NÅ SKJØNNER JE ITTNO ATT

Forrige helg begynte det å komme reklame for VM i hurtigsjakk og lynsjakk.
Ja jeg vet ikke helt forskjellen jeg altså, annet enn at de begge er av typen 
“Du har ikke tid til å tenke”-varianter.
I følge reklamen for de to VM, så ble det antydet at det nesten var for ille at Magnus Carlsen måtte møte opp for å spille, før han fikk tittelen tildelt.
Nå da hurtigsjakk er over, så viste det seg at det nok var litt dumt at han måtte det, for en annen vant jo.

I morgen begynner Tour de Ski.
Norge synes det er riktig at russerne er borte, selv om de ikke er tatt for doping.
Selv har NSF kjempet for, betalt bøter advokater for, de som er tatt for doping her hjemme.
Mens han som ikke er tatt for annet enn å vinne alle Norges gull de siste femten år, og som pga førerkort-problemer, bare har ski å ta seg frem på, han vil de ikke ha med.  De er så redd for at han skal få muligeheten, at de sender en som er “nesten frisk” nedover, for at han skal få en start, slik at førstereserven ikke kommer med.  Hadde de brydd seg om Sundbys sjanser i OL, burde de spart ham, men det er så viktig at Northug ikke får prøve seg, at da får heller OL ryke for noen annen.  
Ja da, jeg vet at Petter ikke er i form, men han har like stor betydning for interessen uansett han.
Vi elsker å se ham vinne, og vi elsker å se ham tape.  Noen begge deler, og noen bare ene og det andre.

Idretten begynner å bli så forutsigbar.
Slalom dreier seg om Kristoffersen klarer å slå Hirscher….og så er det helt uinteressant å se resten.
Skiskyting dreier seg om Bøe klarer å slå Fourcade.
Dame-langrenn er hvem som havner 2 minutter bak Bjørgen, som har skiftet bleie før de andre er i mål.

Jeg savner tiden da Lars Erik Eriksen kom for sent på første passering, noe jeg så før kommentatorene, for jeg hadde funnet en gren før passeringspunktet, og ei avisside med lite tekst, ble skjema for mellomtidene….vi skrev opp alt den gang.
En eller annen russer vant, eller en italiener.
Det var tider det….men så fant nordmenn oppskriften i 1992, og siden da har vi hørt på legen!

#Langrenn #ski #sport #Carlsen #Magnus #Eriksen #Lars #Erik #Sundby #Northug #Doping #Tourdeski #NSF
 

PÅ LEIT ETTER JULA – DAGEN ETTER

Jeg har søkt etter jula i 24 dager, selv om jeg ble litt forstyrret at noen administrative vedtak i gråsonen.
…og ja jeg fant jula.
Ikke slik jeg håpet, gjennom opplevelsen av å pakke opp et skipsbyggesett i tre, eller finne ei pakke under juletreet med lappen “fra mor og far”.
Nei den tida er over, og det er vel også tiden da man nesten ikke klarer å vente på “Kalle Anka Önskar god jul”, for når har du jo et en gul vinklet pil på fjernkontrollen som betyr “Start forfra”, og da har de jo tatt fra en mulighet til å føle “Faan jeg ble for sen”, eller at du må spørre en av unga “Hva har skjedd så langt?”

Nei nå trykker du bare på den, og så er du helt med, og så får du heller leve med at unga skriker misfornøyd “ja men vi har jo sett det der da….”
…og kanskje er man der at filmen om Askepott hadde vært av større interesse hvis hun fikk to nøtter!
Det er ikke slik at selve ribbelukta får inn jula heller, for nå er det avtrekk, balanserte anlegg, og så mange remedier i et nytt hus, at det er ikke mulig å kjenne noen lukt av noe.

Men jeg fant det i fjeset på tre små barn, og en sønn og svigerdatter, som gledet med både ¨bli fornøyde med egne gaver, samt hadde funnet gode gaver å gi bort.  Jeg fant jula i små fingre som knuget rundt en terrenggående bil, eller i gledestårer fra en som fikk et spill han trodde var utsolgt, eller ei datter i nye fritidsklær, og ikke minst i gleden over at eldste-sønnen tar med seg en fin ribbebit til hunden hjemme!

Dagen etter har man gått lei av grana som drysser,
gått lei av unger som er uvenner, etter at samgleden over hverandres gaver har blitt slitt bort,
og det lukter neglelakkfjerner i hele huset…
Det er da en begynner å tenke etter.
Vi brukte vel omlag 1,5 mnd på rydding og vasking, og 12 timer etterpå er det verre enn før vi startet.
Siste ukene er brukt til å pakke inn uttenkte gaver i vakkert papir, med bånd satt på med varsomme hender og varme tanker.
Nå står det to søppelsekker med papir i gangen, så vi nesten ikke får tak i bilen, og det ligger rester etter papp og plast, fra inngangsdøra, via hvert eneste ungerom, til terrassedør, og vekta for egen del viser to kilo pluss siden i går morges.

“Batteri, batteri, har vi batterier”
“nei vi har ikke batterier” sier far
“jo da, kjøpte på Biltema” sier mor
…og angrer halvtimen etter, da hun skjønner fars svare bedre,
mens politibil med sirener hyle, og Nikko bil, lage sladdespor på parketten.
Misunnelig ser jeg den yngste prøve et fjernstyrt helikopter, mens jeg registrerer at jeg ikke har sett han som fikk PS-spill i går…

Fruen er atter på jobb, og jeg sitter og registrerer at det burde vært mulighet for aktivitetsskole, for de som akkurat nå er uvenner, men som fort står på samme side da jeg får spørsmål nummer firehundreotretti om å få brus og godis…..før mat.  

Jeg sjekker ei utslitt, slunken, og tom lommebok, og skjønner at hadde det ikke vært for førerkortet, så hadde jeg ikke hatt bruk for den noe mer.
På den annen side, så er det ingen vits i å kjøpe ny heller.   I disse bitcoin-tider, er jo det å ha lommebok, omtrent på linje med å gå på Elkjøp og kjøpe seg en VHS, eller Beta-spiller.

“Ut, kan vi få gå ut”, ljomer fra kjelleren.
De har fått beskjed om at det er lettere om de kommer opp og spør, men de roper fortsatt fra gangen nede,
og det er rart det der, at de alltid synes det er bedre vi eldre skal løpe for å høre spøsmålet, enn at de skal komme opp for å få svar.
…og dette skjer jo ellers på vinteren, ofte i det Maiken Caspersen Falla, ligger litt for langt bak, da det er 800 meter att…
.og da du er tilbake foran TV har hun allerede vunnet.
Men snart er de ute og prøver sine sklimatter, 
før de 15 minutter etterpå er inne og spiller PS igjen, mens ytterganger har en halvmeter snø etter 3 par sko, og jakker og utebukser ligger der snøen vil radikaliseres til aggressivt bløtende vann.
De er allikevel litt flinke da, for på tørkehylla ligger gjennombløte votter og luer, oppå mine tørre skihandsker og lue fra i går….

“Pappa, den virker ikke”, og da er det ned igjen, mens en sitter og gruer seg for å gå ut og måke.
Nå er det fjernkontrollen til TV som ikke funker.
To klikk, og så er den i gang igjen.
Så er det opp igjen, for der gikk et mjølkeglass i gulvet,,,,tomt heldigvis.

