NÅR DØDEN SETTER INN

Hun kom hjem og fant ham der i godstolen.
Hans lepper var blå, og da hun kjente på håndleddet, var der ingen puls.

…og det er som de sier – den døde får med seg noen timer etter stillstand.

Han så hennes øyne.
Han så hennes tårer.
Han så det måtte være noe der allikevel.
Han klarte ikke bevege seg, men det gjorde godt å se det.

Han noterte seg i hjertet alt som skjedde.
Et hjerte som hadde stanset for godt over en time side.
Han erindret deres bagatellmessige krangel før hun dro med barna til nok en tilstelning, som han ikke ville være med på.
Han minnet det korte “ha det” og en ugjengjeldt “ha det”-kos.
Han minnet deres siste timer sammen.
Der han bebreidet hennes lange butikkbesøk,
og hun bebreidet at hun alltid var alene med ungas tilstelninger.

Han kjente det allerede da i hjertet,
men mer som en verbal motstand, enn et gryende problem..
Derfor fortsatte han med malerkosten.
Han hørte Waylon synge
“I’ve held it all inward,
God knows, I’ve tried
But it’s an awful awakening in a country boy’s life
To look in the mirror in total surprise
At the hair on my shoulders and the age in my eyes”

…og han skjønte det godt når setningen kom:

“Well I finally made forty, still wearing jeans”

Det var da han skjønte at han burde sette seg.
At han egentlig ikke hadde mer å gi.
Han tenkte tilbake på mye….
At han burde ha klemt henne godt da hun dro.
Tatt et skikkelig farvel.

Han så henne taste på telefonen,
og de visste begge at 113 var unødvendig.
På første ord hun sa, og tonen hun hadde, skjønte han at hun ringte sin mor.
“Han er død mamma”

…i det samme så han lyset.
Han svevde samtidig litt ovenfor seg selv.
Han så en av sine barn hente seg kveldsmat.
Han så en annen gå med en telefon i handa.
Han så en hustru sitte på gulvet…som strakte ut sine armer for å samle sine barn.
Hun hadde en telefon klemt mellom skulder og hode,
og armene tok i mot unga.
Jeg så hennes mann sitte i en stressless med en pointer i sin favn.

Hun kommanderer hunden ut av stolen.
Hodet hans faller i det samme fremover.
Lysets glød avtar.
Han skynder seg gjennom Børli’s dikt for å finne de rette ord.
Han finner dem ikke.
Han skyves mot utgangen.
Han får ikke gitt henne den gode setningen for å gå videre.
Han stresser.
Han holder igjen.

Han vil se datteren bli konfirmert.
Han vil se sønner bli foreldre.
Han vil så mye. 
Alt annet enn…
Han vil ikke gå nå.
Han vil ikke….

…så forsvinner alt syn.
Det blir helt mørkt.
Det er ingen elgteig han vandrer rundt på.
Det er ingen myr under hans føtter.
Det er ingen asfalt som sliter på knea.
Han går på bomull.
…eller ingen ting.
Det føles så godt.
Han har det så godt.
Ingen smerter.
Ingen angst.
Ingen redsel.
Ingen tunge tanker.

Kroppen flyter.
Som en kjemisk mikstur av gode minner.
Årstidene er blitt ett.
Han kjenner det beste fra dem alle.
Sporene fra vinteren.
Gløden fra våren.
Varmen fra sommeren.
Fargen fra høsten.

…og plutselig sier noen:

“Hei”..

og han gjenkjenner en stemme han ikke har hørt på over 17 år….

Bonus:
NB:   Her er et klipp fra en Waylon som sliter litt….Amanda

#død #lys #glød #sommer #høst #vinter #vår #Minner #dø #kjærlighet #bomull #asfalt #mikstur #Waylon #Amanda 

JEG FUNDERER I DAG

Spania sliter.  
Folk vil rive seg løs.
Få seg egen nasjon.
Catalonia vil bli eget land.
…og det slår meg: 
Spanskekongen trenger Jan Tore Sanner.

Da kunne kongen sagt:
Bli i Spania frivillig, ellers tvinger vi dere!

På den annen side ser jeg problemer også.
for i dag er Catalonia en autonom region i Spania.
Tenk om de nye regionene her til lands begynner å tenke på at de skal rive seg løs?
Hva om neste års fylkesmann Storberget finner på at han vil bli konge i Innlandet?
På Hamar blir de nok gjerne med på tanken om å bli enda større og enda friere fra Oslo.

