FRA MIN SVIGERFARS HVERDAG 01 – RIKSTV

Du vet, det er ikke alltid alt fungerer som det skal.
Er det bygningsteknisk, så blir gjerne har min svigerfar en sønn som er snekker.
Gjelder det økonomi, så har han en sønn som er økonomisk rådgiver.
…og så har du de tinga som gjelder data og kommunikasjon, da er det liksom meg.

I dag fungerte ikke Underholdningsportalen på Riks-Tv.
..og da ting ikke fungerer som ønsket etter trykk på fjernkontrollen, så har ikke vi menn det helt bra.
Da vrir vi fjernkontrollen, vi flytter oss, vi trykker hardere, og løsere.
Svigerfaren min har i tillegg lært å holde fjernkontrollen av sin far, og stilen er å holde den på tommelen, mens pekefingeren hviler lett oppå riktig knapp, 13,5 cm høyere enn tenkt hårfeste, og skrått fremfor deg.
Men det har en tendens til ikke å virke allikevel.

Så da fikk jeg muligheten da.
Jeg forsøkte kjapp resett ved hjelp av strøm, og sjekk om nettverket virket.
…men så skulle vi hjem, og jeg anbefalte en telefon til support hos Riks-TV.
Som sagt så gjort, og vi skjønte vel at han ville bli ferdig med samtalen mens vi var der.

Etter å stått en kort stund i kø, får han svar.
Selvfølgelig på telefonens høytaler, så vi andre kan høre, og ikke minst –  steppe inn med opplysninger.
Hun som er i andre enden virker litt småsjenert sjarmerende blyg, med ei fløyelsmyk stemme, som er av en slik art, at en får opp et bilde av ei jente i tidlig tjueårene, med blondt halvlangt hår, bedårende smil som Drew Barrymore, og dådyrøyne a’la Audrey Hepburn.   

Hun stiller de riktige spørsmålene, og får de riktige svarene (Takk høyttalende telefon!), innimellom svigermors samtale med sin datter, om klær hun har kjøpt på siste shoppingtur.  Klær hun ikke kommer til å bruke, men som har gjort sin misjon da de er i handleposen.

Etter en del kontroll-trykk, kommer den hyggelige jenta fram til det samme som oss, at det eneste mulige, er å gå tilbake til fabrikkinnstillinger.
Hun geleider oss fremover, men blir hengende bak (fordi hun geleider en person hun tror ikke har for mye erfaring med menyer), og fordi min svigerfar har spurt en ekspert på menyen hos Riks-tv – nemlig meg.

Da vi kommer til nettverk, og det begynner å bli vanskeligere å svare på spørsmålene hennes, sier plutselig min svigerfar:
“Jeg har litt hjelp her, for jeg er blitt litt for gammel for disse data-tinga.”
“Det er godt med litt hjelp da!”
svarer den unge damen vennlig med stor forståelse.
…så blir det en kort kunstpause før min svigerfar fortsetter:
“Men jeg er brukbar til det meste ellers ennå da!” og så ler han litt forsiktig.

Det blir stille i andre enden et lite øyeblikk, og så ler jenta godt og faller for sjarmøren.
Ja til de grader, at svigermor glemmer klærne et øyeblikk, og sørger for at min svigerfar får bakkekontakt att…..
“trur du at du har sjangs på denna du a!”
…og svigerfar min går inn i kvelden med enda større selvtillit
…noe som trengtes etter Gotaas-boka over skiløpere i Trysil.

#svigerfar #svigermor #ankedoter #jente #ung #rikstv #tv #fjernkontroll #Audrey #Hepburn #Drew #Barrymore

NORSKE TALENTER – KVELDSKORET

Jeg er lei av å være en flyktning
lei av å lete etter smutthull….
jeg er bare en vanlig mann.

Fredagskvelden for meg ga ingen tårevåte øyeblikk, men det betyr ikke at det ikke var gode talenter.
Kanskje var Eskil en av de beste, vel jeg vet ikke.
Eller kanskje det var far og datter magikerne?

Men i alle fall ble det gullknapp for Kveldskoret fra Levanger.
Vi får se hvor langt de når i alle fall.

#Norske #talenter #2018 #Kveldskoret #Eskil #magi

ONGA I TRYSIL – EN PLAN FOR OPPVEKST

“Onga i Trysil” en ny plan for etterlevelse eller?
Det lages så mange fine planer.
Planer om alt egentlig,
Planer om null-utslipp fra biler, som endres fra regjering til regjering.
HMS-planer, men allikevel ser du mennesker som rydder snø mot betaling ? uten ei eneste line, eller annen form for sikkerhet.
Det fantes planer for en hver hendelse i politiet, men allikevel var det ingen sperreplan iverksatt når regjeringsplan ble sprengt.

Det jeg vil frem til, er at det lages en drøss med planer, som ikke nødvendigvis noen skal følge, men fordi man er pålagt å ha dem.

Jeg vil i dag ta for meg oppvekstplanen i Trysil «Onga i Trysil» heter den.
Det er kanskje å anse som en mikro-plan, for det finnes så mange planer og lover, som skal i vareta barna fra før, som f eks:
Skolelover, som vi får den første av i 1739, og som ender opp i Opplæringsloven av 1998.
Så har du en lov som ikke finnes, nemlig «mobbeloven», men det er bare en liten del i Opplæringsplanen, nemlig kapittel 9A.
?og ikke minst så finnes det opplysningsplikt til barnevernet.

