HALDIS DU VAR VELDIG KLOK – MEN DU TOK EN LITT FEIL

I dag så jeg på programmet Torp på NRK1,
og det fikk meg til å innse en ting
– Haldis Moren Vesaas du var så klok på så mangt –
men til og med du kunne ta feil.

Ikke minst når du skrev:

Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind. Kjærleik gjer klok.
( I ein annan skog (1955), Lyset.)

Det er nok så at kjærlighet gjør veldig blind!

#Torp #Nrk #Vesaas #Moren #Haldis #blind #Kjærlighet # Torp

HALDIS DU VAR VELDIG KLOK – MEN DU TOK EN LITT FEIL

I dag så jeg på programmet Torp på NRK1,
og det fikk meg til å innse en ting
– Haldis Moren Vesaas du var så klok på så mangt –
men til og med du kunne ta feil.

Ikke minst når du skrev:

Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind. Kjærleik gjer klok.
( I ein annan skog (1955), Lyset.)

Det er nok så at kjærlighet gjør veldig blind!

#Torp #Nrk #Vesaas #Moren #Haldis #blind #Kjærlighet # Torp

MOT NORMALT I EN VERDEN AV I DAG

En skal ikke klage på kvaliteten på sporene…

“Mooot Normalt” sa Juster en gang,
og mange lo av ham.
“Verden av i går” synger Levi,
og mange nynner med ham.

Det slo meg at begge deler passer sammen i dag i Trysil,
der jeg gikk med et par ski på bena, i et spor av kornet snø,
mens syklistene drev på med sine ting, ved siden av.
De på barmark og jeg på snø.
De for sent, og jeg for tidlig.
Ikke bare mot normalt, men ganske unormalt.

“Tidligski” kalles det, selv om vi ikke begynte å gå før kl 1300.
Det er jo ikke særlig tidlig!
…og jeg må innrømme at jeg neppe hadde gått i dag,
hvis ikke yngstemann hadde maset oss ut.
Jeg er i løpe-modus ennå jeg.

Det er sjette året på rad at Skistar stiller med snø som aldri falt i fjor.
Eller snø de har kjørt og lagret som ei avis skrev.
Snøen er produsert av kanoner i kaldeste perioden,
vinteren 2018…jo da det er nok noe natursnø inni der også,
men det er ikke som avisen antydet,
at Skistar har samlet inn skiløypene fra ifjor og lagt dem under spon.

Så satt jeg der en dag i forrige uke,
og så på mens de kjørte den ut.
2 gravere og fire traktorer, pluss en lastebil,
på ene siden, og kanskje tilsvarende på andre siden,
av den store snøhaugen.

…og på en måte vet man da hvor løypa går.
…men dert gjorde jeg ikke, for den gikk ikke noe langt innover.
Bare til 2 km etter arenaen…minus avstanden bort til golf-kafeen,
som jo skal rives, for å gi plass til ny…

Fine forhold vil de ivrigste si.
Ok sier jeg.  Flotte spor, men….
men jeg vil ikke på med klister for kornet grov snø,
og uten å ha gått på rulleski, er det tungt å stake.
Skøyte kan jeg ikke…feste har jeg ikke, armene er veike,
og da er det ikke mye igjen å ta seg fremover på ski med…
..mot normalt.
For ifjor, da var armene sterke, magen ligeså, og viljen sterk som stål.
Nå manglet alt.

“Kjedelig” ville unga sagt,
mens jeg sier til meg selv:
“Gleden kommer nok tilbake”,
mens det gjør vondt i kneet,
og det føles kaldt og vindfullt.

På siden av snøen i nedoverbakken,
troner digre steiner, små steiner, grus, og sand,
og jammen er det noen småsteiner i sporet også,
og jeg tenker på hva som skjer hvis jeg kjører ut….

…men da det er sagt,
så må jeg begynner å skryte,
For du verden for en mulighet til å få gå på ski.
Det begative fra min side baserer seg på dårlig grunnlag og motivasjon.
…og allikevel blir jeg stolt og kry over å få lov til å ta del av muligheten.
Men fremfor alt er det utrolig morsomt å få gå sammen med yngstemann.
Se hvordan han går inn i en ny skisesong, full av iver og glede.

To generasjoner, men like skidresser for anledningen…følger hverandre som skygger!

“Viktig å gå rolig” heter det i rådene om å gå på den første snøen.
Men den første snøen i år er borte – vi er bare på kunstig snø fra ifjor…
…men allikevel er jo rådet rett. 
Det er vanskelig å gå rolig (akkurat som med bandhund)
bortsett fra at puls og konstant åndenød er med og hjelper deg.

Men å se den yngste kose seg på ski.
Mikse skøyting, staking, og aking, gir meg mye.
mer enn den beste spesialtrening.
Den gir meg glede.
Glede over å gå på ski igjen.

Så da fortsetter en å gå, blant Lyn-løpere,
Dala-Järna. sundinger, og øvrige…

Takk til Skistar som gir muligheten,
og Trysilgutten som byr på moroa!

#Tidligski #Skistar #ski #langrenn #porselen #skispor #Trysilfjellet #motivasjon #glede #idrett #Sport #yngste #rekrutt #rekreasjon #moro #sundinger #lyn #Dala-Järna #hustru #Trine

MOT NORMALT I EN VERDEN AV I DAG

En skal ikke klage på kvaliteten på sporene…

“Mooot Normalt” sa Juster en gang,
og mange lo av ham.
“Verden av i går” synger Levi,
og mange nynner med ham.

