DU SKÆR DA BRUKE KÆPS EI UKE NÅ A

 

“Jasså gøtt, på Eissskogen att!”

Jeg hadde dårlig tid.  
Hadde reist ned for å klippe plen, og gjøre i stand til høst.
…og der sto han.  Han Pjolter, og du vet også nå,
at det å rekke alt en skulle i løpet av en formiddag, var over!

“Neida men ja da mænn atte”
“Det går full mot jakta i Trysil au nå?
“Je sins de er så trevalli å jakte i jakta je”
“ein treinger så mie tull å fanteri.”
Du skær ha paperer på alt muli.
Børsa, bikkja, kontrakt, jaktavgjeft…
Mie bere å jakte ellers.
ein treinger itte anne einn ei børse å eit par skudd da”

“Ja men det er vel litt dumt hvis en har kjøtt fra merket fra sommeren 2018 liksom,
hvis politiet kommer?”

“Hæ?  Er da fulle ittnå polti som kjører heilt hit innpå skogen meir.
Itte før nå slekt i vært fall.  Å skulle dom kåmma, så er je itte heilt dom hæller da.
Je har skrive hausten 2018, åsså med rekti dato i parantes!”.

“Ja det er vel sant det!”
…og tenker tilbake på samtaler med Lensmann Kirkeberg,
og drømmene om at lensmannskontoret skulle styrkes med flere mann.
De var jo faktisk ganske mange på slutten.

“Er vel bare igjen en politi herover nå vel?”
Spurte jeg forsiktig, vel vitende at han Pjolter nesten aldri svarer på noe du sier.

“Einn?  Vett itte heilt je.
Jo det sitter da full ein der å venter på pansjon.
Rekti trivli kær er de serru,
mæn du litter nesten væra de
…da du er att aleine på bigda!

Og så lo han.
Jeg visste veldig vel, at Pjolter aldri har vært så veldig tøff av seg i direkte konfrontasjon med myndighetene.

“…åsså må du husse på at Norges lover jeller itte på Eiskog…vi er før nærme sværje vi…

“Neida men jada mænnatte, je skær da full væra med je au.”

“På jakt?, men er det ikke mer ulv enn elg herover da?”

“er da full ittnå problem de!
Heråver sier dom ittnå her.

Mæn du veit at dom sier at’n itte er sætt ut.
Det er bære nåe tull serru.
Vi har bevis vi.
Ja på viddeo.
Tok det opp med ein slik augofon”

“Hæ, hva er augofon”

“Kan du itte engelsk hæll?
På nårsk hetter det augofon væl?
Rætt åversætt fra iPhone!”

“joda mæn ja da mænn atte, 
vi har bevis serru.
Det var på åbogen dætta…
Der alle hetter Bakken tæll etternavn veittu.
Å de erra full itte rart.
Er bakker hein du ser hein der.
Skær du nå stælle frå Åbogen så lytter du opp ein bakke,
Ja itte før Granli da,
mæn dere er det farlig der…
Skrives så mange rare bøker om det stælle.”

“Nei da mæn jo da mænn atte,
de var hælja Baksjøløpet jikk.
Der kom de ein oslo-kær veittu.
Senet og lang som dæssa derifrå er.
Ja dom blir jo slik tå før dire huslån, 
og før mie kaninmat.
Ja grønnsaker altså!
…å der sto’n veittu, midt i første bakken,
og han eine i Åbogen som hetter Bakken,
skreik nåe tæll’n.
Oslo-kær’n hørte itte i vindsuset,
så han skreik tæll bars att:
“Hva Bakken?”

“Å trur du itte.
da dom hørte “Hva Bakken?”
så trudde dom full det var mat, æll ei ni tispe da,
før da kom heile ulveflokken ut tur skogen, og bort tæll Oslo-kær’n.
Ja dom trudde full det var han proffesor’n sjøl da veittu.
Mæn dom sintes nukk at Oslo-kær’n var før tinn, før dom dro inn att da startskuddet jikk”.
“Å dætta var det nåen som filme med Augofonen veittu,
å før øss så er det bevis at ord’et “Hva Bakken” utløsne nåe dom kjente att”.

“Er ikke bevis det vet du?”

“Mæn er a full ittnå rart at det blir ulv herover.
Dom har jo i alle år preke om bæsser pp Finsru,
og etter at dein serien frå Montebello jikk,
trur dom da full at de bære er sauskaller med fårete blikk herover”.

…og han lot hjertelig over alle fornærmelsene han slengte rundt seg, mens han sputte i nevan, og lot hånda gli gjennom håret, så det så ut som han hadde brukt hårgele!

“Nei men jeg må nesten dra jeg nå.
Jakta begynner før i Trysil vet du”

“Ja ho jær full det.
Ho sa så kvinnfølket fra Vinger au.
Alt kommer før i Trysil,
skibakker, klatrestativer i trea, og je veit itte alt.
Tæll å me gubben min frå Trysil kåmmer før,
ja alt før tili faktisk”.

“Så fikk han med seg noen slibrigheter i det samme liksom,
og er vel ikke lenge før han står i Borat-drakt på Tv2″
Tenkte jeg, og prøvde å ta meg unna,
ved å sette meg inn i bilen att.

Men han kom etter meg.

“Kjæringa kløpte mæ her om dager”.

“Ja jeg ser det.  Er en del kortere?”

