ETTER FORNUFTENS EKKO HAR STILNET

Jeg rusler rundt på Volteigen med sår i sjela.  Ja jeg lytt innrømme at jeg går der med tårer i auga, og det eneste jeg finner er elgmøkkruker fra ifjor.  I buken kjenner jeg en kvalme som bare sorg kan gi deg.  Hvor er busua etter den lille kalven, som kvilte når mor åt, eller parret seg. En trist følelse brer seg… 

Som alle andre elghundeiere, er også min den beste til å finne elg.  Men – når elgen ikke er der lenger….  vi vandrer i en tom skog.

Og ja…jeg skal ikke svartmale helt.  Jeg vet jo at om noen dager, ser jeg elg.  Kanskje ei ku uten kalv, kanskje en okse med sår i baklåret, eller en helt uskadd fjorokse.  Men da kjære leser, sitter en annen hundefører, et annet sted, vonbroten, og opplever det samne som meg – for da er elgen han så i dag, hos meg.

Det er tungt å sitte å se på de vakre fargene nedover skråningen.  Lyngen, som fortsatt bærer blåbær, er blitt rød, orange, rød, og jammen er det att litt grønt au!

Men der er ingen lyder – annet enn fra en og annen småfugl, og innimellom kanskje du hører vinden visker gjennom “røsjlønga” og undrer, som meg, “åssen kunne dette skje?”

Ekkoet av protestene har stilnet.  Vi har innsett at politikken har feilet.  At intet kan reddes.  At det er over.  

Jeg forventer ikke forståelse eller endring.  Jeg aksepterer og resignerer.

Noen vil kanskje reagere på samnenligningen, men når en går gjennom reservatets stillhet, er det en følelse av at Donald og Kim, begge tapte.

Ari Behn skrev hva jeg i dag føler “Trist som faan” og jeg vil ha ham som statsminister neste gang.

Fornuftens ekko har virkelig stilnet…

 

(Denne blogg vil bli endret og redigert, ettersom dagen går, og sorgen tar meg – følg med i hele dag)

 

#elg #jakt #ari #behn #ulv #sorg

DEN FØRSTE DAGENS MORGEN

Han lå i senga og stirret i taket.

Klokka var 0449.  

Han hadde sett taket i vogna så mange ganger før, de utallige netter han ikke fikk sove forut for å møte dagen.

Nå var det annerledes.  Det var dagen.  Den første jaktdagen….

Tenk som han så frem til denne dagen før i tida.  Dagen da bikkja og jaktkamerater skulle ut å se etter elg.

Dagen de håpet på elgfall…

Nå lå han her og gruet seg.  Gruet seg til dagen han håpet skulle gå fort.  Gå fort uten elgfall…eller kanskje det var bedre med et elgfall, slik at han kom seg hjem.

Han hadde ikke gledet seg forut heller i år. Du vet….før var det to tider – før og etter elgjakta, og grensene mellom disse to var utvasket.

Nå var det dagen da to elgfall ville bety at de alle dro hver til sitt.

Kanskje var det de hersens ulvene som ødela jaktlysten, der de løp rundt i skogen og tok enhver kalv.  Ja han hadde vært vitne til det selv for noen dager siden.

Da hadde han sett ulvespor inn over grusvegen…og deretter i andre enden av skogteigen sett spor etter ku og kalv.  Sporene gikk mot hverandre, og han så aldri mer kua og kalven igjen på viltkameraet…for han var det et tragisk øyeblikk i skogen, for andre en ulv som bare måtte ha mat.

“Før”, tenkte han, “da var det elgkvoter på 8-10 elger på denne teigen.  Nå var det redusert til en småokse og en kalv.”  

De som forvaltet stammen tok hensyn til at det snart var tomt for elg.  Ja, det var vanskelig nok å få de to to nå for tiden.  Det var ikke slik lenger at man så elg både her og der.  Det var blitt et sjeldent syn.

Da han begynte med elgjakt og fikk sin første egne elghund – gråhunden Jack – da kunne de gå på været, og litt etter kunne de to ligge side om side, og iaktta ku, kalv og okse utpå myra foran seg. 