Det slo meg at begge deler passer sammen i dag i Trysil,
der jeg gikk med et par ski på bena, i et spor av kornet snø,
mens syklistene drev på med sine ting, ved siden av.
De på barmark og jeg på snø.
De for sent, og jeg for tidlig.
Ikke bare mot normalt, men ganske unormalt.

“Tidligski” kalles det, selv om vi ikke begynte å gå før kl 1300.
Det er jo ikke særlig tidlig!
…og jeg må innrømme at jeg neppe hadde gått i dag,
hvis ikke yngstemann hadde maset oss ut.
Jeg er i løpe-modus ennå jeg.

Det er sjette året på rad at Skistar stiller med snø som aldri falt i fjor.
Eller snø de har kjørt og lagret som ei avis skrev.
Snøen er produsert av kanoner i kaldeste perioden,
vinteren 2018…jo da det er nok noe natursnø inni der også,
men det er ikke som avisen antydet,
at Skistar har samlet inn skiløypene fra ifjor og lagt dem under spon.

Så satt jeg der en dag i forrige uke,
og så på mens de kjørte den ut.
2 gravere og fire traktorer, pluss en lastebil,
på ene siden, og kanskje tilsvarende på andre siden,
av den store snøhaugen.

…og på en måte vet man da hvor løypa går.
…men dert gjorde jeg ikke, for den gikk ikke noe langt innover.
Bare til 2 km etter arenaen…minus avstanden bort til golf-kafeen,
som jo skal rives, for å gi plass til ny…

Fine forhold vil de ivrigste si.
Ok sier jeg.  Flotte spor, men….
men jeg vil ikke på med klister for kornet grov snø,
og uten å ha gått på rulleski, er det tungt å stake.
Skøyte kan jeg ikke…feste har jeg ikke, armene er veike,
og da er det ikke mye igjen å ta seg fremover på ski med…
..mot normalt.
For ifjor, da var armene sterke, magen ligeså, og viljen sterk som stål.
Nå manglet alt.

“Kjedelig” ville unga sagt,
mens jeg sier til meg selv:
“Gleden kommer nok tilbake”,
mens det gjør vondt i kneet,
og det føles kaldt og vindfullt.

På siden av snøen i nedoverbakken,
troner digre steiner, små steiner, grus, og sand,
og jammen er det noen småsteiner i sporet også,
og jeg tenker på hva som skjer hvis jeg kjører ut….

…men da det er sagt,
så må jeg begynner å skryte,
For du verden for en mulighet til å få gå på ski.
Det begative fra min side baserer seg på dårlig grunnlag og motivasjon.
…og allikevel blir jeg stolt og kry over å få lov til å ta del av muligheten.
Men fremfor alt er det utrolig morsomt å få gå sammen med yngstemann.
Se hvordan han går inn i en ny skisesong, full av iver og glede.

To generasjoner, men like skidresser for anledningen…følger hverandre som skygger!

“Viktig å gå rolig” heter det i rådene om å gå på den første snøen.
Men den første snøen i år er borte – vi er bare på kunstig snø fra ifjor…
…men allikevel er jo rådet rett. 
Det er vanskelig å gå rolig (akkurat som med bandhund)
bortsett fra at puls og konstant åndenød er med og hjelper deg.

Men å se den yngste kose seg på ski.
Mikse skøyting, staking, og aking, gir meg mye.
mer enn den beste spesialtrening.
Den gir meg glede.
Glede over å gå på ski igjen.

Så da fortsetter en å gå, blant Lyn-løpere,
Dala-Järna. sundinger, og øvrige…

Takk til Skistar som gir muligheten,
og Trysilgutten som byr på moroa!

#Tidligski #Skistar #ski #langrenn #porselen #skispor #Trysilfjellet #motivasjon #glede #idrett #Sport #yngste #rekrutt #rekreasjon #moro #sundinger #lyn #Dala-Järna #hustru #Trine

POKEMON GO – ET INNLEGG OM FRIENDS

I sommer fikk Pokemon-go ytterlige nok en interessant “feature”
– nemlig vennemulighet.
Man kunne nå legge til venner, og motta og få gaver.
Gaver som besto av items, og gifts.
Moro vettu.
Da kunne mann gå midt i mellom to grender med Incense og fortsatt skaffe seg fangeballer.

Etter noen dager,
oppdaget man plutselig at vennskapet hadde “Increased”,
og 10.000 XP føk inn på kontoen.
Juhuuu…
Dagen etter hadde man tilfeldigvis på egg, da en utviklet vennskap med en til
og vipps fikk man 20.000 XP – dobbelt så mye.

Vennskap lønner seg,
oppdaget man.
…og dagen som fulgte,
passet man på å sende og motta, og åpne gaver.
og 20.000 XP ytterligere.
Man turte ikke starte Pokemon Go uten å hive seg rett på Items og åpne egg.