Grana drysser, og “den skal ut i morra altså”.
Hunda maser etter mat, og ei katte vil hund, mens den for ente gang får beskjed om at den ikke får “kvæsse” klørne på nystolen.
…og utenfor er snart naboen Kjell ferdig med måkinga for i dag, og de millimeternøyaktige snøkantene str trygt for barn med nye akebrett, og en jämthunds lekenhet.
“Skulle en tatt en skitur kanskje?”
men kjerringa er borte, og tre unger som er venner går fort ut på dato, og det er vondt i skuldra, knea, ankelen, hode, snørra renner, og brakkesjuka gjør seg gjeldende….som en sa: 
“Alderdommen var da ikke så ille i yngre år!”
…eller er det hjertet som sliter att?
Problemet er at du ikke vet liksom.

Telefonen summer:
“Vi er bedt på middag i Jordet”
“Vet jo det”
“Ja men bare så du er klar da jeg kommer att”
“Ja jeg er det”

Der kommer svigerfar på at vi bør gå en langtur 3. dag jul.
Det er det ikke vanskelig å si ja til, for alle vet at slik blir det ikke lell.
Svigerinnen strikker, og svigermormor ler av de verste vitsene, svigermor sparker ned vannkoppen til en skapning med lange ståører, og  med fire korte ben som flyr att og fram og sier voff voff, og vi menn misunner han som har fått seg Honda snøfreser.
Hvis du ringer til noen i Jordet og spør om det er skiføre, så er det ikke sikkert lenger, for demonstrering av freseren, krever stadig nye arealer.

….og slik går nå juledagene, mens jeg skjønner mer og mer,  hvorfor far lot som han sov på sofaen disse juledagene, da jeg var ung!
Så spørs det da om skrikene etter Northug, eller ulvehylene, får mest spalteplass de neste dagene.

God fortsetning.

Det er flere som leiter:  Faith Hill

#jul #julekalender #advent #Dayafter #day #After #juldagen #Christmas #Hill #Faith #Jordet #”Akematte #Helikopter #bil #PS4 #Fifa #Maiken #Caspersen #Falla #Northug

PÅ LEIT ETTER JULA 24 – FOLK

I dag er det julaften, og det haster med å finne att jula.
Problemet er at man vet jo ikke om en finner att jula, før en sitter der ved matbordet, og duften av ribbe sniker seg inn mellom nesehår, og stimulerer sanseorganene, og sender sine signaler til rette avdeling i hjernen.  Samtidig som minner pirres og kommer fram på netthinnen som krydder med gode, varme tanker, om ei tid som var, eller som en håper kommer.

På vegen til å finne jula, tror jeg folk rundt deg, er med på å gi deg jula på en eller annen måte…eller ikke!  

Som for eksempel de siste par dager…og noen av disse.

Torsdag løp jeg en tur (Bygderunden), og da hadde jeg en god dag. 
Gjennom sundet møter jeg en settereier i en Opel.
Han hilser blidt da han gjenkjenner med bak bøff, under lue, med signalgule bukser og refleksvest.
På brua møter jeg ei vinkende hesteier i en kommunebil, med et smil så varmt at ti minus ikke kjennes i kinna, selv om jeg er over Trysilelvas kulde.
Langs riksvegen møter jeg biler som svinger ute, eller bremser ned, eller gir full gass, eller på annen måte blir påvirket av min tilstedeværelse.

På Vestsidevegen møter jeg ei dame, og jeg, med ørepropper i øra, som streamet musikk fra Spotify, hilser blidt på henne. 
Dama, som nok ikke har like god dag som meg, knuger fingrene rundt håndveska, og gir meg et blikk som nesten kan drepe. 
Fremmed som hilser må bety ran…eller en baktanke som kan føre henne rett inn i hashtag mitu.

Litt etter tar jeg att ei eldre dame med spark.
“God Jul” sier jeg i det jeg passerer henne, godt inspirert av Øystein Sunde som synger inn i øret mitt:
“….Men bestemor kommer nok ikke i år, for hadde sju slag ifjor….”
Dama blir litt overrasket, men raskt blir de fargede øyenbryn blide, og hun roper
“du og”.
Tror både hun og jeg syntes det var overraskende og trivelig.

Ved vestre bruenden står en svensk misjonær fra Gøteborg med sin hustru, og en vakker kvinne i 25-års alderen.
Jeg vet de ikke feirer jul, men ønsker dem lell ei god jul, og da de får summet seg, svarer de hyggelig
“ha en fin dag”.
Er så hyggelig for oss “urinvånere” at misjonærer lærer seg språket vårt.
Så møter jeg damen med de to hundene, og henne har jeg så respekt, for at jeg bare kikker ned….
Så vender jeg nesa sørover bygda, og er på veg hjemover.
Nå har jeg sola i auga, og innimellom hilser jeg med handa, på vona…
Jeg ser dem ikke lenger, men jeg tror jeg møter en tidligere frisør i alle fall.

Senere på kvelden kommer min bror innom. 
Denne grovskårne bauta av en mann, som gjennom sitt virke har fått feil inntrykk av verden. 
Han er blitt litt pessimist, eller er det jeg, som opplever verden gjennom noen korte møter med tidligere, og hyggelige, skolesjefen på Ole G, og andre som går på ski, og at det er jeg som ikke får med meg så mye lenger.   Jeg ser jo verden gjennom ei Samsung-linse, og da helst i en snøverden som sola skinner på.
Men det er trygghet i å ha bror min der. 
En lenke inn i ei anna tid.  Ei tid hvor vi hadde foreldre, og var Eidskoginger.
Han snakker om en politiker som nok tilhører de griske, i alle fall når det gjelder det kjødelige, og det er ikke vanskelig å bli stum.

Da han drar, vagger han karakteristisk smilende mot meg, og legger en arm, som er godkjent for å løfte minst 250 kilo, rundt meg, og jeg hører
“God Jul broder”
mens skjeggtustene river i kjaken min. 
Det er godt tross skjeggstubber, for klemmen er så ekte.

Så er det disse to søstre som er hos sin mormor. 
Jeg velger å kalle dem venninner, eller i alle fall treningspartnere. 
Man blir blid og i godt humør av dem. 
På en måte julas budskap i bare å være til, og visualisert i kraft av sitt nærvær. 
De gir energi.  De stjeler ikke energi, som så alt for mange andre.
…og så kommer broren, han som er så lang at han se over alle, uansett hvor han er, som med sitt stille vesen, overrasker alle gang på gang med sin humor.
..og det er slik at han broren er så lang at jeg kan ikke gi ham en juleklem, for hvis man ser det på litt avstand, så når jeg ikke lenger opp, enn at det ville sett ut som seksualisert adferd.
Så jeg strekker meg og gir ham et håndtrykk.
Ja det er mange av disse etterkommere i dette huset, som gir meg gode vibrasjoner i form av humor, klarsynthet, og glede.

Eller han saktmodige filosofen som er en genetisk viktig hanne fra terriotriet til Slettåsflokken.  Han er så genetisk viktig at hans hustru kommer fra et annet land, fordi Slettåsingene ikke skal lide samme nød som ulveflokken – bare innavl.  Han som har fått permisjon i førti minutter, fordi hans hustru vet at når han først kommer innom, to ganger i året, så har vi så mye å snakke om at det tar noen timer.  
“Hell, we ain’t finished talking about the trip in ’94 yet”

…og så var det alle disse mennesker på facebook, de som ga så gode ord til profillbildet av en sliten deprimert mann. 
Man ønsker man kunne forent en tåre av gode tanker med hver og en av dere.

Så er de dere som hver eneste dag gir meg noe via face.
De som legger ut gode ord, flotte bilder, eller som skriver en liten god setning under min blogg.
Det tar vel omtrent tjue sekunder for dem å skrive, og drar meg opp på et godt nivå som varer i timer.

…og i går kveld!

