DOPING I SKISPORTEN – IGJEN

…Så skriker norske medier og tilskuere opp:
“Fy faan ta de som bruker doping”,
og man bruker overskriften:
Dopingsjokk!

Blir vi sjokkerte?
Jeg synes det er forståelig på en måte jeg.
Du “flyger” der i langrennsporet år etter år,
og når ikke lenger enn topp 10 på en svært god dag.
Det er ikke penger i dette heller,
før du har en medalje, og helst gull.
Du har kopiert treningsprogram til de med suksess, og er fortsatt bare nr 19,
og du har trent mye, trent mindre, og heller ikke da nådd mer enn til 13.

Så hva er opsjonene:
Bli turløper, og vinne og spurtpris på kr 1000,- på Kjølsætra,
eller ofre alt på siste mulighet?

…men hvordan skal vi få bukt med doping,
når vi selv ikke respekterer dommer for overtredelser?

De to siste norske langrennsløperne med gull i Seefeld,
er begge dømt for overtredelse av dopingbestemmelsene.
Men vi banner ikke!
Vi blir ikke sjokkerte!

Jo på en måte,
fordi vi mener de er feil dømt.

To av våre aller beste ble tatt.
To av våre aller beste ble dømt.
De som vant med størst margin i Holmenkollen,
ble begge dømt, og vi reagerer ikke annet enn med sinne mot kontrollorganene.

Det er dog noen forskjeller på de to.

En ble dømt for å ha et stoff som det er nulltoleranse for,
og da hjelper det ikke med forklaring eller anke.
…hvilken måte stoffet har kommet i deg på,
spiller ingen verdens rolle – det skal bare ikke være der!

Du blir dømt – som 27 andre – 27 vi overhodet ikke har noen sympati for,
selv om vår løper hadde 13 nanogram pr ml i seg,
og f eks Agostini 0,7 nanogram pr ml.
Det er å bemerke at lostebol har en halveringstid på 8 timer,
så hvis test hadde blitt tatt 8 timer før – kunne den vært 26, osv.

Agostini fikk 15 mnd, og ga seg med sykkelsporten.
En annen vi ikke egner et sekund av medlidenhet med er Contador,
som hadde 0,05 nanogram pr ml (den norske utøveren hadde altså 260 ganger mer).
Contador mistet sin TdF tittel.
Det bemerkes at det er oppgitt at den norske utøveren,
ikke var testet mellom vår og høst (så varigheten er ikke mulig å fastslå).
Noen har forsøkt seg på en vitenskapelig tilnærming til sannsynligheten av sanning:
Universitetsavisa – de kom frem til følgende slutning:
“av de to mulige forklaringene diskutert over, så virker den offisielle minst sannsynlig.”

 

Det som er å si om Clostebol, er at det er et testosteron som bygger muskler,
og hvis virkning er varig.  Den norske utøveren har ikke tapt et skirenn siden hun ble dømt for overtredelsen.
..og med stor seiersmargin hver gang, unntatt siste gang da hun startet sist.

Men vi tar ikke dommen innover oss, og det gir lite preventiv virkning.
Det ser vi også når man internasjonalt, mener vi ser for mildt på det med 14 mnd straff, dommen blir anket,
og den endelige dom blir 18 mnd.  Da er det vurdert til et alvorlig regelbrudd – der ute.

Den andre norske utøveren ble straffet for å overstige lovlig mengde av et lovlig middel.
Mengden som ble lagt til grunn, ble vurdert på to forskjellige måter.
Den norske ledelsen, mente det var det som kom inn i utøveren som skulle måles,
mens kontrollorganene, mente det var mengden i forstøverapparatet som gjelder.
Alle forstår at det nok vil være umulig å måle hva som egentlig kommer inn,
og at en bestemmelse nok bør gjelde forstøverapparatet.

Men her dreide deg seg om en forståelse,
og utøveren godtok dommen, og den ble sonet i mellom sesong.
Han ble fratatt WC og TdS vinst.

Jeg skal ikke dvele med tvil eller tro.
Dommer er endelige.
Utøvere har sonet.

Men en bør merke seg at det ene stoffet har evig virkning,
mens det andre har øyeblikkets fordel.

Så tilbake til VM Seefeld.
Bloddoping er det sagt…
…går det an å bli så dum da?
..For er det ikke slik at det ikke er mulig å unngå bli tatt?
…eller vil denne avsløringen finne ut at de har funnet noe som skjuler sporene?
Hvilke følger får det for ryktespredning at lederen for Østerrike,
er norsk?
Er vi for naive her hjemme?

…og det siste spørsmålet er:
Har norske langrennsløpere noen gang dopet seg?

PS:  For å sjekke alle fakta i denne sak,
trykk på blå uthevelser, og du kommer til innleggene.

Komplett liste over norske utøvere som er dømt for doping finner duHER

HELT RAMMET – BERAMMET – UFORSKAMMET

Ustjugov ble disket i går, og var vel således litt heldig,
fordi han fikk gult kort forhendelsen,
gult kort å bli sint, og dermed disket,
og stiller i neste løp uten anmerkning.

Det ble en spennende start på VM.
Junioren Skistad Stavås var i slaget,
og ingen får vite om hun kunne vunnet gull.
Når en ikke når finalen – også pga fall –
så får en ikke vite det!

Det som forundret meg litt,
var at ikke kommentatorene undret seg over om
Falla ville vunnet hvis Bjørgen var her.
…og jeg ba dem beklage at de kalte Stavås sine tårer for krokodilletårer,

Nå var Falla/Nilsson heldige…
Trøsten er at Petter Northug gjorde akkurat det samme, når han skulle ta sitt første VM-GULL.
bør si unnskyld til Skistad Stavås – det var ingen krokodilletårer

og NRK fulgte opp med beklagelse.

Det var jo ikke sånn det skulle gå, Kristine Stavås Skistad 😞… og det var en forsnakkelse å kalle det krokodilletårer 😢

Twitter er fint sånn.

Calle Hallvardsson sto i målområdet og trente på parering mot en trønder,
han skal møte senere,
en trønder som ikke så ofte vinner, men noen ganger slår andre.
Det blir jo spennende – men allikevel sitter de norske og humrer,
og undres om det er farlig å møte Ustjugov i morgen – han slår sjelden,
og siste var vel et godt ment klapp på kinnet til en som liker rosa.
Ellers har jeg sett både Sundby og Northug svært irriterte etter målgang,
Vel jeg får si det med en gang:
Ustjugov fikk fortjent straff for sin oppførsel i målområdet,
men jeg er ikke enig at han var sint i intervjuer.
Da var energien stilt om til lørdag.

Men ei som ble sint i dag,
var dronning som gjør et comeback, uten at hun har lagt opp.
Tilbake etter utestengelse heter det ellers….
…men hun ble tydelig irritert og sint på spørsmål om evt brudd på
klesbruk.  Men hun får det som regel som hun vil.
Etter avtale med Coop, endret det seg over natten, fordi det ikke passet andre enn Northug.
…og det ble SPAR.

