføreren bak bikkjene mine.
De tillegger alt taktikk og bevisst handling.  I dag var det verre enn noen gang mht Stina Nilsson.
Stina er kanskje en av verdens beste skiløpere, ikke minst når det gjelder å lese situasjonen,
og øke utrolig i en evt spurt.
I dag gikk hun vel bare slik hun skal – fort.
…og nesten like fort som de to norske.

…men at de to reporterne får rett ved at Ingvild vil gi andreplassen til Therese,
det var en stor nedtur.  Jeg så Therese levere en god spurt i går, så at hun kunne slått Ingvild var ikke umulig,
men at det til de grader viser at Ingvild gir seg – det var ikke moro.
Trodde ikke det om Ingvild….og jeg vil ikke at skisporten skal bli slik
– at de må gå med ørepropp, og høre hva lederne gir av instrukser.

Vi vil vel ikke ha det slik som Schumacher / Barrichello,
da sistnevnte må stå foran målstreken å vente på Schumacher,
for at Schumacher skal sikre VM.

Under intervjuet hører man vel Ingvild nesten bekrefte stallordren.
…og når Therese i tillegg virker uvitende om at hun ble nr 3 i WorldCup…
Skuespillere er de ikke.

(Er noe annet å gi en spurtpris under løp…)

All min sympati går til Krista Pärmäkoski i dag.

Way Down er, skammelig nok, en av de første låtene jeg hørte fra Elvis
– hvor jeg selv eide plata.

…og den tittelen passer så godt i dag.

For det går litt nedover om dagen.
Angst (Mr A) og depresjon (Mr D) er gjerne slike pådrivere.
Normalt klarer jeg å nullstille dem og bekjempe dem,
ved å løpe fra dem….

…men denne gang snek de seg innpå meg via en trojansk hest,
som de kalte for Virus.  Viruset gjorde at jeg fra å være i god form desember 2017,
og kunne henge på Dorothea Wierer og gjengen på ski,
sto jeg der plutselig i Risberg i 2018, og orket ikke gå lenger.
Fysisk, kunne jeg nok gjort det, men Virus hadde overtatt.
Lite visste jeg at det var en trojaner….

Så bærer det nedover,
og Virus fikk hjelp av sin norske venn Betennelse,
og etterhvert kom mine venner Pessimistene på banen også.
…og da var det egentlig gjort.

For bak disse kom en jeg ikke liker
– mr Fat, og han slo seg ned rundt midjen min,
og fikk seg ei dame, hun kalte seg Lipos,
og de formerte seg gladelig,
så etterhvert ble det umulig for meg å løpe fra Mr A and D.  Vet dere forresten at Mr Fat og Lipos sine etterkommere kalles Lipider?

Men jeg skjønte fortsatt ikke hva eller hvorfor,
og trodde min mors kreft var i magen min,
og at fars blodpropper raste rundt i blodsystemet mitt.
…og da får Mr A and D virkelig fart på seg,
og de sitter der på et ødelagt kragebein,
og ler seg nesten ihjel av hvor lett de denne gang stanset
Neinarn fra trening og dager med fysisk fostring.

…og innimellom kunne jeg nesten høre dem nynne
“It’s so Easy…”

Så nå sitter jeg her,
og har kommet en millimeter lenger,
for jeg har oppdaget dem,
og anklaget dem for at det er dem som er skyld i dette,
og ikke noe annet.

Nynninga stanset i dag tidlig,
for jeg tok en løpetur før klokka sju,
men jeg vet de fortsatt smiler og tror de har vunnet.
Men det skal de få se, at de ikke har.

For jeg skal mobilisere alt jeg har,
og løpe dem rett ut herfra,
og si dem at de neppe er velkomne igjen,
verken i form av trojanske hester, eller grønn væske i arma….

Så får jeg håpe at det blir lenge til Kris kan synge og fortelle med hvordan det hele endte,
for nå er et mål satt – nemlig “Vasastafetten 2019 i august” – takk til mine venner som stiller opp der.
…og please hei på meg i kampen mot Mr A and Mr D.

…og noen mener sikkert at en burde holde for seg selv,
at disse to bor i en,
men til dem vil jeg si,
at det ene er ikke mer riktig enn det andre,
men det er kun en ting som er helt rett,
og det er å respektere det den andre mener,
og så allikevel mene hva en vil!

