HELGENE ELLER HELGENEN

Det er så mye en skulle skrevet om.

Hverdagene og helgene.

Som for eksempel forrige helg, da vi var hos min bror.  Men det er så mange som har skrevet om hvor fint det var, at jeg måtte finne opp nye ord, for å ikke gjenta dem.  Eller…det ingen har nevnt, er at min hustru fikk en drink av nåværende svigerinne som var så god at Trine bare måtte spørre hva den het.

“Gøtt” var det eneste hun fikk til svar.  Så nå liker hun bare “Gøtt”.  Jeg er heldig som er blant dem.  Det har ingen nevnt!

Så når man helgen, eller nesten, og får beskjed om at HELGENEN er død.  Ja han er Bond også. Men Roger Moore…  huff tiden innhenter oss alle.    Men Bond dør jo aldri.   Han er slik si meg han.  Bare står på…jeg i Vasaloppet…han redder verden.

Her om dagen løp jeg en langtur på morgenen i stedet for å se nyheter på TV.  Tenk så godt.  Bare sette en fot foran den andre hele tiden.  Se ei kråke fly fra noe dødt, og se et og annet spor etter dyr.  Da jeg er ferdig med løpeturen har jeg ikke hørt om verken terror eller FRP’eres misnøye. Kan det bli bedre?

Så setter man  kursen sørover. Til grønne bjørker.  Langt gras.  Mygg og knott.  Og kjenner på at man er hjemme.  Selv om man har bodd lenger i et hus et annet sted, så er liksom heime der foreldra dine bodde.  Det er gøtt å kåmma heim att.

Man vandrer på en kirkegård, eller “kjærrgarn” som jeg husker fra tidligere år, og en skjønner litt mer om kjærlighet når det et sted står “født Kaaten – Elsket og savnet”…..

og på nærværet av andre da man ser ei hvit due dra mot Adelsby, mens ens egen skygge ligger over forfedres gravstøtte.

Jeg vandrer forbi parken.  Ser bautaen som berømmer Oberst Krebs.  De som sloss, er ikke nevnt.  Men det er slik det skal være.  Gode ledere tar æren når det går bra, og fordeler ansvaret når det går dårlig.  

I parken er der flere benker.  De må være fra Krebs sin tid, for de er gamle, og jeg undres alt hva de har opplevd og hørt.  Kanskje var det på denne benken, noen på tredvetallet, eller femtitallet, hadde sine første svermerier.  Kanskje var det her frøken og herren hadde sin første erotiske opplevelser, eller at det var her en tok sin pause og slapp en lydløs en.  Jeg vet ikke!

Mens dua fortsetter sin ferd mot Lunderby, og kanskje tar en titt på Humletjernet, står jeg på en perrong og undrer om hva som skjer først:  At perrongen råtner og forsvinner, eller at ordet forsvinner fra mitt og andres sinn.   ….og nå vet ingen hvor høyt det er over havet her lenger heller….slik visste den som brukte toget, og så lenge skiltet fantes.  

Slike tanker får meg over på å tenke på utvikling og reformer.  Hvorfor forsvinner alt det gode og lettvinte, under vignetten “Utvikling….” og ord om at en må gå inn i fremtiden.

De gikk jo ikke bakvendt fremover, de som gikk foran oss heller.  Den gang en kunne bli født på Skotterud, og dø på vegen til Vinger.  Ordførerne som kjente sine stemmegivere, og som gjorde dine feil, men bygde i troen på noe.  Dem gang kommunale og statlige foretak sto for “vårt og varig”.   Den gang kom det banemestere og skiftet ut materialene på perrongen, eller de “tjirrubehandlet” det før det råtnet.  Den gang sto det en stasjonsmester på både Matrand og Skotterud, mens nå er vel langt mellom mestere.   Ikke sitter det noen politimester på Vinger, og snart skal en ikke dø på Vinger eller få hjelp på Elverum.  Uansett hvor du bor og hva du skal, så skal du transporteres til Hamar.  En gang hørte jeg en si at Hamar er Norges største havneby – for alt havner der.