Men tilbake til oppvekstplanen – for den er litt interessant – den skal jo ivareta mine etterkommere.

Jeg var på foreldremøte her om dagen – det var avsatt 45 minutt (minus transporttid), og her ble planen  presentert som førende.
Vi fikk en flott brosjyre med det viktigste fra planen.

I «innledningen» kan vi lese at det er 1100 barn i Trysil i alderen 0-17 år, og at barne og ungdsomarbeidet er basert på forskning på hvilke faktorer som er viktige for barn.
Videre står det om tverrfaglig samarbeid, og hvor viktig det er med godt samarbeid med foreldrene.
Kan her nevne at i en periode hadde lensmannen en aften med alle vordende foreldre (svangerskapskurs) i samarbeid med helsesøstrene, det er å ha tverrfaglig samarbeid, og ikke minst, være tidlig ute i forebyggende arbeid vel?

«Alle skal bli sett, behandlet som individer og anerkjennes for den de er».

I «Grunnmuren» sier man noe om klokskap i møte med andre, opplevd voksne med omsorg, vennskap og hatt noen å leke med, og de har opplevd mestring.
«Når ungdommene våre skal reise over Flishøgda og ut i verden, drar de som trygge, hele mennesker»
Før dro man over Flishøgda for å rekke en burger på Bast etter festen på det lokale samfunnshuset, eller fordi de aldri ville komme tilbake.
Men noen kom tilbake også, ikke  minst den eldre originalen som hadde vært på polet i Elverum og kjøpt en Akevitt.
Da han satt på Trysilbussen, tok han opp flaske, og så på den.
Leste etiketten stille for seg selv, før han sa:
«Je sir du har vurri rundt ekvator, men over Flishøgda når du aldri!»

I midten av brosjyren ser jeg idylliske bilder, og det er ord som danner sirkler «Lek ? læring ? danning»
«Voksne som ser – Voksne som viser veg – Voksne som skyver frem – voksne som rekker ut ei hand»
…..og jeg tenker at det er ikke rart at det er så mange voksne ledere innenfor organisasjoner som nå blir felt av #metoo kampanjen.
Der er det virkelig voksne som har sett ungjenta , vist veg til alkoholen og senga, skjøvet dem ned på, og så har de strakt ut både hender og mer.
Alt dette gjør meg redd ? redd for hva min kan bli utsatt for!

– og nederst «Felleskap -respekt – raushet – trygghet»

– og jeg blir trygg igjen!

På neste side utdypes ordet «Danning».
«Vi har lagt respekt, trygghet, felleskap og raushet som grunnleggende verdier for «onga i Trysil».
Danning er viktig.   Et hei er trivelig.
At man tar av seg lua inne synes så ubetydelig, men det har noe med respekt og åpenhet å gjøre.
Å vise ei åpen hand er en skikk vi har arvet fra indianerne (urbefolkning i Amerika heter det visst nå), og er med å vise at han ikke har våpen og møtes i fred.
Samme gjelder et åpent ansikt synes jeg ? uten caps og lue.
Men et pålegg og tvang om å hilse hver dag, er ikke sikkert er helt greit.
Hva med det lille barnet som får vondt i maven av akkurat det at hun må hilse på noen hver dag,
Vi skjønner ikke hva som er så galt med å hilse, men vi skal ha respekt for at noen kan ha det slik.
Eller han/hun som må hilse på sin overgriper hver dag, for de finnes blant lærere også.
Les her:  Misbrukte elever i 35 år

Tenk deg at du er pålagt å håndhilse på denne mannen hver dag!

Min datter sa etter hei-kampanjen:
«Jeg hilser på alle – unntatt de som ser skumle ut»
Bra det!

Men er ikke sikkert at han politikeren, som var leder av et politisk ungdomslag, så skummel ut, der han med velfrisert hår, og iført siste mote, håndhilste på mor og far, før han tok med deres 16-årige jomfru på tur, og på kvelden kanskje skjenket henne full og?
Men han var høflig, og flink til å hilse!

På samme side får vi også lære hva Lek er.
– og jeg mimrer plutselig tilbake til Takpool, vippe pinne, kappe land, og Indianer og Cowboy (unnskyld urbefolkning fra Amerika og mann med hatt og kruttlapppistol).
Å leke politi og røver er jo også snart en glemt ting.  Det finnes jo snart verken røvere eller politi.
Politiet er på Hamar, og røveren er en imaginær fyr fra Nigeria som bruker Google translate til å lure fra deg koder.
Hvordan leker man Hamarsing med uniform, og cybersvindler mon tro?

Så gjentas det hvordan ungene skal være da de drar over Flishøgda.
Men hva med de som ikke drar?
De som blir igjen i en jobb i Skistar!
De som blir ledere der med millionlønn, eller grundere og selger flere hytter enn noen i hele Norge.
– eller de som drar fra Nybergsund, via Sälen flyplass og til New York og blir millionær der.

– og lenger ned leser jeg
» Alle må ha en venn og en voksen»
– og jeg tenker
«du verden så synd at denne planen ikke var ledende da vår sønn fikk ny klasse!»
Der han ikke hadde igjen noen av sine opprinnelige nære venner.
JA da – han har skapt nye relasjoner, og overlever.
– og han har voksne rundt seg også.

