ELVERUM EN NY SOLSKINNSDAG MED GO

Elverum er blitt en fin by.
Fortetting av bybildet blir en fin fasade for de som kjører forbi.
…ja kjører forbi, for det er fortsatt ingen ting som viser at du bør kjøre innom.

Ja de har faktisk gjort noe spesielt også,
for de har ledet Trafikken til og fra Trysil, ut i ei sandkasse,
Ei sandkasse hvor utviklere og arkiktekter, får frie tøyler,
mens Rema1000 må se på at kommunen har ført kundene fysisk, 
rett fra deres butikk, til konkurrenten….
Håper ikke noe som bestemmer har fått billig frukt i alle fall!

For egen del, så besøker jeg byen bare når en bil trenger noe.
Da leverer jeg bilen på Grindalsmoen, og går til sentrum.
Da får jeg nærkontakt med byen, elva, og gangvegene.

Trodde fjorårskalven var jaget unna mor nå jeg.

Jeg får se ei elgku med kalv i ei rundkjøring.
Flott laget.
Ser faktisk veldig levende ut, men den kommer seg heller ikke noe sted,
for det kryr av biler i rundkjøringa.
Dem det hviner i dekkene av, de skal på Biltema.
Antagelig for å kjøpe ny terning til speilen i 740’n, eller for å kjøpe olje til “power Steering’n”.
De som setter på blinklys før de kjører inn, og som veksler til høyre blinklys når de skal ut igjen,
ja alle vet hvor de skal – de skal tilbake til trafikkstasjonen, og kjører akkurat så pent, fordi sensoren er med dem.
Så har du alle lastebilene, de som kjører mellom nord og sør….
…ja jeg vet ikke hvorfra de kommer, eller hvor de skal – men de skal langt.

Til slutt i dag, har du den sølvgrå 4WD Suzuki Ignis,
hvis sjåfør er en eldre kone med minst like sølv i håret, som bilen mellom rustflekkene.
Hun slipper visst å geare, og humper lett over brosteinene, og spretter ut igjen på andre siden,
uten et eneste sekund registrert, eller tenkt på de andre ut av eller inne i rundkjøringa.
Ja det gikk nå bra.
Denne gangen også.

Selv stanser jeg på gangvegen ved gammel-elgen ved den originale Elgstua.
Ja jeg tror egentlig ikke det er gammel-elgen lenger der heller, for geviret var da vitterlig større før?
Eller er jeg som dama i Ignisen – ser dårligere?

Jeg hilser på Trine sin onkel.
Eier av egen bedrift, og sjåførlæreren,
som klarte å lære meg å blinke inn og ut av rundkjøringer.
Ikke at det var vanskelig å lære, men fordi jeg kan være litt sta!

Mens jeg står der,
inntil en sementring med blomster, og fighter ut de gule fra en Pokemon – gym,
hører jeg et sus.
Et sus som fra en ørn på Kampflå, på veg ned mot en uanende mus på bakken.
…og nesten like dødelig, kjenner jeg vindraget fra noen bak leggen min.
“Farlig nær” er første tanke som slår meg,
i det en eldre mann kjører nesten butt i betongkanten på Elgstua, og hopper av en elektrisk sykkel.
At farten forbi meg var minst tretti, er jeg ikke i tvil om, og innser at disse neppe har noe på en gangveg å gjøre.
Men dette var kanskje broren til hun i Ignisen, for han verken som meg eller kanten….


…det var nærmest som om hjula fortsat snurret og asfalten smeltet….

Jeg skjønner det kan være farlig å stå her,
og legger igjen en Tyrannitar på 2756 CP, med en IV på 94….
og trasker videre.
Ved Otto Ruge er det blitt en Poke-stop, og i dag spinner jeg den, og minnes da Kong Olav kom og avduket den, og jeg sto æresvakt.
Omtrent året Ingvald fikk parkeringsbot, fordi han skulle besøke Trine for første gang.

Togsporene mot Åsta…
Ja de går lenger enn dit, men ikke for alle….og ikke i mine tanker.
På den annen side – det skjedde jo egentlig ikke på Åsta heller.

Jernbanestasjonen.
Der står den sølvgrå damen med sin syden-koffert.
Hun snakker ivrig med en ungkar (det lukter Old Spice) og kanskje er hun på veg til en spansk øy,
hvor alle kjører som henne.


Ved Fagmøbler ligger en Kabuto på bakken – men den var ikke Shiny!

Jeg sikter meg inn på gangbrua, og ser ikke så mange kjærlighetslås….
kanskje noe har tatt slutt?
Uten for Tinghuset leker noen bjørner….mens inne i bygget savnes antagelig Sorenskriveren.
En noe dyr bil er parkert utenfor, og jeg antar at det nok er en advokat som for tiden vikarerer.