Da en svoger sitter i en sort søppelsekk og får utført juleklippen.
Hans armer er lammet, så søsteren kan gjøre akkurat som hun vil med hårluggen hans.
Men samboeren sitter rett foran ham, og søsteren vet at de øynene som møter henne der, begrenser hva hun kan gjøre.
Svigerfamilien er slik en slik familie skal være.
Lette å omgås, blide og støttende.
…og mens vi venter på pakkefest får vi nyte opptak av en lokal sanger fra norda mørs som tolker “The old Rugged Cross” bedre enn selveste Randy Travis.  
Jeg har fortalt vedkommende hvor flink han er.  Han er for øvrig litt visualisering av jula hele året den mannen også, for trenger noen hjelp, så vedd på at han er der.  

..og så er det i dag da vi møter Strandsjønissene, eller nissene fra Marikroken, som for anledninger var så uvenner, at de ikke kunne komme sammen.  Den ene hadde stjålet et mjølkespann fra storbonden, og blir antagelig valgt som førstekjempe på onsdag, mens luringen som hadde gjemt seg i halmen, kommer til finalen uten kamp.  
“Nanky” sier nissen, go jeg skjønner ham da jeg ser pakken, for jammen var den C’en langt inni N’en!
“Til Julenissen fra Hanna” men da protesterer Hanna…og hun får pakken.
Disse nissene er mer fylt av hyss en selveste Emil, ja kanskje enda verre enn min yngste svoger faktisk!

…og da er jeg fremme ved selve kjernen av folk som kan få meg inn i jula.
Fruen som akkurat nå sitter og fryser foran ovnen, og gjesper seg gjennom ektemannens blogg fra i går.
..og som har ertene i bløtt, og ikke skjelver av noen redsel for ikke å få til ribba.
I sofakroken sitter ei datter med en godispose, og nyter Tre nøtter for Askepott, og det får meg til å tenke på at hun snart er på jakt etter nøtter datteren også – de blir så alt for fort større.
I kjelleren sitter en kjekk gutt med gele i håret og spiller playstation med sin lillebror Kirurgen, og gleden er stor fordi de fikk et nytt spill fra nissen.
De er nok venner et kvarter eller to til, og da hører vi snart at en av dem bør gå ut…. Slik er det å være brødre, men om noen tiår gleder de seg også over å få en skjeggkos fra sin bror – akkurat som meg.
Kanskje minnes de meg med glede også, som jeg min far.

Omtrent rundt Kalla Anka önskar god jul, kommer den eldste sønnen og hans samboer.
Da senker nok julefreden seg, og tårer av glede kan få falle på en dress som ikke har vært i bruk siden ifjor.
Grunnen til det er at jeg må tilbake i gamledressen…høstens tunge stund har medført noen kilo ekstra.

Med det er jeg ferdig med å leite.
Nå gjenstår bare å bekrefte funn!

Ha en god jul til dere alle.
Dere ser meg kanskje ikke mye, men dere er i mine tanker.

#jul #advent #julekalender #nisse #Strandsjø #Pakkefest #frisør #dame #øyenbryn #ribbe #playstation #askepott #Kalle #Anka

 

PÅ LEIT ETTER JULA 23 – GAVEN

Da jeg leiter etter jula, så oppdager jeg en ting i min bevissthet.
Det virker som folk rundt meg, mer og mer går bort fra jula, og at førjulstidens strees, jag, mas, og shopping, blir det altoppslukende.
Punkt to, blir liksom hvor?
…og helt bakerst, hvis i hele tatt, kommer selve julas mening.

For meg virker det som om noen mener at gavens pris er viktig, og at det er utfra hvor høy prisen er, avgjør hvor høyt en setter noen, og at de aller fleste gaver blir kjøpt fordi “må jo gi han/hun/dem noe. Da blir det ofte noe ingen trenger, og gleden fra begge sider bortfaller.  Jeg tror ikke på prisen – jeg tror på gavens mening….og noen ganger at det ikke alltid er nødvendig i det hele tatt.
Jeg mener DU skal oppleve halve gleden med gaven da du kjøper den til vedkommende, og resten da du ser gleden hos den som får den.
Ingen av partene har glede av en gave som blir kjøpt fordi “man bør eller må”.
Spar samfunnet.
Spar penger.
Kjøp bare til de du vil glede.

Det er sjelden jeg ønsker meg noe. 
Jeg har det jeg trenger i det som er rundt meg.  
I det at folk er glad i en, at de bryr seg om (og ikke med)..
At noen setter pris på en (noe som er vanskelig å merke da du holder deg for deg selv).

Når jeg skal finne en gave, så ønsker jeg finne gaven som får frem tåren i øyekroken, og orda:
“Å den ønsket jeg meg!”
“Hvordan visste du?”
“Nå ble jeg glad og rørt”

Men med et sterkt problem, som medfører vanskeligheter med å gå inn i en butikk, så er det problematisk å få det til.
I tillegg, så blir man sjelden rørt av ei gave fra Clas Olsson, et sted hvor jeg faktisk kan gå.
Derfor, i en periode, havnet jeg på Gullhjørnet i Trysil.
Nå er jeg ingen steder, bortsett fra Kremmertorget, men da er jo stort sett alle med, så blir jo umulig å overraske.
..og fordi en da ikke mestrer å få til det en vil, så kryper en enda lenger inn i det mørke!

…og nå om dagen er det tyngre enn normalt!!

Trine elsker å kjøpe julegaver, så ingen lider.
Så det jeg sitter att med av ansvar for, er ei gave, og det er til henne.
Men hun er jo stort sett alltid på butikken, eller arbeid, eller på møte, så jeg får jo verken spurt henne eller, følt på, hva hun ønsker seg.
SÅ da må det gå på følelser…..
noe romantisk, eller gavekort på mer søvn!

…og jeg er av de som mener at man skal ikke ane hva den andre har kjøpt.
…derfor kan jeg ikke få henne til å ordne det selv heller.
Så hvordan løser jeg det da?

En av de gavene jeg er mest fornøyd med å ha kjøpt gjennom tidene er noe jeg nesten ikke tør si offentlig.
Nemlig en Bjøro Haaland julekassett, du vet en slik 4-spors Compact Cassette, med fem låter på hver side, og som du, hvis du var utålmodig, kunne rewinde (ikke noe med ulv å gjøre) med en Bic kulepenn (Eneste den pennen kunne brukes til for øvrig) i hullet.
Så satt du der og snurret båndet tilbake mens du lyttet til en annen kassett i spilleren.

Men tilbake til gaven.
Mor gikk hele førjulsiden og maset om at hun ville ha akkurat denne kassetten.
“God jul”
Eller noe med Bjøro og Sputnik i alle fall.
Hun hadde musikksmak serru…
Bröderna Lindqvist var gått ut på dato på denne tiden….

Så da alle gaver var delt ut, og jeg på en måte kunne se at hun vr skuffet over å ikke ha fått Bjøro, eller gave fra meg i hele tatt, så var det godt å vite….
Så gikk jeg på rommet mitt.  
Hentet kassetspilleren av type liten Philips, hvor jeg hadde spolet frem båndet til rett sted….
Gikk ned.
Så henne satt der med ryggen til i stolen sin ved kaminen.  
Fingrene plukket skurv på albuen, og jeg så på kjakene, at hun tygde på tenna sine, og så litt tapt ut.

Jeg smøg meg innpå henne.
Og rett bak henne trykket jeg play på spilleren, og Bjøro sang plutselig “….ønsker God Jul” på stavangersk….da ble hun glad.  
Felte en av sine få tårer….ga meg en klem og sa takk, og jeg ble rørt av at jeg hadde klart det.