…og hva hvis Sanner finner ut at Island ikke lenger er bærekraftig som eget land?
At det er for lite folk der, og det er for lite arbeidsplasser, og at de gamle blir tatt for godt vare på!
Ja da tvinger ham dem inn i en eksisterende region i Norge, ikke en gang som egen kommune vil jeg tro.
Store enheter skal det være.
…og plutselig er det ledig plass i VM i fotball….
Ikke at Norge står lengst opp på reserveplass dit altså, men…

I går var det middag hos Kongen i Norge.
Selvskutt elg sto på menyen.
Heldigvis jakter kongen utenfor ulvesona, for ellers måtte det blitt Vegan middag.

Etter middagen, hvor Kongen nevnte Trysil-Knut, kom debatten på NRK.
#Metoo kampanjen.  Mange av mine venner skriver #metoo.
..og der sitter jeg, og faller utenfor igjen.
Jeg var ikke den populære gutten på skula, jeg gikk bare fort på ski jeg, og løp tålig bra på 800m.
På arbeidsplassen sto jeg på såpass med arbeid, at jeg bare vendte hjem utslitt på kvelden.
Ikke en eneste gang ble jeg utsatt for seksuell trakassering.
…eller at jeg merket det i alle fall.
…og jeg kan jo sitte å tenke over om jeg ville likt at noen hadde prøvd.

Der så mange skriver #metoo, må jeg skrive #menot.
En blir ikke høy i hatten av å falle utenom den gruppen altså.
En mister helt selvtilliten.   Det betyr jo at en ikke er noe særlig attraktiv.
…og jeg understreker at jeg er helt imot seksuell trakassering som ikke innebærer frivillighet.
….eller det er kanskje ikke trakassering hvis det er frivillig fra begge!

…men så er det dette med å fundere da vet du.
Se ting fra to sider.
I Sverige mister nå en del jobben sin, fordi noen skriver #metoo og nevner navn.
En har jo hørt om tilfeller der kvinner har lokket med sex for å nå et eller flere mål.
(Faller utenom igjen jeg)….og så når de målet.
Tjue år senere skriver de #metoo og vips er en person ødelagt for livet.
En familie går i oppløsning, og drømmer blir lagt i grus.
Det bemerkes at det i disse tilfellene i Sverige ikke er falt noen dom.
De er bare dømt på sosiale medier.
Hvilken straff er verre enn det?

Hva med firmajulebord?
Hva med festen som endte på nachspiel, og så…?
Hva med hun som fikk NEI, og ble dødelig fornærmet?
Og hva med humor med undertone – lov eller ulovlig?

Da jeg kom til Trysil møtte jeg en erfaren kollega som allerede da – i 1984 – foreslo at gutter skulle ha med ei blokk i jakkelomma.
Forut for all seksuell aktivitet skulle begge parter krysse for følgende som var ferdig trykt på blokka:

– samtykke er gitt
– prevensjon JA/NEI
– Stoppordre er …..
– Videreordre er…..
– ansvarsfraskrivelse:…..

Ja jeg husker ikke alle punktene han nevnte, men han hadde nok rett.

Men for å få belyst at det går an å vokse opp uten å ha vært trakassert, så starter jeg nå kampanjen #menot og pådrar meg derved verdens vrede….
For dette er en slik type diskusjon hvor det ikke er lov å ha et syn fra siden på ting.

#metoo #menot #Trysil #sex #Sanner #Kongen #Island #Fotball #VM #Catalonia #ulv #elg #selvskutt #sone #ulvesona #humor

ET TILFELDIG MØTE MED FATS DOMINO

Det var i november 1993.   
Det var slaps på vegene i Trysil da jeg satte kursen for Hamar.
I Hamar snødde det lett, og et nytt Hamar OL-amfi skulle testes ut.

Da jeg kom inn i konsertlokalet, og fant min plass – høyt oppe og langt unna, så jeg at det var en plass ledig på første benk.
“Snodig” tenkte jeg, og vandret ned dit. 
Kanskje var noen blitt sjuk, ombestemt seg, eller bare kunne ikke komme.