“Ja ho fækk itte kløppemaskina tæll å ta.
Nåen på Finsru hadde lånt ‘n”

– og han lo av det også –

Mæn plutseli tok’n gøtt tak,
og reiste me hele toppløkket mett.
Vart itte bra veittu…
mæn kjæringa sa bære:
“Pøkj, du skar da snart gå med caps ei heil uke mens du jakter!”

Han ble stille en stund,
og jeg fikk lit empati med ham,
for den hårfrisyren så faktisk ikke bra ut,
og etter arrene å dømme,
så hadde det nok gjort litt vondt også.
Men så våknet han til live igjen:

“Har du fått dæ slikk pærsonli skjelt du au?”
“Je sins je hørde att du skulle skaffe dæ eitt slekt eitt.
Ja sjøl visste je itte å dætta var før nåe je før i dag.
Da såg je eitt slekt skjelt.
Satt på ein diger ammerikaner som filte opp tanken hos Haugan.
Det var heilt pærsonli i alle fall.
Før han hadde laga de sjøl.
Tusj på hvit plate å greier.
Itte rart han har laga de sjøl.
Filte væl før ein åtte tusen kan je teinke mæ.
Ja han var diger dænna biln.
Plane bak var breiere einn framdel’n”

“Ja nå er det ikke slik at personlig skilt betyr “laget selv” da”
“det betyr at du kan ha navnet ditt eller noe lignende”.

“Sier du det…så je kan få mæ eit skjelt med “Pjolter” på liksom.
Dæven døtte mæ…. de hadde vøri tøft”.

“Ja har du bil da?”

“Treinger da full itte bil, hvis om atte de er pærsonli?”
“Tulling”

…og så gikk han sin veg.

Siste jeg hørte var noe slikt som:
“Her på eiskogen treinger ein itte førerkort før om ein har bil hæll her da”

“Skitt jakt”
Forsøkte jeg meg med,
men han bare gikk…
…og denne gang var gleden over at samtalen var slutt,
blandet meg en vond smak av at det ikke ble avsluttet på en god måte.

#elg #jakt #bil #personlig #skilt #Brenna #Bakken #Åbogen #Baksjøløpet #ulv #ulovlig #TV2 #borat #skitt #Trysil
 

HØSTENS VAKRESTE EVENTYR – 10 FOR GRETE

Maud nådde aldri livets høst, men lever på et vis evig

Høsten, 
det er noe spesielt ved ordet…
…høst, og høste.
Tiden på året, da vi kan få igjen for arbeidet som er nedlagt.
Bonden får poteter fra poteten.
korn fra frøet,
og kanskje slaktes en gris nærmere jul.
Fra skogen henter man inn bær, sopp, fugl og dyr!

…og kanskje får man svar på hva en har gjort i løpet av en barmarkssesong…
…eller ikke gjort.

Selv har trening vært nærmest beskrevet vanskelig.
Motivasjon har vært borte, fordi en betennelse river i kroppen,
og legen sa “to måneder med kun trim”
Så jeg gikk der gatelangs…og ble i dårligere og dårligere form.
(og tok en løpetur med smerte innimellom lell).
…men de siste ukene har jeg følt at det var mulig å løpe litt mer.
Jeg har til og med lagt inn spurt over nybrua i sundet.

Arma, som før staket 9 mil på ski, er det bare igjen skinn av, skinn for skjule bena..
Dessverre er det bare arma som har krympet,
ikke kroppen – den bærer spor av å ha levd en god sommer!

Så jeg er for tung…
for tung for å løpe noe særlig fort.
Til og med Birken respekterer at man ikke skal bære tungt når en løper,
og latt Birkenløpet være uten ryggsekk.

Men grunnkondisjonen tror jeg er god!
…for jeg kan fortsatt løpe Bygderunden
– tror jeg.

Så etter lange tankerunder med meg selv
…for her er det ikke 10 km løp som er det hardeste…
det er å ta seg til Oslo – alene.
Det er så mange hindere.
To biler som ikke helt spiller på lag….
Bompenger som koster mer enn både startkontingent og ei overnatting.
…og det å måtte…

Men jeg klarte å reise avsted i Pajeroen.
Etter en stopp ved The Can Man (Statoil Hernes vil noen si)
så oppdaget jeg at jeg hadde dårlig tid til Tangen, og tog derifra,
men Navi beroliget meg med a du har ti minutter å gå på.
..og det hadde jeg.

For slike som meg, som ikke vil konfrontere noen,
eller ordne noe med noen,
så er apper en lykkepille.
Jeg kan bestille, kjøpe, og betale billett for tog, med en app.
Til og med parkere med en app!

Så uten problemer, sitter jeg der i togvogna merket “STILLE”.

Det minner meg om tiden forut for en begravelse i kirken.
Det er så stille at stillheten blir larmende.
Du hører hosting, harking, rakling med en pastilleske.
Den flinkeste av dem alle,
har til og med en Sony-Ericsson mobil anno typ 90-tallet,
og sliter med batteri som må tas ut og inn, og lukkingen av baklokket på den type telefon,
går som eksplosive svingninger gjennom luften.
Han kikker seg rundt i den dårlig belyste vognen med solbrillene på,
og undres nok om noen av de våkne, våknet,
men ingen stirrer på ham.
De andre driver jo enten med telefonen sin, bolleposen,
eller sitter og visker med sin respektive….
bortsett fra to asiater, hhv foran og ved siden av meg,
som bruker øyenbryn, og fingre, for å fortelle at de er irriterte over å ikke sitte sammen.
Men slik er det, når det er så enkelt å ta toget, at mange gjør det!