En dag kom meldingen Ultrafriends med en venn.
Da gikk det inn 100.000 XP, helt til den dagen man hadde glemt egg,
og man “bare” fikk 50.000……
Da hadde man glemt, hvor glad man var for dobbel XP på raid noen måneder tidligere,
noe som ga 20.000 eller 40.000 avhengig av egg eller ikke.
Nå var plutselig 50.000 XP noe å banne over.
“Faan hvorfor hadde jeg ikke på XP”

To dager senere var ovennevnte setning omgjort til:
“Faan hvorfor sa du ikke fra?”
Nå gikk jeg glipp av 50.000..”

Men det er jo egentlig ikke riktig 
– du vant jo 50.000!

Men det ble liksom en stilltiende ordning,
med at man skulle varsle hverandre.
Via sosial medier.

Så gikk man der da,
med rundt tjue venner,
som man spilte med hver dag,
og utviklet vennskap med på raids, trades, og gaver (sende, motta, og åpne)
…og selv om dette var fire måter å utvikle vennskap på,
så gikk det allikevel bare et trinn pr dag.

Helt til noen oppdaget medalje for “distanse”
– da ble det populært med venner “over there”,
ja helt ned til Kalmar i Sweden.
…og andre oppdaget at det var lengst til Australia.

Så kom regionale pokemons i 7k egg,
som man bare fikk fra vennegaver.

Venngjengen var vokst fra tjue til tohundreogtjuetri.
Men disse fikk man ikke tak i på sosiale medier,
for de var jo bare lagt til via en kode….
Så det ble noen banninger på “tapte” XP.

…og de lokale, fikk man melding fra på messenger:
“Kom i skade for å åpne gave, neste gang du åpner Pokemon-go”
…og jeg som hadde igjen kun ett egg,
og det skulle jeg bruke på raid, samtidig som level økte,
og hvor jeg kunne åpne noen gaver fra noen andre….
så JEG kunne få dobbelt i alle fall.

Nå ble der viktig å inneha den siste gaven.
Den siste gaven som utløste det nye vennskapsnivået.
Satt du på den, så kunne DU bestemme når vennskapsnivået økte.
og du satt der med 100.000 XP, og hun i Japan fikk 50.000.

“地獄の地獄なぜ彼は待つことができなかった!”
Sa hun i Japan,
noe som faktis betyr:
“faan i helvete, hvorfor kunne han ikke vente!”

Men det brydde da ikke jeg meg om.
Jeg kan ikke japansk,
og visste heller ikke at hun i Japan var på nivå 23 i Pokemon,
mens jeg selv er i 40….
Enhver er seg selv nærmest vettu….

…og i Japan gikk ei og sa:

次回はダブルにする私の番です
みんなVettuに最も近い

…og det oversetter du sikkert selv!

Så tre dager før vi blir Best friends
er det plutselig ingen gave fra Japan.

Synd, for Best friends gir jo 100.000 XP,
eller 200.000 XP med egg på!
…og jeg venter.
Ingen egg.

Ja jeg sender heller ingen,
for jeg har jo et egg jeg ikke har åpnet jeg,
så jeg venter bare på beskjeden
“1 dag igjen”,
for da kan jeg utløse nettopp 200.000.

..og jammen er det slutt på gavene fra hun og han jeg satt på Flomvollen og spilte med også.
Ja vi har jo muligheten til å samkjøre egg,
men det paradoksale er at dess nærmere vi kommer “best friends”,
dess mindre stoler vi på hverandre,
så vi sitter der og knuger på hvert vårt uåpnede egg,
og kommer ikke under “5 dager igjen”.

….moralen blir:
Pokemon Go er på en måte som livet for øvrig.
Vi møtes, blir venner,
og dess mer knyttet vi blir,
dess mindre stoler vi på hverandre,
og nærmer man seg det ypperste av vennskap,
– ja da blir man i tvil!

Til slutt:
Det haster aldri å åpne den siste pakken.
Det koster så lite å vente på en avtale med den andre,
og det ødelegger SÅÅÅÅ lite i livet, 
om man ikke skulle få dobbelt opp.
Har du level 40, er det i alle fall mindre leit for deg,
enn for hun i Japan, som nå har level 37….

– takket være den bitre lærdommen fra meg i Norge – 

#Pokemon #Go #friends #venner #ultra #best #good #spille #spill #level #40 #japan #japansk #norsk #førti #game #livet
 

4H – HØSTFEST I TIUREN

Brått kom fredagen da alle skulle på HØSTFEST i Tiuren 4H.   Bare ikke jeg….  
Men brått før dem dro, så ombestemte jeg meg…
Vidsyn i Flendalen.
Du skal kjøre noen kilometer uten gatelys for å komme dit.
…og med tyskere i uniform i bygda,
så er det litt tilbake i tid på mange måter,
og her får man muligheten til å kjøre på samme type veg, som Kong Haakon 7.
– nemlig grusveg.  Type smal, og type godt dosert.
Men da du kommer frem, åpner verden seg opp.
Etter sigende vel og merke,
for lokalet heter Vidsyn,
men du verden så mørkt, og så lite en så rundt seg.

Men du vet –
mennesker kan lyse opp det meste,
og slik er det her i alle fall.
 

…og jeg angrer ikke.

Fest er fest vettu, og på et bygdelokale blir det gjerne hæla i taket.
Så også her – skulle det vise seg.

