FALT FOR NORGE 1940

Ved porten inn til Eidskog Kirke, ligger denne steinen.

Til minne om noen som falt i et forsøk på å forsvare Norge i 1940.  Forsvare mot fremmede makter, feil tanker, og noe de ikke den gang visste ordet på  – fordommer 

Jeg leste tegneserier på 60 og 70-tallet, med til sammen flere kamper, enn de sannsynligvis fikk tid til, i fem mørke år.

Men mest interessant var historiene hennes mor, om da hun som 10-15 år gammel, møtte tyske soldater langs vegen i Solør, med sine schæfere.  De gjorde henne aldri noe, men hun var redd dem.

Hun døde i 2000….og med det forsvant frykten for alt.

Nå skriver vi 2018.  Forståsegpåere har vært rundt på flyktningemottak, og fortalt dem om en krigsøvelse, så de ikke skal gjenopplive gamle traumer fra “I går”.

Men har noen vært og snakket med de som er født før 1945, og som hadde en far på Grini, en mor med en spesiell nese, som ble sendt i konsentrasjonsleir et sted, og aldri kom igjen.  Har noen snakket med en ti-åring fra Solør (sim fortsatt evt er i live)….

…om at tyske militære kjøretøyer, tyske ungdommer i uniformer, som smiler og ler, og er i tusentall….nå igjen er på norsk jord.  Ja da, vi har tilgitt, folk er døde fra en svunnen generasjon…mens ideene er atter på fremmarsj i Europa, og det har gått 73 år siden….Men jeg kjente på tanken da jeg ble forbikjørt i Mørsøybakken….

…og tror noen kan reagere….

..for noen sår gror sakte!

 

#trident #Junction #fred #krig #Europa #øvelse #jøde #flyktning 

EN DEL AV HIMMELEN

Her om dagen hørte jeg noen si til sin sønn,
om meg og min hustru:

“De er kjærester skjønner du”

og det første som falt meg inn, sa jeg:

“Vi er ikke kjærester, vi er foreldre til tre barn”

…og med det mente jeg at vi har passert å være kjærester,
vi er lengre, vi er vel i forelskelsens begynnelse…
vi har jo bare vært sammen femten år!

Så dukket disse ord opp i mitt hode i kveld:

Hva er det som gløder rundt ditt hode
og hva er det som kommer fra dine skuldre
Du må jo være en del av himmelen
eller er det bare kjærligheten som lurer mine øyne

Rundt deg er en glød som er som en evig flamme
Når du snakker, er det med en engels stemme
Du må jo være en del av himmelen
eller er det bare kjærligheten som lurer mine øyne

Hver dag gir du meg styrke til å leve
jeg tror ikke du er en het vanlig pike

Ser jeg lyset eller drømmer jeg
Hører jeg lyden av englevinger som vibrerer
Du må jo være en del av himmelen
eller er det bare kjærligheten som lurer mine øyne

…og jeg undrer….
hvordan kunne Marty Stuart skrive sangen 
“Walking Piece of heaven”
lenge for Trine ble født?

Love U 4 ever

…tror jeg…


…og sangen som hun skal huske meg ved er kanskje denne:

Loving you makes me a better man

#love #kjærlighet #engel #Marty #Stuart # Walking #Piece #Heaven #Himmel #forelskelse #Kjærester

 

 

SÅ MANGE RARE MINNER EN KAN DUMPE BORTI

Trine har fått seg ny telefon, og det innbærer alltid en del arbeid.
For meg!

Så jeg skulle ta vare på bildene hennes,
og får problemer med plass på harddisken min.
Da må det slettes (Alt er sikret på egne disker, men må bort fra HDD).

Så begynner du da, og gå gjennom og slette.
Du kunne jo slettet alt, fordi alt er sikret, men….

SAMSUNG CSC

så finner du slike bilder.  Reidar på nesten 90, smiler tross sykdom,
da et av de yngre oldebarn – yngste gutt av dem – tuller med ham.
Ja slik som å stjele rullatoren hans og slikt….
Dette er tatt 1.1.2015.

Besøk hos en sjuk svoger på rikshospitalet 7.1.2015 og hvor han kjempet en kamp for livet.  
Ikke noe godt minne, men en god opplevelse i dag, når han faktisk er frisk.

Dette bildet er tatt 10.1.2015, og ingen visste hva som skulle komme.
Skitur på OleG i snøvær….

13.1.2015 er det på han igjen.
Ny tur, med hunder…for jeg orket plutselig ikke annet

…og den 24.1.2015 ventet jeg på start i Trysil-Knut rennet.