“Ja ja” tenkte jeg “er jo bare å flytte seg tilbake hvis vedkommende kommer allikevel.
Du vet – en sitter ikke helt godt og avslappet da man har tatt noen annens plass, særlig når du oppdager at de som sitter ved siden av deg på begge sider har et kort på jakka som sier “PRESSE”.  Den ene kjente jeg igjen fra Teencats – han Anders Westhagen.
Hadde jo truffet han noen ganger på musikkforretningen i Elverum, og kanskje dro han kjensel på meg, men ikke helt hvor fra, og tenkte at det nok var fra et intervju, så hos ham var jeg nok da akseptert som journalist.

Etter at en finansminister hadde sunget og “rocket” litt, kom blåserne på scenen.
Jeg som bare har hørt korps før, ble imponert over disse menn.
Godt og vel voksne – kanskje i 60-årene – som vaiet rytmisk i takt med musikken.
De holdt, og spilte på trompeten med ei hand, og det var så New Orleans.
Manglet bare cajun og reker.

Så trådde han inn.
Kledd i hvit dressjakke.
Det funklet i gull og diamanter på fingrer og håndledd.
Ei hand opp i været
Så hilste han.
Satte seg pent og pyntelig bak pianoet….
…og så kom hele rockehistorien på en gang.
Jeg rakk å ta noen bilder før batteriet gikk, og det var helt greit, for det var sagt at det var kun tillatt med fotografering under første sang.
Han poserte til oss “journalister”.
Smilte sitt bredeste smil, og så bare ut som en snill bestefar.
Rart med det der – nå skal jo rockerne skremme fanden av veggen – den gang smilte de og sjarmerte.

Han trivdes godt denne kvelden han Fats,
Mot slutten sto han opp og dyttet pianoet bortover med maven.
Ja det var ikke akkurat Elvis the Pelvis eller The Killer-moves, men det var slik det skulle være.
Det var Fats.
Det var Blueberry Hill
Det var Walkin’….
og svært lite “talkin'”.

Men alt har en ende, så også denne kvelden.
Jeg liker å prøve å få en autograf i ny og ne.
Jeg har jo truffet både Rune Rudberg, og Trond Erics.
Så derfor vandret jeg rundt bygget.
På baksiden sto en diger limosin.
Ikke finansministerens, så det måtte være….

Jeg så ingen der, så jeg gikk inn inngangen der bak.
Vandret innover gangene, og plutselig møter jeg en av blåserne.
Jeg ber om en autograf og veksler noen ord med ham, og han likte meg nok godt,
for han skrev “Peace” og God Bless.
Ikke skjønner jeg at han visste at jeg hadde hatt en katt ved navn Pis.
Han tok meg i handa og takket…og da ser jeg rockeren komme.

Jeg møter ham og tar ham i handa og takker for en utrolig flott konsert.
Han smiler og takker.
Han er så kort og jeg liker egentlig ikke å se ned på folk, men å snakke med denne blide karen, og se smilet hans, og fortsatt takknemlig for komplimenter, 44 år etter hans første utgivelse, ga meg et godt inntrykk.  Han var så ydmyk.
Jeg fortalte at min far var født samme år som ham, men at han ikke akkurat rocket like mye, og da lo han hjertelig og på en måte ekte.
Vi tok hverandre i handa.
En ring med en diger firkantet gullklump på satt på den varme handa.
Så vandret han videre og inn i limosinen.

For ham – en av mange.
For meg – the boogiemaster, og en som endret musikken.
…i dag hadde det selvfølgelig blitt en selfie….

Nå er han død 

NRK meldte om besøket på Dagsrevyen
Takk til Ola Myhre for at han fikk ham til Hamar,
og som ble en god venn, og til og med har filmet en privat konsert med ham
…og her et opptak slik jeg husker ham

#fats #domino #rock #ola #Myhre #NRK #musikk #historie #finansminister #limosin #Westhagen #teencats #Sigbjørn #Johnsen #Hamar #OL #Amfi #ydmyk

Å LØSE NOE UTEN GJØRV KOMMISJONEN

En dag for noen år siden, gikk alt i Norge til helvete….et lite øyeblikk.
…og så kom vi sterkt tilbake som en nasjon som kriget med blomster og omsorg.

Men akkurat øyeblikket der alt gikk galt, fikk sine analyser og kommisjoner.

Det tenkte jeg på i dag tidlig, da alt gikk galt for meg.
Du skjønner – ja jeg er ikke ute etter å sammenligne noen hendelser, for det håper jeg neppe noen kan noen sinne igjen – men jeg er ute etter tanken.
Tanken rundt det som skjer oss vanlige – en gang, eller flere ganger – da vi er uheldige.

