DER SALIGHETA VAR ETT BÆSSMORS FANG

Et lite hus i romjula

Jeg hører på P9 – retro julemusikk,
til Trines forferdelse….hun synes det er så trist kanal.

For meg er det barndommen som gjenspilles til ei strofe Glade Jul,
og en Prøysens Romjulsdrøm.   Da jeg hører sangene ser jeg livet mitt i revy,
og for meg er det så mye bedre å gjøre til P9, enn de siste sekunder en lever
– som de fleste andre bruker å gjøre.

Men altså Romjulsdrøm den sier meg mye om de gang da og akkurat nå.

(Hør sangen her – Romjulsdrøm)

For det er spesielt å ville være yngre i de tidlige år.
Da en er ung vil en bli eldre, for å få tatt “lappen”,
oppleve samlivet, og bli ferdig med skolen.
Mens da man blir eldre, så vil man bli yngre,
og fokusere mer på skola denne gang,
og bruke tida på noe viktig.

…og så er det det å gå julebukk.
Det gjør da ingen lenger.
Nå kjøper de noe superbrennbart og farlig utstyr på en billigbutikk nå,
og flyr rundt og tigger godis, med en uutalt trussel om at huset blir nedgriset av egg,
hvis ikke….
…eller hvis det kommer noen i julebukkmaske,
så får du garantert se dem igjen på Åsted Norge til høsten,
med lyden “hvis noen har sett dette paret”…

Den gang gikk de yngste julebukk til naboen først på aftenen,
og fikk en mandarinbåt på deling,
og kanskje en tvist,
hvis huseieren var ei gammel jomfru på godt over åtti.
Deretter kom unga heimatt, og mens eldste passet ungeflokken,
kledde de voksne på seg skaut og ei gammel maske,
og gikk litt lenger “neri vægen”, og besøkte noen venner,
hvor de fikk en dram, og da maskene falt,
ble det spilt Whist.

Nå går man jo ikke til naboen.
I alle fall ikke for å spille kort.
De du besøker bør bo langt borte,
så langt borte at du kan ta bil.
…og da du kommer frem,
må du ta frem telefonen og sjekke Face og Insta.
…men det er snøggere å sjekke dette hjemme,
gi faan i å dra bort,
og så legger du bare en status på vedkommendes face,
og skriver “tenker på deg”.
Så kan du duppe nesen i akevitt-glaset,
og legge stolen godt tilbake.

Man kunne møte “unger etter væga” også den gang.
Nå bør unger ikke gå en eneste meter.
De skal kjøres.
En grunn til det,
er kanskje at ingen har lange underbukser lenger.
Neida – tynne olabukser “made in China” og bluse av sateng.
Vinterjakker og luer, er for de litt eldre og mer trendy.
Men de kan heller ikke gå bort.
for skoene er ikke laget for det.
…og skulle det allikevel “reke unger etter væga”,
så er du pliktig å varsle barnevernet,
for det er et tegn på at foreldrene neppe bryr seg om unga,
som lar dem vandre gatelengs nå.
…og i tillegg bør du ha gul vest og masse reflekser,
for de som kjører unga sine,
anser ikke vegen for å være egnet til å gå langs.

Men det som allikevel er det rareste er at
“Væla var et hus med fire vegger”,
noe en ikke kan forstå nå, da en sitter på 40 kvadratmeter “mitt rom”
og skyper med barnebarn i Indonesia,
mens ektefellen sitter i sofane og “sveiper” på Tinder.
Jeg har alltid skjønt at det er størst rom for gjestfrihet i små hus.
Dess større hus – dess mindre plass for overnatting.
Heimstællet mitt er et hus på “enogenhalv”etasjers hus med ei grunnflat på rundt 60kvm.
og der er vi jevnlig 15 personer på besøk.
På mine svigerforeldres hytte er det omtrent 70 kvm, og der er vi uten problem,
fire husstander på besøk i jul og påske.
Det er rom nok, og Væla er kun fire vegger.

Til slutt kommer det fineste jeg vet.
“Der saligheta var ett bæssmorsfang”.
Jeg har selv aldri hatt “bæssmor” eller “bæssfar”.
Kanskje har ikke mine unger det heller,
for nåtidens besteforeldre er så unge i både sinn og utseende,
at de nesten ikke kan regnes for annet enn foreldre til foreldra.
Allikevel ser jeg hva barnebarn og besteforeldre er for hverandre.
..for ikke å nevne ei gammel oldemor.
Rikt og trygt.