Det er den gang jeg har lyktes best med gave, og som har gitt meg mest glede å gi…

Slik skal gaver gjøre med giver og mottaker.

Jeg mistet litt av jula ved at jeg ikke får kjøpt noe, men fant at litt gjennom et minne.

#advent #julekalender #jul #Bjøro #Haaland #Håland #God #Philips #Lindqvist #mor #gave #kassett

PÅ LEIT ETTER JULA 21 – TRADISJONER

Jula handler mye om tradisjoner.
Sin barndoms tradisjoner særlig.
3 kroners marsipangris i løs vekt, som sto på disken.
1-øres og 10-øres bomber fra Sverige.

Når en leiter etter jula, kommer en ikke utenom at en stor del av det å finne den er nettopp å gjenkjenne noe.
For min egen del, så betyr det at juletreet skal pyntes lille julaften, og at unga får være aktivt med.
Hjemme hadde jeg æren av å sette stjerna på toppen, og da er vi inne på første konflikt i vårt hus.

For Trine har nemlig vokst opp uten stjerne i toppen på juletreet.
Det kan høres ut som en bagatell, men da da to som begge er yngst av tre, som er like stae, og like lite interesserte i å bøye seg, har en slik konflikt, så er det fort at det blir….ei stjerne i toppen…..eller ikke!

På juleaften, så må jeg se svensk TV – Kalla Anka önskar god jul – den kan ikke sees verken på engelsk eller norsk.
Jeg må høre ordene “hon är säkrad gamla Bettan”… “luktar på blommorna”.
Trine må se “Tre nøtter for Askepott” . den synes jeg også er bra, men jeg sliter med å takle dubbingen.
Så er det “Karl Bertil Jonssons julafton”, og Snekker Andersen.

Middagen skal ikke være før kl 1900, for da var far ferdig med å ringe inn julen.
Mens Trine nærmest vil ha middagen rundt frokosttid, for å slippe å vente med pakkene.
Men vi er enige om det viktigste, og det er at på julekvelden trenger man verken akevitt eller øl.

Til middag er vi også enige om ribbe og pølse, og jeg vet ikke en gang om mor mi laget bedre julemiddag enn Trine.
Der har jeg skutt gullfuglen…og til dessert er det selvfølgelig riskrem, og mandelgave.
Passelig sent, når unga har mast nok om når, slik etter at oppvaskmaskinen er i gang, da starter gaveutdelingen.
..og så er plutselig all hovedrent og rydding til jul helt bortkastet.
Ubrennelig papir over alt.
Ei katte drar og river i innpakningssnøret, og fyker livredd rundt med restene av et julepapir bak seg.
I ovnen brenner det snart ikke lenger, fordi julepapirsekken fra SØIR er så alt for liten – den må være laget til enslig ungkar fra Svukkuriset eller noe slikt – og da havner noe av det i ovnen….og jeg banner litt akkurat på grunn av det.
Trine begynner å mase om jeg har sett ei sauseskje….som før så finner jeg vel igjen den i aska i ovnen, dagen etter.

Så til slutt så har vi liksom fått en tradisjon på at vi to voksne går på soverommet og kler av oss, og legger oss.
Om det er en tradisjon vet jeg ikke, men vi gjør da jaggu hver eneste kveld.
Selv om Skolesjefen nå har gjort oss usikre på om det er så nøye på hvem vi legger oss med!

Ja som en ser så takler vi julekvelden godt, men jeg begynner å gruble….hvordan er det i andre hus i et moderne samfunn?

Tenk på alle sammensetninger man har i dag.
Mine dine barn
Mine dine foreldre
Mine dine tradisjoner 
Dine, mine, våre barn.
Gift en gang, aldri, flere ganger, etc.

Helnorske par, nordiske par, svensk/norske par, par mellom forskjellige etniske tilhørigheter, og over landegrenser.
Samboere/særboere….ja det er ingen ende på hvordan det kan være rom for forskjellige tradisjoner og der tilhørende konflikter.

En ting er å enes som par, men hva da foreldre, svigerforeldre, besteforeldre, besteforeldre fra tidligere forhold, og i noen tilfeller også ekser, etc skal være tilstede.  Det blir mange hensyn å ta.

Ja en trenger vel ikke gå lenger enn til forskjellen på ribbe og pinnekjøtt, lutefisk og knekkebrød!!!
Riskrem, multekrem, eller julegele!
Pakker eller ikke.
Kirkebesøk, eller moskè.
Svt eller Al Jazeera
Jussi eller Sissel

…og så har man de som har flere juleaftener,
en hos mamma, en hos pappa, og kanskje får de en hos fosterforeldre og besøkshjem også.

Du vet…før så giftet man seg med jenta på nabogården.
Eller fra nabogrenda…eller i ekstreme tilfeller, så giftet kanskje en trysling seg med ei fra Engerdalen…
Nesten uhørt, men det gikk på et vis, selv om oppskriftene på snippen var forskjellig.
Er vel en grunn til at det heter Trysil-snipp vil jeg si!
…og så hadde man de som var rastlause og dro langt, helt til Gudbrandsdalen eller motsatt.

En annen ting som sikkert hjalp på konfliktnivået før, var at mannen sjeldnere laget maten.
Han kom inn fra fjøset, satte på seg pappskiva over makkoen, og satte seg i oppvarmet finstue, og godtok det han fikk vil jeg tro.
…og for min mor var det beste ved jula, at da fikk man ny halm i senga!

Så hvordan skal en få til en forent jul i dag?

Jeg hørte en psykolog uttale seg om nettopp dette, og han sa:

Det er viktig å koordinere forventninger.
..og så nevnte han mobiltelefoner ved å si:
Hvis vi sitter med telefonen i selskap så sier vi til verden at vi ikke har skjønt noe om at familiens fellesskap er trygghet, og at vi ikke bryr oss om de andre tilstedeværende.

Men forventninger kan være så mye og så stort.
Forskjellig for hver og en.
…og hva hvis det dukker opp en ukjent pokemon rett under servering av riskrem?
…eller det plinger i telefonen om at du har fullt opp med nytt liv i Candy Crush?
Da bør det være rom for å ta opp telefonen vel?

Ja tradisjoner var nok lettere før.
Ingen telefon….

Jeg er ikke storforlangende, så får jeg bare ribbe og pølse, riskrem, mandelgava, mors flagglenke og fuglen fra førsteklassen på Matrand i godt blikkfang på treet, samt middag etter 1800, og blide barn, så er jeg egentlig fornøyd jeg.
Så får det andre bli som det vil!

Oppgave dere kan kose dere med:

I en moderne familie med alle muligheter av alt jeg har nevnt forut, så skal du lese følgende matematiske oppgave:

Hvor mange kan man teoretisk bli

…og hvis dere vil gjøre det litt vanskeligere, legg til grunn 2 barn til i fire generasjoner!

#advent #julekalender #leite #jul #Skolesjefen #riskrem #pølse #ribbe #barn #Kirketjener #Matrand

PÅ LEIT ETTER JULA 20 – ROADTRIP

Roadtrip….merkelig å nevne det i sammenhengen “leite etter jula”, for det har jo ingen ting med ens barndoms førjulsaktivitet å gjøre.

Eller?

Jeg vokste opp i et heim, der ingen hadde bil.
Far tok ikke førerkort en gang, før langt ut på 70-tallet.  Selv om sa han kjørte lastebil allerede som 15-åring.  (Han er død, så ikke en gang en overivrig jurist i Elverum, kan da finne på å sttaffe etterkommerne!) 
Før det, foregikk all transport med moped, buss, eller skyss av Einar Skulstad,

..og så spark da vinterstid.
..eller ski.