..for jeg skulle seede meg til Vasaloppet.
…men jeg følte meg ikke bra da starten gikk

…og da jeg kom hjem fikk jeg hjerteinfarkt, og måtte bare dusje og ordne litt hjemme, før ambulansen kom!

6. februar var jeg på Ole G og kysset skisporet i glede over å være “reborn”

….mens andre koste seg med noe helt annet

…og hjelm hører vel til i HMS for planting


…..

men det var betydningsfullt for meg å se.

Jeg fant jo andre bilder også:

Hadde dette vært i sort/hvitt tror jeg mange hadde trodd det var i fra et annet århundre,
men det er høsten 2014 i Regnåsen.

fra en av Ingvalds multeturer i august 2015, hvor Red Ribbon’s No Money er med.
I dag er hun på de evige jaktmarker.

Jakta samme år – høsten 2015.  Alle er i slekt, unntatt jeg og Mitra!

—– fortsettelse kommer kanskje, for jeg er neimen ikke ferdig med å slette….

#minner #foto #bilder #jakt #hjerte #infarkt #ski #trim #turer #slekt #familie #hunder #Mitra #Redribbonhunder #redribbontrysil #redribbonkennel

BØRLI KVELD PÅ SKJÆRAASEN DAGENE MED HENRIKSEN

Tittelen er nesten en Hedmarks forfattere på “en to tre” måten,
men det er det ikke i de hele tatt.
Det er nemlig så enkelt som at Levi Henriksen hyller Hans Børli på Skjæraasen-dagene.
Et slags Kinderegg….

Jeg har et slags forhold til dem alle.
Men kjente, eller kjenner egentlig ingen av dem.

Jeg vokste jo opp på Eidskogen mens Børli levde,
og jeg skjønner godt at kommunen gjør krus på ham nå i året han kunne blitt 100 år,
for da han levde, kan ikke jeg erindre at han fikk så mye heder og ære lokalt,
bortsett fra oss ungdommern, hvorav Ola faktisk skrev særoppgave om ham.
Far min kjente Hans godt, og de jobbet i skogen begge to.
Livet var også på en måte likt.
Fattige kår, og lite tid til det meste,
men til forskjell fra far min, må Hans ha lest mye,
for jeg er så mektig imponert over at han kunne skrive dikt som Satchmo.
Det kunne ikke far min gjort,
selv om han skrev dikt om sin hustru, særlig da hun levde i sjukdom,
og han skjønte hun skulle reise før ham.
På den annen side, så var Fats Domino også født samme år som min far,
og da jeg snakket med ham (Fats altså) i 1993 fant jeg ikke annet kompliment,
enn at slik kunne ikke min far rocket på scenen, og da lo han hjertelig.

Skjæraasen har jeg fortalt om før,
nemlig at Kai Roger proklamerte “Du skar itte trø i graset” på alle juleforestillinger gjennom hele barneskolen.
Da jeg senere kom til Trysil, hadde jeg kanskje feil oppfatning om Skjæraasen,
og lyden av grinda, er noe en kan kjenne seg att i.

Så er det Levi.
Født hvor Glomma gjør en sving,
ja det er jeg også,
…og i 2008 skriver han et innlegg i Aftenposten, hvor han tilkjennegir noe om Stenmyren.
Jeg heter Stenmyren, og i følge denne linken så var det en gang 30 som het det
– etter det har jeg sørget for en til.

Ufrivillig parodisk

Jeg kommer fra samme elva – nemlig Vrangselva – fiskelva mi,
med kreps og brasme,
og hadde postadresse 2210 Granli til det ble 2215 Matrand (Nå 2235 Matrand).
..og jeg har syklet i noen timer syngende på første vers av “Dette Gamle hjerte”…
på den annen side så er han da også onkel til en som fyller år 1. april på Matrand.

Så da har jeg fortalt alt om bakgrunnen,
men jeg må innrømme at jeg undret over hva vi skulle få høre.
– som passet inn i rammen!

Moroa begynner i kassa.
“Hva slags betalingsmåte tar dere?”
“Her tar vi alle typer betaling
“Da vil jeg vippse!”
“Nei det har vi ikke!”

Jeg forventet mye,
men jeg fikk så mye mer.
Denne rotekte pinsevenn,
uten en pins fra Lillehammer,
står der med amerikansk skjorte 
– ja den har jo trykkknapper –
sort bandana, og nesten litt teddy-aktige sko,
men det tror jeg ikke han liker 
– de er i alle fall utrolig flotte, 
der de tramper takta i sort og hvitt.
….and a big buckle with an indian…

Levi er en formidler
som på en måte er lavmælt,
men samtidig en rocker.
En trollmann med ord,
og med kunnskap så vid,
men allikevel så jordnær,
selv om han i oppveksten må ha stått i himmelen med minst et ben.
Han er på en måte en Hans Børli,
selv om man nå selvfølgelig kan google seg til det meste,
men du kan ikke google, hvis du ikke har grunnleggende informasjon med minst et nøkkelord.