Apropos det å dø.  Jeg fortalte min yngste sønn om Olavs-ila nedenfor huset på Matrand.  Ila som hellige Olav drakk av da han var på Matrand for over 1000 år siden, og at vattenet  etter det fikk legende evne.  Han forteller nå til alle at hans pappa ikke kan få fordi jeg drakk av den som ung.  Da jeg protesterer, så svarer han:  Du har overlevd både kreft og hjerteinfarkt!   Så nå begynner jeg å tro at jeg er rundt 780 år gammel….men tilbake til det som plutselig opptok meg i dag –

Utvikling før i tiden, var å bygge noe der vi trengte Det, og noe vi ville ha.  Nå er utvikling å gjøre noe ingen vil, og plassere det der ingen vil ha det….

og  apropos utvikling….hvor hører det heime at bønder hindres fra å legge grunnlaget for vår mat.  Politiet misforstår hva ro på helligdager betyr hvis så skjer.  Det sto et sted at det ville komme sju gode år, og sju dårlige.   Da var det godt bonden sådde mens det var go-vær og go-år!

På veg hjem, stanser en buss, og jeg ser ei gammel dame gå av.  Iført hvit jakke, som fornemme enker skal ha, tar hun godt tak i håndveska med begge hender, så lenge bussen er der, og vandrer mot kjerrgarn.  Da bussen har reist legger hun den hvite hårlokken på plass.  Så går hun taktfast bort til “sin” grav.   Kanskje var det henne og han som satt der på benken for lenge siden….

Ha ei god helg – med eller uten benk.

 

 

#Eidskog #politikk #Politi #Hamar #kirkegård #minne #dø #leve #benk 

 

DAGEN DA DU VET AT DU KAN SNAKKE MED ALLE

Dagen da du vet at du kan snakke med alle, kaller jeg dagen i dag.
I dag kan du nemlig stanse et hvert sted og begynne å snakke.
Det er nemlig flom i Trysil.

Det er ikke så rart at det er slik.
Flom er så mangt.
Fra småbekkene, som plutselig søker om statusendring, og nesten ønsker å bli kalt Å, og endog går ei og anna over til å bli nesten til ei elv også.
Disse å’er og bekker er farlige, for selv om de i utgangspunktet er små, så har de en evne til å ødelegge mye der de ikke var forventet å være noe problem i det hele tatt.

Trysilelva er litt annerledes – den sniker seg sakte og ubemerket innover markene, og før du har snakket ferdig med naboen, har den tatt tilhold i kjelleren til en eller annen, først som små fuktige flekker, og så begynner den å løfte….   Da oppleves ikke Trysilelva som snill heller.
Men de som rammes er ikke de som er utpå i dag.
Det er heller ikke de som du skal stanse og snakke med.
Det er de du skal stanse og hjelpe med bæring i så fall….
…men da rekker du ikke rundt og se på skadene i Eltedalen, Flendalen, Nybergsund, Fageråsinnkjøringa…

Nei, da er flomvollen et finere sted å stanse.
Der ser en kreftene på nært hold, da slusene åpner, og verger Innbygda fra skader.
En kan gå en tur nordover og telle stener – to var det da jeg var der…
og gå “attenne” å oppdage at det er noen nye der, og du kan begynne å snakke på nytt om de få ting du vet om det du har sett på facebook.

Ja det er en sosial dag i dag.
I morgen er det tilbake til det vanlige…for oss som så på.

For de som bar i dag, fortsetter sommeren med kommunikasjon med forsikringsselskapene, renovering av kjeller, og alt de som følger.
…og som vi ikke tenker på da vi i helga griller, og flommen bare var et minne, som til slutt ble kommentert som
“å det var verre ifjor!”