På siste side er det et skjema.
Et skjema som skal benyttes i barnesamtaler og elevsamtaler to ganger i året.
«Barnehage, skole og helsestasjon skal følge opp avvik etter fastsatte rutiner»
– og jeg som syntes forberedelsesskjema til foreldresamtalene var gode og ga godt grunnlag.

Det er tre mulige svar «Ja – Tja – Nei»
Hvis noen svarer Nei på svarene så skal man vurdere tiltak, blir det opplyst.

  JA TJA NEI
Jeg har det bra i barnehagen /skolen      
Jeg får leke i barnehagen (B)      
Jeg har noen å leke / være sammen med      
Jeg er ute i barnehagen hver dag (B)      
Jeg har 60 minutter med fysisk aktivitet hver dag (S)      
Jeg blir lest for/leser minst to bøker hver uke (til og med 8 år)      
Jeg leser ofte hjemme (fra 9 år)      
De voksne liker meg      
De andre ungene i barnehagen er snille mot meg (B)      
Jeg blir mobbet (S)      
Jeg mobber andre (S)      
Jeg liker meg selv      
Jeg liker å lære på skolen (S)      
Jeg deltar på organiserte aktiviteter på frititda (fra 3. trinn)      

– og så flyter mine tanker av sted.

Hva med «nerden» som sitter foran en PC, en laptop, et nettbrett, eller en PS4 etter han/hun kommer hjem fra skolen.
han/hun er svært dyktig, og programmerer sin første ting før han er 12.  han/hun «runder» PS4 spillene med letthet og glede, og det er hans/hennes måte å «reste» (Restituere) etter en lang og innestengt skoledag.
På skolen er han/hun veldig god i matte og logikk, og er raus mot andre og trygg på seg selv.
Han/hun har dessverre ikke 60 minutter fysisk aktivitet (helsevesen sier vel at tretti er veldig bra hver dag), og hans/hennes NEI blir en kime til tiltak.
– med tanke på at han/hun heller ikke er med på organisert aktivitet, fordi da han/hun prøvde så fikk han/hun høre «erru redd ballen eller», eller bare fordi han/hun ikke liker det som tilbys.   Det er kanskje heller ikke alle som kan, eller har råd til organisert aktivitet.  Det er nemlig ikke billig med medlemskap, treningsavgift etc.

Eller han/hun som ikke liker å lese, men som sluker nyheter på TV, filmer på netflix, dokumentarer på NRK super, og vitenskap på en eller annen app.
Han/hun som selv er på youtube og ser på blodets kretsløp før fylte fem, og ender som spesialist innen nanoteknologi.
Hva med de barna som vokser opp med dyslektiske foreldre, som selv sliter med å lese for sine barn?

– og hva med han/hun som svarer NEI på om de mobber andre?

Her det viktig å gå tilbake til førsten og
«anerkjenne hver enkelt for den de er!»

Det finnes ikke dumme barn.
Det finnes ikke superbarn heller.
De er barn.
Våre barn.
De er slik de er.
De er slik vi er.
– og vi er glad i dem – slik nettopp våre er!

Det er flott at det lages en oppvekstplan.
Jeg synes det legges vekt på mange riktige ting, og mange gode verdier.
Jeg synes dog at man ikke skal være for kategorisk, og skape skjematiske tapere.
Ei heller lære barn naiv oppvekst.

Barn er annerledes enn de som utformer planer.
De er mer detaljerte, mens man som voksen ser «et hele».
Men jeg heier på planens grunnverdier. og at man blir trygg som voksen i Trysil.

Jeg tror det er trygt å vokse opp i Trysil – allerede slik det er – hvis vi voksne bruker fornuft, og ikke alltid må bla i en plan eller et regelverk.
Jeg er også trygg på at Innbygda Skole allerede er en god skole, som ser de fleste, og som gjør sitt beste, stort sett.
Jeg er i alle fall ikke bekymret en eneste dag.
På barnas vegne i alle fall.

Til slutt vil jeg påpeke forskjellen mellom et barns detaljer og den voksnes hele:
Jeg så nemlig noen som skulle være morsom overfor sin sønn på TV.
Han vinket med venstre hand og spurte «vet du hvorfor ikke dronningen hilser med denne handa?»
Sønnen svarte «nei» hvorpå faren gliser fornøyd og sier: «Fordi den er min»

Dagen etter er sønnen på skolen og skal viderefortelle vitsen til sine kamerater, og han vinker med venstrehanda og spør:
«Vet dere hvorfor dronningen ikke hilser med denne handa?»
«Nei»
«Fordi det er pappas!»

#Trysil #oppvekst #onga #plan #HMS #politikk #lærer #skole #Flishøgda #trygg #metoo 

NORSKE TALENTER – STELLA

Det er ikke grenser for hvor mange talenter det finnes i Norge.
Når du tror at etter mange sesonger med programserier innen temaet, så er det tomt….så blir man bare overrasket igjen.

Denne fredagen, ble det Stella som fremkalte skjelve og rørte tårer.
Da hun kom frem med sin klaffeharpe, handa nervøst foran maven, og et blikk som ikke så noen, så var jeg usikker.
Men da hun satte seg bak harpa, og lot sine fingre vandre varsomt over strengene, så manglet det bare at hun var en sjøjomfru.
Du verden for en innlevelse, og ikke minst så faller jeg for talent som er skjult bak sjenanse.