Er det rart at Prøysen beskriver fortiden som ei tid,
der lykken var å ha et bæssmorsfang,
for salighet er rett og slett et ord for lykke.
I dag er lykke, eller salighet,
ensbetydende om hvor fin bil du har,
hvor mange likes du har fått,
og hvor stor kontoen din er.
Prøysen fryktet nok dette,
for han skrev jo om “der saligheta var…”

Så jeg tror at det ikke er tilfeldig at vi hadde slike som Prøysen og Børli før,
for i dag hadde de ikke blitt diktere de heller.
De hadde antagelig at hver sin blogg,
hvor Børli kunne skrevet om junikveld,
ispedd reklame for noen kremer som gjør godt etter at du har luket bedd,
og Prøysen hadde kanskje ikke visst hva ei grispurke var,
og måtte skrevet om villsvin fra Sverige,
og nøyet seg med at enka med “bæssmorsfanget” var på reise i Afrika,
med sin nye venn,
truffet på ElitesinglesAfrika.com

JEG ERKLÆRT DUM

Ingen ulv

Jeg er nå erklært dum av et offentlig opprettet organ.
Kanskje ikke direkte dum, men svært lite utdannet.
På den positive siden, påstår samme institusjon,
at jeg har stor tillit til vanlige folk som viser sunn fornuft.

Det siste synes jeg er så bra,
at det nesten får meg opp igjen fra depresjonsdalen, jeg havnet i.
av å være erklært dum.

Ja det er altså NINA, som mener jeg er dum, eller rettere sagt –  lavere utdannet,
fordi jeg ikke synes noe om at de har satt igjen ulven der jeg bor.

Nina skriver:
Sannsynligheten for å mislike ulv er størst blant eldre, relativt lavt utdannede menn som bor i rurale områder, tillegger naturen egenverdi, er positive til jakt, har lav tillit til miljøinstitusjonene og høy tillit til vanlige folk som bruker sunn fornuft. 
…og du Frøken NINA – jeg har både sett, og erfart ulv personlig.

Skulle NINA fremstått som nøytral i sin rapport, burde de enten unnlatt karakteristikk av en side,
eller gitt en karakteristikk av likersiden:
Sannsynligheten for å like ulv er størst hos middelaldrende, byboere, uten tilgang på dusj, ofte med uflidd hår, iført islender-genser, som aldri har vært borti ulv annet enn på bilde.

(Ovennevnte fant jeg ikke i rapporten, og er bare en “fictional” beskrivelse uten sammenheng med levende eller døde mennesker.  Enhver likhet med noen er bare tilfeldig og ikke ment (akkurat som for de som ikke liker)).

Men en ting skal dere ha – innimellom, slenger det en pen ulv.
Bare det at de fleste ulver jeg har sett, har vært så ulike – både mht farge og utseende,
og ikke alle har da, selvfølgelig nok, vært pene.

Men selv en pen ulv, kan gi meg frykt faktisk, eller kanskje ikke direkte frykt i dagliglivet,
men de gangene jeg har truffet på den bare.
Må tillegge at bjørnen har skremt meg mer,
men den har nå en gang en naturlig tilknytning her,
og det er bare en gang den har skremt meg skikkelig.
Tror egentlig ikke den ville skremme meg da heller,
men at han selv skvatt såpass at det ble litt ubehagelig for oss begge bare.

Jeg tror nok at noen kan skifte mening mht ulv,
for å slippe å fremstå som dum, så karakteristikk-settingen på oss, var nok ikke dum den.

Men altså…jeg synes nok det er dummere å synes det er all right å sitte i ei boligblokk,
og mene noe om hvordan det er å bo blant dem…enn å mislike noe som ødelegger det jeg liker,
selv om jeg heller ikke bor midt inne i mørkeste skogen, men på kanten av sjumilsskogen bare.
Nå ja, det kom nå en skremt elgku oppover gata i boligfeltet forbi huset mitt i fjor vinter,
og jeg tror jeg aner hva som skremte henne.
Men det skulle jeg kanskje ikke sagt,
for da finner noen frem statistikk om at elg og bier er farligere enn ulv.
Slik sett er hai også helt ufarlig her oppe,
for når ble noen tatt av hai på Østlandet, sist mon tro…

Til sist så tillegger dere meg ei mening om at jeg ikke har tillit til miljøinstitusjonene…
herrejisses – det er da langt fra sant da – jeg tror bare ikke på det de hevder!

Hvis det er flere der ut som mener de er ærekrenket av NINA,
og erklært dumme, så del lenken,
så vi få tellet opp hvor mange vi er…

IDRETTSGALAEN 2019 – ÅRETS TRENER 2018

Det gror i Trysil også

Tiden taler,
som regel,
fordi vi husker kort,
og fordi nyest er størst,
at de som lykkes så vidt med noe like oppunder jul,
blir årets trener.

Men akkurat i 2019,
da håndballjentene kjemper om en femte plass,
bør det være tid for noen annen.
I 2019, når Rosenborg ikke har noen trener,
bør noen som er trener, en god kandidat.

I 2019, da landslagstreneren for langrennsløperne, fikk sparken,
og året etter at to av de beste var i gang, eller ferdig med soning,
bør ikke de være kandidater.

I 2019, atter et år etter at Ada Hegerberg ikke vil være på landslaget for kvinner i fotball,
fordi hun mener en trener, som trente verdens beste lag, og endte i et mesterskap uten poeng, og uten plassering, så bør det være helt åpenbart.