Her var sketsjer om tyggiser og gode råd om ikke å plukke opp noe fra bakken…baking,
og gamle menn i så vidt skolepliktig alder.  Jeg ble imponert over skuespillertalentene.
…og skal jeg dømme ut fra ansiktsuttrykkene på barna til høyre for meg,
så var innslaget om baking, et av de mest morsomme.
Muligens fikk ikke alle med seg at henda tilhørte andre enn de som baket.
Men det er nettopp det som er det morsomme poenget her.

Sunn ungdom, som synger på tvers av alder, klasser, og meninger.  
En profesjonell programleder loset oss igjennom innslagene.
Selvsikker og med akkurat presis mengde ord for å innlede innslaget.

I pausen var det alt for mye god mat, og for mange gode kaker.  
Fristelsene sto i kø, og på et tidspunkt så jeg meg nødt til å spørre om å få låne min hustrus mormors nye tenner.
For de klarte hun ikke spise med, og jeg kunne tenkt meg den følelsen akkurat da dette matbordet sto foran meg.

En kan vel si at maten var så god,
at ei sa, uten at jeg undret,
at hun hadde tatt med til “gubben” sin.
Da er maten god da!

Langs kanten sto prosjektene utstilt.  
Prosjektene som jeg forstår skal danne grunnlaget for å få merket!

Fotografene – baking – toppturer, og….Smoothie
– Wja vi rakk ikke lage, så vi kjøpte den ferdig”, sa Aurora og ga meg et glass med smoothie
….og god var den.  

For egen del, var det jo stort å se egen datters arbeid om HUND.

Det hele ble avsluttet med trekning på Miljølodd.  
Lodd som gjenbrukes til evig tid.
Lodd laget av treklosser, som de merkelig nok kalte “årer”.
De årene der kan bare brukes av noen fra ei grend lenger sør.

Så ble det en film av Jimmy om skikjøring.  
Fjellstø fotoholding uten gimball.
…og så kom et innslag med de hoppende apekatter –
ja da ble det hæla i taket da jo!

4H er noe flere burde oppdage,
eller kanskje ikke.
For kanskje er det så bra for at det er oppdaget av akkurat rett antall,
og de rette!

Uten å prøve å fornærme noen,
så er det også artig å merke seg, at desto mer en kan om data og kommunikasjon,
desto lettere er det å putte ledninger i feil hull.
…og ikke oppdage nettopp den løsningen.
Det enkle er ofte det beste!

Mett på god mat,
rik på inntrykk, og en indre ro,
dro jeg fra det dypeste av de dype skoger – Flendalen.
I sene kvelden,
med snødryss mot ruta.

Høsten er over.
vi går mot vinter.

Jeg angrer ikke at jeg ombestemte meg!

PS:  Jeg har en del flere bilder, og det har sikkert andre også.
I dagens verden, er det ikke alltid slik at man bare kan legge ut bilder,
så derfor har jeg tatt nøytrale bilder i innlegget.

 

#tiuren #4H #Flendalen #Vidsyn #gatelys #fest #Hæla #programleder #prosjekt #hund #dog #mat #kake #skog #Trysil #enkle #hjem 

SLÅ ET SLAG FOR MYGGEN


Fra myggsporingen vinteren 2018.  Her gåes det i dybden!

Jeg våknet opp til kuldegrader i dag.
Minus 4,6 grader kl 0700.
Da vet jeg at den nylige rødlistede arten mygg, sliter med dagsformen!

Jeg har fulgt meg myggen gjennom en årrekke,
og lagt ut all forskning jeg har kommet frem til på en imaginær nettside 
som jeg treffende nok har kalt myggdata-dot-org.
Denne siden skal hjelpe myggen, som art, og ta seg opp til nye høyder
– dvs noe over 10 meter over bakken – noe den sliter med pr i dag.

Myggen har hatt en tung sommer.
Lovende flom, førte til stor aktivitet i hekkingen,
og det ble lagt mange egg, som skulle bli til et yrende liv i hageselskaper,
og sene sommerkvelder ved et fiskevann, eller for noen på en løpetur.
Fra før er det jo lagt føringer for at det skal være minst 80 ynglende klekkinger,
i hver pytt (ikke iberegnet grensekryssende mygg).
Her bemerkes at en mygg anses som grensekryssende, hvis den suger blod innenfor områder,
der den normalt ikke skal være, så som på feil linje av bikinilinjen, eller på en gressbevokst pung.
Da skal dens egg ikke beregnes i den totale menge klekkinger, som legges til grunn for telling.

Telling av mygg, og antall ynglinger, eller klekkinger, 
foregår på vinter.  Det er fordi det er da det er mulig å se eventuelle spor,
og som muliggjør telling av antall individer i en sverm.
Forrige inventering var i så måte katastrofal,
selv om det var den første i historien, slik at sammenligningsgrunnlag ikke fantes.
Det ble ikke påvist en eneste myggsverm i perioden 18. nov 2017 – 13. april 2018.
Den ble derfor – så klart – rødlistet.
Det legges til at søk etter spor også foregikk i Flisa-flokken,
som anses, som den toneangivende i vår tid.
Med toneangivende menes summingen som høres på natt.

Men tilbake til sommerens observasjoner.
Den lovede flom uteble jo, og det ble i stedet tørkesommer.
noe som førte til at besetningen av mygg, ble satt drastisk tilbake.
Vi må tilbake til Grønland i 1939, for å finne lavere antall individer observert i strandsone med tillatt nakenbading
(Den gang var ikke bikinilinje anerkjent som grense, og begrepet var vel ikke en gang oppfunnet).
Her vises (før bikinilinjens innføring) til opphavet av etternavnet til to presidenter – nemlig far og sønn Bush.