…og som en ordentlig Tinitus-utløser,
så blir togfløyta ordentlig vond, etter at vi har sittet i stillhet for lenge.
Den slår nesten i stykker trommehinna…to ganger,
daa vi er på veg inn mot stasjonen.


“Stille” heter vogna…og da passer det med bena rett ut!

Jeg sliter med batterikapasiteten på telefonen,
og slår den av, etter å ha vist den digitale billetten til konduktøren.
Konduktør ja….
De er annerledes nå.

Jeg minnes jo konduktørene på toget mellom Matrand og Skotterud,
den gang toget var skoleskyss.
De gikk der i velpressede bukser og ei uniformsjakke så velstelt at man måtte tilbake til krigsfilmer for å finne maken.
På hodet satt uniformslua, og blikket som kontrollerte din månedsbillett, og deg, med øyne som stakk mer inn i margen din,
enn de nevnte fra krigsfilmene, og….var så skarpe og strenge,
at det tok to timer, før du i det hele tatt turte slippe deg fri på skolen,
og begynne å lære deg noe.
Rett før du begynte å grue deg for hjemturen med samme tog.

…for ikke å snakke om hvor mye konduktørens øyne brant deg i nakken,
da du forsøkte å sitte på gratis til Kongsvinger når det var Kongsvinger-Marken.

Nå flyr de rundt i komfortable klær a’la tennisspillere,
uten noe på hodet…
..ja ikke en gang hår, og de er så vennlige at man blir skremt av det også.

..og han med solbriller og Sony-Ericsson,
som kanskje er en seriemorder fra bibel-beltet,
driter seg skikkelig ut, da det på Gardermoen,
kommer inn et par i 60-70 års alderen.
Han tidligere direktør, eller i alle fall en som har gjort det godt økonomisk.
Han er slik kledd nemlig.

Hun, nærmest en kloning av Dronning Sonja,
som antagelig bor i Asker….
…og så reiser han seg opp og spør (i Stille-vognen) om hun vil ha hans plass.
Han fornærmet henne på den mest høylydte stille måten som er mulig.
Hennes skarpe blikk lot det nesten ta fyr i hjertet hans!
Han satt stille etter det.

Oslo Sentralbanestasjon.
Østbanen kalte man endestasjonen da jeg var med min far hit i 1971.
Den gang man måtte gå til Vestbanen….

Østbanen.
En stasjon som bærer så mye historie…
for meg…
…jeg som tenåring, fikk reise til reguleringstannlege Just Chr Brock i Bærum alene….
…første møte med framsidene av Alle Menn….
…med halvvegs bilde av nakne brune bryster,
halvvegs gjemt av hender,
som om noen holdt litt for mye stekte hveteboller i henda,
men som satt så utenpå forsiden,
slik at bladet nesten skrek at det ville bli med meg hjem.
Men det endte alltid med fire Johnny Cash album fra Directs platebutikk på Karl Johan.
Litt lettere å forklare hjemme.

Nå skulle jeg spille Pokemon frem til start…
men med 64 prosent, ble det ikke noe av det.
Jeg skal jo tross alt kjøpe og fremvise digital billett hjem også.

Så der står jeg
– en bandhundfører fra Volteigen i Nordre Trysil –
midt i Oslo-gryta kl 1330 en solig lørdag formiddag,
som et rådyr i ulvesona,
og ser en fordrukken mann i slitte jeans sitte på trappa og åpne sin fjerde halvliter RIngnes pils,
mens han nok synes høstsola er skarp i rusen av helgens alkohol.
På plassen foran tigeren, går hippe ungdommer frem og tilbake.
De er så flott kledde, at jeg sliter med å synes at Trysilguttens jakke står i stil lenger.
Den som var så rød og fin syntes jeg da jeg dro fra Trysil.

Jeg vandrer oppover mot Stortinget.
…dess lenger oppover jeg kommer…
dess mer normalt er jeg kledd.
For nå er det løpere over alt.
Mellom Akershus festning og Aker brygge,
smelter jeg inn, og er lik alle andre,
bortsett fra en for stor Nordea-sekk!

Jeg registrerer løperne som er ferdige med Oslo Maraton.
De færreste går normalt.
De er blide, men kroppen ser ut som den har blitt forlatt.
Bena er mer hjulbente,
rundt anklene ser det ut som om det er mennesker ute på fri soning,
men i stedet for en GPS-klave, er det isposer som er feste rundt anklene.
Kvinner er stolte,
menn er stolte,
kvinner er fornøyde,
mens deres respektive gjesper over hustruens innsats.
Rart det der.
Kvinner er som regel stolte av sine,
mens menn kjeder seg over at sine har….

Plutselig hører jeg mitt navn.
..og jeg ser noen blide tryslinger.

Deretter er jeg overlatt til meg selv igjen.
Jeg liker meg midt i dette.
Jeg liker å være blant mennesker som ikke bryr seg,
men som jeg bare kan være blant.

Så er det å bli kvitt sakene sine på en trygg måte.
Nordea-sekken går ikke oppi bagen som arrangøren krever for å ta vare på den.
Så jeg fyller posen/bagen med klær og ting, og leverer Nordea-sekken til et telt
“på eget ansvar”
Nordea-sekk får jeg alltids igjen!

Varme opp.
tisse…
Varme opp.
tisse…
Varme opp.
Stå i kø for å tisse…
varme oppp
….mens sola forsvinner mer og mer, 
og jeg blir kaldere og kaldere.