I 2019, da en hekkeløper bare ble Europamester, og hans trener fikk prisen for et VM-gull året før,
bør vegen være ryddet og klar.

I 2019, da vi kanskje skal feire at norsk ishockey faktisk ikke var så verst, og vi nok en gang ikke fikk noen norsk vinner av WC i skiskyting, bør enda flere være utelukket.

…og for meg står det bare en verdig vinner:  GJERT INGEBRIGTSEN

Henrik har:  EM: 1500 –  Gull 2012 Sølv 2014, Bronse 2016
5000 – Sølv 2018
1500 innendørs – Bronse 2015, Sølv 2017

Filip har:       EM:  1500 – Gull 2016, Bronse 2017,
Gull Terrengløp

Jakob har:   EM:  1500 – Gull 2018
5000 – Gull 2018
Terrengløp Gull 2018 (der får han ikke løpe i voksen klasse dessverre).

De har flere meritter enn dette, men det er ikke nødvendig å nevne, for:
– hvem andre i hele Norge kan måle seg mot disse resultatene gjennom tidene?

Noen vil si “se på Northug og Bjørgen”  – ja da, men der har det vært forskjellige trenere,
og en kan vel i virkeligheten ikke sette langrenn opp mot friidrett, og spesielt løpsøvelser innen friidrett.
Se på deltagerantallet verden over….
Samt at Northug spesielt, tilførte langrenn noe helt nytt, i en tid da konkurranseformen ble reformert, og han fant en ubrukt nøkkel, som han forvaltet usedvanlig godt.

Jeg har fortsatt Vebjørn Rodals OL-gull på 800 meter som kanskje det største gjennom tidene for en nordmann,
tett fulgt, eller delt med Karsten Warholm, men jeg tror 800 meter rager noe høyere, eller det har for så vidt intet å si.

Det er bare et problem med Gjert, for at han skal få en slik pris:
nemlig at han går sin egen veg, gjør som han vil, og tror på hva han driver med –
og det er ikke tillatt innenfor norsk idrett, uansett hva du får til.

For meg, burde han fått prisen alle år fra og med 2016, for da hadde han to brødre i verdenstoppen.
nå har han tre, og ei jente på gang – han kan da ikke oversees nå?
Det er ikke gitt at nordmenn skal løpe så fort – vi bor tross alt i et kaldt land, som gjør genene til noe annet, enn de som fortsatt får trening fra å løpe fra løvene på veg til skolen.

Da jeg selv løp rundt på Skøtteru-bana, og trodde jeg kunne bli best i verden på 800 meter,
følte jeg meg en halvmeter kortere enn Alberto Juantorena, men jeg kjøpte makene lang strømper, og da
– akkurat der og og da, med de strømpene, og hvis jeg la meg litt innover i svingen, for å illustrere at det gikk så fort at jeg måtte legge meg over – da var jeg like lang som Juantorena.  Men jeg løp allikevel ikke like fort.
..og det bare var slik at  verken jeg eller noen annen kunne løpe like fort, for vi var fra Norge,

…og da jeg med begynnende melkesyre, ledet med over en halv runde på 1500 meter da det gjensto en runde, og jeg vant med ett sekund, var jeg overbevisst – mellomdistanse er ikke for oss her oppi.

men allikevel – da jeg i 1979 satt der ringside, og så Sebastian Coe løpe inn til verdensrekord på 800 meter på Bislett
– ja da kom trua att, selv om jeg hadde gitt meg aktivt.  Deretter satt jeg klistret til tv-skjermen og så på mellomdistanse i mange år, og tenkte, at hvis jeg begynner å trene att…  Sebastian Coe klarte vel aldri det Ingebrigtsen-gutta har gjort – nemlig å bli europamester på 1500…

Så kommer en familie fra Sannes, med en far i spissen, og våger å si at de er best.
Ja da åpner det seg dører – kanskje det også åpnet dørene for de andre som gjør det godt nå.

Det Gjert har fått til er noe helt uforståelig, og umulig – men han har en retningssans som er unik.

Så Gjert – i 2019 er det din tur!
Årets trener – for ente gang!

PS – del gjerne ut to for da får fru Ingebrigtsen sin fortjente pris også!

En kan undre seg over at Breivik fikk flere priser enn Heirgeirsson som håndballtrener?

DINE NYE VOKTERE – NÅR POLITIET FORSVINNER

Var det rart jeg var betenkt allerede da?

Da er det i gang….

Privatiseringen av din sikkerhet og ivaretagelse…

Eller?

Lokalavisa:
“I januar undertegnet Politidirektoratet og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) en nasjonal samarbeidsavtale mellom politiet og sikkerhetsbransjen.”

Hva vet jeg – det er sju år siden jeg forlot min post, og siden da er politiet reformert,
som kanskje er en skrivefeil, rettet av ordlista, og skulle vært reversert, eller kanskje endog rasert!