Eggene har i sommer blitt liggende på land.
Der har de vært i fare for å bli trampet på av både beitende bufe og mennesker,
og det måtte til en innføring av totalforbud mot grilling.
Offisielt ble det nevnt fare for skogbrann for forbudet,
men det tilkjennegis nå, og opplyses åpent, at dette var for å redde ikke-klekkede egg.
Det ble forsøkt med vanning, men tjern og sjøer hadde for lite tilsig,
til at nok mengde kunne hentes ut.

De som ble klekket var imidlertid større og sterkere enn tidligere,
og det ble utført en stor innsats av en gruppe innenfor SNO, med ved hjelp av helikopter,
bedøve og merke en rekke individer.  Herunder ble både alfa-myggen i Flisa-reviret og Oslo-reviret (hjemmehørende på Huk).
merket, og svarene så langt er veldig gode, og gir mulighet til å opprette en mygg-web,
som skal gi allergikere og jegere oppdatert informasjon hvor svermen har vært (1 til 2 dagers delay for GPS-posisjonering), slik at de har større sjanse til å unngå å bli stukket.
Noe av myggen som ikke ble merket eller stakk, viser seg å ha stukket av!

I og med at myggen er liten, og flyr lavt,
ser en ingen grunn til å belemre Høgskolen på Evenstad med forskningen av mygg,
og det anbefales derfor at en egen Lavskole, opprettes i lavreliggende strøk sør for dalstrøka nordafor.
Klimakteriminister Myggstuen har sagt han vil bevilge inntil 12,3 millioner til forskningen,
og herunder se gjennom fingrene med manglende spesifikasjoner på evt. reiseregninger.
Han har også uttalt at det vil være mulig å ta visse alkohol-regninger på reiseregning,
da myggen gjerne opptrer mer villig i nærheten av berusede mennesker, og hvor telling kan bli opptil det dobbelte.
I tillegg skal observasjonsskjemaene fylles ut ihht nye regler for sett-elg,
og en observasjon av en mygg, som blir sett av flere, skal telles som ny observasjon for hvert enkelt individ av mennesker den passerer,
så hvis dere er fire sammen, så skal en mygg sett av alle fire, nedtegnes som fire stk.
Dette fordi antallet skal bli så korrekt som mulig.

Undertegnede kontaktperson, er klar over at det verserer konspirasjons-teorier,
om at det skal være satt ut mygg både her og der, men dette er ikke bevist, eller underbygget teori,
og avvises så langt, selv om alfa-hunnen i Volteig-reviret ble byttet ut, da hun ikke lenger la egg.

…og med hensyn til ryktene om at det skal finnes hybridmygg,
så vil jeg benekte det.  Det ble vitterlig forsøkt å mikse gener fra overvintringsmygg og vannløper,
for å få lengre ben på myggen, slik at den skulle se bedre fra bakken,
men det er lite trolig at de fire milliarder eggene ble klekket.
Så det kan jeg blankt avvise at finnes.

Et annet faktum er at vi regner det som sannsynlig at halvparten av alle mygg blir felt av slag med hand.
Det at hannen dør etter befruktning, tror vi ikke noe på i forskerkretset,
vi mener tvert i mot at det er aggressive holdninger fra mennesker som er årsaken, og at det er tilfeldig at hanner dør mest.
Vi finner sjelden kadaver, men det er allikevel grunn til å tro at de blir drept av mennesker.
Det er anmodet om en aksjon på Flisa, for en forebyggende aksjon mot myggdrap.
Hvis miljøet uroes, vil det naturligvis få ønsket effekt – håper vi!

Til slutt,
ser jeg myggkrisen når nye høyder i dag,
da jeg på første tur langs Trysil-elva i dag, ikke observerte en eneste mygg.
Den siste myggen jeg har sett i år,
er på en av deltakerne på reality-serien Ex on the Beach,
og da var den til og med tejpet fast like ovenfor puppen.
Ellers må jeg bare kommentere for egen regning,
at jeg ikke skjønner det programmet kan kalles reality,
for det ser ut som det meste er kunstig på deltagerne,
fra lepper via pupper, til rumpeballer.

Ha en god forvinter,
og stryk gjerne myggen etter vingehårene.
Make the Mygg Great again

#mygg #høgskole #lavskole #skole #forskning #inventere #telle #ex #on #the #beach #reality #pupp #rumpe #stikk #utdanning #rødliste #politikk #miljø #klimakteri #minister #Myggstuen #Flisa #Volteigen #great #Bush

FÆRT SÅ MIE BUSSER DE VAR PÅ SKØTTRU I DAG A


med eitt maskingevær pekenes på dæ,
der du står med blinkliset mot Sværje,

Høstferie….du vet de dagene da unga igjen er der på dagtid i hverdagen igjen.
Så vidt en har kommet seg fra sommerferiedagene!