Det skjer noe i samfunnet.
Ungdom står opp,
og de holder paroler,
og de går til streik.
For klima.

Det er prisverdig.
For det kan være,
eller er,
grunn til uro.
For klimaet.
Det snør og blåser utenfor,
og is smelter….
…og igjen så ble det funnet rester av palmer på Svalbard,
og det var mindre is på Grønland på 30-tallet.

Men dette er ingen diskusjon om klimaproblematikk,
eller ikke…

Men det er et innlegg om demokrati,
kontra krefter.
Det står alltid noe bak….
Særlig hvis noe får demokratiet til å bevre.

Jeg vet ikke om det er det
mht til tapre, ivrige ungdommer,
som er redd for fremtiden.
Men noe, eller noen, vekker noe i dem.
Kanskje fanger de opp frykten selv,
og den vokser i dem,
eller så fyrer noen oppunder,
for å skape en misnøye,
og nå et mål.

Det ser man f eks mht å skape hat og misnøye.
…som man kanskje har sett i forbindelse med trusler mot en sittende justisminister,
eller i en gallup, som sier at Bompengepartiet i Bergen ville fått 6,8 prosent ved et valg.
– det dreier seg om en eneste misnøye – og folk blir så irriterte på bompenger,
at de vil stemme inn representanter i Byrådet,
som skal forvalte byen og dets interesser i fire år.
Det er skremmende.

Jeg hører forkjemperne for ungdommen,
og jeg ser ikke bare ideologi om et bedre miljø.
Jeg synes å se behov for makt hos enkelte av de litt
tilårskomne, og jeg ser en glød hos andre.
En glød som fort kan bli ekstremisme,
selv om den kanskje er myntet i,
og forankret i,
god mening.

Jeg er tilhenger av demokratiet.
Jeg er tilhenger av å tro på de folkevalgte,
at de tross motsatte meninger av mine,
har det beste i mente.
Noe som er forankret i partiers politikk og grunnsyn.

Derfor synes jeg vi bør lytte,
men anspore til normale fora,
og ikke hylla at man bryter kutyme i Stortinget,
eller skuler skole,
for man kan jo si hva man vil på et torg,
og på en lørdag eller søndag.

I en norsktime,
på ungdomsskolen i Eidskog,
da jeg var elev der,
spurte vår lærer oss,
om hva vi mente med bukser uten sleng.
– Ha ha, ingen ville da bruke busker uten sleng.
…og neste år var slengen borte.
Vi var forledet av krefter som ville selge oss mer….
…og ofre for en mote.

I 1967 ville Ron Jones vise sine elver,
hvor lett de kunne forledes til å bli ekstremist.
…han lyktes mer enn han egentlig ville,
og eksperimentet var vanskelig å avslutte.
Dere kan se dette i filmen “The Wave” fra 1981,
og så kan dere begynne å tenke etter om
det er så positivt at ungdom gjør opprør,
og i ytterste konsekvens gjør opprør,
og kanskje får til noe som blir et kupp.

Derfor vil ikke jeg at vi omfavner alt
så enkelt, og blir så naive,
at det å mane til opprør,
fører til nominering til Nobels fredspris.

I dag tenker jeg at dette må være min lykkedag…for på denne dag i 1949,
ble Patrick Duffy født. Han har jeg smilt mye av som Frank Lambert i Step by Step.
Det var vel der jeg la grunnlaget for å bli faren jeg aldri nådde opp til.

17. mars er også bare to dager,
i 1928 altså –
før min egen far ble født,
hvis fødsel var essensiell for min egen eksistens.

På den annen side så er det jo også,
for noen,
en trist dag,
for det var denne dag
i 1891, at Napoleon døde.
…og hadde han ikke ferdet over alpene før denne dag,
så ville han ikke klart det.