Jeg skal ikke dvele ved det som var, eller legge meg borti det som kommer,
men jeg fanget opp et bilde av politimesteren i et eller annet fylke innenlands – på Østlandet – sammen med en leder for et vekterfirma.
De hadde nå innledet formelt samarbeid, og skulle treffes jevnlig, fordi politi;

– For å løse samfunnsoppdraget må politiet spille på lag med andre aktører og sikkerhetsbransjen er her en viktig samarbeidspartner og ressurs, sier han (politimesteren til Lokalavisa).

Man legger ned lensmannskontorer, for å spare penger egentlig, men for å styrke politiets innsats overfor publikum sies det offisielt.
Så inngår man samarbeid med private aktører for å klare samfunnsoppdraget!
Da er det igangsatt en privatisering i mine øyne.

Kanskje får du en faktura neste gang du har bedt om hjelp til å fjerne en ubeden gjest i hagen,
eller som jeg tror – fakturaen blir sendt til Politidirektoratet – fordi, noen har oppdaget av vektere er billigere enn politiutdannet personell.   Samtidig er det jo slik, at tjenester fra private kan en legge ut på anbud!

I 80-åra ble man virkelig glad når andre overtok oppgaver politiet hadde,
for man fikk da bedre tid til det som var viktigst – publikum – og for hver oppgave som ble gitt bort,
gjorde man – spesielt lensmannsetaten – mer moden for nedleggelse.
Det tenkte ikke alle på…

…og som gulrot denne gang, for å gjøre tjenestepersonalet blinde, er oppgaver som spesialister, og etterforskere på høyt plan, og innsatspersonell gradert….så står de der med litt høyere lønn, og lar noen sage på greina de sitter på.  Profesjonen forsvinner sakte, men sikkert.

Vil vi egentlig ha det slik?

Men det kan godt hende jeg tar feil….
…og at det ikke ligger så mye i dette…ennå

ALT ENDRER SEG – ENE ELLER ANDRE LEIA

Petter stiller opp
Petter stiller opp

I dag har jeg sett litt av direktesendinga fra da Kongen abdiserte.
Nei, sitt helt i ro – ikke den Kongen.
Skikongen vår – Petter Northug.

Men på en måte er han litt lik den ordentlige Kongen.
For verken Harald eller Petter har fått gjort så mye som Konger den siste tiden.
Harald synes mindre og mindre, men synes og høres godt, da han først er frampå.
Slik er det med Petter også.
Resultatene i skiløypa de siste årene har uteblitt, men kravet om at han skal representere,
har blitt større og større.

Det var litt fint å se Petter i dag.
Vi traff en mer Petter som han er, tror jeg.
Selvsikker, men følsom.
Ovapå, men jordnær.
God konkurrent, og en som ikke liker å tape,
men som respekterer de som slår ham der og da.

Petter har ikke bare vært best på ski.
Han har vært best til å formidle skisporten,
seg selv, og skape interesse – like stor i mot ham, som for ham.
Det er da du betyr noe – da folk mener noe om deg – på godt og vondt.

Jeg tror, som Pjolter, at de andre, og de nye, kom etter ham nå.
Noe fordi de fant nøkkelen Johan Olsson la igjen etter seg på fem-mila i VM en gang.
“Gå så hardt at spurtere ikke følger”.
…eller gjør akkurat som ham, men bli enda et hakk vassere, enda et hakk raskere,
og enda et hakk sluere.
De går ualminnelig fort for tiden.
Se på sprint – det er ikke et eneste heat hvor man prøver seg på lureløp og dårlig fart.
Taktikk ja, men stort sett utrolig høy hastighet.
Se på distanse – de bare går fort hele vegen, og så er det noen som har et gear til.
Så – uansett hvor godt Petter hadde fått trent, så er det ikke sikkert…..
…ja tida går i fra oss etterhvert, så gjør også skiløpere…de går fra.

Men han sitter igjen med noen utrolige meritter.
Best når det gjelder.
Han kunne gå og bli nr 72 ene dagen, og vinne igjen dagen etter.
Han gadd ikke slite seg ut for å gå ordinært….
nei hadde han ikke dagen, da ga han faan, og ga mer på neste forsøk.

Jeg har sett, og snakket litt med ham i Trysil,
og  jeg kjenner ikke alltid igjen han fra serien Sirkus Northug.
Jeg har kjent igjen mer i ham i dag, og det er litt godt,
for meg, men tenk for ham da.

Om noen år kan han kanskje ha noenlunde dager hvor ingen bryr seg om ham,
eller ingen knytter ham til noen, eller noe, hvor han bare kan gå en tur på Ole G,
eller på ei strand i syden…
og i mange år kommer han til å ha en viss form som betaling,
og kan slenge seg med i et eller annet skirenn, og gå mye fortere allikevel, enn du og jeg bare kan drømme om.
Men det tar også slutt en dag,
eller kanskje han en dag finner igjen gleden av å bare nyte skituren.