Har nettopp tilbrakt noen høstferiedager på Eidskogen.
Slike dager som er akkurat det motsatte,
for unga er heime, og verden maser om at du skal være “tilstede” hele tiden.
Du skal finne på hva de skal gjøre,
du skal være med på det de skal gjøre,
og du skal gjøre det du ba dem gjøre.
Ferie?
Neppe!
Du vet – før het det potetferie….
…nå vet de knapt hva poteter er,
for de spiser jo bare Taco,
burgers, burrito, og Pommes Frites.
Kjøttkake er redusert til hest:
Best mellom brødet og salaten...

…og når en er på Eidskog,
så går en det konstant i frykt for å treffe Pjolter.
Mannen som ikke har lang nok antenne til noe som helst.

…og da jeg skulle hente noen remedier for å polere bilen,
da sto han der plutselig utenfor pumpa på Esso’n.

“Fært så mie busser det var på Skøttru i dag a gøtt!
Trudde de var pottitferie je….å da er de da full ingen vits å kjøre busser?

Ja je måtte da veinte je,
før kanskje var det nåen slik “føljarer” som det heter.
Ja som var me på bussen å skulle åt mæ
Før je har vørti slik ein influenser jeg nå!”

“Hva har du blitt sa du?”

og tenkte at han Pjolter på et vis er mer som influensa enn influenser.
Du rammes av det uansett, og det finnes ingen kur!

Jo slik influenser som a Soffia Elise –
ho ukjente kjendisen som je kjenner,
på “skær vi danse”…
før jeg hadde slik videåblågg frå jakta i Trisil,
å da fækk je de dom kaller “føljarer”.

“Å?  Er det mange da?”

“Ja…de er ein som hetter Ove frå Trisil,
å så er de mor tæll kjærringa tæll nabo’n…
…å de andre kjenner je itte!”

“Je har skjønt at mange vil se ut som mæ da, 
etter at je var på alles læpper frå jakta i Trisil.
Je har jo lært ein ting da,
at uansett å rar å utafør du sins du er,
så er de bære å reise på Thon-sentere ein lørda,
så skjønner du fort at du er gøtt innafør som normal…
før der er det jaggu mie rart!”

“…å ein lærer mie da ein er der, 
før der er sjafføra så dårlie att je blir påmint tå å far min sa
” itte stå på forkjøpsretten, viss du har vikeplikt før den andre!”
å de vart je påmint tå da de kåm ein bil mitt i mot mæ,
på væg ut frå Sverje – ja Thon-senteret da!”

“Hva mener du nå?”

” jo unga trur jo at Thon-senteret er sværje,
før alle sier “Nå skær vi tæll Sværje,
å så drar dom på Sistembolaget på Thon-senteret,
og unga skriker veittu – ja da dom ser makkern 
“der er Sværje pappa!”

“Ja du har vel rett i det på et vis”
og jeg kjente det sved i munnvika,
da jeg plutselig hørte meg selv si at Pjolter hadde rett,
eller rettere sagt, at jeg var enig med ham i noe.

Men Pjolter fikk det heldigvis ikke med seg,
der han fortsatte uten å høre på meg:

“Åsså lurer je på åssen dom veit at det er krig nå før tia?
Før veittu, så såg dom nåa tiskere gå frå ein båt havna i Oslo,
å da var det krig, skrek alle i kor, å bønda heiv sæ rundt,
fant at krag’n i skøppet, og skaut på dom,
leinge nukk tæll at Kongen fækk sprøngi færdi i ei skog i Trissil.
Nå går det tiskere åver alt,
i unifårm å kjører miltære biler med ein skjegg-pride gubbe opp jønnom taket,
med eitt maskingevær pekenes på dæ,
der du står med blinkliset mot Sværje,
å jaggu har du vikeplikt før dom au
…, mæn krig er de itte sier dom.
Tæll å me tiske præster har je sett….
…å plutseli kåm det ei kolonne full tå slike digre bæltebiler,
med diger kanon på.  Ja dom sto på lastebilplan da veittu.

“Mener du stridsvogner?”

“Veit itte je, 
mæn je spørte tiskern:
“Å er de der før nåe”

“Tanks” svart’n kårt.

“Du trenger itte prate engelsk sa je,
før je skjønner tisk je. 
Har lært tå’n Austein Sunde.

“Tanks” jenntok’n .

Er ittn¨å å takke før sa je,
å snudde mæ å jikk frå’n”

“Det er øvelse” forsøkte jeg forklare,
og hadde fått med meg at det handlet om NATO-øvelsen
Trident Juncture.

Merkelig nok virket det som Pjolter ble litt forlegen av at han ikke visste dette,
og sparket lett i grusen på bakken med skotuppa,
mens det virket som han leitet etter nytt emne, eller grunn til å gå…

“Å nå skær dom ha kulturviku på eisskogen har je sett,
mæn har dom spørt mæ om å værra me liksom?
Nei da, mæn jo da mænn atte, nei de har dom itte,
sjøl om kjærringa ler gøtt tå mæ ho,
Ja ho sa de sjøl ein gang 
at ho hadde ledd høgt viss ho itte hadde vøri så kort!
de var tæll å me deinn første gangen ho såg mæ naken,
å je får si som han senile sa ein gang

“Det glømmer je aldri”

Mæn vingersfølk som sier dom er frå Væssmærka
…ja de har dom me sæ på dønna kulturvikua
i nåe dom kaller “tullinggalan”!
Je sier de ijænn
Bære å dra på Thon-senteret,
så finner du mange som kunne vøri med på den galan!”