Jeg la også merke til ydmyke jenter – tre av fire –
(fjerde gråt for et par år siden)
og det var litt godt å se, hvor mye følelser der er for hverandre.
Vet ikke om Heidi visste hvorfor hun gråt, men hun er alltid til for andre,
så da Astrid gråt, ja da gråt hun med.

…og til og med den korte bamsen Sundby, fikk tårer i øynene,
på pressekonferansen, da de spurte om gårdagens Mari.
Det gjør ham stor i mine øyne….

Så tilbake til Calle….
…han får så hatten passer fordi han har fornærmet en hel nasjon,
ved å kappe hodet av noen pappfigurer.
Han legger seg flat, og beklager.
Men det alle glemmer,
er at dette er et NRK-stunt av Ramm.
…og vi glemmer fort at Northug aldri var så “snill” mot Calle heller.
Men de skjønte begge to den gang at det var humor.
Jeg liker ikke NRK-innslaget,
men Calle skal da ikke bære skylda.
Skylda har de som lar Nicolay Ramm gå ut på dato.
Jeg merket det allerede i OL ifjor hvor den gode humoren gikk mer og mer over til klin,
og fjas, på koreanere og andre asiaters vegne.
Innslaget med Iversen og egg, var heller ikke morsomt synes jeg.
Han har gjort gode innslag,
men da mest som imitator – få ham dit igjen,
eller legg ned hele posten.
Nå er det berammet.
Det er uforskammet,
selv om det er helt Ramm.

I dag er det kombinert.
og i de tre hjem,
benker kanskje sågar et par menn seg foran skjermen,
i det de snapper videre, fordi de ikke finner “mord i paradis”.
Alle vet jo hvordan det går.
Ja litt annerledes er det jo,
for vi har fått Rieber.
Han hopper noenlunde, og går enda bedre,
og da vinner du.
Hvis ikke tyskera tar tredobbelt att.

..men kanskje skal jeg få med meg hopp kvalifisering i dag,
for å se hvor langt det er mulig å fly over rekkeverket,
selv om ei ski dag holdt på å kappe hodet av en kommentator,
noe som medførte et sterkere nett,
enn det grovmaskede som kom opp etter nordmannens ferd her en dagen.
De skjønner jo at så grove masker ikke stanser en hopper på 23 kg da vel?

I morgen gjør jeg som Simen H Krüger,
ser på tre-mila, og irriterer meg over hvorfor ikke gutten fikk gå.
“De andre var mer medaljekandidater” sier Nossum.
Simen var ikke kandidat i fjor, og i alle fall ikke da han ble sist ut,
men det er jo klart…. de lot ham jo vinne ifjor.
“hørt noe så tullet” ville Gunvald sagt.
Det er jeg enig i.
Simen – du skulle gått i morgen.
…og du vant uten at de “lot” deg gå ifjor.
Behold æren og gullet.
Nossum er vel ikke kjent for å ha gjort Northug god heller så…

KUENE HAR IKKE HØNN LENGER…

Kuene har itte hønn lenger

Det er mye en kan undres over i hverdagen.
…og i innledningen til en ny sommer,
mimrer jeg over ting fra ifjor.

Som for eksempel at kuene ikke har “hønn” lenger.
Ja for det hadde de nemlig da jeg var ung.
Den gangen fantes det kuer over alt også.
Du møtte dem i skogen, på vegen, på jordet, og i fjøset.

Nå passerer jeg jorder uten kuer
– jo da det er da et og annet jorde med noe som ligner på ku,
men det er visstnok kjøttproduksjon, og de ligner ikke på min barndoms kuer.
Jeg besøker skogen, men møter ingen kuer.
Jeg kjører på vegen
– til og med Rundflovegen savner man å irritere seg over at kuene spiste på billakken din
– og ser ingen kuer.  Det vil si – der var det jamme kuer.
I går var jeg i et fjøs, og det var ikke et spor etter en ku..
..så hvordan kan jeg påstå at de ikke har hønn lenger?

En venn av meg fortalte at han hadde sett på film med fattige damer
– ja de hadde ikke råd til klær på seg en gang – fortalte han,
og der hadde han sett at kvinner ikke har kjønnshår lenger heller,
og dermed forsvinner muligheten for å fortelle vitsen med politimannen som
spurte blondinen:  Kan jeg få se trekanten deres?,
og mente selvfølgelig varseltrekanten!

Det var egentlig ikke så interessant, men det rare er,
at selv om man på 70-tallet brente alle bh’er
så er den faktisk tilbake!
…og det å være gutt i gryende pubertet på ei strand,
er således blitt lettere,
og en trenger ikke lenger bade så ofte!
Men det stemmer visstnok ikke i USA
– der ble noen damer pågrepet
for å ha gått toppløse.

“Free the nipple”
kalles visstnok aksjonen.
…og jeg skjønner jo ingenting,
for hvis vi ser en nippel på Eidskogen,
så finner vi fram fettpumpa vi,
og “smokker” inn olje på nippelen,
så ikke noe skal bli ødelagt.
Men elektriske biler har vel neppe nippel,
så nå er det ikke mulig å finne det der heller.

Nei verden har “vørti” så rar med kuer uten hønn.
For det er slik at kuer skal ikke prompe lenger heller.
– det er ikke bra for kloden det.
…eller riktigere sagt – det er ikke bra for ozonlaget.

Men skyte opp raketter,
med drivstoff tilsvarende noen millioner kuer,
og lage hull i ozonlaget,
ja det er helt greit.
I mitt hue, virker det noe toppløst i topplokket,
og tannhjula i hjernen på disse politikerne burde fått en omgang med fettpressa.
…og når de rikeste rike, skal samles for å tre noe ned over hodet på oss,
som fortsatt har noe i hodet,
ja da tar de hvert sitt privatfly – 1500 stk av dem – til Davos,
og der klekker de ut at jeg
– lille meg – i Trysil,
skal kjøre EL-bil, for å spare inn igjen klimakvota de selv brukte opp.

Jeg vil kjøre Mustang jeg.
…og være sosialist ved at jeg for hver mil,
betaler inn bensinavgift, som gjør at eldre som meg,
får god helsetjeneste, og en god dag på et aldershjem.
Det er vi som kjører bil, som drifter Norge økonomisk vet du.
Der kommer det også noe rart inn
– vi som har blitt rike på olje,
kjemper med nebb og klør for å bli kvitt den eneste inntektskilden vi har.
…og så sier noe at:
“Vi har da fisk!”,
– ja som noen få tjener på ja!
Kanskje burde noen lage en stickers:
“Kjør fossilt, og redd helsa på mor og far”

Men jeg skjønner jo ikke så mye jeg da,
for jeg bruker opp min tankegang på å undres over hønn,
mens resten av verden lurer på om det er global oppvarming.
I går fikk jeg strømregninga for januar 2019,
og da ble det enda varmere her i verden,
for hodet mitt fikk feber
– mens jeg tenkte på hvordan jeg skulle få råd til å betale den,
og der og da var jeg vel litt takknemlig for at det fantes global oppvarming,
for uten den, kunne regninga fort ha blitt på over sjutusen.
“Så takk kua mi, for at du promper, og sparer meg for penger”.