Hver gang jeg er uheldig, så er det slik etterpå, at jeg normalt, hadde tenkt på et alternativ.
Et alternativ som sannsynligvis ville gått bra.  Men som en ikke vet om ville gått bra.
Men man angrer allikevel – hvorfor gjorde jeg ikke slik?

Men tilbake til i dag morges,
Det hadde snødd en god del.
Vegene var slapsete.
Plogen hadde kjørt og lagt igjen høye, bløte, massive kanter inn til hver innkjøring.
Forseringer som kunne bety pakking av snø under bil, og det som da følger – at man sitter fast.
Jeg ser en som driver å graver frem sin Volvo V60, etter å ha prøvd, og jeg syntes kanskje litt synd på ham.
Men undret hvorfor han i det hele tatt hadde prøvd med den lave bilen!
Jeg kommer til vegen jeg skal inn, bremser ned, og kjører sakte forbi.
60 cm bløt snøkant er ikke bra.  I tillegg ser det ut som snømengden er dyp på andre siden også.
Jeg snur litt lenger oppe, kjører ned igjen, og tar sjansen.
Etter lang vurdering, med overvekt “skal ikke”, bestemte jeg meg i løpet av et kvart sekund, kjørte gjennom kanten og kom gejnnom til andre siden, for å skrense mot grøften…og i løpet av brøkdelen av det kvarte sekunde jeg brukte på avgjørelsen, innså jeg feilen…
…og der satt jeg.
4motion….nei da…den skled litt mer sidelengs bare.
Pinlig de luxe:   Mann – bil – sitte fast.

Men det er nå jeg kunne løst et øyeblikks feil, med å danne en kommisjon.
Eller jeg kunne sittet der lenge selv,
og tenkt over hva jeg gjorde forut,
hvordan jeg kunne,
hva jeg gjorde
min egen bakgrunn for å handle slik jeg gjorde
vurdere dekkenes fabrikat og testbilde fra Motor
undersøkt den digitale hjernen i bilens indre som styrte kraften fra hjul til hjul i dette sinnrike 4motion system,
sendt snøens konsistens til analyse, slik at en “termonix-executolog (Termo er vel kald, og nix er snø) kunne uttalt seg i en trettenhundreogførti siders avhandling til kr 1.23 millioner kroner, for å se hvordan krystallene i snøen denne dagen var feil ihht dekkenes gummiblanding, og hvor piggenes tetthet kanskje ble ansett som for stor.
Kanskje kunne Gjørv-kommisjonen, eller en annen persons kommisjon, (for nå er det jo andre siden som regjerer) brukt nye millioner på en redegjørelse som hadde kunnet føre til en reform av fører-forskriftene, kjøretøyforskriftene, oppsett av bemanning på bil ved 1 pluss grad, og ny forskrift som førte til at brøytemannskap hadde plikt til å fjerne snø ved enhver avkjørsel, som kan tenkes å bli benyttet. 

Men jeg valgte noe annet.
Jeg stanset bilen.
Gikk ut.
Tenkte.
Nå har jeg allerede avslørt at jeg er mann ja!

Så sparket jeg vekk snøen med bena som ga gass over snøhaugen.
Jeg bar vekk den sammenpressede snøen i kanten mellom brøytet vei og der jeg sto, med henda som styrte meg gjennom fadesen, og jammen brukte jeg den samme hjernen som tok den feilaktige avgjørelsen å kjøre igjennom, til å tenke ut alt dette.

Er det ikke utrolig å tenke over?
At kanskje ville politiet ved neste angrep ha handlet rett slik de var organisert.
Kanskje hadde de samme aktører handlet “litt” annerledes – nok til å endre utfallet.
Kanskje hadde noen forebygget neste angrep uansett, “Just” fordi denne hendelse skjedde.

Ja det tåler å tenkes på.
Kanskje hadde det ikke vært nødvendig å reformere politiet….
…lagt ned lensmannskontorene…
…lagt ned distriktene…

Kanskje er det en fin ting som kommisjonens arbeid har ført til?
Nemlig det at det neste gang, neppe er noen nær nok til å skyldes på.

…men det må legges til at snøen ville vært borte før kommisjonen var ferdig og da ville bilen vært løs også av den grunn.

Kjør forsiktig…

#Gjørv #kommisjon #politi #regjering #angrep #bil #fører #forskrift #regler #hjerne #arm #ben #tenke #reform #lensmann #handle #mann #Motor #4motion #firehjulstrekk #snø #kant #brøyte