Roadtrip den gang, foregikk som regel 1. eller 2. juledag.
Da var det å dra til en onkel eller tante (søsken av mor) for å spise middag, og smake på de sju slaga…
Oftest tror jeg det var til Margit og Håkon.
Eller det kunne være å sitte på i ei kjerre eller sluffe med Lars (uttales Laars) Fjell.
eller i PV’n hass Torleif….som nesten aldri ble brukt.
Men aller helst foregikk nok Roadtripen den gang på ski eller kjelke i en bakke i nærheten.
Sloaptrip blir vel det helst.

Men akkurat i går ble det annerledes.
I går innførte vi noe nytt.
En roadtrip til Elverum, uten mål og mening.
Ja et mål var der jo.
Coca Cola-traileren skulle jo komme.
Med nisse og alt som du ser på reklamen.

Som vanlig – for oss i alle fall – når du har tre barn, så er det noen som ikke vil være med.
Ikke for å være vrange, men mest for at alt de ikke har gjort, vet de ingen ting om, og i utgangspunktet da ikke vil.
…og kanskje med med iboende skepsis til det å være med voksne å handle før jul.

Men da tid for avgang kom, så gikk alle til bilen og satte seg.
“Ikke ligg over meg” sier den minste, uten at den mellomste gjør noe som helst.
“Vær stille” sier den eldste, med øretelefoner på “ska’allen”.
“Jeg gjør ikke noe” sier den mellomste. og spiller videre på sin telefon.
“Østlendingen har ringt” sier mor, mens far tenker på “onepiece” fra i går.
Så det er en fokusert, samkjørt gjeng som er på tur.

Innimellom smeller det i bilen av skarp, nymalt grus/stein, fra møtende biler.
“faan” er lov å si da, og jeg er glad Trym Aron ikke er med, for han hadde garantert sagt:
“Du banna” og så hadde jeg sett hele tannrekka hans i et smil.

Å kjøre bil tur/retur Elverum, minner meg om første sesong av Twin Peaks – du vet aldri hva som vil skje.  I denne utgaven er det alle de mega-tullete forbikjøringene.

P7 spiller julemusikk, så vidt avbrutt av litt reklame.
“O Helga natt” runger ut av høyttalerne, og jeg og mor synger med.
Ingen i baksetet klapper av den grunn, selv om vi i egne ører, minst matcher Jussi.
Innimellom sier mor “den sang vi da jeg var med i koret”, og jeg lurer på hvor gammel hun egentlig er, for det var før vi treftes!

Vi serr dann og vann, røde flekker i vegen, og auga er på full alarmberedskap.
Spor fra skogen, og snødryss ut i vegbanen sier sitt om elgfaren.
Men snart lyser det i fra lysene i Elverum, og da vi svinger inn foran OBS, står det en Kenworth der.
Nå tenker kanskje noen på kjøkkenmaskiner – men det er Kenwood altså.

Kenworth – de forniklede bokstavene.
The truck from Smokey & the Bandit…
eller broren til Peterbile’n fra Spielbergs “Duel” (film som består av to roller:  1 mann jaget av en lastebil)
T800 B, 12,7 liters motor, og 499 hester….

Jeg som drømte om å bli truckdriver i USA da jeg var 13 og så en krimserie på tv.
Jeg var så fascinert av snutebilene fra over there, at det var bare det jeg ville.
Hadde overarmene mine vært grovere, hadde jeg dratt….

Far er vel mest ivrig da han hopper ut av bilen.
Han har sett traileren en gang før…i 2010 foran et hotell på Gardermoen.
Nisser må vel sove de også i en travel tid!.
Men dette er annerledes – nå er bilen på jobb.
Med lange skritt kjemper han seg frem til bilen.
Det lyser Coca Cola på siden.
Alle konturene er markert med lyspunkter….og han kjenner den sitrende følelsen.
Den sitrende følelsen av lykke som bare cola kan gi – i følge reklamen.
I følge den reklamen, så lindrer Cola kjærlighetssorg, pengeproblemer, og sykdom….

…og i følge reklamen så skulle alle trær langs vegen den ha kjørt, være pyntet og lyse, og menneskene skal smile, omfavne hverandre, drikke cola, og rope til alle og enhver “Merry Xmas”….men slik er det ikke.
Her står en og annen hernesing blant trauste elverumsinger i 60-årsalderen.
Noen av dem, ikke minst de med Østerdalslua, tvinger unger til å ta oppstilling foran bilen, mens de fleste skjærer sure grimaser, fordi ytterligere parkeringsplasser var borte på grunn av en jævla lastebil.
“Hallo!”   Dette er ingen lastebil – det er truck”
….og det klarer seg nok ikke med truckførerbevis her.

Men hvor er nissen – colanissen.
Han med kritt hvitt skjegg og diger maga.
Ja det er mange med digre mager her altså.
Noen med skjegg også, men hvor er han som skal glede unga mine?
For jeg er jo allerede fornøyd jeg.   Jeg har jo selfie med Kenworth’n jeg!

Så etter en boks med 0.2 l cola zero, er det bare å traske inn på senteret, og se at unga finner ut at alt de ønsker seg til jul er utsolgt.
..men de har egne penger med seg, og den yngste vurderer en smultring til kr 5.10, men føler seg lurt da det på en annen plakat står at den koster kr 5 pr stk.
..og det ender med litt godis for roadtrip hjem.

Så er det over brua for å hente juletre til svigerfar.
Da får vi besøk i bilen av en gammel Audi.
Ja den ligger så tett på bilen vår, at den må ha vært innom bagasjerommet.
Da vi får grønt i neste kryss, viser vi ham hva Quattro er, og det er en fornøyelse å se lysene hans bli borte.
Vel fremme ved rundkjøringa ved elgstua er han så febrilsk taper, at da vi svinger til høyre klarer han nesten ikke å kjøre rett frem en gang.
I det jeg ser ham passere, ser jeg at kjæresten hans på omlag 14,5 år, ikke lenger synes at den hetteprydde gutten var så tøff lenger.

Så blir det Kremmertorget.
Unga fpr velge seg litt klær…..som kanskje kunne blitt julegaver, men du verden så mye mer moro det er å se dem bære posen med uinnpakkede gaver til bilen, og så høre den livlige blide praten i baksetet, oppover igjen.  
Det er glede i praten der bak.
De diskuterer lekent.
De spiser litt godis.
De synger i kor.
De spiller på telefon…..helt til deres mormor og morfar ringer
De trykker svar, o jeg trykker svar, og da blir det til samtale avvist.
De to gamle ringer opp på nytt, og de er begge så ivrige i Volvoen på veg mot Engerdal, at det er vanskelig å skjønne hva de sier.
I slike stunder kunne man tenkt seg noe elektronisk filter a’la noe en har sett i CSI Miami, så en kunne fått dem i hver sin kanal på stereoanlegget.

Trine forteller ivrig om elgen som sto på vegkanten lenger ned.
Den som jeg så før henne, og som jeg tenkte å si til henne “ligne veldig på en elg” – noe det var.
…og som med alle historier Trine og jeg opplever sammen, så er de lang fra like.
I min versjon, sto elgkua med framparten på vegen, helt rolig.
Jeg blinket med hovedlysene mot bilen i mot, så han skulle se henne, og blinkinga førte til at vedkommende bremset, og kua snudde rolig og gikk noen meter inn i skogen med kalven sin.

