Vilhjálmur Vilhjálmsson har du kanskje ikke hørt om.
Men nå skal du få høre litt om ham, og kanskje vil du for alltid vite hvem han er, etter denne dag.

Han ble født 11. april 1945 i Hafnir, og var en islandsk sanger og musiker.
Ja han er faktisk en av Islands meste elskede sangere.
…og da er han på en måte vår også, for Island er nå en gang norsk blod.

Etter hvert flyttet han til Luxembourg, hvor han utdannet seg til flyger, og den 23. mars 1078, dør han i en ulykke.
“Faan at han ble flyger” tenker du kanskje, men han døde faktisk i en bilulykke.
Nå vel – fortsatt er det vel ingen stor grunn til at du skal huske et navn du neppe klarer å uttale.

Men jeg skal sette inn teksten til en sang han skrev tekst og musikk til (tror jeg da).
(Ikke trykk “tilbake”  – du må holde ut, og lese helt ned….

Mér finnst ég varla heill, né hálfur maður,
og heldur ósjálfbjarga, því er verr.
Ef værir þú hjá mér, vildi ég glaður 
verða betri en ég er.

Eitt sinn verða allir menn að deyja
eftir bjartan daginn kemur nótt.
Ég harma það, en samt ég verð að segja
að sumarið líður allt of fljótt.

(Resten av teksten finner du her)

…og nå er jeg spent om du fortsatt leser…..,
for selv om dette er vårt språk i utgangspunktet,
så er det vanskelig å lese og forstå lell.
Jeg skjønte mer av det da jeg gikk på vderegående, 
for der hadde vi gammel-norsk, og det er ganske så likt.

Så begynner vi å nærme oss kjernen i denne blogg.

For i 2001 utga Secret Garden ei låt på ei plate som de kalte
“You Raise me up“, og det ble etterhvert svært så populær,
og antas å ha solgt i omtrent 100 millioner eksemplarer.
Jeg tror kanskje alle kan nynne akkurat den sangen, og noen gråter kanskje til den også,
for den blir brukt å både bryllup og begravelser – noe som viser hvor nær hverandre de to tingene er.
Komponisten Rolf Løvland har blitt mangemillionær på sin komposisjon.

Men den ble kanskje sunget på islandsk i en begravelse i 1978,
for hva tilsier at den ikke allerede den gang ville vært aktuell for den type bruk.
Fordi den ikke er komponert før 2001 tenker du da kanskje….

Vel. vel – hør på Vilhjálmur Vilhjálmsson sin sang Söknuður
ved å trykke her….

Gjenkjenner du så mye at du tror…..
Ikke helt identisk tvers igjennom, men hovedtemaet er der, eller?

Jeg vet ikke – men ingen kan ta en som døde i 1978 for noe i alle fall.
Så hvordan kunne noen som døde i 1978, synge inn komposisjonen fra 2001?

Google oversettelse kan du få med også!

 

nostalgi

Jeg føler neppe fullstendig, heller ikke en halv mann, 
og heller ikke-bærekraftig, det er verre. 
Hvis du var med meg, ville jeg være glad for å 
være bedre enn jeg er. 

En gang må alle menn dø 
etter at den lyse dagen kommer en natt. 
Jeg sørger det, men jeg må si 
at sommeren føles alt for tidlig. 

Vi kunne synge, gå rundt, 
glemme blomstene, 
brølen, stjernen til en stjerne, sette 
sammen en hånd i hånd, en 
bratt øde strand. 
Fant et sted, 
forenet 
begge sider. 

Utseendet er nå sommeren, og solen 
i min sjel har en maskerende kraft. 
I barndommen lyser is og mørk jul, 
nå alene sitter jeg på vinterkvelder.

Av denne grunn må alle menn dø. 
Etter den lyse dagen kommer en natt. 
Jeg sørger det, men jeg må si 
at sommeren føles alt for tidlig. 

Jeg gikk ut av vinduet mitt. 
enten du går gjennom porten. 
Jeg ser alltid ut til å se deg. 
Jeg ser på riflene, 
jeg ser deg faktisk overalt, 
så er Napurt. 
Det er her 
og klemmer meg. 