Men er det nå slik da,
at global oppvarming er skapt av mennesker?
Her forleden så jeg en fotograf være gjest på NRK Dagsrevyen.
Han var bekymret for Svalbard.
En rapport forteller at temperaturen på Svalbard har steget med 3 prosent på 119 år.
– men jeg har også lest at man har funnet rester etter palmer på Svalbard,
så kanskje har temperaturen sunket med 45 grader på 10.000 år.
Det er i så fall også grunn til bekymring
– særlig for dem med EL-bil, for det viser seg at EL-bilens rekkevidde reduseres med 41 prosent i kulde.
På den annen side, så er vel omlag 40 km med veg i Longyearbyen,
så da vil de fleste EL-biler klare seg bra der.
…og det vil være liten fare for at bevegelsen “Free the Nipple” oppsøker strendene der med det første.

Men tilbake til han fotografen på NRK Dagsrevyen.
– Han var utrolig flink fotograf –
men det er en lang veg fra å være flink fotograf, til å bli talsmann for global oppvarming.

Men er det nå så farlig med global oppvarming,
ta vare på handlingsregelen,
og å unngå toppløse på stranda i USA?

For når Russland og USA nå gjenopptar våpenkappløpet,
så tror jeg at konsekvensen av kuas raping,
og tenåringens interesse for ei brystvorte,
blir veldig ubetydelig,
i forhold til et øyeblikks feiltasting i en bunker,
enten i Moskva eller Washington.
Kanskje er dette så nært,
at jeg kan stå over å betale strømregninga.
Jeg er nå mer bekymret for ei detonert atombombe jeg da,
enn at en fotograf må gå lenger for å finne isbjørn.

Apropos fotografi, så likte jeg godt å ta bilder av elg jeg.
Har jeg et bilde av en elg på mobilen min nå,
så er det kun av en bog, eller ei klauv,
for det er alt som er igjen av elgen på Volteigen.

Så kanskje er det slik at elgen ikke har hønn lenger heller….
Ja jeg vet ikke, for sist sommer,
når vi tok en elgsafari i Tågmyr-traktene,
så vi bare en ulv, og den hadde ikke noe hønn den heller.

NYE RETNINGSLINJER

På Stortinget skriver en representant reiseregninger for reiser han ikke har vært på, og da sier hans leder at nok trengs nye retningslinjer.

– du vet da vel det at, hvis en ikke er på reise, så er reglene klare nok:  Du SKAL IKKE skrive reiseregning.

På fritiden truer en stortingsrepresentant en i nær relasjon, med våpen.  Da sier stortingets visepresident, at det trengs nye retningslinjer for å la representanten slutte.

– nei det trengs ikke det, for det er ment at da du får folkets tillit på Stortinget, så skal du følge etiske regler, og vite hva som er rett og galt.

Når en tidligere statsråd bryter karantenebestemmelsene, og en byråkrat gjør det samme, så bes det om nye retningslinjer.

– Men du trenger da vel ikke nye retningslinjer for at de gamle brytes.  Ta dem etter de gamle reglene da vel!

Når man i politikken ofte glemmer de fleste av de 10 bud, og ingen kvinne får gå i fred, så etterlyser man nye retningslinjer.

– men nei da, det er da full mulig å holde fingrene av fatet, selv etter maten,
og hvis en edru jente (eller gutt) sier nei, så blir det ikke noe bedre etter at vedkommende er beruset.

I idrettens nasjonale toppnivå drikker man opp pengene som er innkommet fra yngres kakelotterier rundt omkring, og da det synes å være etisk feil, sier idrettspresidenten, at det trengs nye retningslinjer.

– Vel…er det ikke slik at vi bruker ord om å fremme idretten, helse, og fysisk fostring da – og der er vel ikke alkohol noen mirakelkur.  Helt ok at man tar seg en drink eller to, men betal selv!

Når kommunen selger en eiendom i Trysil, og megleren er raskere på salgsknappen enn Finanstilsynet synes er god skikk og bruk, sier kommunestyret at det trengs nye retningslinjer.

– men det kommunen har gjort, er mer enn godt nok.  De har satt bort oppdraget til en profesjonell, de har informert om interessenter, og varslet slik det seg hør og bør.  Det er godt nok det.

Når Kongressmedlem Alexandria Ocasio-Cortez, i et land vi verdsetter demokratiet hos, spør ekspertene, og får vite at en med onde hensikter. omtrent kan gjøre hva han vil, så er det noen som mener at det trengs nye retningslinjer.

– men det er ikke nødvendig.  Det fungerte stort sett svært godt med de 44 første…

Når norske idrettstjerner blir tatt for doping, så bes det om nye retningslinjer, som kan åpne for frifinnelse.

– det trengs ikke det heller, for det er greit at de som bryter reglene blir tatt, selv om de er norske!

HOSTILES – BESTE FILMEN PÅ LENGE…

Jeg har sett filmen Hostiles….

Beklager bruken av ordet Indianere i resten av bloggen,
men det går ikke an å skrive seg tilbake i tid på en ekte måte,
uten å si det, og dere kommer til å forstå hvorfor.

Jeg vokste jo opp da Western-movies var vanlig.
Dodge City (Kruttrøyk), High Chapparal, Bonanza….
og i noen var det noen som fremsto som indianere.
Da som regel som enten helt ville,
eller tause, stolte, og med et godt hjerte for de hvite.

Jeg leste Sølvpilen, og visste alt om Kiowas, Apaches, Sioux, og Comanches.
Bare Kiowas var snille, for Sølvpilen var høvding for dem.
Senere kom noen mer nyanserte filmer som f eks  Soldier Blue og Dances With Wolves.

Etter som man leste historie, så fikk man vel opp øynene for at,
blekansiktene kanskje ikke alltid var heltene, og indianerne var villmennene.
Ikke minst gjennom Centennial og The Macahans, hvor særlig Zeb hadde en evne til å se etter skyld og uskyld hos begge parter.

I det man nærmer seg i dag,
er det bare igjen et fåtall nye westerns
– og jeg vet ikke om westerns er riktig heller,
for i mitt hode er det fortsatt en betegnelse på en glorifisert sjanger av film.
Men filmer som viser en tid før 1900, er jo det dette handler om.

…og det er her Hostiles kommer inn.
Med sin historie fra 1892, hvor en kaptein bli pålagt mot sin vilje,
og sørge for trygg transport av en gammel indianerhøvding tilbake til The Bear Valley,
hvor han kan få sin siste hvile…

Gjennom filmen får vi mange sider av begge sider.
Gode hvite, gode indianere,
og på begge sider, noen som kan oppfattes motsatt.
…og i tillegg blir enkelte vekket i seg selv også.

Mer skal jeg ikke si,
bortsett fra at det er noe av det beste jeg har sett på lenge,
både mht kamera, bilder, skuespillere, og manus,
ikke minst bruken av cheyenne-språk.

..og det som er det gode,
er at vi kan overføre moralen til i dag,
til i dag hvor det er et sinne
– tross beste levevilkår gjennom historien –
så er det et sinne, og en egoisme, som ikke ligner noe…
ja kanskje bortsett fra romertidens.

…og på en måte er vel vi i dag indianerne i eget land,
som ikke liker at andre kommer hit,
eller som er godtroende nok til ikke å mene noe om det,
eller som er vanskelige nok til å nekte enhver å komme,
eller som bare mener at de kan gjøre og si hva en vil om hvem man vil.