I dette tilfelle vil jeg si som en god venn sa en gang: 
Det er ganske ofte langt i mellom hver gang en ser noe slikt!

Lytt til innslaget her STELLA

Lytt også til spillegleden Vossarebels får frem

MAN BLIR OFTE SÅ OVERRASKET – TV i HELGA

Nok ei helg er over….ja for jeg ser ikke på Kjendis-farmen.
Det er mer prinsipp, enn at jeg mener noe om det.
For det første så er det så umulig å skjønne hva som gjør deg til kjendis, og for det andre så er det i heder til de vanlige deltagerne i farmen, som faktisk må yte noe, og som ikke har privilegier, og som etter et par program, er mer kjente enn de i Kjendis-farmen.

Men nå i etterkant, så må jeg si at jeg gikk inn i TV-helga, med at det kanskje ikke var så mye å bruke tida på.
NM på ski, og innledende omganger norske talenter, og kanskje mest uinteressant – ny sesong av Hver gang vi møtes.
Ja ikke for det at jeg ikke liker den serien altså, men de siste sesonger har vært så gode, og interessante, at jeg neppe tror det går an å få til en interessant sesong til.

Men det skal vise seg at jeg blir overrasket.

Mesternes Mester – en noe kjedelig form for program…etter alle år.
Men denne sesongen synes jeg er bedre enn på lenge.
Interessante deltagere, og ikke minst en hundekjører.
Er redd for deltagerne innimellom, og man unngår ikke sjukehus denne gang heller.
…men man kommer inn under huden på idrettsfolket – denne gang spesielt Rolf Falk Larsen.
Jeg husket ikke piping under 10.000 meter – men jeg skammer meg på vegne av de som var der.

Så spoler man seg tilbake til Norske Talenter, og da jenta på knivseggen mellom barn og ungdom entrer scena.
Blyg, blid, sprudlende….og som tar alle med sin stemme og sitt låtvalg.
Deretter blir hun barn igjen, og gråter.   TV-historie.

Skavlan får vike.
Jeg orker ikke mer debatt nå.  
#metoo 

Så er man plutselig der med Hver gang vi møtes.
Tshawe – eller hvordan det nå skrives.
…og jeg blir overrasket.
Blid visste jeg han var.
Men så ekte blid.
…og låtene…ja har hørt mye på Glow, men du verden så mye bra ellers også.
…og de nye versjonene tar det hele.
Tor Endresen, Tone Damli, Silya…ja det ble noen seksere der.

NM stafett 
…141 herrelag.
Det varsles om kaos.
Men det blir ikke noe kaos.
Men det blir juniorer som henger på de “store”.
…og det blir juniorer som går fra dem til og med.
Anna Svendsen går nok et godt løp.
…men Magnor ble borte for meg.
Jeg sitter igjen med at det er mer spent å se NM stafett, enn WC langrenn lans ei byelv.

TV-helga ble stor.
For meg

Helt til jeg ser at Venstre går i regjering!

#NM #Ski #langrenn #Venstre #Kaos #Damli #Silya #Endresen #Hvergangvimøtes #Tshave #Lutro #Norsketalenter #TV #Helg

NÅ ER #METOO PÅ RETT SPOR

Med forbehold om rett gjengivelse i media:

Først av alt – jeg er ingen jurist, og det jeg skriver kan altså være riv ruskende feil.
I tillegg har jeg ergret meg litt over noe av det denne #metoo-kampanjen drar opp, som f.eks det å bli invitert opp på et rom, hvor jenta sier hun skal ta seg en dusj, og misforstå sine egne sjanser, bli avvist, og deretter går vedkommende til eget rom etc…

Men når Aftenposten melder om sex mellom politiker og 16-år gammel jente, mens hun er skjenket beruset, og ute av stand til å ta vare på seg selv, da er kampanjen inne på rett spor.   Hendelsen er bekreftet, sier avisen, av politiker og offer.  At overgriper her er eldre og leder med makt, er av betydning
Sex med noen som kan anses bevisstløs antar jeg kan være straffbart i hht straffelovens § 192.

§ 192. Den som

a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd, eller
b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
c) ved vold eller ved truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv,

straffes for voldtekt med fengsel inntil 10 år. Ved vurderingen av om det er utøvd vold eller truende atferd eller om fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, skal det legges vekt på om fornærmede var under 14 år.

Straffen er fengsel i minst 3 år dersom

a) den seksuelle omgang var samleie, eller
b) den skyldige har fremkalt en tilstand som nevnt i første ledd bokstav b for å oppnå seksuell omgang.

Å overlevere porno til noen på 15 år kan være straffbart etter straffelovens §  204 

§ 204. Den som

a. utgir, selger eller på annen måte søker å utbre pornografi,
b. innfører pornografi med sikte på utbredelse,
c. overlater pornografi til personer under 18 år, eller
d. holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig forestilling eller utstilling med pornografisk innhold,

straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år.

Å avtale sex med noen under 16 år kan anses som Grooming og kan være straffbart etter § 306

§ 306. Avtale om møte for å begå seksuelt overgrep

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som har avtalt et møte med et barn under 16 år, og som med forsett om å begå en handling med barnet som nevnt i §§ 299-304, § 305 bokstav b eller § 311 første ledd bokstav a, har kommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas.

Så hva er det partiene skal ta avgjørelser i her?
Dette er da noen for politiet vil jeg si!
…jeg tror ikke at noen nøyer seg med å prøve seg på en stk ung gutt!