#raise #me #up #Løvland  #Vilhjálmur #Vilhjálmsson #Söknuður #Luxembourg #pilot #fly #bilulykke #Island #Gammelnorsk #begravelse #Bryllup #millionær #Secret #Garden 

I kjølvannet av at Bjørndalen, Bjørgen, og Svendsen, legger opp, er det godt med noen gode nyheter også.
Neinarn har vært i tenkeboksen, og meddeler sin egen blogg, at han tar et år til.

“sesongen har riktignok vært mislykket” sier Neinarn, og viser til bare 35 km i Vasaloppet, og at han endte som programløper i Birken.

“Ja det ble ikke slik en ville”.
“Det begynte så bra, med omtrent 3 min på kilometeren, i slutten av november, til 8 minutter på siste kilometeren inn til Risberg”
“Et eller annet sted der i mellom, forsvant “futten” og det ble tungt”.
“motivasjonen var ikke der lenger, og kanskje var det et virus inni bildet også”.

Men nå har han gått fem x Brurunden a 5 kilometer i april, sammen med sin hustru, som han snart klarer å følge igjen.
“Skigåing er fortsatt kjedelig uten hund, men på den annen side, er det ikke fint vær lenger heller”, sier han,
og akkurat som for de som legger opp, gir også Neinarn æren til sin hustru for at han fortsetter:

“Hadde det ikke vært for hennes mas om at jeg skal gi meg,
og ikke ta sjanser, så hadde jeg nok ikke orket å gå på et år til med nye Brurunder
og treningssamlinger med henne og resten av den kvinnelige delen av en Oslo-familie”.

Dette er jo meget godt nytt, for dem som var redd for at NRK måtte rydde vekk nok en kveld med faste programfavoritter, for å hylle gutten, som ble kretsmester på ski, før han nesten kunne gå, og som ikke ble veldig langt etter verken Arild Monsen eller Gunde Svan i langrenn.
Ifjor fremsto jo Neinarn nesten som en ski-konge da han slo den danske kronprinsen i Birken.
For er man foran Kronprinsen. er man jo en måte Konge!

Han er blitt informert om at NRK har et program på trappene som har arbeidstittelen “Neinarns idrettskarriere minutt for minutt”.
Et nytt innslag i serien av “sakte-TV” er også visstnok på tavlen over forslag, melder kanalen. 
Sakte-tv fordi de visstnok skal vise Neinarns veg til Mora i Real-speed.
Litt avhengig av hvilken versjon av Vasaloppet de velger så vil da programmet, ha en varighet på mellom 6t 35 min til noe over 10 timer.
Selve hyllesten av hans idrettskarriere, er meldt å ha en varighet av et kort Norge-rundt innslag.

Men nå må alt dette utestå for NRK, fordi han fortsetter.
Det gir dem muligheter til å sende programmene som bortfalt forrige fredag.

Første oppgave i opptrappingen mot ny sesong er Baksjøløpet neste søndag.
Deretter venter både egne løpeturer og turer med svogere.
For det meste i bil.

Neinarn har et problem, og det er at Team Santander er historie etter denne sesong, og da mangler han team-drakt neste år.
Han sier dog, at det ikke en “står en enda jækel” i kø for å signere ham.
…men at dette ikke hadde vært noe problem
– hvis han ikke hadde vokst ut av den trikoten han fikk av Santander.
Han håper nytt team er på plass, før han legger opp.
Det meldes at Neinarn er sett på samme sted som Team Parkettpartner i påsken, og rykter går selvfølgelig,
men på den annen side, ble han den 4. mars, sett et kort øyeblikk på samme sted som de beste team i verden
– i Sälen, selv om ingen tror at han rakk så mange samtaler med noen av dem!

Til slutt melder Neinarn, at han har planer om å gjøre som Northug 
– nemlig lage et eget løp, hvor kun de på Strava, som er saktere enn ham, i segmentet over Nybrua i Nybergsund, får være med.
De vil imidlertid få en opplevelse ut av en annen verden, og kanskje blir det laget en egen kolleksjon av klær til løpet, hvor hovedsponsor synes å bli en lokal destillator fra Eltedalen.  Energidrikke er jo så inn.
Her gjelder kun “renat vatten” som de sier på svensk.
Det var en rørt Neinarn som forlot sin egen pressekonferanse.
Ikke at han var så rørt at han gråt altså – det var noen som var borti skuldra hans bare!