Slik jeg har forstått historien,
så begynte indianerne sin erfaring med spanjolene
med at de brakte gaver til gjestene….
gaver ofte av gull, og gjestene ville ha mer gull…
…og den verste av dem alle var Francisco Pizarro

Men dvel ikke ved det.
Se filmen – det er to timer av engasjement.
tanker og følelser,
og du ser at det er riktig som en ung gutt en gang sa til meg:

Det finnes litt Gud og litt Djevel i alle!

MITT HJEM – MIN TRYGGE FAVN

Jeg har aldri vært redd for å si at jeg møtte veggen,
og således fikk mine strabasiøse ting å hanskes med.
Hverdagslige for noen, og uovervinnelige høyder for meg.

Noen vil si at det er godt gjort å gå ni mil på ski,
mens jeg gjør det lettere enn å omgås.
For meg er det atskillig vanskeligere å gå inn på en butikk for eks.

…og da blir dagens tettpakkede regelverk,
en spore til søvnløshet, og svettetokter.
For selv etter 6 år med FRP i regjering,
så er hjemmet blitt mindre og mindre trygt.

For meg handler et trygt hjem
om å ha et sted der jeg kan være,
der jeg kan låse døra,
velge hvem som skal inn,
og hvem som skal ikke.
Jeg velger tidsrommet for når jeg vil være alene,
og når jeg vil ha besøk,
ut fra hvordan jeg har det.

Men det er ikke lenger mulig,
for alt er regulert og pålagt.

Takst i forbindelse med eindomsskatt
(…og hvis sats går ned, må takst opp)
El-tilsyn
Mattilsyn
Jehovas vitne-tilsyn
feietilsyn
….hvorav den siste er den verste.

Så ble det slik at man trengte ikke være hjemme,
når takstmannen kom….og det var bra.
…men uheldigvis, var jeg da det.
Men takstmann var trivelig han, og ble vel der i over en time.
…nå skal han tilbake en tur til, for nå skal de ta bilder
– men jeg trenger ikke være hjemme.
Ja så skal jeg forsøke være borte da – hvor lenge da?

El-tilsyn ble varslet,
og jeg grudde meg,
ikke fordi jeg var redd for feil,
for dem er det godt å få påvist,
men fordi jeg igjen måtte slippe inn ukjente.
Men mannen var trivelig han,
og det ble behov for noen nye ladeledninger til telefon.

Mattilsyn har jeg ikke sett ennå,
men da vi kom hjem i dag,
var mjølka i kjøleskapet fordervet,
så da kommer de nok…

Jehovas vitner.
Trivelige folk,
ja særlig en,
men jeg kommer aldri til å bli medlem.

Feietilsyn….
ja jeg skjønner at ildsteder skal inspiseres,
og at pipa skal feies og ettersees.
Men at de skal rundt omkring i huset mitt,
og sjekke brannvarslere og gassdunker
– nei det liker jeg ikke.
For jeg skifter batterier når det ikke er mulig å få lyd ved test,
og jeg har ingen gassdunker i huset.
Men jeg liker at det bare er jeg som går inn av ukjente på soverommet.
….og jeg liker at folk er ydmyke og joviale.

I dag lå varselet der igjen….
Feietilsyn,
og for meg uteblir trøtthet,
og jeg blir tenkende på alt og ingenting.
Jeg har vasket taket,
for sist mistenkte feieren trollstøv…
og det holdt på å bli et pålegg.
Ikke ost eller egg tror jeg…

Jeg har tørr ved,
og fyrer med full trekk.
Et selskap holder øye med temperaturendringer,
og El-tilsynet har påsett at det elektriske er i orden.
…og jeg setter alltid opp stigen,
kanskje ikke i år, for ikke sikkert jeg orker.
Jeg måker alltid veg til pipa, og sørger for at det er trygt,
Men hva hjelper det….

Eit lite bu
er betre enn inkje,
heime er kvar mann herre.

Ja det sies det i Håvamål,
men jeg er ikke herre i eget hus…
Selv om jeg ennå ikke har tilsynsfører.
Hadde jeg vært herre i eget hus,
kunne døra vært låst inntil
noen sto med rettens beslutning.

NÅR IDRETTSLAG FEIRER 100 ÅR – DE SMÅ HISTORIENE – INGVALD

 

Fargen på hår og skjegg kan være endret, men ellers like ungÅrets Idrettsgalla for 2019 er over, selv om alt dreide seg om 2018.
Så sitter man der da, og ser at noen får og noen ikke får.
…og jeg vil med en gang legge til:
Det er aldri feil at noen får en pris eller flere,
men det kan synes feil at noen aldri får noen,
uansett.
Hva med langløperne liksom?

Men en trenger ikke gå på nasjonalt nivå for å se slikt.

Jeg har bladd igjennom jubileumsbøkene til de to 100-åringene Nybergsund IL og Nordre Trysil IL.
Gode og interessante bøker, med mange historier, spesielt om fotball.
…og på samme måte, så er ikke historiene som er med, feil…
…men en savner liksom noen andre historier også.

Det jeg savner litt i begge bøkene, er de små historiene.
Historiene bak et event, eller om noen som alltid har vært der, og kanskje fortsatt er der.
Nå har jeg bare bladd i gjennom bøkene, og kan vel ikke garantere at jeg har sett alt,
men jeg kunne ikke huske å se det nevnt, hvem som har gått flest runder i lysløypa i Jordet,
eller noe om hvem som vant en sekk poteter i Sund-joggen i Nybergsund.
…eller nevnt de store ildsjeler – jo kanskje noen,
men ikke de personene jeg ser som nabo til banen i sundet gjennom 30 år,
de som alltid har sagt ja til å stille på dugnad, og bidra.
“Sund-joggen” tenker kanskje noen…Hva er det.
Jo det er noe som var…
noe som samlet store og små,
ja nærmest alle i sundet,
og hvor gleden betydde mer enn tida du brukte,
og for noen var det saftglasset som var det viktigste…

Derfor, inspirert av disse bøker, skal jeg lete frem til noen historier som aldri havner i bøkene.
Men som kanskje allikevel er interessante på sitt vis.   Det er ikke sikkert jeg skriver mer enn en historie heller, for jeg vet jo nesten ikke om disse historiene, da de ikke er fortalt eller skrevet om.

MEN –

Først ut er historien om en deltager på 5-mila i NM på Eidsvoll ,
en stund etter storbøndene var der i 1814.
Ja der var vel ingen Holmseth som skrev under Grunnloven,
men kikker du nøye etter så er det ikke umulig at Ingvald er med på bildet fra den hendelsen.
Han er normalt flink til å bli med på bilder,
men like ofte, blir han allikevel glemt,
når status og historie blir nevnt.

Hvem er nå Ingvald da mon tro?
Svigerfar min, og morfar til mine barn, og således far til min hustru også.
Sier hans hustru da i alle fall,
men når man ser nøyere etter,
så er min hustru svært lik sin far,
så der er historien korrekt gjengitt.