Jeg vet ikke.
Men jeg setter pris på å ha opplevd æraen Northug.
Det kommer til å komme nye, og enda bedre skistjerner,
men ingen skal måles mot Northug – de kan bli seg selv,
og de kan få være seg selv, for noen kopi vil ingen lykkes med å være,
for det er Northug alt for ekte og direkte.

Klæbo ga oss allerede mye ifjor.
Røthe – sindige mann – gir oss mye i år,
og kanskje er det Iversens år.
De vil være i toppen,
men de skal ikke være Northug, ei heller prøve å være morsomme.
De skal i så fall, bare lat den eventuelle spontane humoren råde.

Northug var verdens beste.
Han var en Konge.
Han er for alltid Northug!

Takk for alt så langt Petter.

PS:  Er som med Petter som med Hans Børli – når dem er aktive, er alle kritiske, men etterpå er alle med!

MENS VI VENTER – SKAL VI HAMSTRE

Spar på stearinlysene – du kan få behov for dem!

Femte dag i advent, og alle venter på dagene som skal komme.
Dager av julemat, gave, og familiereunions.

Men jeg våkner til nyheten om at DSB ber meg hamstre.
Hamstre i tilfelle kriser.  
Kriser bestående av atomulykker, kriger, terroranslag, og klimarelaterte hendelser.
…eller uvennskap i politiske partier.
…og vi som nettopp har gått gjennom en æra av TV-serier hvor vi lo av amerikanere som gravde seg bomberom,
og la fullt opp med våpen og mat nedi der,
og som sloss mot alle for å beholde det.

Selv er erfaringen at vi som unge visste hvor bomberommene var,
og etterhvert tok bruk av dem til “bomba” hvor vi på ungdomsskolen møttes for å spille bowling,
eller for andre – sitt første kyss.  Jeg spilte bowling skal vite….

Så kommer en periode hvor bomberommene blir til lagerplass for kommunen.
Så selges arealene, og rasjoneringsmaten blir sendt til utlandet på paller.
For nå er det er endelig fred og ingen fare.

Da er det utrolig at jeg i dag 5. desember 2018 får beskjed om at jeg må ha:

– 9 liter vann per person
– to pakker knekkebrød per person
– ei pakke havregryn per person
– Tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person *
– Tre bokser pålegg med lang holdbarhet per person
– Noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
– Medisiner du er avhengig av
– Ved-, gass- eller parafinovn til oppvarming
– Grill eller kokeapparat som går på gass
– Stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe
– Fyrstikker eller lighter Varme klær, pledd og sovepose
– Førstehjelpspakke
– Batteridrevet DAB-radio
– Batterier, batteribank og mobillader til bilen
– Våtservietter og desinfeksjonsmiddel
– Tørke-/toalettpapir
– Litt kontanter
– Ekstra drivstoff
– og ved/gass/parafin/ rødsprit til oppvarming og matlaging
– Jod-tabletter ved atomhendelser

Da er det beregnet at du skal klare deg i 72 timer.
3 døgn til å ta farvel med ‘nan’ liksom.

…og jeg tenker på om dagens unge får opplæring i hva lydsignalene fra tyfonene betyr,
eller om det lenger er strøm til sireneanleggene…Virker dem?

Spør ditt barn i dag om de kjenner til ordene:

VIKTIG MELDING – LYTT TIL RADIO

Viktig melding - lytt til radio

eller om de vet hva en radio er?
og om de finner informasjonskanalene, og ikke bare P7 klem som spiller julemusikk.

…og jeg som i går kjørte EL-bil for første gang.
(EL-prostituert for en dag)
Hvor i punktene går det frem at man har noe igjen for å eie en elektrisk bil,
hvis krisene skjer?  Bruke ladebank eller?

Nei da er det godt å ha noen dunker diesel i garasjen,
eller kanskje i en tank nedgravd i hagen (som parodisk nok er forbudt fra 2020).
I 1940 fikk man koksdrevne biler….og det anlegget hengte man bak på bilen.
Hvor henger man det på en EL-bil?
Jo da, jeg så masse Teslaer i Flendalen i vinter, med aggregat på ei plate bak bilen,
men….hva med EMP?

Advent ble med ett mye mer alvorlig.
Hvor ble det av “Deilig er Jorden”
med:
Tider skal komme,
tider skal henrulle,
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!

, og mens vi venter.
Julekalenderen i år bør altså inneholde havregryn, potetgull, og vann!
…og kjøp nok ammunisjon – kanskje må du ut å skyte maten din,
mens ulven fredes, og spiser av matlageret.

I dag sendes brosjyren ut til befolkningen.
Jeg tror mange kan bli skremte,
og det er med gjøre om å finne balansegangen i å skape fornuftig tankegang om hamstring,
og det å ikke skape hysteri.
Heldgvis er butikkene i priskrig, og noen av varene er kanskje ekstra billige akkurat nå!
Benytt sjansen.