#flom #Trysil #Trysilelva #Nybergsund #Vann #Flomvoll #NVE #Å #Bekk #Fageråsen #Trysilfjellet

 

HVORHEN DU GÅR I LI OG FJELL…

Så sitter man i godstolen.
Dagen er endt.
Den flotteste nasjonaldagen av dem alle….
Kanskje fordi jeg tilkjennegjorde for meg selv at jeg gruet meg i L-A-bloggen i går.
..eller fordi jeg gledet meg til ny veg å gå!
(Trykk på linkene for å se mere)

Klokka sju var jeg på til fots gjennom Brurunden.
Flaggene i Elvdalsvegen var bare delvis på plass ennå,
men så så jeg “skyssen” og flaggene kom opp hver og en.
Det yret lett, eller var det kanskje bare siste rest av dis som la seg.
Elva lå skummel med lettende tåke, som i en Arne Skouen film.
Kanskje var det “De Dødes Tjern” jeg fikk fornemmelsen av…selv om dette er ei elv.

På øret hørte jeg Jens Book Jensen synge:

“Ja, så hvit som det hvite er sneen,
og det røde har kveldssolen fått,
og det blå ga sin farve til breen,
det er Norge i rødt, hvitt og blått”

Den fineste sangen av dem alle denne dag.

I rundkjøringa ser jeg kjente personer haste sørover mot første spilleoppdrag som korpsmusikanter, 
og nesten hjemme hører jeg korpset spille de første toner ved Samfunnshuset.
Dagen er i gang.
Dagen jeg gruer meg til hvert eneste år.
Men jeg tror det blir bedre i år nemlig….
for….

Borte var stresset at vi skulle nå både Nybergsund og Trysil.
Borte var det faktumet at man skulle ende i en trist grusplass i ei bakevje, eller rettere sagt på sletta under en hoppbakke.
Kanskje var det fordi jeg feiret dagen med familien – en familie forsterket av at alle mine sønner var trygt ved min side hele dagen.
Eller ved min side liksom – en av dem var det – den eldste.  
De andre fornemmet jeg bare var i nærheten.

Men å starte ved ungdomsskolen, vandre sakte og fredfullt til aldershjemmet, høre vakker sang av mannskoret, mens en får et snev av tanken om “at snart sitter jeg her selv”, før man går videre….
Ja disse som satt her, de var rundt 40 år den gang jeg kom til Trysil første gang.
Den gang som NM-deltaker i hundekjøring på elveisen….

Så rusler en videre bak fanen til Nysted Barnehage (stiftet 1980 faktisk) – denne gang for siste gang i denne omgang.
Stanse litt for at togets hale skal passere fronten rundt bygningene, for denne gang var toget ekstra langt.
Kanskje lokket man frem flere tryslinger enn noen gang, med vissheten om at NRK var tilstede,
Det var jo 50 år siden sist – tror jeg.

Kanskje hadde noen kjørt sikksakk mellom nærgående ulv, eller at det var såpass lyst og snøfritt i skogen at ulven hadde trukket seg litt tilbake.  
Ikke vet jeg, men så mange kjente fjes fra fjern og nær.  
Så mange jeg ikke kjente også, og oppdaget at noen av dem var folk hvis foreldre var på svangerskapskurs hvor jeg hadde en kveld til forebyggende tjeneste den gang da – ikke forbygging mot barn – men forebygging ved at vi diskuterte lett mye om holdninger.
Mange av disse så veldig kuule og vellykkede ut og jeg valgte å ta litt æren…

Det som slå meg er at at noen går enda mer enn de som er med i toget, og løper fortere, for en står og snakker med dem før togets start, en ser dem ved aldershjemmet, ved Sparebankhjørnet, i Løkja-svingen, ved Kremen, ved Domus (ja jeg hører til de som sier Domus og Norol ennå), og jammen er de på Flathagenjordet også…og ikke en gang var de med i toget.  
De var bare alle steder og så det samme toget passere.
Einstein hadde slitt med sine teorier hvis han hadde brukt Trysil-toget for å beregne tid og rom.

En annen ting som er annerledes i år, er mangelen på moteklær.
Nå er alle menn i sort dress og hvit skjorte, kvinner er i sort Trysil-bunad, og innimellom ser en fargerike bunader fra andre steder,
hvorav Bondens kanskje var den fineste, der han gikk iført flosshatt.  
Det er liksom bare feieren som har flosshatt i Trysil ellers, men han har vel fri i dag regner jeg med.