Ja jeg skal ikke skrive så mye om ham,
for muligens har noen av dere videoer fra de siste tredve år med revy i Jordet,
og der er det alltid et innslag om ham.
Det kalles å bli satt pris på det også.
…selv om det også, i andre sammenhenger,
og med andre,
for noen ganger,
kan fortone seg som mobbing.
Det er aldri langt mellom å bli fortolket i revy,
og det å være mobbet!

Men for meg er han den skiløperen som kom krabbende inn i stua etter et Røsjørenn i 2014,
på ei tid som var bedre enn første gang han gikk, omlag førti år før.
Forskjellen, og grunnen til at han krabbet inn i stua,
var at han denne dag, gikk han Røsjørennet med fem tette blodårer til hjertet.
Jeg er ingen kirurg, eller hjertespesialist,
men jeg antar at det kan være vel så hemmende med fem tette årer, som det å ha astma.
to måneder senere fikk han nye årer…
men kano har han ennå ikke fått seg!

Men ingenting så langt har hatt så mye med Nordre Trysil sitt jubileum å gjøre,
men Ingvalds fem-mil i NM 1981 har det,
for hvis jeg ikke tar feil, så er han kanskje en av de få nordre-løpere som har gått 5-mila i NM.
En distanse som til og med Petter Northug, mente var den største av dem alle.

Du er tatt ut til NM

Jeg skal ikke beskrive løpet,
men gutten gikk fort.
…og jeg antar at det ble mange do-besøk før han kom seg til start,
og det er ikke umulig at han tredde av i løypa heller,
for man tok seg tid til det før i tida.


Behørig presentert i pressen

Denne kunne han antagelig låne ut…
Ikke gå motsatt lei…og løypene kan være åpne…
Ad Astra og Bjørge Lillelien…
Lokalavisa var mer lokal den gang… no skriver dom itte om rallymegling en gang

Etter NM, vanket det ikke mer omtale,
og boka i langrennsløpere fra Trysil, ble solgt billig.
Men det er ikke småtteri Ingvald har rukket å få til
– Superhardhausen (klare merket i Birken, Styrkeprøven (Trondheim-Oslo), og Oslo Maraton (43 km løp).
– Raid Norvegia Svedsja
– Samtlige Røsjørenn

– vunnet Trysil-Knut rennet 2 ganger

– mange klasseseire i turrenn

– vunnet Kjølvålrennet 7 ganger (hvorpå fruen bryter inn og sier “å han har itte vunni så mange gonger)

…og når han går på ski i 2019, har han samme stilstudie som Oddvar Brå i et opptak fra 1982.

Kuriosa:  For noen få år siden,
sitter vi i Sunne og nyter kveldssola.
William Kristoffersen setter seg ned,
og praten går lett.
Han nevner Eidsvoll, og Ingvald hiver seg frampå:
“Je jekk femmila der je – i 81!”
“Ja jeg spilte der” svarer William.

…og hvis man ser på programmet så fremgår det at Ad Astra spilte på banketten.

William fortsatte, og fortalte oss at det var der
– da Ingvald gikk fem-mila – at han ble forespurt om å bli med i Ole Ivars.
Kan legge til at kvelden ble lang når disse to mimret!

Ja nå har jeg gitt dere reportere og boksforfattere tipset.
Det er bare å ta kontakt med ‘n Ingvald å spørre om NM 1981.
Dere fyller glatt noen timer!

ØVERBYGDA SKOLE – RALLYMEGLING PÅ HØYT NIVÅ

Noen ganger stikker jeg innom Finn.no som “tidtrøyte”,
og da er jeg som regel innom motorkjøretøy, og ser etter om noen vil gi bort en Mustang,
og som regel er jeg innom eiendomsmarkedet for Eidskog og Trysil.
Siste er fordi jeg synes det er morsomt å følge med,
og hvis det en eller annen gang kommer et småbruk som passer,
så kan jeg ta meg en Brurunde (noe vi kan i Nybergsund – det er gammelbrua og nybrua)
og fundere på hvordan det ville vært å bo der.

En dag så jeg at Øverbygda skole var til salgs.
Jeg har et slags forhold til det bygget,
Fra da jeg bodde i Innbygda,
da var det en slags strekning som mange målte løpetiden på
(ikke for hunder, men løpe på bena)
– Trysil kirke til Øverbygda –
og jeg løp der jeg også.

Jeg mener å huske at det dreide seg om 3 mål eiendom,
på riktig side av elva – solsiden – og med fire leiligheter, og strandlinje.
ca 3 km fra sentrum er heller ikke verst, og taksten syntes lav nok til at det ville bli mange interessenter.
Lav nok – er ut fra nevnte kriterier, og fin utsikt mot fjellet, og nærhet til alt Trysil er kjent for.

Så hørte jeg bare at bygget var solgt,
noe jeg fant rart, fordi jeg ikke hadde “hørt” noe.
Ikke fordi jeg er av en slik viktighet at jeg må vite når noe skjer,
men fordi det som regel ryktes om hvem, hvor stor interesse, og verdi,
når et slikt sted selges.

Men jeg tenker ikke mer på det før jeg ser Trysil Kommune,
legger ut at rådmannen må redegjøre om salget.
Da blir det med ett mer interessant.
For hvorfor har ting skjedd så fort,
og på et slik vis at rådmannen må redegjøre for det?

Tidslinje:

Høsten 2017 – Øverbygda Vel tilkjennegir skriftlig at de vil kjøpe
2018 – Takst på 980.000 – ikke godtatt
2018 – Takst på 2.300.000,- godtatt
13.12.2018 – Rådmann sier at den skal selges når leietakere er ute
15.1.2019 kl 1200 – avtale med megler om salg – lagt ut på Finn.no
16.1.2019 kl 0804 – tilkjennegitt salget på kommunens sider
(- her må jeg korrigere min egen forståelse, for her ble det tilkjennegitt at eiendommen var solgt (kl 0825 står det nå))
16.1.2019 kl 1300 – Inngitt bud går ut (frist for aksept).
– ikke angitt tidspunkt: administrasjonen godtar budet

(I etterkant, blir jeg mer og mer usikker på tidslinja,
for det kan antas at bud er inngitt på morgenen den 16.1.
og med frist til kl 1300 samme dag
Men dette er ikke verifisert.

Det angis at det til megler er opplyst fra selger, at det er to interessenter før salget legges ut.
De to er Øverbygda Vel og en konstellasjon naboer.
Megler er således kjent med at det foreligger 2 kjøpere da det innkommer bud.

En liten fotnote til beroligelse på tid for dem som er interesserte:
13.12.2018:  Svarer Rådmannen at eiendommen vil bli lagt ut for slag, men at det er krevende fordi det bor folk i to av leilighetene, og det er kritisk mangel på leiligheter.

Dette utsagn kan forståes slik at dette vil ta tid, og også at det er lukrativt å leie ut i Trysil.
(Correct me if I am wrong).

Det angis også at kommunen har forhørt seg med en advokat vedrørende – jeg forstår det som – meglers agerende i denne sak.
Der har de fått til svar at det synes som om rutiner er fulgt.
Det oppgis også at:  “Eller kommunen kan kjøpe ham ut av avtalen og betale for tort og svie.
Både mekler og advokat mener en slik løsning vil svekke omdømmet vårt.”