I Trine sin versjon, var elgen halvt i vegen, seg fremover, og nesten “bikket” i asfalten, og hadde tenkt seg over, og at det var et under at dette gikk bra. 
Bilen i mot var så ufokusert at han så ikke elgen, og måtte prise seg lykkelig at vi kom, samtidig som kua fortsatt tenkte seg over, så ble den skremt, og selv om den tenkte seg over, gikk den innover skogen, men fortsatt med tanken om at den skal over, og da den sto der med kalven, tenkte den fortsatt at den ville over, og at vi jammen var heldige at den avsluttet tanken om å gå over vegen, selv om den fortsatt tenkte seg over.
I mitt stille sinn, tenkte jeg på et videoopptak av Trine som heter “Kvinne fatter seg i korthet”.
Den videoen handler om da Jack og jeg støkte fem elger på henne.
De passerte henne på noen meters hold, og det hele tok kanskje tjue sekunder, men historien som jeg har filmet, tok tolv og et halvt minutt…
“Det hørtes ut som en lastebil som kom nedover skogen, og så var det en elg”…..

“Kjør forsiktig” sier svigerforeldre.
“Ingen fare” sier jeg, for vi har firehjulstrekk, så vi kjører utenom vegen.
“Ingen elgpåkjørsler har skjedd i skogen” sier jeg….

Vel hjemme, tar alle hver sitt.
Til og med de nye Zlatan-trusene mine er vekk fra bilen,
….men står igjen i trappeoppgangen.
Begge dusjer er opptatte….her skal de nye klærne på.
Det vanker takk med klem fra blide barn…
…kanskje det er magi med cola-traileren lell?

Jeg fant i alle fall en del av jula.
I en nyskapt tradisjon – førjulsroadtrip.

#jul #advent #kalender #coca #cola #trailer #Kenworth #Truck #Elverum #Oasen #tre #elg #kalv #unger #onepiece #roadtrip #moro

 

HANDLETUR MED HUSTRUEN

Denne blogg blir veldig kort, og det har du kanskje skjønt allerede fra tittelen.
Handletur med hustruen… ja jeg husker for noen år siden, da jeg hadde en Garmin på armen for første gang.
Da vi den gang kom til Elverum, startet jeg klokka, og noen timer senere hadde jeg trasket tolv kilometer bak henne på sentrene.
..enda må det bemerkes at jeg satt mye på krakk utenfor skobutikker.

Nå er det annerledes.
Jenta har skaffet seg lederutdanning.
Lista er forberedt til minste detalj,
Gave 1 på butikk 1

Gave 2 og 3 butikk 2, hvis ikke gave 3 der, så er den på butikk 3.
Nødvendigheter til jul på butikk 4.
Pakkegaver på butikk 5.
Muligens sandwich på butikk 6.
Deretter rett hjem, og være på plass der minimum 10 min før bussen kommer, slik at hun får inn barnas gaver uten at de blir sett

Ja det er i alle fall planen.

Jeg hadde jo et ønske om å se Coca Cola bilen tirsdag,
men fant jo fort at det ble satt i pri 2 hos min hustru.
Mandag var dagen for planen.
…og vi på golvet må innrette oss etter administrasjonen…
og har jeg lært noe etter alle disse år, så er det at du kan gjerne ønske noe, men er du gift så blir du med.

Så vi hastet nedover.
Jeg fikk være sjåfør, og da var jeg fornøyd.

Elverum for meg er Elkjøp.
Det er Expert, og det er Plantasjen.
Kanskje med en Kebab…

Elverum – den forbudt by, byen som bygger og bygger.

…og det er her problemene melder seg, for vel fremme på Elkjøp, så merker jeg at alderen har tatt meg igjen.
Jeg står der midt i inngangspartiet, og ser meg rundt.
Fitness-klokker.
Gaming-konsoller.
Stereo.
Pc
Høyttalere
Kameraer….

….og jeg blir ikke fristet av en eneste ting.

…og neste bevis på alder er….
,,,,at jeg må på do.
Jeg har faan ikke mulighet til å stå her noe lenger,
Ikke tid til å prissammenligne Droner en gang.
Jeg må på do.
NÅÅ.

Tips til butikker:
Vil dere tjene penger på middelaldrende menn – skaff en kundedo.
Derfor tjente Plantasjen ekstra penger på planter jeg ikke skulle ha,
Ikke at jeg jeg markerte på dem altså, men fordi de hadde do for kunder.
Expert er blitt til power…og der er det elektronisk priser på alt jeg ikke vil ha, og ingen priser på det jeg kunne tenkt meg å ha.

Så da blir det å henge på Trine til Kremmertorget.
Hun er så i plan-to-execute.modus at jeg bare subber rundt.
Nå er jeg halvt satt ut av sjokket over at Elkjøp ikke hadde noe som fristet, at jeg skjener inn på Dressmann, og ser disse gråhårede gubber på plakater, og helt andre priser enn jeg så på TV.  Jeg skjener videre til Cubus, hvor jeg ser en onepiece-dress, med nissemønster på,  til voksen mann.
Jeg nesten smiler for meg selv da jeg ser ei mannshånd strekke seg mot dressen,
løfte på prislappen, og da jeg oppdager at det er mine hender som undersøke prisen på den, våkner jeg til live, og løper raskt ut av butikken.
Jeg forsøker å se om noen kjensfolk så meg….
Trine er ingen steder.   
Heldigvis får en si!

Jeg løper bortover forbi 50% hos Kid, 70% hos Princess, og jeg ser Lille Måltrost, opphørssalg hos Brandstad, fyker ned rulletrappa, forbi Brands 21, og inn på Claes Ohlsson, hvor jeg stanser opp, og våkner ikke til meg selv igjen i det Stian sier “hei” til meg.
Jeg snur meg halvt i svime mot ham, og gjenkjenner ham, og hilser tilbake….
Han trodde vel kanskje at jeg var ruset på et eller annet, så rådvill som jeg så ut der jeg sto midt i inngangen.
Heldigvis er jeg langt unna onepiece-dressen….
Så Stian meg?

Ja for meg er dette nesten verre å bli sett på, enn å bli tatt med buksa nede, sammen med Allison Bailey på Montauk!
Det kunne jeg kanskje forklart.
Det kunne jeg kanskje fått forståelse for!
Men onepiece med nisser….

Det ble en kebab på Oasen.  
Den beste jeg noensinne har spist faktisk. 
Anbefales.
Jeg fortalte ikke om min mørke side til Trine.
Den siden som kikket på pris på onepice med nisser.
Noen fantasier og fetisjer skal en ha for seg selv….

….og hvis du som leser dette, sier noe til Trine, så skal jeg bruke voodoo på deg!

#Kremmertorget #Oasen #Lille #Måltrost #Princess #Elkjøp #Cubus #Dressmann #Power #Onepiece #voodoo #Trine #kebab #kid # Brandstad #Brands Drone

SPØRSMÅL TIL REKTOR INNBYGDA SKOLE

Først av alt vil jeg understreke at vi som foreldre, ikke er i mot den gode tanken om at færre elver, bør bety bedre oppfølging.
Det vi prøver å belyse er at noen ganger bør man kunne lytte til elevens behov!

I forbindelse med en krisesituasjon (som ikke forklares hva består av) så deles en klasse som fungerer svært godt.
Vår sønn har åtte gode venner i den opprinnelige klassen, hvorav fem blir overført til A, og tre blir overført til C.
Da er han igjen alene, men selvfølgelig sammen med andre flotte medelever – som han dog ikke har så mye kontakt med.

Opplæringsloven sier følgende:

§ 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper

I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.

Her vil jeg ta tak i ordene “deira behov for sosialt tilhør”

§ 9 A-2.Retten til eit trygt og godt skolemiljø

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Her bemerker jeg ordene “Trivsel og læring”

§ 9 A-3.Nulltoleranse og systematisk arbeid

Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.

Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.

Her bemerker jeg ordene “fremje miljøet og tryggleiken” og “rektor har ansvaret for dette”

§ 13-3d.Plikt for kommunen og fylkeskommunen til å sørgje for foreldresamarbeid

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for samarbeid med foreldre, høvesvis i grunnskolen og i vidaregåande opplæring. Organiseringa av foreldresamarbeidet skal ta omsyn til lokale tilhøve. Departementet gir nærmare forskrifter.

Her bemerker jeg ordene “Kommunen skal sørge for samarbeid med foreldre”.

Det henvises for øvrig til Barneombudets informasjon om helse og trivsel.

Som sagt så er vi ikke direkte i mot en deling, slik at elevtallet blir mindre, selv om det virker unødvendig, og feil å splitte opp en klasse som fungerer godt.
Vi setter også spørsmålstegn ved saksprosessen, som består i en mail med innkalling til møte hvor det nevnes “omorganisering”, men ikke noe om hvorfor.
Innkallingen fører til aktivitet på facebooko om hva som skjer.  Det oppstår rykter etc.

På møte sier Rektor “Krisesituasjon”.
Ellers ingenting om hvorfor.
Han sier “Bestemt og ufravikelig”, og tjue minutter senere er møtet hevet.

Tidslinjen blir således slik:

Torsdag 7.12.2017 – innkalling mottas
Tirsdag 12.12.2017 – informert at klassen ER delt – ingen grunngivelse.
Tirsdag 12.12.2017 – klaget muntlig – ikke godtatt av rektor
Onsdag 13.12.2017 – klaget muntlig – godtatt av rektor
Fredag 15.12.2017 kl 1430 – klage avvist av rektor
Fredag 15.12.2017 – avvist av skolesjef
Mandag 18.12.2017 – deling iverksettes.

Det tar altså seks dager fra informasjon om at klassen ER delt til iverksettelse.
Å dele en klasse og flytte de fleste elever, og lage nye sammensetninger, er et stort inngrep i elevers hverdag.
Ja så stor at vår sønn sier:  “Det er tross alt noe jeg skal leve med helt frem til ungdomsskolen”
Da skulle en tro at dette er en inngripen som utløser en prosess som inebærer informasjon og bakgrunn, samarbeid med elev/foreldre, evt høring og iverksettelse.  Selvsagt med frister som gir mulighet for klage og korrigeringer.

Vi har bedt om at vår sønn får mulighet til å fortsette i en klasse med noen av sine beste venner.
Vi vet at det er fire innsigelser imot klasseinndelingen, og vi har i samarbeid med en annen elev og forelder, fått til avtale om bytte mellom de to av disse elevene, som medfører at begge de to blir fornøyd, foreldrene blir fornøyde, og så får vi får avslag på det. 
Et slikt bytte ville gitt et godt resultat, og sågar løst halvparten av innsigelsene.
Og forebygget at elever gruer seg til mandag, samt forebygget splittelse foreldre i mellom (som kan skje).

Hvorfor er det så vanskelig for rektor å godta byttet?

Så begynner det å komme meldinger og samtaler fra andre foreldre som forteller om andre saker som kan sammenlignes, hvorav en dreier seg om en søknad om å bytte klasse fordi foreldre vil at eleven skal gå i klasse med nabogutten.  Den ble innvilget uken før skolestart, selv om det gikk utover en annen bestevenn i klassen som ble forlatt.

Hva danner grunnlag for å forskjellsbehandle?

Det bemerkes at det er flere lignende godkjente bytter.

Vi sitter da igjen med følgende spørsmål til rektor og skolesjef:

Hva ligger bak krisesituasjonen?
Hva er så viktig bak dette prinsipprytteri?
Hvorfor er det forskjellsbehandling?
Hvorfor var noen foreldre og barn informert om deling og inndeling forut for møte?
Hvorfor følges ikke Opplæringslova?
Hvorfor lytter man ikke til Barneombudet?
Hvor er grunnlaget for å argumentere med “man trenger ikke nære venner i timen”?

Jeg vil ha svar på disse spørsmål egentlig

#skole #innbygda #skolesjef #rektor #deling #5 #elever #opplæringslova #Barneombudet 

DELING AV KLASSER INNBYGDA SKOLE

I dag fikk vi forventet svar fra rektor, som er i tråd med hva han sa på det tjue minutter lange møtet tirsdag, hvor han nevnte “Dette er bestemt og ufravikelig”, og en forventet således ikke så mye mer.  Det er interessant at han venter til fredag kl 1430 med å sende ut et svar han vet vi ikke vil godta.
I svaret hevder han at relasjoner mellom venner ikke har noen betydning i klassesituasjoner, for da skal faget stå i fokus, og at vennskap hører til i firminuttene.

Tidligere i uka har han nevnt at å flytte en elev krever mange forflytninger, noe som ikke er korrekt, da det er to elever som vil bytte, og det således dreier seg om få relasjoner, og ikke 2450 stk som rektor legger til grunn.  Foreldre til disse to er begge misfornøyde med delingen, og har samtykket til bytting, uten at det fører frem.  Det er ikke nevnt noe om at disse to elevers bytting er til fare for ytterligere krisesituasjon.
For Gunnar sin del så er det slik at han i sin klasse har åtte nære venner i B – fem er flyttet til A og tre til C.  
Da er han ganske ensom…

Jeg er ikke eldre enn at jeg husker hvordan sammensetningen i klassen hadde betydning for skolehverdagen, noe som igjen fører til læringsevnen, slik jeg tror.
På den annen side, så kom jeg selvsagt i andre klasser, med andre mennesker, flere ganger i livet før skoletiden for min del var over.
Men det dreide seg om tiden frem til Politiskolen var over.
Her dreier det seg om å splitte opp en klasse som etter tilbakemeldinger, har fungert svært godt.
Det minner meg om den gang Coca Cola forandret sin cola, og salget sank så merkbart, at de måtte krype til korset, først ved å lansere Classic Cola, og deretter la den nye dø ut.
“Never change a winning team” er det også noe som heter, og som får meg til å tenke på KIL (Kongsvinger fotball) som på 80 og 90 tallet produserte den ene toppspilleren etter den andre, og som holdt dem i 1. divisjon (Eliteserien) lenger enn noen.  Mange av disse stjernene forsvant til andre klubber, enten fordi de ville det, at ledelsen trengte penga eller lignende, men ofte ble de ikke de stjernene de var – da de var i KIL – av den grunn at det var laget som gjorde dem gode.

Nå blir jeg altså fortalt at hvem man omgås i timene ikke har noen betydning.
Jeg kan sammenligne det med at han altså mener at det ikke spiller noen rolle om det er min hustru som ligger i senga mi – der skal man jo bare sove…
Det er skikkelig feil altså!

Men jeg regner jo med at rektoren har faglig kompetanse til å mene det han sier, selv om jeg tror at prosessen har vært så dårlig fundamentert i kompetanse, at det blir et resultat som “man bare må stå på”.
Så derfor begynner jeg å google litt om det har betydning at man har sitt nettverk, sine venner, sin sosial trygghet i en klasse, og hvordan det påvirker læringen.