“Det var ikke pent sagt da”, sa jeg,
“De er vel ikke verre de som er der, enn andre steder,
og du gjentar deg selv litt!”

Men da var han allerede bak rattet på Kadetten sin,
og godt i gang med å lukke døra.
…og jeg sto og gjorde meg nesten usynlig,
slik at han ikke skulle finne på å komme ut igjen.

#Pjolter #Thon #Senter #Matrand #Eidskog #Sverige #Sweden #krig #Nato #Trident #Juncture #Esso #Skotterud #Eda #Vestmarka #Tullinggalaen #tulling #Influenser #blogger #ferie #Taco #høst #potet

 

 

LIVET I STEREO

I natt så jeg og min viv på Nashville….
Season six…

En serie som tar oss med glede, harme og følelser.
Plages du av tørre øyne?
følg serien – det hjelper.

Men sangene…
De er noe for seg selv.
som f eks:  Without Warning med 14-årige Stella Maisy

…og jeg reiser tilbake i tid.
Tilbake til et gutterom på Matrand.
Vendt mot en hundegård og et grisehus.
På innsiden sto det et stereoanlegg,
To høytalere som skulle formidle Elvis på beste vis.
…ja Waterloo skulle også låte bra,
men det var allikevel Elvis sin Moody Blue som var den som skulle deles i to,
i stereo…(eller Pieces of my life)
…men jeg kjøpte ny stereo, og denne gang med Quadrophony…
…eller var det egentlig mulig å dele noe i fire?

Jo da fire høytalere, og deling til alle.
Du vet vi tok to jo testen via Lystad Mjøen og Kirkvåg.
…høyre kanal, venstre kanal, engelske kanal osv.
Det virket som om dess flere høytalere – dess bedre.
Til slutt endte man i Surround…..og med og uten Dolby,
før en skjønte at et menneskes stemme kommer egentlig fra et sted.

Så blir man eldre,
foreldreløs,
skilt,
gift,
og til slutt lytter man til mp3 på en bluetooth-høytaler.
..og vi snakker om noen
som var på veg til å betale hundre kroner meteren for grov høytaler-ledning
og sette spikes under høytaleren..
….som nå sitter der med en boose til 999,- og lyd fra ETTTTTTT eneste sted.

Jeg er skamfull.
Der sitter jeg nå og lytter jeg til Without Warning fra venstre side av min hjerne,
og jeg hører at lyden kommer fra kun et sted…
….ja det ville det jo gjort om Stella Maisy hadde vært her også.
..og til og med om Ilse var her
…og man tenker tilbake til da Rayna døde i forrige sesong,
og man ble tårevåt…

…fordi man hadde fulgt med hele vegen.
på tross av manglende stereo,
men med optisk kabel inn i et håpløst LG-anlegg, hvor bakhøytalerne ligger i bua ute,
fordi LG-tv’n ikke deler det opp allikevel.
Så får man heller nyte film i flerkanals-anlegg når en er på ferie.

Jeg vet ikke hva som har skjedd.
Jeg lytter til “Verden av i går” i dårlige øreplugger,
…og liker det lell!

Levi er for meg Mono.
Den eneste Levi.
Ja helt mono.
…for han fortalte om sin kjærlighet til  fruen!.
Helt monogamt!

…og selv om jeg blir eldre,
så burde jeg bli mer kresen,
men jeg sitter der…
stirrer ut i mørket og lytter,
Lytter til Alan som synger om oss begge to:
“The older I get”

Mens eldste sønn min sitter et eller annet sted,
med sin Lille Vackra Anna, og spiller på en gitar, og skaper historie,
med en eller annen visemelodi.
…fortsatt i en blå Boose Bluetooth høytaler.

Herregud,
hvor er verden på veg,
biler på strøm,
og lyd i enkelthøytalere….

Et fryktelig spill utøver seg,
ja nesten som i et slags “Wicked Games”
som også min sønn har gjort sin versjon av….
så minnes jeg bare på at Nils-Christer burde spilt inn nettopp Lille Vackre Anna…..
Han som vokste opp i “Lyckliga Gatan”
Synget av hun som var en av de største artistene i Sverige en tid, og plutselig,
mange år senere, rullet inn i Engerdals kirken og sang vår barndoms sang
Fortsatt i kun fra et sted – midt i kirka.
så kanskje er Boose-høytaleren godt nok!

Men da Levi plutselig skriver en Waylon setning på sin Facebook,
så står det tydelig for meg at jeg må plukke fram Pioneer-spilleren med en drøss høytalere igjen….
For Luckenback Texas, må komme fra 70-tallets oppfatning av lyd….

…og jeg går til sengs,
mens jeg gleder meg over at Waylons plekter ligger trygt hos meg!
ei hand å holde i tenkte jeg kanskje da jeg hilste på ham i 1987, men jeg glemmer det aldri!
…en av de første låtene jeg noen gang hørte på CD.
Den gang CD ble sett på som det ypperste,
men allikevel ble forbannet av musikk-elskere til de grader,
at man i dag betaler det dobbelte for å plata på vinyl…
…som i gamle dager.

“I want us Back”, mener man Elvis sang, og tenkte nettopp på musikk fra store anlegg.