Nå begynner AP sin nestleder å se ut som en engel, spør du meg!  Kanskje en  engel med litt grå vinger, men lell…
…og ærlig talt:  Regelverket kan da ikke vær så rigid og fattig, at slike skal fortsette som folkevalgte i fire år til?

…og til deg kjære leser, som har (som meg) ristet på hodet over hvilke småting (eller dårlige sjekkefremstøt som nestleder i AP har benyttet) som har kommet frem i starten:
Dette er mennesker som du har sendt dine unge til, kanskje skulle sendt dine unge til, og som noen måtte sende sine unge håpefulle til.
Går du gjennom den tanken, så går du snart villig med button og plakater til støtte for kampanjen.
…og ta en liten tankepause ved at partiledelsen du trodde på, visste om overgrepet mot den 16 år gamle jenta siden 2014!

Nei som innledet – jeg er ingen jurist, men hvis jeg var, så ville disse som nå er i fokus, blitt pågrepet, ransaket, beslaglagt datautstyr både i hjem og på Storting, varetektsfengslet, og stilt for retten.  Uten navn i avisa, men fremstilt for en domstol.
…og via en domstol fått et svar på om vedkommende har gjort noe galt.  Ikke via en gapestokk i presse og media.

Til slutt vil jeg si at presse og media bør gå i seg selv også.
Det er uhørt at journalister vet om overgrep mot barn under 16 år, vet om voldtekter av barn på 16 år, etc, og ikke gjær noe med det, før rette tidspunkt kommer for å bruke det til egen vinning.  Samtidig bør en tenke over hva en har utsatt en person for, selv om det er noen år siden, når en har intervjuet ham om ting som skjedde da han var var 15, deretter ledet ham til partiets ledelse, hvor han må stå frem igjen med en traumatisk hendelse.
Eller hva med alle bevis som nå kan ha blitt borte?

Jeg viser her til informasjon fra barnas hus:  
 

HVORDAN GÅ FREM VED MISTANKE

Noen generelle råd om hvordan du går fram ved mistanke om vold, seksuelle overgrep
Generell usikkerhet eller bekymring bør meldes til det lokale barnevernet.

Konkret mistanke eller informasjon om hendelser vedrørende vold eller seksuelle overgrep skal jfr. Avvergeplikten, straffelovens § 139 anmeldes til politiet som er rette instans til å undersøke lovbrudd.

Potensielt mistenkt må ikke konfronteres med mistanke før anmeldelse. Overlat dette til politiet.

Får du gjennom ditt arbeid mistanke om at barn eller utviklingshemmede/særlig sårbare kan være usatt for vold eller seksuelle overgrep må du drøfte saken med nærmeste overordnede og kontakte lokalt hjelpeapparat. Du kan drøfte din mistanke anonymt med politiet, barnevern eller barnehus og drøfte hvordan du skal håndtere din mistanke.

Barnehager, skoler, SFO, helsepersonell og andre instanser har meldeplikt, og skal ved mistanke om vold eller overgrep ikke avvente situasjonen, men omgående kontakte kommunens barneverntjeneste og/eller politiet som nevnt over.

Får du som privatperson mistanke om vold eller seksuelle overgrep mot barn eller psykisk utviklingshemmede bør du kontakte politiet, barnevern eller barnehus for å drøfte hvordan du skal håndtere din mistanke.

Dersom barnet/den utsatte forteller selv, er det viktig at de forteller fritt og at du stiller åpne og ikke ledende spørsmål. Skriv ned uttalelser eller observasjoner så ordrett og beskrivende som mulig. Ta med i hvilken situasjon dette skjedde, samt tidspunkt. Notatene kan bli viktige i en eventuell anmeldelse, melding til barnevernet eller rettsak.

 

#nrk #aftenposten #sex #Grooming #Leirstein #Riise #Straffeloven #AP #UH #Høyre #FRP

BRA JOBBET AV POLITIET

Har nettopp sett pressekonferansen om Janne-saken på Østlendingen.

Som tidligere politimann, så kan jeg mene, og anta, og tro, så mangt.
Også det som synes som hva som har skjedd, kunne skjedd, eller har skjedd.

Men som politi i aktiv etterforskning så kan man godt tro, men det viktigste er å gjøre en god og etterrettelig jobb.
…i kveld sier kanskje noen:  “Hvorfor gjorde dere ikke dette før?”
Det som har skjedd i kveld, kan gjøres når som helst, men det politiet har lagt ned som fundamentalt i de foregående dager, er avhengig av stabilt vær og er i tidsnød.  Ikke minst ut fra at hva hvis hun er i live!.

Derfor er jeg stolt av politiet ved lensmannen i Ringsaker, for tålmodig og iherdig innsats.
Terje er ikke alene om dette, men han er den som fronter det som skjer, i gode og dårlige dager.
Ikke minst bør dere legge merke til hva han som sa om valgt tidspunkt for pressekonferanse, om at de ventet til at barna var vernet.
Det vitner om en etat som tar hensyn, på tross av hva de må og skal.

I denne saken, ser vi hva gode gammeldags polititenking kan medføre.
Saken er ikke oppklart, men de er på god vei, uansett hvordan utfallet blir.
De gjør ting i riktig rekkefølge….

Nesten så en føler en litt med att.

Stå på.