Svenske Expressens Thomas Pettersson har ikke uttalt seg om nyheten, men det ryktes fra svenske kilder at Neinarn aldri har hatt for høye blodverdier, eller på annen måte har virket dopet.  Fra TV2-sporten er det heller ikke meldt noe, men det blir vel annerledes da Lersveen og Neinarn, kanskje er i Glåmdalsdistriktet samtidig, neste helg.  Lersveen har tidligere skrevet om Neinarn i avisen Glåmdalen.
Det har visstnok også Levi Henriksen gjort!

Fra norske kilder innen idretten, sies det at man håpet Neinarn ville lagt opp, slik at de kunne brukt ham til noe!
…og fra arrrangørene på Slettås, mener de at arrangørene kunne sluppet mange frostskader, hvis de slapp å vente på Neinarn i mål.
Det har ennå ikke kommet noe på nettstedet Kondis.no om nyheten at Neinarn ikke legger opp.

PS:  Neinarn er visstnok ikke meldt på verken i Vasaloppet eller Birken neste år, grunnet restskatt

#Siste #nytt #legger #ikke #opp #Swan #Svan #Gunde #Idrett #sport #NRK #sakte-TV #hyllest #Svendsen #Bjørndalen #Bjørgen #neinarn #Eltedalen #energidrikke #Vasaloppet #Mora #Sverige #Lersveen #TV2 #Henriksen #Levi #expressen #Pettersson #thomas #Kondis #Santander #Brurunden
#jeg #vil #i #år #prøve #Aukland-metoden

 

I går (torsdag) ble det en tur/retur Dalsbygda.
Sist jeg var innom Dalsbygda var i siste halvdel av april 1986.
Den gang hadde jeg nettopp fått meg ny bil – Mazda 626 GLX,
og på veg tilbake, fra fangetransport til Trondheim, var jeg innom i Dalsbygda,
og fikk smake reker for første gang.

Så på en måte, dro jeg tilbake til fortiden i går.
Jeg dro i en annen anledning.   Jeg dro for det siste farvel.
Siste farvel med en venn, og kollegas, hustru.

Begravelser tar visst aldri slutt i år.
Men på den annen side, så er de alltid forskjellige, og alltid interessante.
Ikke misforstå – jeg er ikke i begravelser for at de er interessante, men for å ære livet.
Livet som er levd!

..men i går var det interessant på flere måter.
For det første så bruker ikke prester lue.
I alle fall ikke lue av den mer moderne sorten.
Lue med trykk på.

For det andre så har jo ikke prester med seg fuglehund,
som må luftes før jobb.
Det er bare slik det.  Nærmest opplest og vedtatt det.
I tillegg har de som regel dialekt fra Bibel-beltet, eller vestlandet.
…eller i våre dager:  Tysk aksent!

Dalsbygda kirke er, sett fra utsiden, forholdsvis liten, 
men med et rom som rommer mange, på innsiden.
Slik jeg etterhvert lærer at menneskene herfra, også er.
Da jeg kommer inn i kirken, føler jeg vel at alle kjenner alle her (unntatt oss),
og da de ser meg og min hustru, så står de ikke der og lurer 
– nei de kommer frem, hilser, sier hvem de er, og spør hvem du er.
Beste måten for å snakke med, og ikke om det.

På den annen side, så er det lett og se hvem som er i slekt her også,    
Genene går godt igjen i utseendet i generasjoner her.  
Det er vanskelig å holde seg anonym i slike omgivelser.

Jeg føler meg så hjemme her, i en kirke jeg besøker for første gang,
at jeg tar av meg ytterjakka – for første gang i en kirke!

Så kommer en ung mann inn.
Lite hår, sportslig i kropp og klær.
Han hilser vennlig på de på første rad, og så går han bak altertavlen i kirken
(på en måte finnes det ingen altertavle her – bare en figur som er korsfestet, og jeg antar at gatekunstneren AFK nok kan stamme herifra).