Det nærmer seg start.
Jeg har sagt til Trine at første start er 1600, og at jeg starter 1615.
Det viser seg at 1615 er første pulje…
“Hæ, skal jeg starte i første pulje?”
Jeg blir vettskremt.
Ikke rart at en i samme nummerserien sa:
“Jeg satser på rundt 37 minutter”….

Jeg satser på en time jeg.
Det er jo mattestart, så jeg kan to stille meg lenger bak.
Men jeg er gått lei av “Stille”…
Så jeg finner meg en plass bakerst i første pulje, 
og finner igjen ballongen merket 50 min.
Ifjor var det Nilsi som hadde den, og jeg løp fra ham etter 4 km.
I år skal jeg forsøke å henge på så lenge som mulig.

Starten går.
Det er trangt.
Jeg klarer stort sett å holde meg i nærheten av ballongen.
Synes faktisk det går greit også.
…men han med ballongen, irriterer seg over den,
og etter at vi alle har fått den i panna noen ganger,
forsøker han å løpe med den i handa….
og mister kontrollen på klokka.
En kilometer går på 4,36, og en annen på 4,46.

Jeg er nok ikke noe dårligere enn i fjor,
men det er noe med innstillingen.
Jeg løper og lurer på når jeg skal slippe ballongmannen.
Det er ikke rett innstilling.
Vi passerer 5K, og jeg er fortsatt der.
…og vi ligger foran 50 min så klart.

Det er fortsatt trangt der i pulje 1.
Jeg kjenner føtter under mine egne,
albuer i bringa,
og en i magen,
noen som dytter deg til andre siden jernskinna,
og noen som nesten fører til at du snubler i dine egne ben.
Men du blir liksom ikke irritert.
De gjør jo ikke noe med vilje de heller,
de vil bare frem, best mulig.

Vi kommer inn på vegen ved Bygdøy, og der står det
“Vis hensyn, senk farten”
…og det har jeg så lyst til å lyde….
men de andre gjør det ikke!

…men rundt 6K merker jeg at det er litt over for meg.

Jeg sjekker pulsmåleren og den viser 172,
jeg er på en måte i faresonen, slik jeg anser det,
og jeg forstår at jeg må justere litt.
“Sprekk” er første ord i tankene,
men da jeg passerer neste kilometer på 5.05 og jeg fortsatt ser ballongenmannen 
så er det jo ingen sprekk.
Det er bare en liten justering av fart 
– for å komme i mål.
I det samme smeller ballongen med teksten “50 min” i trærne,
og fartsholderen slipper irritasjonen.

Det er fryktelig tungt nå.
Pulsen er fortsatt høy.
Jeg tenker litt på Trine
“har lovet å ikke ta meg ut – ta det med ro”
(Bare gjennomføre som jeg sier hvert år)
bena begynner å bli stive.
Men gjennom Aker brygge går det tålig bra,
og der heier mange på “Nils-Einar”
– er genialt at det står navn på nummeret –
…og langt der fremme ser jeg ballongmannen (nå uten ballong)

Da jeg forlater mål-området for de siste to kilometer,
er det tungt psykisk.
..og jeg merker at den store forskjellen på i år og i fjor,
er innstilling.   
Jeg har løpt siden start, og tenkt på at jeg skal sette ned farten etterhvert.
…mens i fjor følte jeg med uovervinnelig (i egen forståelse av ordet – at jeg kunne klare alt)

Jeg stanser godt og vel på siste saftstasjonen,
og tar to glass med Maxim…
og tar meg overraskende nok avgårde igjen.
Forbi havna…en eller to passerer…
…jeg passerer en eller to…

“Heia Martin” hører jeg noen rope til en tenåringsgutt som passerer meg,
og jeg synes å gjenkjenne ham som han som hadde kramper før matstasjonen,
og noen meter senere holder han seg for bena og stanser,
og jeg har lyst til å si 
“Heng på nå Martin”
men jeg orker ikke å si det.
Pulsen er fortsatt høy,
jeg er andpusten,
låra er harde som sement.
Siste mota opp, er vond.
Bena vil ikke!
Men jeg vil….
og når jeg ser festningen, øker jeg farten,
og spurter vel allerede da jeg ser START,
og oppdager at jeg skal svinge litt venstre, og løpe en strekke til.
…men jeg tar en løper på slutten også,
og glemmer de tre som passerer til venstre.

MÅL

“pip” sier det i telefonen i buksa.
“Velkommen i mål – din tid er 50.59!”

…og det var faktisk bare ballongen som sprakk
– ikke jeg.
Jeg holdt bare ikke samme fart andre 5k.


Er et trivelig løp….når en bare har nådd mål

og jeg er glad, og fortsatt i levende live.
..og venter bare på Earlibird-tilbudet.

Jeg plukker vannflasker, hveteboller og bananer.
mens Trine ringer og sier hun er imponert over min innsats.
hun er fortsatt i telefonen da jeg blir passert av de mest velformede
botox-rumpeballer en lege noen gang har laget,
så jeg får ikke tatt bilde av de tight-kledde kloningene
(for jeg kan liksom ikke si til Trine:
Ha det.  Skal bare ta et bilde).