Se DSB sin brosjyre her:   Kriseberedskap

#DSB #Krise #beredskap #atom #terror #krig #mat #drivstoff #el #el-bil #diesel #gass #koks #mat #3 #dager #72 #befolkning #jul #advent

EL-PROSTITUERT FOR EN DAG

Ladet mye opp mye fram til Sälen før, men aldri ladet i Sälen før
 

Jeg liker ikke EL-biler,
for jeg tror ikke de duger den dagen det er krise,
når strømmen blir borte i dagesvis,
eller når en står på Hardangervidda midt i ei kolonne,
og når ingen vil ha dem lenger,
da fordelene blir borte.

Jeg tror på diesel og bensin med litt eksos bak,
litt ventilklikk, og rådebank,
og en liten putring når en er på siste literen.

Men det er nå slik,
at selv en FRP-politiker kan godta en utlending som kjæreste,
og kanskje til og med en asylsøker,
bare muligheten byr seg.

I dag fikk jeg muligheten.
Ikke på en eksotisk skapning av noe kjønn,
men rett og slett å kjøre elektrisk bil.

Først satt jeg på…
og det var også for første gang.
Du vet det at første gang sies å være noe som blir der for alltid,
men det var ganske hverdagslig liksom.
Setet hadde på sits og ryggestø, og endog bilbelte,
så jeg tenkte at “jasså de er ikke fritatt for bilbelte da!”

Mens vi kjørte mot østens nabo,
og kanskje skulle søke asyl der,
fortalte bileieren alt om bilen.
Både om framover og bakover
…og det var vel egentlig det.

Så fikk jeg prøve meg da.
Elektrisk bil!.
Jeg var vel på en måte redd…
…for jeg vet hvor ekkelt det er når jeg får støt fra tredemølla,
så med skjelvende fingre, nærmet handa seg rattet.
Kanskje gikk strømmen rett i rattet og oppover arma mine.
Hvem vet sier nå jeg!

Men det gikk bra.
Jeg satte bilen i D/B og tråkket pedalen ned.
Ingen respons i motoren.
Ingen brumming.
Ingen baksmell.
Bare t lite sus i det dekkene begynte å bryte ned snøkrystallene,
og så skled vi bortover fra Gränsbo…
Jeg følte meg som i en cockpit i serien Månbas Alpha 1999.
Bare at nå var det virkelighet.
Jeg har selv en bil fra 1999, og den ser ikke så futurisk ut som denne.

Ved godt mot,
og kanskje også litt kry,
svinger jeg av vegen og mo Sälen.
Metsjö heter vel sjøen,
men denne dagen ser jeg ingen fiskere….
kanskje fordi jeg var for opptatt å se på prosenten.
“Du måste tänka på prosenten Helge” sa man i en sketsj en gang,
og vi lo….
…men nå for tiden ler ingen av å tenke på prosenten.
Den dreier hodet ditt mot angst.
Rekkeviddeangsten!

“Egentlig kunne du kjørt tur/retur uten lading,
men er greit å lade litt i Sälen” sier eieren.

I bakkene ved Fjällkyrkan på fjellet,
står lastebilene på kryss og tvers.
“polakker uten kjetting” er første tanke,
men det er på en Pjoltersk måte, litt fordom.
Men polske skilt hadde de nå…

“Sånn nå kjører du på B” sier han når vi “bikker” utover mot Sälen.

Det betyr altså at bilen bremser og lader, tror jeg.
Så da vi kommer ned til rundkjøringa, hvor jeg normalt svinger til høyre,
mens jeg fortsatt lader mine egne batterier,
for å nå starten i Berga by,
svinger vi nå mot venstre for å lade bilens batterier,
for i hele tatt å ta oss hjem.
Eieren skal videre til Malung for å hente en 8-sylindret Audi A8,
for å skape litt balanse i miljøregnskapet.

56% står det i displayet,
og det skulle tilsi at jeg skulle kommet meg hjem på 44%, og altså ha igjen 12%,
men jeg er blitt fortalt at forbruk dreier seg om motstand i slaps og snø,
kontra ingenting,
motbakker og nedoverbakker, og kjørestil.

Jeg ser det lyser i en ladestasjon, 
og svinger inn,
Men det å koble seg på,
er ikke slik jeg trodde.
Jeg trodde man stakk et støpsel inn i ei kontakt,
eller motsatt jeg, og så gikk man avsted og gjorde det man skulle,
men nei da.
Her prøves det første med ei brikke som ikke gir noe,
og så må man ringe til en sentral, hvor man kan gi strøm fra ladeID 17577,
og når det i første omgang ikke virker,
blir man bedt om å sjekke at dørene er igjen,
at bilen er låst,
at man er tilstede eller litt vekke,
eller…..
men plutselig ser man symbolsk at det går grønne diodelys inn mot bilen.
…og nå tillater eier å sette på varme i bilen,
for nå er det noen som betaler for varmen vår.