Latteren satt løst i Landsjøåsen,
ikke minst med avsutningen på et dikt
“….så ble det deg og Levi”.

om alvorlig sjukdom i ei slekt,
og at “Aldri var november så lys”

…og via tanker om døden,
“Legge meg ned å vente”

“Jeg tok bussen hver dag til skolen
digget Purple og Kevin Keegan”

…og med det ble “Verden av i går en ny favoritt”

…og jeg ble erindret av en gammel vits i Levi’s ånd skulle jeg tro:

“Utenfor muren rundt Anfield hadde noe skrevet
“Jesus saves”, og under der hadde noen tilføyd:
“…and Keegan scores on the return”

Carl Vestaberg (Juel Stubberud dro vel frem ham en gang i tiden?)
og Børli’n…

og at det er viktig å se seg bakover,
men “skøtte” framover som man vel ville sagt her.

Knytningen til Børli fulgte mellom hver eneste sang.
…og han gjør det så troverdig.
Han vil ikke bli kalt “Bygdedikter”,
like lite som han vil at Børli skal være “skogens Dikter”,
men at han er en av oss,
det er i alle fall sant,
Bare at han har “blekk i blodet”,
og evnen til å trollbinde,
eller kanskje like mye – rime på en naturlig måte.

For meg kommer go-sanger som
“verden av i går”,
og som ender med ord som jeg kanskje vil ha nederst på min gravstein.
“Han var i går, vi er i dag”,
og håpe at jeg kan leve videre gjennom minst en av mine etterkommere,
gjerne flere….

Jeg savnet min favoritt 
“Thomas Earls salme #109”,
Men da “Dette gamle hjerte” kom til slutt,
var jeg allikevel veldig, veldig fornøyd.
…men jeg mener fortsatt at ingen sang slår
Thomas Earls salme når det gjelder avslutninger,
fordi man kan dra ut slutten i timesvis….

Og med en gitarist som Anders Bøhnsdalen på sin Gibson,
som jeg nesten vil kalle bandets femte medlem
– gitaren altså – selv om det kom frem en Fender Telecaster etter hvert.
“On Fender Base” som Elvis ville sagt, så jeg Morten Andreassen,
og selv om jeg er imponert over bass-fingrene, 
så var jeg enda mer imponert over instrumentet hans rytmelepper var,
til en unik fremføring av et dikt.

Bakerst sitter han vi nesten ikke ser,
Finn Lilleseth, og jeg undres gjennom hele konserten,
om han er i slekt med min fars venn Terje Lilleseth,
som for øvrig var Norges nest raskeste 800 og 1500 meters løper en gang i tiden
– uheldigvis samtidig med Audun Boysen (Som jeg trodde Boysen-bær var oppkalt etter).
Jo han var vel i slekt med Terje, men langt uti,
og da en kom langt nok uti, hadde våre forfedre samme etternavn i Odalen,
men det er klart – var du sønn av Peder, så ble det ofte Pedersen du het i neste generasjon.
Finn fikk også synge en sang av Børli og Juel Stubberud.
Juel har jeg også et forhold til,
stor humorist da jeg vokste opp.

Jeg kommer ikke mye ut av hula mi,
bortsett fra for å trimme,
eller ta et raid i pokemon,
men i dag dro jeg,
og det ble en av de finere kvelder på lang tid.

Kanskje er det riktig å si:
Aldri var oktober så lys som nettopp i kveld

Jeg takker for arrangementet,
og anbefaler alle til å ta seg dit Levi og Babylon Badlands er neste gang.

PS – Mary fortalte meg i tillegg at mitt dikt om Regnåsen,
nå henger i huset på Regnåsen….
Det var litt av en heder for en tidligere Eidskoging det
– hvis det er noe som heter det da!

PS igjen – for nå min sønn fikk bok dedisert til ham fra Levi,
da ble han glad.
Sjuåringen fòr i gang med å lese første avsnitt,
men bremset litt da han så at det var 302 sider.
“Denne skal jeg passe kjempemasse på, og ta med meg til skola i morgen…..”

#Levi #Henriksen #Børli #Babylon #Badlands #musikk #konsert #Skjæraasen #Landsjøåsen #Åsa #Hans #far #Verden #Thomas #Earl #ThomasEarl #Pokemon #dikt #roman #