Vedkommende stanser foran meg,
legger ene benet på en benk,
lener seg fremover, 
så noe blir enda mer tydelig.
Øynene mine er kanskje like skarpe nå,
som konduktøren fra skoletoget i gamle dager,
og kanskje ser jeg for meg et forsidebilde til Alle Menn,
som hadde vunnet over Johnny Cash….

Hun strekker ut,
men det er helt tydelig at hun ikke har løpt noe som helst,
for hun er verken svett eller sliten.
Jeg anser det nesten som et meetoo-angrep på meg,
der hun skyter rumpa i været, 
og legger hodet på foten,
og blir der…
lenge!

Synet får meg til å tenke på Wendel Adkins
som sang en sang en gang, hvor setningen lød:

“Rodeo Cowgirls in Tight fitting Jeans”  (Rodeo Cowboys)

Her var det så “tight fitting tights”,
at man hadde sett mindre uten!
All ære til legen,
eller han som fant opp Botox!
Vet ikke hvorfor,
men synet fikk meg til å tenke på boller 
– hveteboller –
…og da kom jeg på de bollene jeg fikk etter målgang,
som jeg har i veska mi.
Det smakte godt med de bollene!

Jeg skyndte meg avsted til tryggere steder,
rådhustrappa hvor man skifter fordi man er svett…

Jeg finner igjen min klær.
får på meg tørt,
og hører på samtalene rundt meg.
“Jeg har aldri løpt så bra noen gang jeg,
litt over timen”

sier en mann i tredveårene…og jeg blir stolt av meg selv.
“Nei hun er ikke her akkurat nå, for hun kollapset i løypa,
ja hun er vel bevisst nå, men….

Sier en ektemann, eller far, til den hjemmeværende familien.
Ja det er ikke bare bare å løpe løp.

Jeg går meg en tur i Oslos gater,
og spinner en og annen poke-stop.
34 prosent sier telefon skjermen.


En mirakelmann viser sine kunster…med to tråder, og mye såpevann

Bena blir mykere og mykere igjen.
Men da jeg skal stå opp igjen fra stolen på stasjonen,
for å gå mot toget er de litt stive fortsatt,
og det er kaldt…

Togturen er faktisk litt morsom.
Fullt av mennesker rundt meg.
Mange artige samtaler.
og et panorama-toalett i gangen,
med verdens største runde dør.
…og bare halvparten skjønner hvordan man låser den på innsiden,
Så de fleste sitter å er i risiko for å bli fullstendig blottet….

En gjeng turister sitter i trappa, og midtgangen.
Da kommer konduktøren….
“Billetter!”
“We’re a part of an international group, another one’s gor our ticket”
“One ticket?”
“Yes”
“Well then the rest of you has to get off”
“What?”
“Just kidding”
“Do you mind getting up so I can pass?”
“Yes”
“Well I do need more space, ’cause I am fat”

Sier konduktøren, og alle smiler eller ler,
og fra hedmarkingene til høyre for meg,
kommer noen historier om dårlige konduktører og vennlige.

Men en samtale mellom turistene fascinerte meg.
De hadde nemlig sett på noe som het “Tidsmaskin”
og det syntes de var “hillarious”,
for da de de hørte det uttalt ble det jo faktisk noe de ikke trodde fantes
nemlig “Titsmachin”….

300 grams burger senere,
satt jeg i stua mi.
Jeg gledet meg over familiens og hundenes velkomst.
12 timers fravær virket lengre, 
når man så gleden hos dem.
Best var kanskje bildet jeg fikk fra yngstemann,
da jeg svingte inn hjemme,
av ham i senga med tommelen opp,
og teksten “Hvor i Oslo er du?”

 


med navn på nummer, er det plutselig mange som “kjenner” deg!

#bmw #oslo #maraton #tangen #nsb #stille #løpe #idrett #sport #heidi #sønn #tid #50 #min #resultat #ultimate #burger #300 #2018 #Santander #team #moro #trim #fitness #fitnesneinarn #neinarn #sentralbanestasjon #bolle #botox #rumpe #veldreid #glede #masse #16000 #28 #50.59 #menn #hund #Birken #Birkenløpet

FARLIGE BOKSTAVER…..OG ANDRE ORD


H O L D S A M er jo et godt ord da…..

Jeg kom i tale med noen unge gutter her om dagen.
Den ene hadde drømt om en bokstav.
Han forsøkte beskrive bokstaven,
men uansett hvordan han gestikulerte i luften med fingeren,
eller forklarte, eller tegnet….
så fant jeg det ikke helt ut….

Men han var så opptatt av bokstaver…..

Jeg spurte ham:  Finnes det noen farlige bokstaver?

Nei han visste ikke om noen.

“Vel” sa jeg, ” Ø og D er ganske farlige synes jeg”

“Hæ?”

“Ja for hvis du endrer rekkefølge så blir det D Ø,
og det å dø er ganske farlig”,

Jeg skjønte fort at han også skjønte….
men ord er farlige.
Eller kan være farlige…
Når de settes i feil rekkefølge,
eller tøyes for å skape noe ille,
eller for å få noen sinte.
Dess færre bokstaver i et ord,
dess kortere setning ord danner….
dess mer kan det inneholde av eksplosivitet.

Kanskje er det slik at:
…at det stort sett er ordene som er farlige her i verden.
Se bare på “suspekte” nettadresser kan spre som sannheter,
H A S T E N N E R, hvis en stokker litt om på dem.

Noen er forelsket i farlige ord, uten at de bruker dem,
bruker selve orden altså – de bare får  G E D til å oppdage dem,
de ordene de vil du skal  G Y T G E på.