I parken luftes bikjer og unger.
Mødre går med spedbarn på ene armen, 
og en telefon inntil øre i andre handa.
Ungen ristes litt ekstra, slik at samtalen i telefonen ikke blir forstyrret.
Noen ganger undrer jeg om de merker noe som helst….
I mitt hodet dannes det spørsmål…
..er det en  venninne….ja da snakkes og smiles det litt annen hver gang.
..er det barnefaren, så hører jeg “bidraget kom ikke den 25. “
..og er det den neste barnefaren, så funkler øynene, og en hører “pusin min” og understreker at en S ikke er skrivefeil.

Jeg går selv rundt med en telefon i handa, og bekjemper røde og gule.
Men det som er overraskende, er at det finnes ikke en eneste ellers som ikke har telefon i handa.
Det er oftere å se en skiløper i WC-renn uten stav i venstra, enn noen med telefon i den her i byen.
Slik er det bare.
Verden er med oss!
Til enhver tid.

Ved Triangelen ser jeg en bil fra en sjåførskole.
“Frisk trafikkopplæring” står det med blanke bokstaver,
og jeg undrer om det finnes en skole med motsatt navn!

I tillegg undrer jeg hvor mange sjåførskoler det egentlig finnes i Elverum,
og hvorfor den sølvgrå damen i Ignisen, ikke har funnet noen av dem,
eller kanskje hun brukte dem som hadde motsatt navn til “Frisk”.

Jeg vandrer gatelangs og faktisk helt til Folkvang.
Aldri vært der faktisk, men jeg blir overrasket igjen.
Flott oppusset, og nydelig beliggenhet.
Hvorfor er det ingen skilt til alle disse severdige bygg?
Hvorfor er det ingen som guider folk rundt, for å se de vakre nye leilighetsbygg og fasader?
..og hvordan overlever Heramb?
…og i tillegg lurer jeg på hvem som nå er på Elvarheim!

For sentrumsgatene er tomme for folk,
annet enn de som har en telefon i handa på jakt etter pokemons,
eller de som sitter og nyter sola på en krakk, 
nettopp utenfor Heramb.
…og jeg synes synd på sentrum,
fordi det bygges handlesentrum med aircondition i alle himmelretninger,
og overlater sentrum til en viss død….
…eller kanskje ikke.
For kanskje er det nå Kebab, kaffe, og utepils som overtar.
Det er ingen umulighet,
men da må man kanskje la folk få et hint fra hovedvegen om å kjøre innom.

Det holder ikke å ta imot 25.000 mennesker å sende dem til plassen bak Skobruksmuseet ei helg i året,
og la dem parkere på gressplen for kr 50.
Torghandel…det finnes.
Park med scene….det finnes
Naken dame i gull…. det finnes
Urmaker….det finnes.
Verdens beste Kebab på Oasen…..det finnes.

Sett opp et neonskilt før Glomma, fra alle veger
og skriv:
“Ta gåturen med Neinarn i dag”
Kun kr 570,- pr familie.

…eller gratis!

Det skal legges til at på Motorforum,
så har de slike biltilbud jeg liker.
Der sto det på en Toyota:
“Tilbud -10.000”
…og da jeg tok bilde av den, ropte selgeren:

“Skal du ha den med deg oppover?”

Ja det kunne jeg jo, men hva med tilbudet at jeg får med meg kr 10.000 i tillegg?
Lureri, tenkte jeg og lot den stå.

Ja Elverum er en vakker by
…men raid ble det ikke!

…og jeg håper jeg ikke får nytte av at Mitsubishi spanderte, og anså det nødvendig,
å bytte ut airbagene på Pajeroen!

#Elverum #by #gå #Pokemon #Go #Glomma #Skogbruksmuseet #Jakt #fiske #Toyota #Motorforum #tilbud #service #raid #stop #gå #vandre #Folkvang #kommunehus #føreropplæring #frisk #Heramb #senter #sentrum #bil 

ELVERUM EN NY SOLSKINNSDAG MED GO

Elverum er blitt en fin by.
Fortetting av bybildet blir en fin fasade for de som kjører forbi.
…ja kjører forbi, for det er fortsatt ingen ting som viser at du bør kjøre innom.

Ja de har faktisk gjort noe spesielt også,
for de har ledet Trafikken til og fra Trysil, ut i ei sandkasse,
Ei sandkasse hvor utviklere og arkiktekter, får frie tøyler,
mens Rema1000 må se på at kommunen har ført kundene fysisk, 
rett fra deres butikk, til konkurrenten….
Håper ikke noe som bestemmer har fått billig frukt i alle fall!

For egen del, så besøker jeg byen bare når en bil trenger noe.
Da leverer jeg bilen på Grindalsmoen, og går til sentrum.
Da får jeg nærkontakt med byen, elva, og gangvegene.