Dette forstår jeg ikke helt.
For det første så mener jeg å ha sett at kommunen har ansatt advokat,
som bør benyttes, så en får det svar en ønsker!!!
Advokater er til for å “kjøre din sak”.

For det andre så leser jeg på Finanstilsynets side at det står følgende:

Megler har ikke anledning til å formidle bud som har kortere akseptfrist enn til kl. 12.00 første virkedag etter sist annonserte vising. Dette er først og fremst for å beskytte selger mot kjøpere som vil forsøke å komme visningen og en eventuell budrunde i forkjøpet. I tillegg er hensikten at interessenter sikres tilstrekkelig tid til å gjøre sine vurderinger. Megler skal oppfordre selger til ikke å ta imot bud direkte fra interessenter som på den måten vil omgå minste akseptfrist.

Dette gjentas på meglernes egne sider

4. Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden. I forbrukerforhold (dvs. der oppdragsgiver er forbruker) skal megleren ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Etter denne fristen bør budgivere ikke sette en kortere akseptfrist enn at megler har mulighet til, så langt det er nødvendig, å orientere oppdragsgiver, budgivere og øvrige interessenter om bud og forbehold. Det bør ikke gis bud som diskriminerer eller utelukker andre budgivere. Dersom bud inngis med en frist som åpenbart er for kort til at megleren kan avvikle budrunden på en forsvarlig måte som sikrer oppdragsgiver og interessenter et tilstrekkelig grunnlag for sine handlingsvalg, vil megler fraråde budgiver å stille slik frist.

Her kunne vel kommunen spart utgifter til advokat ved å google?
(Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke er megler, advokat, eiendomsmogul,
eller på noen måte, flink til å google riktige svar
– men best på å finne svar jeg selv vil høre).

Jeg tror kommunen vil høste respekt for  å gå gjennom saken.

Kanskje kan det ha gått litt fort ihht retningslinjer for meglere.
mht pkt 4, gjengitt ovenfor,
eller retningslinjer gjengitt i prospektet.
Men megler er vel, som megler, pålagt streng notoritet.
ved  å føre skriftlig logg over salget, og budgivningen,
så den er vel da mulig å se.
Om det er pliktig å loggføre visninger vet jeg ikke.
Megler har vel også plikt til å ivareta de andre interessenter i saken antar jeg,
og i alle fall står det vel så, i det jeg har gjengitt ovenfor i pkt 4.
Dette er vel også lurt å loggføre vil jeg tro,
så det er vel også mulig å se.

§ 6-3.Oppdragstakers plikter ved budgivning

(1) Oppdragstaker skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden, og avpasse tempoet i salgsarbeidet til et nivå hvor oppdragsgiver og aktuelle interessenter kan sikres et forsvarlig grunnlag for sine handlingsvalg. Oppdragstaker skal oppfordre oppdragsgiver til ikke å ta imot bud direkte fra budgivere, men henvise til oppdragstaker.

(2) Dersom bud inngis med en frist som åpenbart er for kort til at oppdragstaker kan håndtere det i samsvar med foregående ledd, skal han fraråde budgiver å stille slik frist, og gi uttrykk for at det kan føre til at oppdragsgiver ikke vil akseptere budet. Dersom budgiver velger å opprettholde den korte fristen, skal oppdragstaker orientere oppdragsgiver om budet og om følger av at fristen er for kort. Oppdragstaker skal så langt det er nødvendig og mulig orientere oppdragsgiver, budgivere og øvrige interessenter skriftlig om mottatte bud, herunder budets størrelse, forbehold og akseptfrist, og legge til rette for at disse får rimelig tid til å områ seg. Megler skal så snart som mulig bekrefte skriftlig overfor budgivere at budene deres er mottatt. Oppdragstaker skal også bistå ved vurdering av bud.

Jeg forstår det som det påhviler megler et særlig ansvar for å opplyse følgene ved å akseptere kort akseptfrist,
og at det ansvaret dreier seg om forsvarlighet mht å ivareta alle.
…og at det i denne regel også pålegges et ansvar for at megler selv ikke aksepterer korte frist,
enn at at “oppdragstaker kan håndtere det” noe en kan stille spørsmål ved, hvis megler ikke kan nås.

Jeg skjønner kanskje ikke hvorfor administrasjonen
skal fatte et hastevedtak mht salg av en eiendom jeg er medeier i
(som beboer i kommunen, så anser jeg all kommunal eiendom som “litt mitt”).
Uten at kjente interessenter har fått muligheten.
Det er i tillegg interessant å vite hvor aktive de andre interessenter har vært, eller ville vært!
Hva de ville bydd, er vel umulig å si noe om,
men litt mer is i magen, hadde kanskje ikke skadet,
og ville antagelig ikke skremt nåværende kjøper heller.

I en tid hvor budsjettene grovskjæres til benet,
bør en forvente at en megler (på vegne av kommunen)
oppnår best mulig pris,
til alles beste.

Likeså skjønner jeg ikke hvorfor kjøper skal ha en sak mot kommunen?
Den korte tiden objektet lå ute for salg, kan ikke ha initiert store utgifter for kjøper skulle en tro.
..og skulle det vært utgifter til visning, og tapt arbeidsfortjeneste, så bør en vurdere saken,
og evt se om en grundigere salgsprosess, kanskje vil veie opp for det.
På den annen side, så er det vel ikke vært foretatt noen visning,
og da er det vel neppe noen andre utgifter enn de som det kostet å gi budet.

Kort frist for bud, er vel fordi en øyner fortjeneste vil jeg tro, og det er greit nok,
men en kan da vel ikke bli pålagt erstatningsansvar for et beløp kommunen da beviselig gikk glipp av
– hvis det å tape vinsten er grunnlaget for erstatning.

Kjøpers navn er pr nå hemmeligholdt – jeg vet ikke hvorfor, og om det er i tråd med offentlighetsprinsipp,
eller skikk mht budrunder – så det skal jeg ikke legge meg borti, og det har heller ingen interesse for saken.
Men jeg undres over hvor ofte eiendommer blir solgt/kjøpt uten visning?

Det er kanskje vanlig – jeg vet ikke – jeg har kjøpt eiendom kun en gang jeg,
og jeg husker jeg var å så på, tilbake og kikket, så løp jeg forbi mens jeg glante, og deretter var jeg i tvil noen dager,
før jeg svært usikker, kjøpte huset!

Men det jeg mener kommunen, og jeg og mine “medeiere” bør få svar på er:

– har kjøper fått noen fordeler mht opplysninger om at salget skal skje?
– var det i annonsen oppgitt tid for visning?
– har kjøper fått eiendommen vist på forhånd, eller i løpet av de timene som prospektet lå ute?
– hvilket dato/klokkeslett og på hvilken måte, ble budet gitt megler?
– når fikk kommunen beskjed om budet, hvilke vurderinger ble tatt, og hvem tok avgjørelsen?
– Hvilke fullmakter, eller hvem i administrasjonen har fullmakt, til å godta budet?
– har megler oppfylt sin plikt med å informere de to andre interessenter, som han visste fantes, om at det foreligger bud?
– logg for meglers kontakt med øvrige kjente interessenter?
– når er tidspunktet for for “kl 12 første virkedag etter siste annonserte visning” i den aktuelle sak?
– har noen (relevant til denne sak) hatt en relasjon som er i strid med skikk og bruk?