PS:  Til pressen – når det er sagt at det sier de ikke mer om, så er det slik, og det er en grunn til det!
…og la oss slippe politisk vinst på dette arbeid – dette er politiet på sitt beste uansett politikk.

#Janne #Jemtland #Ringsaker #Terje #Krogstad #politi #stolt #godt #arbeid #Østlendingen #presse #konferanse #pressekonferanse #jobb #drap

NORSKE TALENTER – TUVA

Noen ganger skjer det store…og oftest på Norske talenter.

Inn kom ei sprudlende jente på 12, som nærmest var stolt nok av bare å ha fått lov å gå ut på scenen, og vært i samme rom som dommerne.
Så kommer gitaristen rullende inn, og de sier “værsego”.

For you there’ll be no crying

er første strofa, og vi får forvarsel om en stor fremførelse.
..og vi skal da ikke felle en eneste tåre….

For you the sun will be shining

fortsetter hun, og jeg ser begynnelsen av en stjerne
…. tårer av nytelse ruller nedover mitt kinn….
Shit….det var da ikke meningen!

‘Cause I feel that when I’m with you
It’s all right I know it’s right

And the songbirds keep singing
Like they know the score
And I love you I love you I love you
Like never before

…og jeg vet at alle fugler stanset i det øyeblikket å synge.
For de vet forskjellen på dem og henne.
…og dommerne og vi, elsket henne, som aldri før.

Tuva Lutro du er utrolig, og Eva Cassidy er stolt av deg.

Dermed glemte jeg alle de andre for i dag.
Bortsett fra ekteparet som danset tango med en lidenskap som bare gifte kan – ja altså to gifte som ikke er gifte med hverandre.
Man finner jo aldri slik lidenskap hos rette maker….

#tuva #Lutro #norske #talenter #2018 #sang #Eva #Cassidy #stjerne #song #birds #TV2 #utrolig

 

IKKE LETT Å SKJØNNE NOE SOM HELST

….jeg gir meg ende over….
Nå så jeg på TV2 at “rumpetrusa” nå kommer for fullt.

Ja altså….de fleste truser dekker vel rumpa, er min første tanke, men så kommer jeg på at det selvfølgelig er noe som heter string, og den dekker jo minimalt av rumpa….har jeg hørt da!
Rumpetrusa er jo da å forstå som en slags “forskjønning” av rumpas utseende.
…og slik jeg forsto det, er vel trusa ment for at jentene, for at de skal få fastere og finere former på stumpen.
Mannsjåvinistik sier du?
Det kan du da ikke mene, for det er da ikke jeg som har laget den, eller bedt om den.

Hvis jeg forstår det rett så skal jenter nå ha rumpetruse for at rumpa altså skal bli fastere, finere, og mer attraktiv å se på.
Så skal de sannsynligvis ha en string utenpå der, slik at vi som gutter kanskje kan ane at det er en string under den tettsittende jeansen.
….kanskje har de også skaffet seg en push-up bh også, slik at vi blir lurt på både størrelse og form der oppe også.
…og er jenta tøff nok, og klar nok, så er det kanskje både hofteholder og fransk åpning.

Men Gud bevare hvis du skulle falle for fristelsen å se en ekstra gang, som bakgrunnen for å bruke rumpetruse og push-up kanskje er, og fordøm mannen til evig brann i helvete med en hashtag, hvis du skulle få en rykning i øyet, som kan oppfattes som et blunk, og skulle det komme en visslelyd fra dine lepper, så er gapestokken på Stortorget, neste hendelse.

Jeg bare undrer….

…og tenker litt tilbake.  For 15 år siden, omtrent på dagen, kjente jeg ikke Trine.
I dag er vi gift og har tre barn….det er altså ingen tvil om at hun kan hashtagge meg for å ha slått til på muligheten!

#metoo #Hashtag #rumpetruse #pushup #string #Stortorget #jenter

HAPPY NEW YEAR TO RICH PEOPLE

Innimellom jeg i det hele tatt er ute, så hører jeg diskusjonen om hvem som er rikest i landet, i distriktet, eller i grenda.
Noen bruker det endog for å komme seg innpå det annet kjønn med å skryte av det, i beste politikerstil.

Men hvor finner man ut at noen er rik…for min påstand er at de fleste går på feil sted for å finne det ut.
For du finner ikke opplysninger om hvem som er rikest på Skatteetaten.no, eller i avisenes oversikt over formue og inntekt, eller fra skrytende fjes.
Hvem som er rikest, finner du rett og slett ikke ut….Det må føles!

For jeg er en av dem….synes jeg selv.
Jeg har et varmt hus, og en hustru jeg er glad i….og som sier hun er glad i meg en gang i blant også.
Jeg har barn, som gir meg rikdom hver eneste dag, i at de er til, at de krangler, at de er venner, at de bråker, at de irriterer meg, at gjør det bra, gjør det dårlig, og at de bare gir meg en natta kos, og sier de er glad i meg, en gang i blant også.
Jeg har familie og venner ellers rundt meg, som tar hensyn til meg, og på en måte respekterer meg.
I den siste setningen ligger selvfølgelig også søster og bror, svogere og svigerinner, og svigerforeldre.