T H A E er ofte bokstavene bak oppfordringene. …og de spres så lett.
Tenn på noe biler, og si hvem de kan ha vært….
Woff så er bokstavene i lufta, finner sin rekkefølge, og vips så er ordet i arbeid.

A L E S T O N I R E N er noen andre bokstaver, som i rett rekkefølge, lever et godt liv i dag.
Ikke minst i Sverige, men også her.  

Det rare er at det ordet følgende bokstaver danner, og som unge kanskje H E R A T mest,
er jo L E K S E….at det da med å rydde litt i dem,
blir ordet vi burde forme aller mest.

Lev G L I K L E K Y
i alle fall T I L T i dag

SP:  Tenk litt over hvilke D O R som skal beskrive deg inn i evigheten.

#hat #fordommer #elske #intoleranse #Lykkelig #lekse #hate #dø #bokstaver #lese #ord #farlige #forme #skrive

DAGENS TEMA VIRKER Å VÆRE….


…og så vil jeg at man går tilbake til tiden da verden var i sort og hvitt

Jo da jeg har fortsatt Østlendingen, 
og blir der inspirert til nok en blogg.
En blogg om rewilding.

Ja hva er nå så Rewilding?
Det synes å være en minutt-for-minutt satsing fra NRK,
for å sette naturen tilbake til det ville,
og det naturlige også kanskje.

Da er det paradoksalt å lese at Løten Allmenning vil ha fortetting i et seterlandskap.
Sauene skal bort, og hyttene inn.
Mer inntekter så klart,
i alle fall på kort sikt….

..og jeg tenker på re-wilding a’la NRK.
Det eneste som gjelder er å sette inn ulv i marka igjen.
Sauen skal bort.
Ulv skal inn.
Bonden kan tjene masse penger på ulveturisme.
En ulv som de samtidig, hevder er sky!
Hva skal turisten oppleve da?

…og jeg returnerer til det lokale.
Kjører vegen mellom Elverum og Hamar.
Der ser jeg at skogen er fjernet i ei rett linje,
som om et monster fra den 42, Star Wars filmen har vært der.
Ikke vet jeg hvordan jordsmonnet er der,
men jeg antar at det kan være noe sand, men registrerer jo også at det er en del småbruk langs vegen.
I alle fall, erstattes skogen med asfalt…

Tenk å mye enklere det ville vært og pålegge de som bor i Elverum og jobber i Hamar,
å bytte hus med de som bor på Hamar og jobber i Elverum.
Da ville trafikken morgen og kveld blitt tilnærmet lik null, eller i alle fall ikke større enn at den gamle vegen var bra nok.

Drastisk pålegg sa du?
Ikke verre enn å pålegge noen i Slettås å ha en ulv de ikke vil ha.

Her skal det i alle fall ikke være mer elg, sau, eller andre dyr som trengte skog og busk for å overleve.
Da blir det også ugunstig for NRK’s visjon – om at der må det være fint for ulv.

Da jeg nærmer meg Hamar, og ser Vikingskipet,
svinger jeg nordover, og ser rester av åkre….
Jeg husker denne strekningen fra mange ti-år tilbake,
og vet at dette er god jordbruksareal.
Men nå er det noen hauger av matjord her og der….
…før en møtes av en bulldoser som lager nye spor i terrenget.
Mer bil skal frem til sentrene som bygges midt i åkeren, og hvor enda mer areal blir asfaltert parkeringsplass.

Rewilding…Hedmarken
….det er ikke ville priser der en gang.
På Coop Obs eller Ikea…eller ei pølse til 10 kroner på Circle K ved Nydalen.
En stasjon du snart må være svært lokalkjent for å finne vegen til.

Ikke en gang på oksestasjonen er det noen villskap lenger.
Der har oksen ei plastku….

På den annen side,
mennesker sveiper jo høyre og venstre for å finne livsledsageren.
Snart blir det borte, og en kan bruke VR-briller for villskapen,
og appen My Heritage for å forplante oss videre.
Uten at vi noen gang går ut av stolen der hjemme,
eller noen gang treffer igjen etterkommeren.

…og mens dette pågår,
lar vi noen holde på med sine tanker.
Sine tanker om Re-Wilding,
mens man egentlig burde brukt sine krefter på å beholde landbruksarealet,
buskapen, og gjort det lønnsomt og lettvint å reist sammen.

I tillegg burde rewilding inneholde tanker om å gjenoppbygge dansebaner/paviljonger
(husker noen villskapen som foregikk i og utenfor buskene der?),
åpne opp for bygdefester igjen (15 års grense – var jo derfor man ble konfirmert (for å komme inn på fest)),
Gi større bidrag til firmafester (de ga jo inspirasjon til de fleste svenske filmer på 70-tallet (de du ikke fikk leid over disk)),
styrke feministers behov for fjerning av bh (menn blir helt ville),
la mor lese avisen (hun blir vill når hun oppdager hva avisen koster), 
og far stå på kjøkkenet (han blir vill av å ikke se TV-sporten),
fjerne fargene (tilbake til da verden var i sort/hvitt og filmenes kjeltring alltid bar sort hatt,
og mafiabossene kastet seg ut av en bil med selvmordsdør, med maskin-gun pepprende…),
gjeninnføre at en ikke går fortere på ski i Kollen, enn at en kunne varme seg under et ullpledd mens en nøt en bayer og en  fleskebit (og kanskje en pjolter),
at det var lov for en kvinne å ha en bart under nesa, hvis hun gikk særdeles fort på skøyter,
til da det satt to ansatte i hver bu ved bompengestasjonen,
og be Google-assist holde kjeft….
…om hva den hører!