Trodde fjorårskalven var jaget unna mor nå jeg.

Jeg får se ei elgku med kalv i ei rundkjøring.
Flott laget.
Ser faktisk veldig levende ut, men den kommer seg heller ikke noe sted,
for det kryr av biler i rundkjøringa.
Dem det hviner i dekkene av, de skal på Biltema.
Antagelig for å kjøpe ny terning til speilen i 740’n, eller for å kjøpe olje til “power Steering’n”.
De som setter på blinklys før de kjører inn, og som veksler til høyre blinklys når de skal ut igjen,
ja alle vet hvor de skal – de skal tilbake til trafikkstasjonen, og kjører akkurat så pent, fordi sensoren er med dem.
Så har du alle lastebilene, de som kjører mellom nord og sør….
…ja jeg vet ikke hvorfra de kommer, eller hvor de skal – men de skal langt.

Til slutt i dag, har du den sølvgrå 4WD Suzuki Ignis,
hvis sjåfør er en eldre kone med minst like sølv i håret, som bilen mellom rustflekkene.
Hun slipper visst å geare, og humper lett over brosteinene, og spretter ut igjen på andre siden,
uten et eneste sekund registrert, eller tenkt på de andre ut av eller inne i rundkjøringa.
Ja det gikk nå bra.
Denne gangen også.

Selv stanser jeg på gangvegen ved gammel-elgen ved den originale Elgstua.
Ja jeg tror egentlig ikke det er gammel-elgen lenger der heller, for geviret var da vitterlig større før?
Eller er jeg som dama i Ignisen – ser dårligere?

Jeg hilser på Trine sin onkel.
Eier av egen bedrift, og sjåførlæreren,
som klarte å lære meg å blinke inn og ut av rundkjøringer.
Ikke at det var vanskelig å lære, men fordi jeg kan være litt sta!

Mens jeg står der,
inntil en sementring med blomster, og fighter ut de gule fra en Pokemon – gym,
hører jeg et sus.
Et sus som fra en ørn på Kampflå, på veg ned mot en uanende mus på bakken.
…og nesten like dødelig, kjenner jeg vindraget fra noen bak leggen min.
“Farlig nær” er første tanke som slår meg,
i det en eldre mann kjører nesten butt i betongkanten på Elgstua, og hopper av en elektrisk sykkel.
At farten forbi meg var minst tretti, er jeg ikke i tvil om, og innser at disse neppe har noe på en gangveg å gjøre.
Men dette var kanskje broren til hun i Ignisen, for han verken som meg eller kanten….


…det var nærmest som om hjula fortsat snurret og asfalten smeltet….

Jeg skjønner det kan være farlig å stå her,
og legger igjen en Tyrannitar på 2756 CP, med en IV på 94….
og trasker videre.
Ved Otto Ruge er det blitt en Poke-stop, og i dag spinner jeg den, og minnes da Kong Olav kom og avduket den, og jeg sto æresvakt.
Omtrent året Ingvald fikk parkeringsbot, fordi han skulle besøke Trine for første gang.

Togsporene mot Åsta…
Ja de går lenger enn dit, men ikke for alle….og ikke i mine tanker.
På den annen side – det skjedde jo egentlig ikke på Åsta heller.

Jernbanestasjonen.
Der står den sølvgrå damen med sin syden-koffert.
Hun snakker ivrig med en ungkar (det lukter Old Spice) og kanskje er hun på veg til en spansk øy,
hvor alle kjører som henne.


Ved Fagmøbler ligger en Kabuto på bakken – men den var ikke Shiny!

Jeg sikter meg inn på gangbrua, og ser ikke så mange kjærlighetslås….
kanskje noe har tatt slutt?
Uten for Tinghuset leker noen bjørner….mens inne i bygget savnes antagelig Sorenskriveren.
En noe dyr bil er parkert utenfor, og jeg antar at det nok er en advokat som for tiden vikarerer.

I parken luftes bikjer og unger.
Mødre går med spedbarn på ene armen, 
og en telefon inntil øre i andre handa.
Ungen ristes litt ekstra, slik at samtalen i telefonen ikke blir forstyrret.
Noen ganger undrer jeg om de merker noe som helst….
I mitt hodet dannes det spørsmål…
..er det en  venninne….ja da snakkes og smiles det litt annen hver gang.
..er det barnefaren, så hører jeg “bidraget kom ikke den 25. “
..og er det den neste barnefaren, så funkler øynene, og en hører “pusin min” og understreker at en S ikke er skrivefeil.