Jeg har et medlemskap i et jaktlag, som for 2017 vinner fredsprisen, og som antagelig får et slags medlemskap i en eller annen dyrevernsorganisasjon  (vi ikke vil vedkjenne oss, fordi disse organisasjonene ikke bryr seg en døyt om dyrs lidelser).   Men et lag som er så gode venner en uke i året, at det er av de største opplevelser da de kommer til Trysil, og dertil verre da de drar.
Det blir balanse av slikt…

Livet er ikke bare solskinnsdager.
Det er det som gjør det så rikt.
Dagene kommer med prøvelser og utfordringer.
Dagene kommer også med gleder og gaver.
Så jeg får si meg enig med ordføreren i en kommune i nord:

“Det føles som vi har kjempet i motbakke gjennom hele året, men heldigvis har det vært noen nedturer også!”

Selv avsluttet jeg året med å gå fra Innbygda til Slettås på ski.
En liten utfordring da du har gått halvsjuk i over en måned.
Halvsjuk er greit nok det, men da det minner om da du var halvsjuk før du fikk hjerteinfarkt i 2015, så blir det tunge tanker.
…og jeg løper, og går på ski for å finne ut om det er hjerteinfarkt.
Men intet skjer, og ikke blir jeg bedre.
…og hver gang jeg ikke dør, så antar jeg det er influensa.

Dette årets tur på nyttårsaften utsatte jeg avgangen lenge, og var veldig i tvil, men det har nå liksom blitt en tradisjon å ta denne turen siste dag på året da.
Eller det vil si, det blir en tradisjon hvis jeg gjør det i år, for da har jeg gjort det to ganger…
Så klokken halv-ett er jeg i gang fra Trysil Knut Arena.
Det går så tungt…så tungt.
og da jeg passerer golfhuset, og har unnagjort hundre meter, er det fortsatt 35 km igjen.
Trine har allerede reist….for å hente meg på Slettås – så det er ingen vei tilbake.

Foran meg ser jeg en kvinne gå ut av sporet, og i det samme forsvinner hun rett ned, og blir borte til livet….en meter snø gjemmer fort en kvinne, og med ski nederst, er det ikke ett å ta seg opp igjen.  Jeg snakker litt med henne, og hun er like blid der hun kravler seg opp igjen.
Det ga meg et lite puff å treffe en blid skiløper!

Etter noen hundre meter møter jeg min svoger med toppløperen Hedda foran seg.
Det går liksom så lett for disse to, og de har omtrent en kilometer igjen til mål, mens jeg har 34.

Forbi jaktkoiene og over Trørøsta er det helt slutt.
Farten er lav og pusten er tung.
Garmin viser 167 i puls….av en maks på 182.
Det er 31 km igjen til Slettås.

I svingen nærmest Nybergsund, blir jeg liggende bak en eldre kvinne, og jeg tenker at det er lurt å bli litt her og roe ned, og finner rytmen.
Men hun ber meg passere og tillegger:
“Kjønn, alder og treningstimer tilsier at du går forbi”.
…og med hasttag mitu i minne, tør jeg ikke ligge bak der heller, selv om alder tilsier at det er hun som er i en matkposisjon.

Så jeg haster oppover mot venda.
Jeg møter en turist til fots…Rart det der med at det er så mye mer moro å gå til fots i ei skiløype enn på en veg.
Men jeg har ikke noe imot noen om de går til fots, med hund eller, bare går fort eller sakte.
Trivelig med alle som vil trimme, bare de er blide.

Det har gått sakte, og enda er jeg utslitt.
…og jeg innser at jeg burde hatt med “skallykt”, for det blir mørkt før jeg når Slettås-flokkens domene.
Nå er jeg litt heldig da, for løypa går stort sett i skogen, og der er ikke Slettåsflokken.
I en sving møter jeg min gamle kretslagstrener Oddbjørn, og jeg roper “Godt nytt år” og vet jeg ikke har tid til å stanse for å slå av en prat.

Litt lenger opp snapper jeg til de jeg kjenner på snap, og nå er det 28 km igjen.
Jeg ser på opptaket og tenker at “han ser jaggu sliten ut”.
For første gang i mitt liv er jeg i tvil om jeg kan klare nitti kilometer senere i vinter.

I kø, passerer jeg Håvi.
I en hytte driver far og lager nyttårsmiddag i Swix-Race X undertøyet sitt.
Det kunne vært mer varmende hvis det var mor tenker jeg, og angrer brått da jeg igjen blir minnet på denne hashtag-jævelen.

Håvi er jo ellers stedet du merker utviklingen i Trysil mest, for løypa går sjelden på samme sted to år på rad, for der den gikk ifjor står det som regel en graver i år, og nye hytter er prosjektert, men i år er det bare grus i løypa som minner om nybygging.  Det skratcher under mine racing-ski.
…og uansett hva de finner på i Trysil så er det svensker, polakker og litauere som jobber!

Olympiahytta…der passerer jeg en mann med en pelslaus diger hund, og på ryggen på gubben står det “Visma Ski Classic”.
Stolt lar jeg ham se ryggen min hvor det står “Team Santander”, helt til jeg kommer på at jeg har en Camel-back på ryggen.
…og dermed tar jeg en liten støyt med energidrikke.  Men energien strømmer ikke på.

Visma-gubben blir borte…

Nå øyner jeg håpet på å se min eldste sønn for siste gang i år, for til høyre for meg går hundeløypa, hvor han bistår med å frakte turister.
Men jeg ser ingen….de har nok gitt seg for dagen.  Det er ikke så rart når det er i ferd med å komme tåke, og dag blir til aften.
Ja jeg tok jo et valg litt lenger bak, om ikke å gå bratta opp til Skihytta.
…og nå har jeg ikke noe valg…jeg må gå høydemeterne til Grønskaret.
Reality er slik – du kommer ikke over toppen uten å forsere bakken.