Jeg finner:

Masteroppgave fra Høgskolen Hedmark v/Nina Grini

og jeg klipper fra Konklusjonen:
 ” Ifølge mine informanter har klassemiljø og trivsel i skolen avgjørende betydning for kvaliteten på læringsprosessen. De la stor vekt på at medelevene betyr mye for hvordan de trives på skolen, og de beskriver en lærer som er personlig engasjert i elevene. De hevdet at trygghet i relasjonene til medelever og lærere gjør at de trives godt på skolen, noe som gir dem rom og ro til å konsentrere seg om skolearbeid og faglig innhold. En elev som tidligere hadde både sosiale og faglige utfordringer fortalte at dette gjorde at hun gruet seg til å gå på skolen hver dag, og at hun ikke klarte å prestere i fag fordi hun tenkte mye på hvordan hun hadde det. Hun brukte mye tid på å si «de rette tingene», og på å forsøke å passe inn. Dette tok alt fokus bort fra fag.”

Ludvigsen-Utvalget Fremtidens skole (fra regjerings nettsteder) sakser jeg:

“3. Elevenes læring påvirkes av relasjoner, motivasjon og følelser God undervisning er innrettet mot elevenes motivasjon og anerkjenner at elevenes følelser påvirker læringen. Gode og støttende relasjoner mellom lærere og elever er med på å fremme læring. Mye av læringsforskningen er opptatt av de kognitive sidene ved læring og at det er sentralt for all læring hvordan personer tilegner seg og bearbeider kunnskap.11 Dette er det bred enighet om, samtidig som nyere læringsforskning understreker at både motivasjon, følelser og kognisjon er sentrale faktorer for læring og at de er nært forbundet med hverandre. Sosiale relasjoner og andre aspekter ved læringssituasjoner påvirker også læringen.”

Fra Helsedirektoratet sakser jeg følgende:

“Skoletrivsel Mens trivsel er uttrykk for en samlet vurdering på tvers av alle livsarenaer barn og unge er del av, er skoletrivsel eller trivsel i skolen et setting- eller domenespesifikt begrep som reflekterer om eleven føler seg inkludert i det psykososiale miljøet på skolen, grad av tilpasning i skolemiljøet og elevens glede og generelle vurdering av egne erfaringer på skolen (Huebner & Gilman, 2006). Ettersom skolen er en av barn og unges viktigste livsarenaer, vil skoletrivsel oppleves som en sentral komponent av den totale trivselsopplevelsen i eget liv (Huebner & Gilman, 2006).”

“Det sosiale miljøet kan enten legge til rette for positiv vekst og utvikling hos individet, eller det kan forstyrre og hindre fruktbare prosesser, og da i stedet medføre negative opplevelser for individet (Deci & Ryan, 2002). Den sosiale konteksten mennesket befinner seg i, vil dermed være med å skape eller hindre positive prosesser i individet og mellom mennesker, noe som igjen kan føre til forskjeller i motivasjon og personlig vekst hos det enkelte individ.”

“Elevenes generelle rettigheter med tanke på trivsel i skolemiljøet ble i 2002/2003 lovfestet i opplæringslova § 9a hvor det står: «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». Loven går videre inn på rettigheter elever har når det gjelder innholdet i det psykososiale miljøet, det fysiske miljøet og i samhandlingen mellom skole og hjem. Med utgangspunkt i et utviklingsøkologisk perspektiv vil slike lover oppstå i et makrosystem og videre implementeres gjennom ekso- og mesosystemene og påvirke endring og tiltak i skolen.”

* * * *

Jeg kunne sikkert funnet mye mer, men jeg synes at når det sosiale i timene tillegges så vekt fra regjering, direktoratet. og Høgskole. så tror jeg at min logiske sans er inne på noe forut for langvarig forskning.

Rektor skriver riktignok at “De skal følge opp hans sosiale trivsel tett, og oppfordrer til oss å gi beskjed hvis det blir store utfordringer”.
Beskjed er allerede gitt.  Jeg vil ingen skal gamble med min sønns trivsel på skolen.
Min teori er at en person har sakket langt bak, lenge før det merkes, og at det da kan være vanskelig å ta det inn igjen.

Det bemerkes to ting:

Jeg var i mot at elevene ble flyttet til Innbygda skole – det viste seg at de fikk det svært godt der.
Det betyr ikke at jeg tok feil, men at det ikke var feil det de gjorde.

Jeg trodde samarbeid, medbestemmelse, og god informasjon, mellom lærer/elev/forelder var viktig jeg.

Kanskje tilpasser min sønn seg ny klasse uten at det går utover hans læring, men det er mulig han er av de helt få som ikke har en eneste av sine nærmeste venner med seg i klasserommet.  For det å være i samme klasse for gode venner, har noe å si for transport også.  Man er samtidig ute, og kan ta samme buss, man har de samme opplevelser.
Og til slutt vet jeg også at da de komme i Ungdomsskolen så skal de atter knytte nye relasjoner, men da er de eldre og mer modne, og har behov for dette.
Det har de ikke nå.

Jeg godtar ikke rektors beslutning.
Jeg godtar ikke at min sønn blir en forsøkskanin på teorien om at “vennskap ikke har betydning”
Men jeg får ikke gjort noe med det heller!

Det hører også til at det ikke ble gitt noen info til foreldre forut for det tjue minutter lange møtet tirsdag, ei heller ble det sagt noe om behovet, at avvising av vår klage kommer i dag kl 1430, og at dette iverksettes allerede mandag.  
Det er behov for nye krefter!

PS:  I samtale med Skolesjefen i kommunen, så sier han at hvis det går galt for vår sønn pga dette, så skal de hjelpe til med å involvere PPT-tjenesten.
Dette blir altså sagt om en gutt som i dagens situasjon trives godt og gjør det godt, men som har vært utsatt for voldelig mobbing.
Skolen er altså villig til å la noen bli ofre, i stedet for å samarbeide med forelder!
Det kan da ikke gå an!

#Innbygda #Skole #elever #rektor #5 #klasse #deling #trivsel #Regjeringen #fremtidens #helsedirektoratet #Høgskolen #Hedmark

PÅ LEIT ETTER JULA 14 – BAKING

For sju dager siden skrev jeg om tallet sju, og derunder de “sju slaga”.
Nå skal jeg gjerne mer inn på dem.

Lefser er ikke på lista.
Men det brukte min mor mest tid på,
Kransekake er ikke på lista.
Men det brukte min mor mye tid på.

Jeg husker ikke alt, men jeg vet hun brukte mye tid og energi på lefse og kransekake.
5000 lefser og 250 kransekaker tar tid det,
Hun blir sliten, og irritert.
Deretter kom plikten med de sju slaga….

Jeg synes det var moro å hjelpe til med bakinga, men det var liksom ikke slik man ser det på tv og facebook i dag.
Sånn trivelig aften der barn får kline med litt deig, og de voksne står rundt, eller er med, og så steker de litt, smaker litt, og kaster litt.
…mens julemusikken spiller i bakgrunnen.

Nei det var en plikt å delta, for at man skulle bli ferdig.
Kakene skulle (føler jeg) vare meste av året.
Maling av ingredienser var min oppgave, samt fylle i formene, eller trykke ut smultringene.
Smake på deig var en annen oppgave…men det måtte man snike seg til.
Spise opp “hullene” i smultringdeigen var jo det beste av alt.
Helt ulovlig selvsagt.

Men det var ingen julekos over bakinga.
Det kom i tillegg til slakting, pølselaging, og koking av blodklubb.
…så minnet jeg har av baking er annerledes.
Det er preget av ei sliten mor, og at det er noe en måtte utover sene kvelder.
Noe en var “pokka nøtt tæll”.

Men det er en bit av jula….

…og i flere år har jeg ønsket å ta i bruk kransekakeringene, få til kransekaka fra min barndom, med “skælk” oppi, og ikke minst lage smultringer.
Men når blir det?

#baking #mat #kake #sju #slag #advent #jul #julekalender #kransekake #julekake #lefser