Listen er lengre….

PS var visst ikke langt unna samme mening for noen år siden heller Trykk her

#Rewilding #Østlendingen #Hamar #Elverum #Slettås #ulv #Coop #ikea #asfalt #Circle #K #re #wilding #VR #briller #Myheritage #Heritage
 

I 2019 HAR ELGBESTANDEN ØKT KRAFTIG


Hvis du ser denne, så kryss av på skjemaet….

Jeg representerte,
sammen med jaktleder, mitt jaktlag i går,
på møte holdt av Viltstellområdet der vi jakter.

Stort sett er møtet en hyggelig start på høstens jakt.
Du treffer trivelige likesinnede, og får vite det du vet fra før.
I tillegg får man skrevet kontrakt….

Men i går var det egentlig litt spesielt,
for vi fikk vite at etter en snørik vinter, og en tørr sommer,
ville vi få nedgang i hjorteviltet neste år.
Dette fordi kua har slitt i vinter,
føder sent, og kanskje kommer i brunst senere enn normalt,
eller ikke i det hele tatt.
Ja så kalvegrensa er flyttet ned til 40 kg….

En regnet ut at det da ville bli 90 kroner kiloen for en kalv.

Så informerte man om skjemaet “Sett Elg”, og da fikk vi beskjed at rådyr ikke skulle innberettes.
…men det blir jo en konflikt det….
for 90 kroner kiloen for kalv….
…betyr jo at den er rå-dyr!

Men så kom man til det store 
– sett elg skulle telles for hver gang den ble sett.
Dvs:  I 2016 gikk jeg oppover postlinja på feil side mht vind
(jeg skulle begynne øverst, og nedturen førte til elg, som jo ble en opptur for laget)
, og da støtet jeg ei fjorku oppover linja.
Den begynte sin ferd hos jaktleder,
ble sett av to striler, for å bli filmet hos jaktsjefens datter,
deretter jaktsjefens sønn,
før den passerte en eidskoging, og passerte på oversiden av meg.
(Jeg så med en gang at den var parret, og visste således om at det var okse på andre siden 
– vi ser slikt vi erfarne jegere….!)

Da innberettet vi at det var sett en stk elg – ei fjorku – uten kalv = 1 elg.  På vårt terreng, blir det storoppslag av å se en elg….for det er normalt ingen der (midt i et ulverevir)

Med årets pålegg fra Miljøverndirektoratet, vil det bli:
Jaktleder – sett en fjorku uten kalv
Striler – sett hver sin fjorku uten kalv 
Datteren – filmet fjorku uten kalv
sønnen – sett fjorku, nei faan pappa – det måtte være okse?
Eidskoging – sett fjorku uten kalv, eller var det med en kalv mon tro?
En eidskoging til – så muligens ku
Hundefører – sett parret  fjorku uten kalv – “hø mange blir det mon?”

7 elger – ku uten kalv,
1 elg – ku muligens med kalv – da teller vi bare en vel?…

…men hundefører så glimt av den igjen, da den kom att fra bak grana….

Totalt sett før støkking – 9 elger

Deretter så de to strilene en okse – 2 okser

Da er vi oppe i 10 sette elger

Hundefører fant den igjen med hund 
deretter kom jaggu jaktsjef, datter og sønnen,
to striler, og to eidskoginger.

8 elger til – enige om at dette er en okse 

Totalt 18 sette elger denne dagen,
og en skutt…

Jeg skjønner jo kjapt at dette er tullete bestemt,
og jeg skjønner jo at dette vil gi et enormt feil bilde av elgbestanden,
Men jeg finner jo endringen forankret jos MD:

Jegernes observasjoner har stor betydning for overvåkning og forvaltning av hjorteviltet. Hvert år registrerer flere tusen jegere opplysninger fra elg- og hjortejakta på www.settogskutt.no, eller på papirskjema som sendes til kommune. Jegerne registrerer antall hjort og elg som felles, samt dyr de observerer under jakta, fordelt på alder og kjønn. Disse dataene, kalt sett hjort- og sett elg-data, blir systematisert og bearbeidet til bestandsindekser, som igjen brukes som beslutningsgrunnlag i den lokale viltforvaltningen.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har sett nærmere på dagens praksis for rapportering av sett elg og sett hjort for å vurdere hvordan den kan forbedres for å gi grunnlag for et mer presist bestandsestimat. Basert på denne gjennomgangen er instruksen for registrering av sett elg og sett hjort endret fra og med 2018. Nytt av året er at såkalte dobbeltobservasjoner ikke lenger skal kanselleres. Det vil si at jegerne eller jaktlagene ikke skal trekke fra dyr de mener de har sett flere ganger samme dag.

og da er det bare å ta av seg hatten, for dette er forsøkt i fjor, og etter analyse fant man følgende:

Under elgjakta i 2016 deltok 31 elgjaktlag og 24 hjortejaktlag i et eksperiment for å finne ut hvordan slik kansellering av dobbeltobservasjoner påvirket presisjonen av bestandsestimatene. Jaktlagene rapporterte observasjonene både etter gammel instruks, hvor de skulle kansellere dobbeltobservasjoner, og etter alternativ instruks, hvor de skulle registrere alle observasjoner av elg eller hjort uten å kansellere dobbeltobservasjoner.