Å stille disse spørsmål har ikke som mål å mistenkeliggjøre noen,
men er til for å fjerne mistanke om uredelighet.

Jeg håper, og tror, at kommunen også vil ha svarene,
og at de legges ut for almen beskuelse, og beroligelse.
Hvis forholdene ligger tilrette, så kan en vel sjekke elektronisk kommunikasjon til hjelp for å belyse dette!

Jeg tror jo, uten å ha bakgrunn for å vite, at en slik eiendom,
vil kunne gi en stor og god omsetning både mht utleie og salg videre.
Den omsetningen ville jeg at kommunene skulle hatt mest nytte av.
Jeg ser også at eiendommen kunne hatt betydning for en ideell organisasjon,
med sin beliggenhet ved elva og Strandvollbrua,
som fort kan bli et gedigent knutepunkt for turbruk både på sykkel og på bena.

Hva tror dere denne eiendommen kan bli verdt,
hvis en tenker fisketurisme, med og uten laks,
kurssenter, knutepunkt, overnatting og servering.
Stedet har i mine øyne en stor mulig verdi.
Da blir meglers hurtighet, et tap for kommunen,

Jeg synes ikke vi som beboere kan godta at “vårt bygg” blir solgt i løpet av en aften,
uten en budrunde, 
som ville gitt markedsverdi,
og kanskje, et styrket budsjett for alles velferd og gode.
På en måte er det lettere å godta et lavere bud etter skikkelig salg,
enn takst etter noen få timer – synes jeg da!
…og så hadde man sluppet debatten som saken blir kimen til.

Jeg tror jo på et vis, at alle impliserte i denne sak, gjør så godt dem kan,
og holder seg innenfor de rammer som finnes,
men det er allikevel aldri feil å ettergå,
og se om det er noe som ikke skulle skjedd,
eller som kunne vært gjort bedre.
Det skal heller ikke være “forbudt” eller kritikkverdig
å se fortjeneste i en eiendom – men når det offentlige er selger,
bør man være svært oppmerksom på at all regler, etiske og faktiske,
alle interessenter, kjente og ukjente, blir tilgodesett.
Gjør en det, blir det aldri nødvendig med redegjørelse fra rådmannen.

I alle fall vil det gi viktig informasjon for hvordan evt andre salg av offentlig eiendom skal håndteres.
Det er også viktig å innse at det IKKE er nødvendig med nye retningslinjer for kommunen mht salg av eiendom.
De gjør det helt riktig:
De bestemmer seg for salg,
leier en profesjonell til å forestå salget,
legger ved alt de vet om eiendom og interessenter,
og lytter til råd.
Bedre kan det ikke, og skal det ikke gjøres.

Jeg har lest Advokat Rustads gjennomgang av salget,
og det er da en skulle ønske at en hadde mer juridisk bakgrunn,
for i brevet vises til “Definisjon av forbrukerforhold”,
og det vises til det mht Forskrift om eiendomsmegling § 6-3 tredje ledd.

Kommunen er ingen “fysisk person”, men en kan vel anta at interessenter defineres som “Forbrukere”,
for det må jo være kjøperen som er ment beskyttet av hensikten bak definisjonen av “forbrukerforhold“,
og da bør § 6.3 pkt 3 komme til anvendelse, uavhengig av at selger ikke er en fysisk person.

…ellers utelukkes for eksempel en privatperson fra å kunne være potensiell kjøper av en eiendom som en kommune selger.
Det tror jeg ikke er lovgivers mening.
Så jeg tror at § 6-3 pkt 3 gjelder i denne sak,
og at megler IKKE skal formidle bud med kortere frist enn kl 1200 første virkedag etter budet etter siste annonserte visning
(og da er det fortsatt en viktig opplysning).
Men jeg er IKKE jurist, og vrir jo og vrenger alt til det jeg selv tror.

PS:  Dette må bli en “levende” blogg, for jeg får hele tiden innspill,
som gjør at jeg forstår ting mer riktig, og annerledes,
og det må jeg nesten notere i innlegget (da angir jeg det).
På den måten blir fakta mer og mer riktig.

Til slutt retter jeg en takk til de som hjelper meg å finne riktige opplysninger,
og gi meg svar.

ELLE MELLE SNUTE – DU ER UTE

Har de siste dagene,
med stor iver og glød,
lest en artikkel i Politiforum,
om etterforskeren Stian Elle.

Geniforklart etterforsker,
med spesialfelt “mistenkteavhør”.
Arbeidssted Kripos.

Artikkelen er kanskje den lengste i politiforums historie,
og er meget grundig
– eller grundig slik jeg ser det –
for jeg kjente ikke Stian Elle,
men det kan synes som det er gjort en god jobb, for å belyse et problem.

Eller praktiserte en form for avhør, man i mange år hadde hatt suksess med i politiet.
Han la i tillegg sin sjel i det, og det medførte at miksturen ble enda bedre.
..og den største suksessen ble da Fetteren til Birgitte Tengs tilsto…
…og så raste alt…

Hele Kripos falt vel på et vis,
hvis en skal dømme etter dokumentaren,
som jo var vinklet og ubalansert,
men meget mulig riktig.
I følge dokumentaren ble alt gjort feil,
eller alt gikk galt,
både mht tidsfaktorer,
konteminering, og feil retning, under feil ledelse.
…men igjen – ikke sikkert noe gikk så veldig feil heller.

Jeg kjenner personlig mange av de involverte fra politiets side,
og har fortsatt tillit til dem som svært dyktige,
og kanskje ikke så sikker på at de tok feil heller.
Men da alt gikk til helvete med etterforskningen,
ble en stående igjen alene – Elle.
Det handler artikkelen om.
Hvordan alt ble avhøreren sin feil.
Metoden sin feil.
Resultatets feil.

…og det sto mange i startgropa for å overta glorien.
Her var dog ingen ære å høste, så politijuristene forsvant fort,
men han som av media var fremstilt som mirakelmannen,
måtte ta nådestøtet.
Det hadde kanskje ikke vært så ille,
hvis det var en som ivret etter ære,
men for meg virket ikke Elle slik.

Men det lå andre i startgropa,
som skulle revitalisere faget,
og som på en god måte, sannsynligvis har revolusjonert faget,
men som var med på å villig ofre Elle.
Enkeltmennesket som kunne forgå,
for alt annet skulle bestå.

Nå ja,
jeg vet for lite om alt dette,
for å vite noe som helst,
men jeg ser konturene av en kultur.
En kultur hvor ledelsen villig tar ære ved suksess,
men sjelden ansvar ved fallitt.
Slik er det stort sett.

Bare se på medienes dekning av historier.

Men artikkelen er svært god,
og gir oss alle en lærepenge.
…ikke minst de som kalte seg venner…
om at ingen tåler alt.
Noen mindre, noen mer.