Vi passerer raskt 80% og eier vil på bussen.
Busstoppen er jo ikke plassert midt i sentrum,
og jeg vet jo bare hvor pokestoppene er, så vi må lete litt.
Men til slutt er vi der,
ved ei lita bussbu på en diger plass.
Ei jente står i bua, og vi spør om dette er bussen til Malung,
men hun skjønner ikke et ord norsk, og svarer etterhvert at hun skal til Borlänge.

Plutselig kommer bussen,
og i full fart,
uten å bremse en døyt,
hører vi han tuter – i tilfelle vi er i vegen for ham –
og før jeg får lyden av tut inn i øret mitt,
sneier hans høyre hjørne 13 millimeter fra døra på EL-bilen.

Så er jeg alene.
I en EL-bil,
og jeg skal ta meg hjem med den strømmen jeg har.
Jeg antar at det fortsatt er kaos i sälen-fjellet,og bestemmer meg for å kjøre om Grundforsen.
Det er litt bra egentlig, tenker jeg,
for da passerer jeg Stöten,
og kanskje får jeg litt strøm fra Støten…

 


Ikke lov med håndholdt telefon heter det, men hva med øyne klistret på prosenten!

Brøyteavtale har man ikke skaffet seg i Sälen ennå,
og i fra 5 til 10 cm snøslaps kjører jeg nordover eller vestover.
Prosenten går nedover, og jeg finner ut at jeg nok ikke kan se etter elg,
for hvis jeg får se en, og stanser for å se på den, går jeg tom.

Jeg husker ikke hvordan man skiftet mellom D og B,
men jeg får den da i N flere ganger,
men da drar den så dårlig oppover, merker jeg meg,
så jeg lar den forbli i D.
Eier fortalte også at det var en knapp jeg kunne trykke på hvis jeg skulle hurtig forbi,
men jeg husket ikke hvem, men antok at det var R for racing, men avventet å bruke den,
fordi slapset var av slik dybde fortsatt, at jeg fant det tryggest å ligge bak.
Bilens AC var innstilt på minus 16 eller noe slikt….

Så passerer jeg grensa,
og jeg ser ingen av grensekameratene,
og pusher videre,
og gruer meg til bakken opp til toppen,
og prosenten synker i takt med stigningsprosenten øker.

Men jeg tar meg opp, og nærmer meg Østby,
og fortsatt 30%.
Fra Østby kan jeg lett gå….

Ned Knetten er jeg på 20%,
og jeg tenker at hvis jeg nå benytter meg av N,
og lar den få god fart,
sladder meg rundt i rundkjøringa,
uten å miste fart, så kan jeg teoretisk trille helt bort til eierens garasjedør….

Men jeg setter på B,
og så synker farten inn mot rundkjøringa,
og jeg er nå oppe på 22% igjen.
“Dæven ta….”

…og da jeg svingte inn hos eieren,
var det kanskje mer prosent på vinflaska i baksetet,
enn på bilen,
men min første kjøretur med EL-bil var et faktum.

Jeg parkerte,
og du verden så godt det var å komme ut i plussgrader,
og tine opp ben og armer!

Nei da.
Det hele var en fin opplevelse.
Det fineste av alt var at jeg klarte 3,75 juletrær i displayet.
(Skulle ta bilder av dem vel fremme – glemte det – slo på bilen att:  BORTE.
Alle juletra var BORTE!)
…og jeg undrer fortsatt hvor mange juletrær man må ha før de blir pyntet.

Ikke så verst å være med en god venn på tur att heller.
Takk for tilliten!

PS:  Ikke rart kvinner liker ting som drives av strøm!

#Nissan #Leaf #løv #el #bil #el-bil #lade #batteri #Sälen #Stöten #diesel #bensin #vin #Systembolaget #Dæven #miljø #juletre #D #B #N #R #racing #fram #FRP #haradangervidda #kolonne #Prostituert 

PJOLTER SER PÅ SKIRENN

Julestria står for døra, og det er ikke til å komme utenom at det medfører en tur til Sverige,
eller rettere sagt Thon-senteret.  I det jeg skal sette meg inn i en fossilt-drivstoff-brukende kjøretøy,
som er ansett som annenrangs, i hele Oslo og indre Innlandet, så hører jeg ei kjent stemme bak meg:

Jasså gøtt.  Vøri på sistemet nå a?
Ja ere itte rart, sjøl om ein bære sparar tre kroner pær flaske, så reiser de flæste både to å tretti mil før å handle vin.

Mæn dæven a gøtt.
Å ere som skjer a?
Nå fliger jaggu dæssa svænska frå øss nå.
Ja på ski alså.

Je trur jaggu de er vætenskapet je som knækker øss.
Ja dæssa nobbel-vinnera tar jo knækken på de flæste sjukdomma,
å de er klart att når dom fjærner assma å munnsår, så får itte vi gitt skiløpera 
nøvvændi meddisin vi vettu, å da går det før sakte ser du.

Det var kanskje ikke snilt å dra inn slike ting, prøver jeg meg på.
Ingen av de to du hinter til har vel vært i nærheten av doping.
De er bare dømt for det.