Forskerne som analyserte datamaterialet i etterkant oppdaget at størrelsen på jaktlaget hadde betydning for hva som ble rapportert: Jaktlag med mange jegere kansellerte vesentlig flere dobbeltobservasjoner sammenlignet med jaktlag med færre jegere. Det vil si at sett elg- og sett hjort-indeksene vil kunne variere med størrelsen på jaktlagene i et område. Hvis antallet jegere i en kommune øker eller synker, vil det da kunne påvirke antall sett elg eller hjort per jegerdag, noe som vanligvis tolkes som økt bestandstetthet.

…og jeg er fortsatt ganske klok jeg,
for det er klart at en elg som blir sett av 8, kontra fire mennesker,
fører til at hhv 7 syn av elg blir kansellert av det ene laget, og 3 av det andre….

Skjønner dere?

At det er helt normalt at når samme elg blir sett av flere mennesker på et stort lag,
så er det fortsatt bare ett da det har løpt dit det skal, og at observasjonen av samme dyr,
således blir kansellert av flere enn på laget med bare fire mann/kvinner?

Sitatene er hentet fra:  HJORTEVILT – Endringer sett elg

Men det er jo ikke så dumt heller da,
for jammen kommer ulvestammen til å øke kraftig i vinter også,
for på Slettås har man nå inngått avtale med lokalt busselskap,
om at de kjører med full buss til alle hus hvor det observeres ulv,
og med 78 besatte seter (Det vil bli inngått avtale med Radisson Trysil – gratis tur for svenske turister) (For svensker sier aldri nei til noe som er gratis)
i en stor buss, pluss sjåfør, blir antall ulv fort fra 1 sett til 80.

Hvordan jeg kom frem til 80?
Jo det hele må jo begynne med at en på Slettås ser ulven først
(Vi vil jo ikke være uærlige (eller innberette feil tallmateriale) mht tellinga).

Antall observasjoner nær hus i Trysil, er i alle fall minimum 10 i året.
Det betyr 800 ulv det – pluss de som to fra SNO merker i et revir (2 x 6) = 12
pluss miljøministerens besøk i ulvehi – 2 fra SNO x 7 pluss minister = 21

At sammen bare lokalt på Slettås vil nå en stamme på 833 neste vinter er nærmest å være en forsiktig antagelse.

Skitt elgjakt alle!

Make it count – fritt oversatt – la hver en elg telle!

PS: Hvis 80.000 mennesker ser Bruce Springsteen samtidig på Telenor Arena – Hvor mange Bruce Springsteen finnes det da?

#elg #MD #Miljødirektoratet #jakt #ulv #Slettås #miljø #hjortevilt #buss #Radisson #Trysil #sjåfør #Utmarksområde #Viltstellområde #elgjakt

 

VET DERE HVOR MYE ARBEID DETTE BLIR?

Fiskerministeren gikk av i dag….
..han hadde fått seg ny kjæreste.
Fra et annet land faktisk.

Dette skrev jeg for noen dager siden,
og jeg kom ikke på det igjen før jeg så den tidligere statsråden på Lindmo (NRK) i går kveld.
Jeg synes litt synd på Per.
Han er en mann med meningers mot,
og en evne til å stå på for dem uansett motbør.
Denne gangen var han kanskje ikke så god til å svare for seg,
Men han har ei stemme som bærer,
og som er ideell å være sint med

Men han er nok – også etter egne uttalelser – forelsket.
Vi har vel de fleste av oss vært der.
Da man flyr rundt og bare vil være nær følelsenes utspring.
Man blir på en måte som ei høne i sekundene rett etter hoggestabben.

Jeg vet ikke, og bryr meg ikke, om hvem han har såret,
eller til hvem han har lagt sin elsk.
Jeg aksepeterer at slik er det, og slik vil han/dem at det skal være.
Slik var det også i 1968 da Harald giftet seg med sin Sonja.
Det var i mot regjeringen og Kongens vilje,
men de fikk aksept – etter hard kamp.
Men jeg garanterer at noen undersøkte godt hvem Sonja var.

Slik også nå,
bare at nå er det ikke oppslag for en utedo som media lager.
Det er innslag av alt….reneste 007, eller Mata Hari, eller enda verre.
Det spekuleres i….
Ja alt….

Kanskje med knytninger…
ja jeg vet ikke til hva eller hvem,
men registrerer at det spekuleres.

For meg er ikke det interessant.
Jeg slår meg til ro, at de har det godt sammen,
og enda bedre nå da det brenner rundt dem.

Men!

Vet dere hvor mye arbeid det medfører?

Uavhengig hva eller hvem kjæresten er,
så antar jeg at PST må tenke i “verste fall”.

Da blir det helsjekk av alle rom hun har vært,
kan ha vært, eller skal kunne ha vært.
Helsjekk av alle telefoner hun kan ha vært borti.
Gjennomgang av alle møter,
hvor hun kan ha vært tilstede,
eller kunne vært, 
langt tilbake i tid.
Leting etter mikrofoner,
kameraer,…etc.

…ja listen er lang….

Og dette må gjøres uansett,
om det bare er to som har funnet hverandre!

Jeg ønsker paret lykke til,
og regner med at alt gikk bra jeg.

…men du verden for en kime til en spennende fiction-bok!

#Pst #par #kjærlighet #Lindmo #NRK #knytning #agent #bok #kime #møte #fisker