En lett mann skøyter lett forbi meg.
Jeg trøster meg med å tenke at “Du skal vel ikke så lagt du”
Jeg ser han forsvinner oppover og inn i tåken.
Da jeg nærmer meg skoggrensa og de siste bratte høydemeterne til Grønskaret skal overvinnes, tar jeg nok en slurk energidrikk, og igjen innser jeg at verken det eller noe annet hjelper nå.
I det jeg svinger ut av skogen ser jeg en posebrukt  prosjonssnus, og jeg er så dopet av manglende kraft, at hjernen min apatisk tenker:
“den så jammen god ut”.
…og det kommer fra en som verken har smakt snus eller sigarett, og bør si noe om hvordan jeg har det.
Det er bare 19 kilometer igjen.

Jeg snapper igjen på Grønskaret, og nå er jeg litt tryggere, for Trine skal møte meg med “skallykt”.
Jeg dasser oppover mot låfjellet.
Foran meg er en annen løpet og avstanden vår er ganske konstant.
På flata på toppen, tar jeg igjen vedkommende, og da forsvant trøsta.
Vedkommende var ei gammel dame….

Nå ser jeg ikke noe av sporene.
Det snøger lett, og tåka er tett.
Alt blir gråhvitt.
…og her er det enda flere løpere som tar en årets siste tur.
Jeg sliter med pusten.
Pulsen er høy.
Det er vondt i bringa og i solar plexus.
Tanngarden er ikke god heller.

Jeg nærmer med løypas høyeste punkt.
Det er 17 kilometer igjen.
..og jeg er helt ferdig.
Jeg hiver meg utfor….og problemet er at jeg ser ikke humpene.
Jeg forsøker å bremse, men nå glir det godt og alt for fort.
..men jeg tar meg ned til krysset hvor en svinger fra Fageråsen mot Slettås.
og tåka letter litt, eller rettere sagt er jeg kanskje under den.

Nå er jeg der jeg liker meg best.
Staking.
Racefox sier at jeg sitter for mye da jeg staker… at jeg må opp og frem.
Men jeg gjør som jeg vil jeg.

Nå bremser jeg ikke lenger, på veg nedover gjennom skogen.
Skal jeg ta meg de siste 15  km til Slettås, må jeg tillate meg å ake der jeg kan.
Jeg møter noen slitne løpere, som også kommer til å få problemer med sikten før de er på hytta.

Jeg ser verken elg eller ulv-spor.
eller Trine for den saks skyld.
eller skispor snart heller…

Jeg nærmer meg Svesætra, og over ei fiskebensmote treffer jeg Trine og far hennes.
Jeg bare gnur på mens de snur, og snart kommer de to og passerer meg.
De har hhv to og en hund, og har gått bare en brøkdel av hva jeg har gjort, men de har stor tiltro til meg, og fyker avsted i en stor pointermotorisert fart som de mener jeg må klare å holde.
Jeg gjør som Racefox sier, løfter meg litt opp på forfoten, og holder forsåvidt en viss kontroll….
I et svakt øyeblikk går jeg med på å ta snarveien fra Svesætra og mot Slettås.
Altså ikke oppom Varlisætra som ifjor…Faan da kan det bli for stutt da – og ikke totalt 35 km.

Det begynner å bli litt mørkere, men de to foran holder godt på lyktene i sekken sin.
Jämthunden er litt for tung og faller igjennom innimellom, og det er godt for meg, for da holder jeg i alle fall følge med de som har skallykta mi.
Forbi Muruåsen får jeg kjøre først, og her skubbes det ikke mer….og de to på to blir bak.
Jeg føler meg såpass god som Jessica Diggins, og merker ikke at jeg ikke er henne, før jeg skal pisse egentlig.
Men jeg drar fra de andre….

På jordene er det elgspor.
Der er det også halmballer.
og vi som er ute på ski.
Det lyser i stille grender…eller i husa på de nedlagte småbruka jeg passerer.
Det er helg, og nedleggelsene er ikke bare Helgesens skyld.

Vel fremme i Slettås sentrum – der ved kjøpesenteret – står Pajeroen.
Jeg har klart det.
Det er mørkt.
Jeg er sliten.
Jeg lever.
..og jeg snapper om det.
Det er blitt kaldt.
Jeg fryser.

I hodet minner dagens skitur om livet.
Det gikk oppover lenge, før det gikk brått utfor, og til slutt endte jeg lykkelig etter å ha møtt Trine.
Det eneste som manglet var at vi laget barn…
 

Etter en varm dusj ble det vanskelig å få igjen varmen.
Dressen hjalp ikke.
Vann hjalp ikke…
Men svigermors gode nyttårsmat hjalp til de grader at jeg fikk hetetokter.
Hvilepulsen var 79 i forhold til normalt 50.
…men det ble nytt år.

Nå har Trine bestilt legetime og tannlegetime.
Så da får en vel noen svar, uten at obdusenter blander seg inn.

Godt nytt år på etterskudd.

#skitur #ski #langrenn #Håvi #Trysil #Slettås #grend #tur #arena #Trysilknut #hashtag #dusj #rik #sliten #Santander #Maxim