…mens den som kanskje gjorde mest inntrykk var Niss Olsson når han sang….
om Botjittan, men den fant jeg ikke igjen på youtube….
men jeg erindrer fortsatt da Niss satt rundt et bål på min brors 40-årslag,
eller sto ved et keyboard i mitt eget 40-årslag.
Musikken kom fra et eneste sted.

…og hvis noen er fornærmet,
så er det vel smerte en kjenner på.
….og hvilken sang formidler smerte mer enn “hurt”
av Johnny Cash, og med den sier jeg god natt
med Nashvilles største kaos-kor…..
Goodnight Irene
eller Eric Clapton sin versjon

Good Night Irene

…og for å bevise at bluetooth klarer seg,
tar vi en verjson i  mono også

Good night Irene

God natt folkens

#Olsson #Niss #sang #stereo #quadro #musikk #Jennings #Nashville #Waylon #Johnny #Cash #Norsk #låt #sang #Elvis #Levi #Hendriksen #bluetooth #en #Surround #Texas #music #hva #facebook # Pioneer #plekter #

 

NETFLIX – 22 JULY

Det er en stadig diskusjon om det som skjedde 22. juli 2011.
Noen argumenter for at det skal ties ihjel,
eller hendelsen skal minnes, men inn i skyggene,
det er for tidlig med film og bøker….etc.

Det er aldri for tidlig med å fortelle om det grufulle som skjedde 
– det kan bare bli for sent.

Jeg har tidligere sett Erik Poppes “Utøya 22. juli”.
Poppe valgte en forsiktig tilnærming, ved at man ikke skulle se noe til gjerningsmannen.
Her ble brutalitetene overlatt til deg som seer å fornemme – det ble et godt resultat.

Men – og det er et men her.
Netflix sin “22 July” gir en større innlevelse og kanskje forståelse hva som foregår der ute.
I denne filmen kommer det mye mer frem hvor vond denne hendelsen var for dem det rammet,
men også for Norge.
Man ser mye klarere angrepet fra høyrepopulismens tankegang mot sosialismen,
og det kommer mer frem, på hvem gjerningsmannen var på oppdrag for.
Vi får også se statsministerens rolle i noen grad, og hva som medførte at han faktisk loset oss igjennom krisen på en god måte.

Filmen er regissert av Paul Greengrass,
en mann som har regissert både actionfilmer som “Jason Bourne” og “United 93” (film om flyet hvor passasjerene kjempet mot kaprerne 11. sept 2001, slik at flyet krasjet i Pennsylvania, og ikke nådde sitt mål.  Det er derfor en mann som kan film.

Filmen er basert på en bok “En av oss” av Åsne Seierstad, prisbelønnet, men også omdiskutert forfatter,
og i filmen følger vi Viljar Hanssen og Lara Rachid – reelle personer fra Utøya.
Vi får et innblikk i kampen i øyeblikket, og hvordan den påvirket dem etterpå.
Viljar ble skutt fem ganger, mens Lara mistet sin søster.
Ingen av dem er allikevel uskadet…..
De eneste som kom fra Utøya uskadd, er vel på en måte de som døde!

Alle vet hva som skjedde,
men ikke ale tenker lenger på hvorfor.
“Gal manns verk” er faktisk helt feil.
Det er en vind over Europa som hyller tankegangen,
og som kanskje er villig til det samme.
Her – i denne filmen – tør man bevege seg inn på nettopp årsaken.
69 personer (på Utøya) ble ikke drept fordi de het Ola eller Per, eller Rashid, eller var sort eller hvit.
De ble drept ene og alene fordi de trodde på en sosialistisk politisk mening.
…og jeg må tilføye:
Det er ikke 69 personer som ble drept.
De er hver og en, en sønn eller datter, en kjæreste eller venn,
eller noens beste venn.  Mennesker med hvert sitt navn. Sitt unike vesen!
De var individer, med mange pårørende, som aldri vil se fremtiden på samme måte noen gang.

…og hvis man er nærheten av sannheten av hva han sa i de første avhørene,
så skjønner ikke jeg hvordan man så tidlig kunne konkludere med “en mann”.
Jeg tror fortsatt ikke at dette angrep hadde vært mulig alene!

Men det filmen ga meg,
var harmen over det han gjør,
medfølelsen for dem det rammet,
og fortvilelsen over at de onde meninger lever videre….

Skuespillerne er svært dyktige.
De snakker engelsk, men det er en fin tvist på det,
fordi de norske navnene sies på norsk vis.
Da blir det riktig allikevel.

I tillegg sitter jeg igjen med inntrykket av alt som faktisk ble gjort riktig.
Helsevesenet sin innsats – mottaket på sjukehuset – operasjonene, og tildels oppfølging.
…og jeg er stolt over at vi bekjempet terror meg blomster og ikke våpen.
Vi hadde en statsminister som handlet på en god måte….
…og det minner meg om en Konge som gråt.

Det finnes ikke noe “Utøya-kort”.
Det finnes en hendelse, et angrep på en politikk,
og den kommende generasjon sosialister, som skulle drepes.

Se filmen.
Føl ubehaget.
Hyll heltene – de som fortsatt lever.

PS les denne fra Aftenposten

Blogginnlegg om å glemme

#Utøya #Viljar #Hanssen #Lara #Rachid #terror #statsminister #22 #juli #netflix #22July #Greengrass #Paul #våpen #politikk #Rashid