Ja ere itte rart.
Russera har itte vøri borti de i heilttatt dom,
mæn svi har dom fått gjort.
Blir næmnt vær gang dom starter.

Mæn je er bekimre je.
Northug er full like rask som før han,
mæn de er jo itte eitt sekunds taktikk-kjøring på sprinten meir.
Skjønner itte je, 
mæn var jo litt kosli da, att dom gikk der å småprate før å ækslpodere tæll slutt på de siste hundre.
Nå veittu,
nå er de full fart me ein gang,
å så auker nåen på slutten nå.
å dom er itte nårske lenger.
Må ha migrert dom.
Nei da veittu jo mænn atte,
Je trur itte Northug’n er dårlire je, je trur bære de are har vørti raskere.

Sakner Beitost-ølen je,
ja itte før at de ølet er nåe gøtt,
mænn der var da nårska ganske goe da.
…å så mange de var tå dom.
Såg ut som ei følkevandring.

Johauga er tællbarsatt.
Å je trur itte dom kan kalle ho før Durracell-kanin meir,
før deinn jænta lider itte tå nåen rækkevidde-angst akkurat.
Finner ækspærta ut tå batterie hennes,
så blir de elektrisk bil på mæ au.

Kanskje litt diesel i starten, 
mæn du værden da ho får sætt fart på de tinne beina,
å att de ærma skær ha så mie senere å muskler da dø.

Før veittu så satt vi i eitt mørt hjørne på ungdomslokale å prøvde ha størst mulig muskler da,
å så viser de sæ at muskler itte tar så fæl plass.
…å tell å me ein Musgraver frå england slær øss nå.
You’ll never walk alone sjonger dom,
mein itte at han vil ha følje me våre.

Å mens je satt der å såg på sprinten,
så kom de einn gubbe i grønn dress,
ja han såg ut som ein nissealv i dæssa amerikanske filma,
å han flaug så fort.
Je skreik ut:
Det er grønn mann,
å det betir “GÅ” å at det er fritt fram,
mein neggu dom vart me’n.

Å je må si,
at sjøl om alle husker heinn dom var da Brå brakk staven,
så husker nukk jaggu vi nørska heinn han Kalle var da Klæbo’n braut åv sin.
Faan altså.
Rein pukskap sa je tæll kjærringa,
mænn de trudde at itte på,
før som ho sa:  “Svænska er neitrale dom!”
Je er sekker på at svænska har drivi på langt inn i Lappland,
å trent på knække stava på nørska je.

Å da klæbo’n er nævnt så er de itte rart dom fliger i från hæller,
før de var bære han som flaug før,
å som var Ænnærkå så domme at dom viste springinga hass på tv,
så nå fliger alle i oppåverbakka nå.
Rein sabbotasje veittu.

Kanskje har ein langvari invasjon tå Nato-følk ødlagt førberedelsa au.
I Trøndelag blir visst itte heimbrenten klar tæll jul,
før ingen pottiser æller kaunn vart tatt opp i høst.
Bønna tente meir på å leie ut jorda.
å bønna sjøl vart jo slii ut tå’n Magnus Lagabøte i sjakk.
…og tiskera kjørte sikksjakk på grunn tå litt rim på vægen,
å fram på vægen kom vi itte, før der sto de strissvågner som vi itte såg,
før dom var kamuflerte med granbar, sjøl om det var mitt i ei greinn uta ei eineste buske.

Blir itte sprintere tå å stå i kø bak tiske kollonner veittu.

Nei je har bære eitt rå tæll sprintera je.
Å de er  nåe som aldri slør feil.
Vær sekker på at dom ser rævva di da du passerer målstreken.
Da vinner du.
Da treinger du itte se ått sia hæller.

“Men nå må jeg dra jeg” sa jeg.
“for de andre venter på meg,
og har sikkert begynt å spise”.

Å de jær da full ittno.
Era full bære røtin fisk,
å er de dæssa trislinga kaller de att nå a:
Rættfisk!

Mæn du fær hælse dom.
å takk før praten!”

“Takk å takk fru Blom” sa jeg.
En prat betyr vel helst toveis-kommunikasjon tenkte jeg,
og stengte att døra.

I det bilen skled avsted mellom teslaer og leafer på gratis drivstoff-fylling,
ser jeg at han prøver å få meg til å ta ned ruta, og jeg ser leppene hans forme flere ord,
men jeg aksler meg lett, og lar ham få inntrykk av at jeg ikke skjønner hintet, og at vindusheisene ikke virker.

“Reddet” tenker jeg i det jeg passerer Morokulien,
og kaldsvetter lett da det står en der og vinker meg inn på toll-plassen.
“hvor mye har jeg meg tro?”

#Pjolter #Eidskog #ski #renn #barn #Johaug #Klæbo #Morokulien #NRK #sport #Thon #senter #Sverige #Norge #Blom #Northug #langrenn #skirenn TV