Men det er også en lykkens dag
i 1966,
for på denne dato,
finner man igjen noe,
ikke ei lommebok, telefon, eller nøkkel,
som vi er vant til å miste,
men en hydrogenbombe,
som ble gjenfunnet utenfor kysten i Spania.
En kan jo bare gjette seg til samtalen fra dagene før:

“Men i all verden,
hvor la jeg den hydrogenbomba da,
jeg har sett i bilen, og jeg har sett hos svigermor…”

17. mars 1804, har Friedrich von Schiller urpremiere på sitt skuespill,
om Wilhelm Tell, og det var egentlig helt ukjent for meg,
for jeg har jo mest sett han i serien Solsidan….
Han ser ikke ut som en dag over 56…

Men som alt annet,
så er ikke alt på solsiden,
for denne dagen regnes også,
som en ulykkelig dag for alle kvinner,
for på denne dag ble det født en kvinne,
som gjorde det etterhvert
umulig for alle kvinner,
å få meg….
…for i 2003 traff jeg Trine,
som er født denne dato,
og da var det gjort.
Jeg har siden jeg traff henne,
ikke sett på en annen kvinne…
annet en slik omtrent hver eneste dag,
og alltid funnet at
– jo det er nok Trine som er best.
Men jeg skal nok se videre så klart,
og håpe på samme resultat.

….på den annen side,
så ble det i fjor på denne dato
født ei bikkje
– en jämthund – som fikk navnet Kalla.
….og jeg vet ikke jeg,
men tross at hun er flott å se på,
koselig og trivelig som hund,
så er hun litt som sin matmor
en som sier fra!

Gratulerer med dagen til begge to.
Dere er utrolig viktig for meg og mine.

I am the Lucky man

Jeg vet ikke om du har opplevd det noen gang,
men jeg,
jeg blir faktisk litt betenkt jeg,
når frisøren beklager når hun er ferdig med å klippe.

Det blir på en måte som dagen etter,
du fikk komme inn før på kneoperasjon,
fordi han som skulle ha kjønnsoperasjon, ble sjuk,
men legen hans ikke ble det!

“Beklager, men det ble veldig kort”
sa frisøren.
Ja så gikk en svært redd til speilet da,
og på en måte så det ut som en slags tettsittende skilue,
men uten reklame.
Så la håret seg litt flatere,
og det ble mer likt ei grå badehette.

Jeg fluffet det opp litt,
og så kom smilet mitt lell,
for jeg lignet plutselig litt mer på min bror,
og han drar damer så det holder…
…så jeg burde kanskje ta en tur ut på livet i Trysilfjellet!

Nei da,
jeg er fortsatt gift med frisøren
– et kvarter etter at øra fikk et par stuss med
innstilling 21mm.
…og jeg er glad hun ikke er intimfrisør,
for da kan 21 mm, bli vel kort!

Nå ja,
mens jeg var på badet,
så hørte jeg at minstemann var på veg dit,
for å gjemme ei gave min frisør skal få på søndag,
og jeg måtte le litt,
i mangel av hår,
da jeg hørte henne si:

“Du det der er vårt soverom,
og der er det advarsel forbudt!”

Som får meg til å tenke på i høst,
da vi besøkte gården hvor Farmen ble spilt inn,
og ved porten sto det et skilt:
“Adgang forbudt for uvelkomne”

som igjen får meg til å tenke på skiltet som sto langs Trysilvegen en periode,
og på det sto det:
“Frittgående egg til salgs”
Skulle likt å se de egga,
eller kanskje slite med å få tak i dem da jeg skulle speile dem….

Men ord er ikke så enkelt.
Hva het for eksempel “veggkre” før man fant opp ordet “vegg”?
…og en annen ting som jeg lurer på,
fordi det kan gjelde meg,
det er spørsmålet:
“Kan du få veggkre når du har møtt veggen?”

…og en blir lett filosofisk når en vet at en må låse seg inne,
inntil håret har vokst litt,
og jeg begynner å pare sokker.
Da slår det meg at det å pare sokker,
er som livet,
dess fler en parer,
dess flere enslige blir det.
– eller det kan hende jeg har hørt det sagt.

Ja det er ikke greit alltid.
Noen spurte en gammel mann en gang:
Hva har du gjort i livet?
…og han svarte:

“Halve livet har jeg brukt på å bli full,
og jage kvinnfolk.
Resten kastet jeg bort”

Så til slutt får jeg si det slik:
Dagen i dag er fin den,
hvis du trodde du skulle dø
i går….