Så takkes alle av, og jeg trodde jeg hadde gått svært langt nord da jeg hørte førstemann som snakket i mikrofonen.
Han hadde tatt med seg sin dialekt sørover.  
Det ble utvekslet rikelig med bakterier ved overrekkelse av blomster, men jeg tror politiet unngikk det.
Så bar det mot Prestegardsjordet.
Jeg ble imponert da jeg ankom. 
Overbygde serveringskrakker/bord.  
Flott utsalg av mat og drikke.  
Stort flott område for lek og spill.
Flotte gaver til barna som deltok.  
Det var så godt å være der, at til og med sola tittet fram og varmet sammen med varmen fra de som feiret.
At det var gratis film, en som barna ville se i tillegg, i Hagelund, ble liksom kronen på verket.
Eller det vil si – det som gjorde best å se, var at alle spisesteder i Innbygda, hadde rikelig med matgjester.
Det kommer dem tilgode og oss som gjester, til gode.
Vi valgte Bobbos – det er der unga vil spise.   
I tillegg skal en lete lenger etter blidere og mer service-innstilte ansatte enn akkurat der.

Ja det er bare å bøye seg i asfalten, eller gresset, eller i Bondens flosshatt, for hva årets 17mai-komite har fått til.
Dette var skikkelig bra.

Men det som gjorde dagen så god for meg, var å gå der (innimellom sammen med – for min hustru må ha “koll” på unga hele tiden) med den du er glad,
med unga du er så stolt av (inkl svigerdatter), og snakke med de du liker å snakke med.  
Samtalene er så mangfoldige en slik dag, som fra samtalen med han som alltid blir så “tissetrengt” av å gå i tog, og jeg bemerker at det å spise/drikke, og pisse er behov mennesker har, og som på mange måter er helt naturlige, og ikke minst følger av “nan”.
Hvorpå jeg sier at “hvis du går her og spiser og drikker, reagerer ingen, men hvis du må pisse, ja da blir det skandale, og enda til bot for urinering på offentlig sted”.
Ja det er ganske merkelig at menneskelige behov skal kunne straffes slik.

I dag var kanskje samtalen om hund med en hestekar, den jeg satte mest pris på. 
Ikke til forringelse for noen, men det er en så rolig og sindig kar, og en jeg ikke har snakket med på så lenge, at det ble en god stund.
…og så er det aldri galt å få nasjonal-klemmen av Marthe Iren heller.

…og en kuriosa – Bjønndansen

Dagen endte med kaffegjester i Sundet.
Der satte katter og bikkjer spor etter seg på skjorter og dresser.
Svoger- og svigerfamilier er alltid moro å ha på besøk

Du verden så mye fint vi har.
Det er bare å glede seg til neste år.
…sier en som skrev dette i går….

Syttende mai

#nrk17mai #nrk #Hedmark #Trysil #Innbygda #nasjonaldagen #Norol #Domus #Bobbos #hund #elghund #ulv #Bonden #flosshatt

REFORMER, RETURER OG ANDRE PINGPONGER

Jeg husker Posten feiret 350 år….og så la de det ned.
Jeg husker lensmannsetaten feiret 800 år…og så la de ned det også.
Kuriosa der er at lensmann Olav Nordstoga  i Trysil sto bak boken “Lensmenn i 800 år”.
I 2022 feirer Sparebanken 200 år i Norge, og da legges antagelig de ned også….

…og alt skjer i skyggen av REFORMER.
Reformer er nødvendige får vi høre – får å være i stand til å gå inn i fremtiden.
Men en går vel ikke inn i fremtiden hvis en legges ned?

Men så viser det seg gang på gang at det ikke alltid er slik at noe blir borte.
…for alltid liksom.