På en måte synes det som om de som klarer seg best gjennom et yrke,
er ofte de som bidrar minst.  Men det er ingen regel som sier dette.
Det er imidlertid ofte tvert om – de som vil mye – går til grunne,
og på mange måter, synes ikke andre at det gjør så mye,
for det gir rom….

Elle tok sitt eget liv.
Ingen vet hvorfor,
men det er klart når man ved innføring av ny metode,
kaller det som går galt for “Elle-metoden”,
så blir det ei tung bør.
At man ikke skjønner det, før noen dør.

Jeg har hatt noen kolleger som har endt på samme måten.
Noen av dem ringte meg ofte, noen andre traff jeg noen ganger.
…når livet er tapt, så tenkte jeg ofte:
“Så det var derfor du….”
Men jeg skjønte det jo ikke der og da.

Selv sto jeg en gang på ei bru,
og så ned i det frådende vannet.
Tanken som slo meg med en gang var:
“Hvis jeg hopper,
så svømmer jeg mot land!”
For meg betydde det at jeg var trygg på mitt eget liv.
Trygg på at jeg vil gå på,
selv om jeg hadde “rekkeviddeangst”
– for å bruke et moderne ord.

Når du sliter med det mentale,
støter du ofte andre bort,
i alle fall de som kan avsløre ditt slit.
Men også de som “trenger” seg på og vil hjelpe.
…men jeg tror alle merker,
at korpset blir borte for deg
– de viker unna (for å la deg i fred…eller bare at livet deres går videre)

Jeg møter fortsatt kolleger som jeg føler synes det er ubehagelig å treffe meg
– for at jeg var feig og ga opp føler jeg…
—eller at de er sinte for at jeg lot dem sitte igjen med merarbeid – er en annen tanke.
Noen viker unna, rett før du møter dem på gata, og da vet du i alle fall,
mens andre er de blide gode du traff hver gang du jobbet.
Jeg unngår derfor alle – for å slippe å tenke hva de tenker.
Kanskje gjorde Elle også det,
men det var nok vesentlig vanskeligere – når hans innlærte metode
– som han ikke var ansvarlig for å finne opp –
ble kalt Elle-metoden.

Så du fortsetter,
alene,
aller helst alene,
og unngår konfrontasjonene,
til en dag, det for noen,
blir for mye!

Det man glemmer de som revolusjonerte avhørsfaget,
det er at ingen ble ordentlig frikjent i Birgitte Tengs-saken,
det var bare en som ble ordentlig dømt – og det var Elle.

Det finnes mange typer politi-folk,
joviale, tause, jordnære, høye, flinke, praktiske, og ansatte.
De vil alle det beste,
de fleste for samfunnet,
men også noen for seg selv og sitt.
Noen mest for seg selv.
Har møtt dem alle.

I fjor på våren,
hadde jeg en av mine fineste dager som tidligere politimann,
og det var dagen da jeg våget å dra på årsmøte i PF.
Jeg ble tatt i mot,
og jeg ble sett.
..og vist omtanke!
Det var en god dag.

Men jeg har også andre fin dager med politiet,
Da jeg treffer dem i Trysil.
Hyggelige unge, som ser så profesjonelle ut,
ser så dyktige ut, at man kan avundes dem.

Kanskje så jeg også slik ut en gang
– målt i datidens målestokk.

Elle så definitivt slik ut,
men måtte bøte for måling både i tommer og centimetere….
Det ironiske, eller paradoksale, må vel være at det vanket samme forums ærespris,
på å kalle det motsatte for Elle-metoden…

Nå er det tid for årsmøter i lokallagene (som har blitt like få som nærpolitiet),
og da undres jeg på hvor mange som bruker penger på foredrag om
det som artikkelen om Elle egentlig tar opp!

PS:  Kjøp Politiforum denne måned.
Les artikkelen.
Den gir deg noe.
Meg mye!
…og alle bør lære noe.

HVER GANG VI MØTES – 5 TOM MATHIESEN

Tom Mathiesen, hvem er nå han da?
Jo vi som har levd en stund, har jo fått med oss Prima Vera, og Brødrende Dal.
Jahn Teigen, Herodes Falsk, og Kirkevaag, Lystad, Mjøen….
Det er liksom legendene i en form for humør i Norge.
…en spesiell form for humor, men en som jeg liker godt,
nemlig det å å vri ethvert ord, og enhver setning.
Noen ganger treffer man, noen ganger ikke.

Men vi husker jo da Brødrene Dal passerte Hadeland, eller fant gravlaks i bakken…

Men så kommer det ukjente, om Jazz og sint visesang.
“Jeg hater alt og alle” var tittelen på en av de snilleste….

Vokst opp på Majorstuen, og hytte på ei øy, så kan en vel undres over hvor sint noen kan bli den gang.

Mht kjærlighet, så beskrev han det slik
“Ikke en dag med krangling
– hver dag med krangling”
Det er jo kanskje beste oppskriften på et varig forhold.

Sol – De gærne har det godt.  Hun kjører opp tempoet, som bare hun kan.
Stemma er jo like fin som før, men det blir kanskje litt stressende, men helt i Toms ånd,
og kanskje skal en se på det som nettopp det mht alle sanger i dag.

Trine Rein – Topp å bo i blokk – presentert som en stor klassiker.  Rolig og lun oppstart.
Trine er blidere enn noen gang, og jazzer til litt, og man kjenner igjen uttalelsene som hentet fra beste vestkant, og kanskje er det en skuespiller i henne.  Litt Wenche Myhrersk versjon…

Lars Bremnes – Feil Nummer – Lars kan synge han, og i denne låte får vi frem litt mer liv i ham.  Det er jo begrenset hva en kan skape av ei Mathiesen-låt, men det husker avsted, og i førsten var han nesten inne på litt Elvis-hulk til og med.  Saxen ble bra!   David Sanborn som Tom sa!

Katastrofe – Hjem hjem hjem hjem – En av de som jeg likte den gang den kom, og som jeg den gang hadde mye sant i seg.  Så kommer Katastrofe og sier han har skrevet den om litt…
Allerede på introen så blir vi varslet om at det skal skje noe.   “Grünerløkka dreds”…
Hu ble ikke bli – det gir jeg faan i – jo da det rimer, og gutten er jeg bare imponert i.
Til og med Espen Lie fikk “kred” i denne sangen…

Maria H Mittet – Naboen – Hun sa seg for ung til å ha oppdaget Prima Vera før, men hun nailer versjonen om Naboen.  Den blir mer 70-talls fritenking, og blir nok skrevet om til et partis landsmøte snart skal du se.
I Marias versjon blir den litt i slekt med “Frøken Johnsen” på et vis.  …og sinnet lyste ut av øynene hennes!

Bettan – Det er en fin dag – dronninga hedrer sin mann, og legger sangen helt ned i ballade-leia,
og det funker på et vis.   “Gull står jo høyt i kurs i dag” – men Bettan ble ikke best i dag.

For meg er det Katastrofe nok en gang…
Men dette var en av de bedre program i denne sesongen.
Tom er en humorist av den gode sorten.

SISTE NYTT – neste år Aksel Lund Svindal med i Hver gang vi møtes,
etter sin rappe-debut i Åre.  Det finnes jo nesten ikke att noen andre!