Jeg går selv rundt med en telefon i handa, og bekjemper røde og gule.
Men det som er overraskende, er at det finnes ikke en eneste ellers som ikke har telefon i handa.
Det er oftere å se en skiløper i WC-renn uten stav i venstra, enn noen med telefon i den her i byen.
Slik er det bare.
Verden er med oss!
Til enhver tid.

Ved Triangelen ser jeg en bil fra en sjåførskole.
“Frisk trafikkopplæring” står det med blanke bokstaver,
og jeg undrer om det finnes en skole med motsatt navn!

I tillegg undrer jeg hvor mange sjåførskoler det egentlig finnes i Elverum,
og hvorfor den sølvgrå damen i Ignisen, ikke har funnet noen av dem,
eller kanskje hun brukte dem som hadde motsatt navn til “Frisk”.

Jeg vandrer gatelangs og faktisk helt til Folkvang.
Aldri vært der faktisk, men jeg blir overrasket igjen.
Flott oppusset, og nydelig beliggenhet.
Hvorfor er det ingen skilt til alle disse severdige bygg?
Hvorfor er det ingen som guider folk rundt, for å se de vakre nye leilighetsbygg og fasader?
..og hvordan overlever Heramb?
…og i tillegg lurer jeg på hvem som nå er på Elvarheim!

For sentrumsgatene er tomme for folk,
annet enn de som har en telefon i handa på jakt etter pokemons,
eller de som sitter og nyter sola på en krakk, 
nettopp utenfor Heramb.
…og jeg synes synd på sentrum,
fordi det bygges handlesentrum med aircondition i alle himmelretninger,
og overlater sentrum til en viss død….
…eller kanskje ikke.
For kanskje er det nå Kebab, kaffe, og utepils som overtar.
Det er ingen umulighet,
men da må man kanskje la folk få et hint fra hovedvegen om å kjøre innom.

Det holder ikke å ta imot 25.000 mennesker å sende dem til plassen bak Skobruksmuseet ei helg i året,
og la dem parkere på gressplen for kr 50.
Torghandel…det finnes.
Park med scene….det finnes
Naken dame i gull…. det finnes
Urmaker….det finnes.
Verdens beste Kebab på Oasen…..det finnes.

Sett opp et neonskilt før Glomma, fra alle veger
og skriv:
“Ta gåturen med Neinarn i dag”
Kun kr 570,- pr familie.

…eller gratis!

Det skal legges til at på Motorforum,
så har de slike biltilbud jeg liker.
Der sto det på en Toyota:
“Tilbud -10.000”
…og da jeg tok bilde av den, ropte selgeren:

“Skal du ha den med deg oppover?”

Ja det kunne jeg jo, men hva med tilbudet at jeg får med meg kr 10.000 i tillegg?
Lureri, tenkte jeg og lot den stå.

Ja Elverum er en vakker by
…men raid ble det ikke!

…og jeg håper jeg ikke får nytte av at Mitsubishi spanderte, og anså det nødvendig,
å bytte ut airbagene på Pajeroen!

#Elverum #by #gå #Pokemon #Go #Glomma #Skogbruksmuseet #Jakt #fiske #Toyota #Motorforum #tilbud #service #raid #stop #gå #vandre #Folkvang #kommunehus #føreropplæring #frisk #Heramb #senter #sentrum #bil 

FØRSTE SKOLEFERIEDAG

 

Morgenen gryr
Sola lyser klar på himmelen
I skogen ligger elgkalven i ly
Mens “mor” beiter på hogstflata
Du nyter lyden av småfugler
Som kvitrer utenfor soveromsvinduet
Små ringer på vannet anviser fisk
Mens myggen går til ro
Etter nattens Dracula-festival
Unger kryper ut av huset
Og strekker seg fornøyd 
Mens de nyter varmen 
Fra første skoleferiedag
Krokettsettet finnes frem
Banen settes opp
Lyden av første slag mot trekula
Gjaller som et rifleskudd i stillheten
Og opphører helt
Når krangelen om regler
Overtar helt mellom de to
Som aldri kommer til å bli
Gode tapere

….Da er det godt med en fisketur.
27 stk abbor på 40 min gjør det moro.
Selv om myggen bet like intenst som fisken.

HEIME

 

Du vet den der følelsen

Når du står der i porten 

Og du kjenner lukta tå frå langt gras

Som akkurat rakk å frøa,

Mens du har hånda rundt en burger

Frå ei pølsevogn

Som passer bedre i Värmland 

Enn på en grusplass på Skøttru

Ja da er du heime.

