Sitter her utafor døra en sen søndagskveld og tenker på så mangt.
Ja en får tid og mulighet til det da det blåser såpass at myggen holder seg unna.
I tillegg sover kjærringa fordi ho skal på nattevakt.
Hvis noen tviler så er “kjærring” et godt gammelt eidskogord for hustru og viv.
Et apropos: Når jeg skriver viv, så foreslår telefonen “Bob”, eller “Hiv”.
Forstå det den som vil. Jeg er nå gift for andre gang…. Med en kvinne!
…men tilbake til å tenke. Jeg blir så irritert.
Skuldra er verre enn noen sinne.
Kneet umuliggjør løping, og konsekvensen deprimert gjør meg sur.
Sur fordi jeg ikke vet om jeg orker å stå på en gang til for å komme tilbake.
Ikke vet om jeg atter en gang klarer å smile ett år til, for å bli bra att.
Jeg vil ha skuldra tilbake.
Men det som verre er, er at jeg snart ikke skal være hedmarking lenger.
Jeg er glad i Hedmark.
Jeg kommer aldri til å bli Innlenning. Aldri!
Du vet – denne region Innlandet går fra Sverige til Vestlandet.
Ja omtrent fra sola i Karlstad til regnet i Bergen.
Jeg vil ikke ha regn her. Jeg vil ha Hedmark tilbake……men ikke Sanner!
Sanner bør lytte til denne sangen han: When something is good…
Da en tenker Hedmark, er det lett å tenke ulv.
Jeg vil ikke ha ulv der jeg bor. Men jeg kan nyte en naturfilm fra Yellowstone.
Om den er andre steder, gjør ikke meg noe, men Eidskog og Trysil vil jeg ikke skal ha.
Jeg vil gå i skogen på en sti jeg vet bærer til gards jeg.
En sti trådd av kuer og sauer, som alltid gikk heim att.
Og når jeg gikk meg villl…kom jeg til slutt til en gard hvis jeg fulgte stien.
Nå bærer stia til en topp nå hvor du kan klippe i et kort, eller til en sykkelnedfart laget av en galning fra Australia.
Ja en ting er bra med det, for de som finner deg, kjører deg jo til et sjukehus i alle fall.
Da ender man fort på et krav til – jeg vil ha tilbake tanken om lokale sjukehus.
Ja jeg vil ha tilbake sauebjeller og kubjeller.
Jeg vil ha tilbake en trygg natur.
Noe likt den mine foreldre lot meg leke i alene når jeg var ung.
En natur uten ulvemøkk og markberedning. En natur hvor trivsel var nøkkelen. En verden hvor det som truet oss og vårt ble fjernet. Ulven var her først sier de nå. Og de har rett – for de som sier det etter at første kassebil med ulv kom hit på 70-tallet. Jeg vil ha tilbake fornuften.
Jeg vil ha tilbake gleden over å sitte på en veranda en søndag, og se bonden drive med våronna, og irritere seg over lukta av kumøkk etterpå.
Du verden hvor sjelden denne odøren er blitt.
Nå kan det jo ikke en gang dure på søndager… Hva med de som snorker?
Så er det dialekt da.
Jeg vokste opp med ei mor fra Solør.
Der var det mange “i” er, og jeg husker mor mi alltid spurte om jeg mente “i” med eller uten rumpe (y).
Unga mine går på skole i bygda.
De sier ikke “bigda”.
De sier ikke “skule”.
De sier ikke “itte”.
Nei de sier “skole” og “sjøkken” de.
Her er det ikke lenger “fyrriått” eller “gager”.
Og om ikke det er nok, så heter ikke Innbygda Innbygda heller.
Jeg vil ha tilbake dialekt og Innbygda.
Jeg vil ha tilbake Ærtdaln og Æsjmyra. Jeg vil ha tilbake “altri” og rømmegraut…og budeia.
Ja je blir kav i bet….
Ikke nok med det, men en skal ikke være kristen mer heller. Ikke for at jeg tror at det å tro på noe, gir noen bedre dag eller natt, men tror en at det blir noe når en legger seg, så er det 50 prosent mer sjanse for at det blir det i alle fall. Jeg vil altså ha tilbake kirka, så vi har et sted å treffes når noe går galt. …og jeg vil at folk heter Olsen, Bakken, Ødegård, og Hansen & Dysvik.
Jeg vil ha tilbake landet mitt og kulturen min. Jeg vil at Åge synger på norsk, og at en med bakkekontakt leder MGP. Jeg vil ha tilbake troen på medmennesker og troen på at sammen er vi sterke. Jeg vil ha tilbake dugnadsånden og det å hjelpe de som sliter. Jeg vil ha tilbake tiden da det var lov å hjelpe naboen med våronna, låne traktoren som takk – uten at noen av dem ble straffet av skatt for det.
Jeg vil også ha tilbake den tida da den rike stemte Høyre, og arbeideren stemte Arbeiderparti, og da Bonden sto i sentrum, midt i mellom.
Nå er jo Venstre til Høyre, og partiet for alle, er kun for de som selv har en tanke om at nettopp de er unike.
I samme slengen kan jeg jo nevne at jeg vil ha tilbake Justisavdelingen i Justisdepartementet, og ha bort Politidirektoratet.
Ja gi meg gjerne tilbake Gammel-lensmannen også. Han som hadde døra åpen for de som ikke hadde noe annet sted å gå da de trengte råd, og som holdt tilbake tvangssaken til at bonden fikk penger å betale momsen.
Jeg vil ha tilbake tiden da to bokstaver betydde hvor bilen din var registrert og ikke beskrev din diagnose. Jeg vil ha tilbake tiden da vi hilste på hverandre, endog kanskje stanset og fikk siste nytt om.hvem som “sto i med hvem”…..og den gang du kjente “er itte han sønn til han…”
og hvor det var naturlig at ingen gikk sultne hjem etter et besøk.
Ja at det til og med var normalt å besøke “nan”.
Du verden så mye jeg vil ha tilbake.
Men så enkelt det er….hvis vi tar til fornuft.
…legger til at jeg vil ha tilbake Waylon Jennings og Johnny Cash også.
Tilbake til den gang country handlet om levde liv, hjertesorg og brustne drømmer. Nå er jo country bare big hats på young pretty boys. Uten levde liv. Uten karisma.
Summert opp vil jeg nok bort fra rewilding og over på re-følking (nytt Eidskogord for å gjøre følk tå folk (betyr å lære folk å oppføre seg/ha vett/ta vare på/vise hensyn)).
Før sa de ofte:
“Blir nukk følk tå’n skær du se!
Nå er man nok mer i tvil…om det blir “følk” av alle.
#natur #tilbake #politikk #Innbygda #Dialekt #ulv #Eidskog #justis #lensmann #sjukehus #Sanner