Myra, som ligger der gul og rød, kanskje med noen tåkedotter som bakgrunn, og bak deg lyder ei ugle, mens ei nøtteskrike setter seg nysgjerrig på kvisten foran deg.  Du ser den glinsende lille blåfargen i hennes fjær, mens du får følelsen av at hun vil varsle alle “de er her, de er her”.

Vet ikke om du har kjent på smaken av suksess, som den følelsen det gir å bevitne at hunden din er blitt akkurat slik du vil, eller hvor flott opplevelse det er å se en okse halvvendt mot deg, liksom hilse til deg med et kongelig gevir, mens kalven er delvis skjult av mor.   Så tuslet de tre videre mot parringstid og en kort stund av lykke.

De kunne nyte synet og vite at disse kunne få gå.  Vi finner noen andre!

Det er så feilforstått det der at jegere er skyyeglade eller endog skytekåte.  Jegere lar mange flere dyr vandre videre, enn de løsner skudd på.  I de fleste tilfeller sitter de der i stum beundring og nyter synet, stillheten og lever i pakt med naturen.

Nå var både Jack og elgen borte, og det virket som bare han og likestilte brydde seg.  Inntrengeren fra Sibir var fredet, og ingen brydde seg om lidelsene den forårsaket.

Kanskje irriterte han seg også over at ei død skjære hadde satt en “verden” i kok, og overdøvet nyhetene om lidelser etter jordskjelv i Mexico.  Han tenkte raskt over kostnadene det medførte å iretteføre en sak om ei skjære i ei rottefelle…og kom fram til at det i alle fall ble dyrt med politiadvokatens lønn, offentlig oppnevnt forsvarer, dommer og meddommer, journalister, og trykksverte.  

Disse menneskers innsats hadde vært bedre å bruke til å redde liv i ruiner, enn slikt tull. 

“Faan skjære” tenkte han, tenkte over galskapen, og undret over hvor verden var på veg, og tenkte ikke noe mer på skjæra.  …men innså vel at landet hans var blitt for rikt, for blottet på det sim virkelig betyr noe…når en skjæres død blir så stort….

Selv hadde han gjort unna et liv i politiet, i en periode hvor det gikk fra å rykke ut for å redde liv, men først etter nitid overveiing om det var rett bruk av ressurser…ja så tenkte han jaggu på skjæra igjen, og fikk det ikke til å gå opp…

Klokka tikket fremover.  0502 denne første dag.  Det var stille i koie og bobil.  Hustruen vred seg rundt, og hele hennes aura sa “jeg vil sove”.

…og i det samme trakk han sitt siste åndedrag…og sovnet fra alt sammen.

 

 

#jakt #elg #ulv #skjære #sibir #volteigen #jordet 

VI SKAL EVALUERE

Partier og fotball- og skiforbund, eller politikk og idrett har mye til felles.  
Ingen innrømmer tap,  og ingen ser hvorfor.

“Vi skal evaluere” er omkvedet i dag.
…men ingen tar selvkritikk.

I går hørte jeg en kvinnefotballtrener si “vi hörde kritiken, men var upptagna med evaluering” og imens forsvant de beste spillerne.

I vel et år har vi hørt et skiforbund, som ikke vil innrømme to positive dopingprøver, men si at de skal evaluere.
..og det virker som evalueringen går mest på “hvordan kunne vi bli tatt?”

Tilbake til politikken, så vil kanskje evalueringen gå på “hvordan kunne vi tape?”

For meg virker det som taperne i valget, er akademikerne som vet bedre enn folket, og som ikke vil lytte, og vinnerne består av parti som lytter til folket og implementererr det i sin politikk, og forener det i sin grunntanke.

…og tilbake står en med fellesnevneren mellom politikk og idrett, at ingen ledere føler, at de ikke har klart oppgaven.
“Vi har tillit” sier man fra alle hold…  Men hva hjelper det med tillit ho sine egne, når de ikke har det hos dem de skal serve?