 

Du vet da Børli står der

Med blå himmel bak sæ

Og slørblå junikveld er nær

Og lufta tå a mor å’n får

Kribler i nasan 

..og minnene går frå griseslakt 

Tæll brosteinsball

Og ekkoet frå orda “Je har itte bedt nåen”

Ja da fornemmer du at du er heime

 

Du vet da Lars hetter Laaars

Og Marjus å Elida itte er rart

Da popper har Vet å

Å eit spærk i Eista gjør vondt

Igangsætterståpparn løsnerfast

Å Jeriko er eit stælle med mie tipper

Da poteta vækser over alt

Og det lufter møkk på præstegarn

Ja da er du heime

 

 

Du vet da du mærker 

At du går som far din bortått døra

Og du sætter pris på kjærring og unger

Da æplekarten gror på trea

Og liljene har blomstret færdi

Og kjærrgar’n lokker

Med færdiblomstre syrrin

Og dialekta leker med tunga di

Ja da er du årntli heime att

 

 

 

#Eidskog #heime #jorda #gras #pølse #Värmland #eple #dialekt #blomstre #lilje #unger #glad #lykkelig #Børli 

 

HVOR LANGT GÅR RINGENE PÅ VANNET?

Bare nordavinden stanser å måle krefter med furu og gran utenfor,
skal jeg dra til et vann.
Der skal jeg finne en stein, og kaste opp i luften, eller i alle fall, et godt stykke utover vannet.
Da jeg ser den bryter vannflaten, skal jeg sette i gang klokka,
og så skal jeg ta tiden på hvor lenge det dannes ringer etter nedslaget,
og kanskje se hvor langt de går også.
For det er vel det som er bakgrunnen for ordet “Ringvirkninger”?

Hvorfor tenker du kanskje?

Jo fordi jeg satt nettopp og leste bladet Autofil,
og der kom jeg over en artikelle med overskriften:
“Her kommer 22 nye bomstasjoner”
(link til samme nyhet i Dagbladet her)
….og jeg tenker:

Når skal ringvirkningene etter åtte års “vanstyre”, som tok slutt i 2013,
og Støre’s utydelige ledelse av landet, som aldri har begynt,
egentlig ta slutt?

Som svar, vil jeg fra FRP først få:
“Slik er det når man ikke er i regjering alene”.
…og de andre har vel ingen andre svar,
enn at det er nødvendig.

Fem år er gått…..

….men akkurat nå tør jeg ikke gå under noen trær….

#FRP #AP #Støre #vanstyre #autofil #bomstasjon #finansiering # ringvirkning # blad #overskrift #stein #vann #storm #nordavind

DET ER SLIK POLITIKERNE VIL DET SKAL VÆRE

I en diskusjon om nærpolitireformen, leste jeg nettopp dette innlegget:
“Det er slik politikerne vil det skal være!”

…og det ligger så mye resignasjon i den setningen,
i tillegg til ansvarsfraskrivelse, og kanskje endatil:
“Litt skyldfraskrivelse”

For lever vi ikke i et demokratisk land?
..det sies i alle fall at vi gjør det, men….

…så lenge man har den innstillingen “politikerne….så gjør vi egentlig ikke det.
Vi må begynne å ta ansvar selv.
Vi må begynne å ta valgene som fører til det “VI VIL”.

Hvert fjerde år har vi muligheten til å bestemme over det nasjonale,
Hvert fjerde år har vi muligheten til å bestemme over det lokale.

“Å det er det samme hvem som sitter ved makta”, blir jeg møtt med da.

Nei det er ikke det.
De politiske partier har forskjellige program.
De har forskjellige verdigrunlag.
De har forskjellige syn på fremtid, og deling.
De har forskjellige syn på hvordan få mest selv, eller gi alle en sjanse.

Noen ganger går tankene og ideologiene litt inn i hverandre,
men det er nyanser der, som utgjør en forskjell.

I tillegg har du ved hvert valg, en slags mulighet til å frata de du ikke liker, muligheten til å bli valgt også.
…og du kan gi de du tror på, eller deg selv, muligheten med personlige stemmer.

Err du nullskatteyter, så får du neppe skattelette av noen som helst,
i praksis.
Er du sjuk og ufør, så er det neppe gründeren i deg, som er mest fremtredende.
Du kan ikke være i mot ulv og stemme MDG og V.
Du kan ikke være for å ha en stor formue, og tro på skattelette fra AP.
Du kan ikke være asylsøker og stemme FRP.
Du kan ikke være hedning og stemme KRF.
…eller er det mulig å gjøre det lell?

Ja, snudd så kan en jo det,
fordi det er andre grunner for å ta det valget du gjør, stemme på den du vil ha ved roret.
Men skyld ikke på “politikeren” da alt går rett i mot deg.
Skyld ikke på fagforeninga, da det er bestemt et “moderat oppgjør” av politikere som bevilger som stor lønnsøkning.
Skyld ikke på politikeren da skolen legges ned, når avgiftene for å delta på noe gjennom skolen, økes.
…eller når kommunen og fylket ditt forsvinner.
Du visste det allerede da du avga din stemme…bare at du trodde ikke at…..