Jeg gjenkjenner ham som han som tidligere hadde lue med kuult trykk,
og som luftet hund, både på Os og ved kirken
.
Noen minutter senere kommer han tilbake i presteskrud.
…og alle regler for prester er dermed borte.

Men det er ikke lua og fuglehunden som orverrasker mest.
det som overrasker mest, er måten han forretter på.
Den er så lun, så jordnær, og med så naturlig språk og ordbruk.

Som f. eks da han begynner med å si:
“Jeg så noen gråt da dere fikk høre om avdøde.
Det er helt naturlig.
For når en dør så er det litt annerledes.  Noe endelig.
Man kan lene seg frem og lytte etter pusten – men den er borte.
Man kan kjenne på hjertet, men brystet går ikke lenger opp og ned, og hvis en lytter godt etter,
så hører en ikke noe hjerte som slår heller.
Det er noe som er borte, og dette “noe” det er det Gud tar vare på.
Resten lar vi bli til jord”

Ja det var vel ikke ordrett slik, men det var noe lignende.
Han fortalte dette med gester også, så det ble som en liten fortelling.
En slags fortelling, så du nesten begynte å tro på det evige liv.
Han fikk meg nesten til å undre over hvordan neon kunne bli Guds sønn også, 
for fra barnetrua, trodde jeg nesten vi alle var Guds barn – selv om jeg har erfart annet gjennom årene.
…og han snakket bokmål.

I mitt hode, som er påvirket at engelske krimserier, amerikanske konspirasjonsfilmer, Roald Dahl og Stephen King,
ser jeg for meg at den egentlig presten, sitter fastbundet i en bil i ei snøfonn i Øversjødalen, eller enda verre:
Tufsingdalen – ikke at den ene dalen er verre eller bedre enn andre, men i Tufsingdalen kommer det jo ingen før neste Femundsløp.

…og i salmene, følte jeg at alle sang med rungende røst.
Det hørtes ut som et samstemt kor, som øvde godt sammen….
…eller kanskje de er ofte i kirken og synger?
Eller at bygda kanskje er i ferd med å dø ut?

Etter begravelsen, var det minnesamvær.
Her var det ikke noen utvalgte som var invitert, men samtlige som var tilstede.
…og hvis det var mange i kirken, ble i alle fall samfunnshuset også fyllt til randen.
Der ble det servert sodd, og gode historier.

På en måte var det her jeg oppdaget at jeg hadde tatt en reise tur/retur gamle dager,
for det er slik jeg tror det var i “førivæla”.  Da man hadde gravøl.
..og feiret livet.

At bygdas folk samlet seg,
man snakket, man mintes,
man mimret og lo, og dermed viste at livet alltid går videre.

Gamle gubber siterte enda eldre gubber.
“Gammelnyaaser’n” tror jeg en ble kalt.
…og før og etter mat, ble det sunget bordvers.
…til og med ble det sang under maten.
…og den gamle hadde lest, sa han, 

at livet var tiden mellom to evigheter,

og jeg antar det er Thomas Carlyle han siterer
“One Life – a little gleam of Time between two Eternities”

Ja det er ikke ofte,
men jeg setter så pris på å få en mulighet til å komme tilbake de gode gamle verdier.
Mens jeg ennå er hedmarking, og Trysling, eller Eidskoging.
Bli kjent med nye mennesker.
…og høre at NRF er kua her oppe fortsatt.
Selv uten “hønn”.
Jeg fikk også høre at bygda ikke var i ferd med å dø ut.
Her bodde det fortsatt rundt 600 mennesker.
Blant dem, noen av verdens raskeste.

På en annen måte dro jeg til fremtiden også.

For en dag er elektriske biler borte.
Lensmannen er tilbake.
De gamle ler av det tullete forslaget om noe som het Innlandet.
Ulvesona har måttet vike for matproduksjon.
Det er ikke lenger grunn til å bli hatet,
at man vil alle like godt.
Folk er snille med hverandre igjen.
Folk lever i respekt med hverandre….og ulikheter blir visket ut.
Vi lever i symbiose!

Det siste jeg hører, i det jeg går mot bilen, er:
“Hils sønnen din!”

Ja ja, så han kjente de fra før!