Selv har jeg gjennom hele valgkampen savnet en skikkelig taler.  
En som kan retorikkens kunst.  
En som klart og tydelig vinner deg ved å si deg hva du egentlig vil.
En som får deg til å ta på tegnjakka og gå ut.
En som overtar partilederdebatten.
En som ikke avbryter, men som får tiden, fordi vedkommende er verd å lyttes til.

Hvor er det blitt av dem?

#Politikk #idrett #doping #tap #valg #valg2017 #storting #ap #arbeiderparti #tape #evaluere #Fotballforbund #idrett #skiforbund

ISH PÅ SKAGSVOLA

Før i tia…da jeg var ung.  Da var det de finere jentene fra byen som sa “Ish” og det betydde som regel, noe som de syntes var ekkelt, men for oss var noe helt vanlig, som å tre på en mark på kroken, eller riste støvelen litt ekstra hvis en trampet i ei kuruke, i en spontan fotballkamp på et jorde.

Nå er det også de finere jentene fra byen som sier ish, men nå står ikke ordet alene lenger liksom.
Du er liksom trend-ish, eller 50-ish (for de som ser ut som den alderen)

Men hva med når noen er pen, er det da pen-ish.
Hvis noen er sexy, er det da sex-ish (som for meg blir helt motsatt).

Men jeg vil ikke bli akterutseilt på noe sett og vis, og derfor har jeg tenkt å prøve meg på en modern-ish måte å beskrive en tur på Skagsvola.
Vi var circa-ish en femten personer som i pent-ish tempo la i veg nordsia oppover mot Skagsvola.  Når en er forholdsvis i god trim-ish stand, så er det lett å gå der, selv om det er litt stein-ish innimellom.
Men utsikten er jo fenomenal-ish allerede etter et par kilometer, når man står der og ser utover Engersjyn, og ser mot Haukås.
Vi tar pauser og er forholdsvis ganske omsorg-ish med hverandre.  Vi har en Arbeiderpartimann med oss, og han sørger for at “alle skal med” på en trivelig-ish måte egentlig.  Han hjelper sin svigerinne i steinur-ish terreng, og er vel egentlig litt stolt-ish av sin hustru, som han har vært gift med i en slik omtrent-ish 44-ish år.

Tiden rusler avgårde fortere enn kilometerne, så vi tar en lunsj-ish midt på egga.  Der får vi besøk av et fly som kommer ganske nær-ish oss.
Vi vinker og er klar med kamera i tilfelle han skal kjøre rett inn i bergveggen.  Det ville definitivt skape en del like-ish på face og youtube.
Men det går bra.   Heller ikke at noen nyter kjeks midt på egga, blir til noen særlig oppmerksomhet.
“var ikke det Stine?” sier med min sønn – en kjekk-ish mann i sin beste alder (tror han – jeg vet at beste alder alltid er foran deg).
Jeg roper “Stine” og jammen kommer vår modell-ish nabo bort og snakker med oss.  Trivelig og uventet-ish møte. 
En må gå et godt stykke for å møte sine nærmeste naboer!

Så står man der, på søndre delen av Skagsvola, og føler seg til turist-ish.
Appen sier jeg må enda lenger sør-ish for å få registrert besøk.
Det gjør jeg vettu…og snart er jeg på bilde, litt slik selfie-ish.
På litt lei, ser jeg de andre har begynt nedstigningen.
De er liksom i vandringsmodus-ish….

Jeg hiver meg etter fort-ish mulig, og når igjen dem i skogsbrynet.
Så stabber vi oss gjennom Jotas elg-ish-revir….og ser ikke spor etter en eneste en.
Men fargene er høst-ish, og det er bare å nyte at sola er litt varm-ish selv om det er ettermiddags-ish.

…og vel fremme på hytta, bys det opp til bursdagsfeiring, slik 12-ish alder liksom-ish.

Det blir med denne ene gangen med blogg som er litt mote-ish….

#ish #Skagsvola #topptur #Trysil #hytte #trend #mote #ungdom #App #pen #Stine #familie #tur #gange #trim #kjeks