Du kan ikke lenger stemme fordi du vil være motsatt av bror din,
fordi du vil ta et eget valg, og ikke være som mor di,
eller fordi det ikke betyr noe.

Din stemme avgjør nettopp alt.
…og etterpå må du stå for din stemme, og godta det som skjer.
..og heller gjøre et annerledes valg ved neste korsveg.

Det er mulig å skifte ut alle 169 representantene på Stortinget,
hvis du…
…og mange nok vil det.
…og utfra hvor mange som klager på alt politikerne gjør,
så burde det være nok stemmer der ute til nettopp det.

SÅ SLUTT  OG KLAG

….og ikke la kjønn og alder være avgjørende.
Vi trenger ikke like mange av begge kjønn,
vi trenger ikke flere unge enn eldre politikere.
DU trenger den som vil noe for deg….
…og når frem med det!

#valg #Storting #AP #FRP #MDG #V #ulv #politiker #skyld #stemme #parti 

HVA SKAL EN EGENTLIG SKRIVE OM I EN BLOGG MON TRU?

Man kunne kanskje skrive om et møte mellom dyr av forskjellig størrelse!

Noen ganger kommer temaene av seg selv, mens andre ganger blir man bare stille.
For hva skal man egentlig skrive om….

Ja det er mye å skrive om, men noen ganger er det ikke passende å skrive om det,
eller andre ganger er det ikke nødvendig å skrive om det (som gjelder det meste jeg skriver).

Så i dag tenkte jeg tenke litt høyt.
Jeg kunne for eksempel skrive om at jeg oftere og oftere føler meg forelsket.
Men det blir det bare rykter av….og noen kommer sikkert til å si:
“Hvorfor ikke si det til henne da?”
Men det er ikke så lett, for hun er nemlig gift.
…og da kommer nok noen til å si:
“Jasså det er han som står i med ho!”
…og lurer på hva mannen hennes sier til det?”
Det siste er ikke så farlig, for hun jeg oftere og oftere føler meg forelsket i, 
er nemlig gift med meg!

Eller jeg kunne fortalt en historie fra mitt yrkesaktive liv.
…men da er det jo fare for at man bryter taushetsplikten, og det vil man jo ikke.
…så da får det bli en historie om en som ble stanset av to lensmannsbetjenter, mistenkt for fyllekjøring.
Vedkommende betjent som var leder av patruljen, kom rett fra dømming av håndballkamp,
og i ført dommerdrakt, dro han frem det røde kortet og sa:

“Ut av banen!”

Vedkommende stanset og gikk ut av bilen.
Han ble med til lege for blodprøve, og den gang var det slik at legen måtte ta en visuell kontroll av vedkommende, 
og en bedømmelse om han var edru eller ikke – så da var det slik at man måtte telle forlengs og baklengs, og gå på en linje.
Det å gå på linje gikk litt dårlig i vedkommendes tilstand, og det merket han nok selv, og da han litt etterpå ble bedt om å stå på et ben,
sa han plutselig:

“Grunnen til at jeg ikke klarer å stå på et ben, er at jeg er operert på ene siden,
og følgelig litt lettere der!”

Eller kanskje noen savner Radio Luxembourg?
Hendte seg jeg hørte på den….i en gammel kabinettradio, som jeg hadde fått av noen venner av far og mor.
Den fikk jeg lov å skru på, og det syntes jeg var morsomt.
Noen ganger brant jeg meg på transistorpærene….og var vel heldig,
for trakk jo ikke ut strømledningen da jeg opererte radioen!
For det hele gikk jo ut på å se hva som skjedde, hvis jeg fjernet den, eller den, eller skrudde der, eller der.

Jeg ga meg som elektrikerlærling i tidlig alder – rundt sju år – da jeg oppfant ledning med støpsel i begge ender.
Vet ikke helt hva jeg skulle med den, men mente da jeg monterte den, at dette var noe lurt.
Så stolt krabbet jeg under senga og puttet inn den ene enden i stikkontakta, og holdt den andre endens støpsel i handa.
Da fikk jeg meg en kilevink, så jeg spratt ut fra under senga, og skjønte at jeg ikke var helt lur som sjuåring.

Mor levde aldri lenge nok til å få vite dette.
Heldgvis får jeg vel si, for hun hadde innimellom evnen til å være sint nok!
Dette var på den tiden Brut var for ungdom, og ungkarene var i sekstiåra,  hadde glattet bakoverhår, var nybarberte, og luktet veldig Old Spice!


Min datter er nok litt lik meg, for hun fant opp denne lysholderen,
og den kan kanskje være brannfarlig nok den…..

Jeg kunne selvfølgelig også skrevet om GT Sara,
for jeg så et nylig opptak av henne i dag.
Hun tør mer enn de fleste, men så er hun jo så gammel, at det betyr ikke noe lenger heller.