#Dalsbygda #Begravelse #symbiose #Carlyle #Thomas #livet #kirke #salmer #sang #minnesamvær #ulvesone #NRF #hønn #Nyaas #OS #lensmann #Innlandet #gamle #prest #lue

Jesus uteble på et vis denne påsken.
…ja jeg har vel ikke truffet ham før heller, men noen engler, har jeg innimellom, møtt.  

..og noen ganger møter man de som løfter hverdagen til noe mer.
Som gir energi og glede.   Møter som tar et øyeblikk, men som setter seg fast.
De er unike, fordi de bare skjer….
…at det akkurat er der, to parter er på akkurat samme tid, og som egentlig hadde vært umulig,
hvis en hadde prøvd å få det til å klaffe.    

Her er noen av mine møter denne påsken.

(Og dessverre har jeg ikke bilde fra da jeg traff Espen i godt driv i Flendalen,
eller av mannen fra Roverud like forut).   
…eller av den eldre damen jeg spurte om veg til Lilleøråsen,
eller av han som satt i et kryss mellom Kvilten og Nysætra i Engerdal, og sa:
“ta høyre for enkleste veg til Engerdal Østfjell”.

Ja jeg har ikke bilde av Arne som kom innom Haukås heller, 
eller Amund, som valgte ei natt på Haukås, i stedet for minus tredve i telt.
Jeg husker alle møter, også de som ikke er nevnt. 
Alle de i rød parkas, i gusjegrønn skidress, eller blå boblejakke, de med og uten hjelm).

Først av alt traff jeg Kari – som jeg stort treffer i område Lillerøåsen,
og som er blidere enn de fleste jeg vet om (no offense to others).
…og bak der står Thomas med noen fingre over oss….
 

Så kommer en fra SNO, som jeg kjenner fra en helt annet karriere.

Så er det de store tilfeldigheters tilfelle. 
Jeg som ikke snakker med så veldig mange, stanser og snakker med en mann, og da hans hustru kommer, er hun den jeg snakket aller sist med på avslutningen på Ungdomskolen i Eidskog for omtrent 40 år siden (er litt usikker på om vi kanskje treftes på en reunion – har bare vært på en). 
Nå passer hun på at et av mine barnebarn har en en god hverdag.

Så er det storløperen som har klart det samme som svogeren min, og vunnet Røsjøsrennet. 
Men han her har vunnet to ganger.  Det tror jeg ikke svoger har gjort.

Så er det selveste storløper og storfiskeren.

….for ikke å snakke om de nærmeste.
Svogere og lignende.

…og til slutt ble det en tur med hustruen også!

…og i mangel av å møte Jesus, traff jeg i alle fall Darth Vader.

….Men i all verden – hvor ble det av bildet av Annika og Knut Erik?

#Jesus #påske #traff #Kari #Elin #hustru #SNO #Røsjørennet #Darth #Vader #Svoger #svigerfar #ektefelle

Langfredag….i så fint vær, men allikevel, noen minusgrader, er det godt en ikke henger på korset. Dagen kan bli lange nok lell.   Ikke minst for unger, som kanskje har gått lei av påskekyllinger, solkrem, og “ikke nå!”.

Da er det godt å ha en onkel som er stinn av energi.   Og som elsker pilking.

God instruktør og motiverende, setter han unga i sving.  De får borret hull, og med maggot på, setter de ivrige små i gang.  

Ja jeg vet ikke så mye mer jeg, for jeg stammer fra ei tid da pilking besto av å sitte ved et hull på Åklangen, og med en diger metalldings med kroker i alle retninger nederst, og noe fargerikt litt ovenfor, satt vi der og dro lina opp og ned, og forsøkte å huke tak i en stakkars abbor, som tilfeldigvis svømte ovenfor kroken.  Da fisken kom opp kunne den sitte fast litt her og der, men de var så små at vi fikk dem da opp.

Rundt oss satt de voksne og koste seg med kaffe og brødskive med nøkkelost.  Litt senere lot vi pilkestikke være pilkestikke, og hadde laget oss akebakke på land.

Unga flyr opp og ned med fisk.  De blir mer og mer ivrige.  Dette slipper vi nok ikke unna noe mer…

Noen inntrykk – film trykk her

Takk til Morten for opplæring av pilkende unger…