“Dom har fått skjelt på eiskogen au nå”
Var det en som sa til meg her om dagen, da det kjørte en unggutt på.moped, forbi oss på Matrand. Og jeg observerte at, selv om det “dure” like fælt som før i tida, og farten var minst like høy, så var det faktisk et hvitt skilt der bak, med både bokstaver og tall. Ikke var det hjemmelaget heller.
“Dom pinter opp så fælt over alt au…” fortsatte han, og refererte til “Skøtteru”, og plassen til Børli’n. Og jeg nikket anerkjennende, og fikk opp imaginære bilder av det nye Skotterud, med det flotteste bibliotek du kan tenke deg, en samlingsplass i midten, trang og farlig gate med biler, og et Børlihus, som skal åpne i august.
“Men nåen tram er det itte der” sa han, og jeg ble litt usikker på om han hadde rett. For det burde det vel vært, for en gang i året, kommer det jo tredve junikvelder…som en finner i hans kanskje mest kjente dikt.
“Blir jo pent da!” Svarte jeg, og mintes tidligere dager, da Candles spilte til brosteinsdans, på asfalt uten brostein, og ‘n Bjarne solgte ski til halv pris, fordi han var alt for snill, og litt for glad i skisporten.
“Ja mæn har dom råa tæll dætta da trur du?” Og nå var han blitt pessimistisk, som en rotekte Eidskoging ofte er. Da jeg forsøkte nevne at rådhuset også hadde blitt flott, med kontrasten av mørk plank på et tårn, kontra det hvite, litt kjedelige murhuset fra før.
“Mæn å skær det væra tæll før nå gøtt a? Je ser da itte at det er nåen i de nie hæll je da. Ser ut som de bære er tæll pint, å me nåa vaskebitter i glasposten, å itte trur je dom er norske di som vasker hælll je da, sjøl om vatne dom vasker sæ i der inne er så reint at dom bære ler det reinne rætt ut tæll Børli’n”.
“Å itte nukk me de, mæn dom strir om søppøl på Matrand, der det er sætt opp søppøldonker, å glømmer heilt at nåen har sætt att gammal reiskap mett på skuleplassen. Før vart da slikke bilvrak dompe i runnhølet i alfall. Der vært dom da i alle fall borte!”.
…og selv om jeg prøvde meg med at det som sto ved ungdomsskolen, både var praktisk som sitteplass, minnet om gamle dager, og et vakkert skue inn i et øyeblikk av gammel tid, så var han ikke til å rikke, der han fortsatte med at “dætta må væra nåe etter’n Marjus Mo’n æller fjellern?”
Men jeg måtte jo smile litt av ham også, for når jeg løper en tur, så ser jeg jo restene av en storhetstid av lokal bilkunnskap ved Rundhullet, der det fortsatt dukker opp akslinger og bildører, og jeg undret hva en mer finner der.
“Å heinn jær dom tå slipen å trur du?” Sa han, og mintes kanskje saga på Grasmo, Matrand, Vestmarka, og i alle kroker av tømmerbygda, mens jeg tenkte mer på kvitteringslippen fra Systembolaget i Charlottenberg.
…helt til jeg husket minnet av mopeddur forbi heime, da han Haldor var på veg heim fra saga på Matrand, og hilste på unge meg, med neven langt opp i lufta. Det var stas den gang for meg, da en voksen hilste. Og på “nævan” hadde han lange, store mopedhansker. Jeg er sikker på du kunne få et helt lår i skaftet på de hanska. Vet ikke om du husker dem, men…
Og på bagasjen hadde han sidevesker, og for meg var han kanskje det nærmeste man kom Zeb MacCahan.
“Jeg leser jo at det skal bli mange nye arbeidsplasser, og at befolkningstallet øker” sier jeg, “Og at dere har en flott og dyktig ordfører!”
“Joa, ho er a fulle flink nukk ho, mæn ærbesplasser trur je itte nå på…finnes bære einn plass ledig i eisskog og det er Emmas plass” og så lo han litt av egen humor.
“Mæn ho er itte reidd før å bidra i alle fall” sa han “Før nå har jeg hørt at ho er svanger me fleire ideer, og at a sjøl står før økninga tå følk”. Så smite han og la til: “Før var å svanger på åssen ho skulle drefte kommunen, mæns nå er a svanger tå dreftene!”
Jeg syntes han gikk over streken, og lot som jeg ikke hørte det.
“Åsså alle dessa leiligheta dom bigger på Skøttru. Får itte att nå før husa snart, mæn hoss ligningssjæfen der blir dom jaggu meir og meir vært!”
…Og det måtte jeg nikke meg enig i. For kommunen mener mitt gamle hjem er verdt 2.5 millioner som de skal ha eiendomsskatt av. De kan gjerne få kommisjon av meg hvis de får solgt det for den prisen.
“Fæle greier veittu” sa han, og gjorde noen rare ting med nævan. “Mæn neida mæn jo da mein atte” og det er en slags kode, og da vet du sol kan koden, at en Eidskoging ikke har så mye mer å si, eller i verste fall, bare skal skifte emne!
“de har vørti førbudt å breinne au nå sier brannmestern, mæn det skjønner je itte, før ingen breinner da full heime meir nå….lønner sæ itte serru, da det har vørti så billi sprit i Sværje.”
“Mæn de er nå gøtt me ein kald ein i varmen da….”
Han spyttet ut en ladning snus, lo høyt, og la til: “er i alle fall itte nå brannfarlig å bruke snus!” …Og så gikk han sin veg
….Før jeg kunne fortelle ham at det hadde blitt en ny gym på Matrand. Ja jeg tror vel ikke han ville skjønt det heller. Det gjør kanskje du heller, men Mattand har nå to pokemon go gyms, mens Jordet i Trysil ikke har noen….
…så kom han i retur, og avsluttet samtalen med:
“De er rart veittu…at da lænsmann vart borte, da fækk eiskoginga sæ både skjelt å førerkort!”….
…mens jeg vandret videre til en utrolig flott ungdomsskole, som vår egen ordfører i Trysil burde sett, og fått noen ideer fra
#Eidskog #bygd #sak #sag #tørt #brannfarlig #snus #Børli #befolkning #svanger #ordfører #minne #skilt #moped #unggutt #systembolaget #Eidskog #Haldor #pokemon #pokemongo