Hun fortalte nemlig en vits, som omtrent favnet alt jeg har vært innom, og som jeg ikke får si lenger.
…om ektemannen som trodde kjerringa var utro.
Derfor dro han hjem fra arbeid litt tidligere enn vanlig.
Da han stille og varsomt åpnet inngangsdøra, hørte han mistenkelige lyder fra ovenpå.
Han listet seg opp trappa, og han ble mer og mer sikker på lydene han hørte.
Forsiktig åpnet han døra, og der så han dem.
Fruen i senga med en neger, og da utbrøt han:
“Der har jeg beviset, svart på hvitt!”

Ja den får jeg ikke lov til å gjengi, fordi neger er det ikke lov å si lenger.
Så da får jeg heller ikke fortalt om den gang jeg var 13 år og fikk meg en venn som var nettopp det.
Han var fra Holland, men opprinnelig fra USA.
Han hadde desertert fra Vietnam-krigen (Hvor han var helikopterpilot), og kunne ikke vende hjem.

Nå var han lastebilsjåfør, og havnet på Matrand.
Han ble en god venn og kom igjen år etter år.
Han tok meg med på mye, og ga meg mange råd om det en mann må kunne….
Ja det kan jeg ikke gjengi heller,
men jeg kan fortelle om den gang han sto opp,
og manglet deodorant.

På spisestuebordet sto det en sprayboks med Brut,
og jeg så han kikket seg rundt, for å se om noen så at han tjuvlånte den,
og så trykket han på knappen….
og et tykt lag av barberskum la seg under armene hans….
og så lo vi begge!
Kan vel si at det hvite skummet, syntes godt!

Dette var jo på den tiden, ikke så mange lo,
men vi var på en måte i en overgangsfase til at man begynte å le litt.
for vi felte jo tårer til savnet etter Alice,
for det er rart når man har bodde ved siden av noen i 25 år, og enda ikke turt å si til henne at man elsker henne.

Men overgangen sto Thorleifs for,
da de sang “Gråt inga tårar“,
for som de sang:
För du menar ingenting med det ändå!”

Så mens Edmundo sto for opplæring av sjekketriksene,
så var det Thorleifs som sto for voksenopplæringa liksom.

Nei jeg tror jeg får stå over å skrive blogg i dag jeg,
for jeg kommer ikke på noe som helst.

Ja det måtte i så fall være å påpeke om livet at:
“I starten da du har god tid, 
går tia sakte,
mens på slutten da du har dårlig tid,
da går tia fort”

men det har jeg rett og slett ikke tid til,
for nå er jeg forelsket i en gift kvinne et lite øyeblikk att.
…om jeg bare hadde hatt en dash Brut,
så skulle jeg våget å sagt det til henne!

#ordtak #brut #forelsket #Thorleifs #Edmundo #blogg #tid #gift #neger #utro #GT #Sara #Gtsara #dash #Old #Spice #oldspice #barberskum #deo #deodorant #alice #støpsel #Stikk #stikkontakt

FAMILIEAFTEN MED FRIIDRETTSGRUPPA

Trysilguttens Friidrettsgruppe inviterte til familieaften her forleden.
Som tidligere nevnt, så går ikke jeg på så mye sosialt, men friidrett ligger mitt hjerte så nært, 
at det er vanskelig å ikke bli med også.
Ikke minst når minstemann vil, og fruen i huset er leder av gruppa.

Så for å ta meg dit, er jeg nødt til å sette opp noe vanskeligere enn å kjøre dit.
Så det blir å jogge.  I Team Santander-farger settes kursen mot Innbygda.

Jeg beregnet det på sekundet, og ankommer klokken 1800.
Da er det allerede fullt av voksne og barn der, og flere ankommer.
Det er kø til påmeldinga, som for øvrig går fort, fordi dette er gratis,
og med lovnad om premie til alle små, og med trekningspremier til mange.
Som vanlig vil det neppe gjelde meg!

Er for gammel for å telle i “alle små” og for lite flaks til å telle “til mange”.

Så deles det inn i lag.
Noen voksne, og noen yngre.
De voksne får beskjed at de skal holde orden på de yngre.
Tror dere det høres lett ut?
Men jeg får med meg Eva, en tidligere kollega, og da føler jeg meg trygg.

På mitt lag – lag nr 1 – er Petter, Malin, Nils-Embret, Johanna, og Eva og meg.
Første øvelse er stafett, og en ganske ambisiøs Malin spør meg rett ut, og jeg er noe til å løpe.
Jeg er frekk nok til å si at jeg er det.
Hun vil for øvrig ha etappe en, Jeg vil ha to.
og de andre løser seg nesten uten problem, bortsett fra at to vil ha siste.
…og uansett argumentasjon, så gir ikke Petter seg på det.
Ikke en gang hvis vi trekker, men da vi først har trukket, så går det helt fint.

Det er felles oppvarming.
Min yngste, som i vinter ikke ville bruke energi fordi alle får lik premie,
løper denne gang som en vind – på oppvarminga.
Jeg slår følge med min niese, og hun løper nesten litt for fort for meg, 
selv om hun er et halv århundre yngre nesten…og da jeg bemerker det,
svarer hun:
“dette er bare joggetempoet mitt!”
“Ja men nå tar vi att mor di”
“Ja men det betyr ikke noe, for hun er ikke noe sprek”,
sier hun.

Så er det klart til start stafett.
Vi er utpekt som rødt lag.
Malin starter veldig fort og jeg får pinnen som førstemann.

Så er det min tur.
Jeg har første sving,
og i mitt hode
løper jeg som Alberto Juantorena,
selv om de lange hvite strømpene har råtnet,
og jeg ikke lenger er i nærheten at Tyrving-tabellen med min innsats.
Men i mitt hode…..klarer jeg såvidt doseringen av svingen.

Jeg holder plassen, mens de tar innpå på tredjeetappen.
Eva gjør en flott sving, og Petter fortsetter like bra.
Sisteetappen flyter Johanna inn til sikker seier.

I neste heat er det litt mer problem.
Førsteetappen for grønt lag – hun er forresten veldig ung,
og de deler av bena vi ser under den grønne trøya går som trommestikker.
Men ingen har fortalt henne å levere pinnen til Aleksander, og hun løper på.
Heldigvis får de en ny sjanse i neste heat, og til slutt vinner de hele stafetten tror jeg.
I siste etappe suser Pernille forbi min svigerfar, som har pådratt seg nok en strekk.
Han trenger ingen treningsdagbok – han kan bare se tilbake på strekk og avrevne muskler.

Det er faktisk moro, og litt uforutsigbart denne stafetten,
for ingen har de små, større, voksne, eller andre typer, på samme etappe,
og dermed kan et stort forsprang plutselig være borte, og tilbake.
Det bemerkes at hver etappe var på ca 80 meter.

Så ble det “tre på rad”.
Løp og tenk på samme tid.
Det er noe nytt for oss som løp runde på runde for 40 år siden.
…men lag en går videre etter første runde.

Så er det tredje og siste øvelse.
“Klypekrig”
Ja her skal man kaste klyper over til motparten.
Vi får både vind og motstandere i mot oss,
men atter en gang vinner vi kvalifiseringen.

Men det er ikke lenger så viktig,
for det jeg ser, er voksne og barn som koser seg.
Koser seg ved å delta sammen – ikke på samme lag,
men bli kjent med hverandre på kryss av alt.
Det heies, det kriges, det smiles, og det er samhold.

Plutselig kommer Malin og spør meg hvor den gamle damen er!
Det er altså Eva.
Jeg blir litt ovapå, for Eva er yngre enn meg.
“Hun står der borte!”
“Er det hun som snakker mer den gamle mannen?”
Jeg ser det er min svigerfar, og litt ovapå sier jeg
“Ja”

…og Malin svarer:
“Han som ligner på deg!”….
…og plutselig forsvant det som et kort øyeblikk, føltes som et kompliment.

Vi når finalen i “Klypekrigen” og taper knepent,
mot et lag som har en person mer…
Så moralskt vant vi den….

Vi blir slått ut i semifinalen på “tre på rad”,
og da tidene regnes ut, så tapte vi stafetten med vel ett sekund.
Det burde jo vært finaleheat spør du meg….

Så summasummarum, så skled vi gjennom hele aftenen som vinnere,
og tapte til slutt alt…
unntatt at jeg nå vet navnet på Petter, Malin, Johanna….
i tillegg til de jeg kjente fra før.

65 personer deltok.
Enda flere var publikum.
Dette lover bra for ei nyvalgt gruppe av personer som skal få Trysil på kartet innen friidrett.
Jeg hadde det veldig moro i alle fall….

…vel…ikke så moro heller.
….som haren i eventyret sa…
for min svigerinnne fikk førstepremie….
ja hun som min niese sa ikke var så sprek.
Min niese fikk førstepremie….
og han svigerfaren min….
…jaggu fikk han en førstepremie også…

Til slutt bemerkes at jeg sto sammen med en familie hvor alle vant trekningspremier,
og hvor jeg heller ikke denne gang vant noe som helst…


Hvem er han?
Det er onkelen min!

#Trysilgutten #IL #friidrett #Malin #Svigerfar #Eva #stafett #Idrett #Sport #stort #løpe #leke #samhold #oppogfram #lykkes.