Ta Hedmark og Oppland liksom.
Der var det tidligere tre politidistrikt i Hedmark (Kongsvinger, Østerdal og Hamar) og to i Oppland (Gudbrandsdal og Vest-Oppland).
Så ble de i forrige reform slått sammen til to:  Hedmark og Oppland.
Så slås de denne gang sammen til å bli Innlandet politidistrikt.

Men Innlandet deler opp sitt distrikt på nytt, og man får:
Elverum – som inneholder distrikter fra Kongsvinger til Tolga.
Gjøvik – tar for deg feil side av Mjøsa
Lillehammer tar for seg Gudbrandsdalen

Så da har en reformert distriktene fra fem til to til en, til tre….
Ja det heter ikke politidistrikt, men størrelsene har vokst, og den ansvarlige på toppen må ha ny tittel/lønn.
Han må ha administrasjon til å ta seg av så stort distrikt….så navnet skjemmer ingen, og det er en retur.
Men med en viktig forskjell….man har fått et stort ledd mellom Justisdepartementet og distriktet.
En ekstra konge…som også skal ha lønn.  Gjerne litt mer enn de som styrer det nye politidistriktet under ham.

Hvor er så vinsten?

Jeg er ikke innsatt i detaljene, og baserer hele innlegget på en kort notis i Lokal-Avisa, men lell….
…og om ikke det er nok så står det at Hamar er lagt under Lillehammer.
Det skjønner jeg, for å legge Hamar under Elverum, ville være som å legge Norge under Sverige – uhørt.
Da er det bedre å la ledelsen reise ut fra borgen hvor sjefen holder til, og dra til Lillehammer, for å høre hva Sjefen i bygget der de kom fra, har gitt beskjed om da leder på Lillehammer var på Hamar for å høre hva sjefen for det hele sa, at Lillehammer skulle fortelle Hamar om hva de skulle gjøre.

God helg.

PS:  Det bemerkes at det før all reformering, fantes en Justisminister på topp, en avdeling av byråkrater og innbeordrede, med Politi- og lensmannsetaten under.  Nå er den erstattet med Justisminister, byråkrater, Politidirektorat, politimester og distrikter.  Mer administrasjon….

#Politi #Lensmann #Nordstoga #Lensmannsetaten #reform #Justis #Justisdepartementet #Konge #Sjef #Politidistrikt #distrikt 

ER SÅ MYE RART FOR TIDEN

Er så mye rart som skjer for tiden synes jeg.
En ting er at man i Arkansas har gift som går ut på dato, og pga det får det fryktelig bråttom med å avlive mennesker.
Det blir nesten som i Norge for noen år siden, da man hadde kjøpt inn så mye vaksine, at man nesten ga “ihjel” mennesker med vaksine her også, og selv om kanskje ikke noen døde, så ble de i noen tilfeller angrepet av sovesyke.

Og når langennslandslaget er tatt ut, blir Ola Vigen Hattestad skuffet kan man lese i Aftenposten, og lister opp hans meritter (som jo er utrolige).  Vel se på han Gjermund Eggen sier jeg – på tross av tre VM-gull i ’66 ble heller ikke han tatt ut han heller.

Noen som kaller seg forskere fra NINA hveder at Norge kunne hatt hunde ganger mer ulv enn vi har.
Grunngivelsen er at vi har så mye ubebodd mark i Norge.   
“Har du hørt noe så tullet!” sa en til meg en gang, da han hørte jeg hadde meldt meg på Vasaloppet.
Det passer nesten bedre på forskerne fra NINA, for de har jo ikke skjønt mye av det hele.
De har jo ikke forstått at ulven som er i våre skoger, er så redd for å gå uten mennesker, at de oppholder seg ved garasjen og epletrærne våre, eller løper etter en traktor i våronna,..
De er flinke og godt dresserte disse ulvene – de tar ikke en eneste en av sauene som ikke finnes.  
De tar ingen av barna som ikke er ute på tunet heller.
Ikke en gang hunder tar de, hvis ikke vi glemmer oss og slipper dem på utsiden stuedøra da.
Når ulven har det så godt, og beskyttet blant oss – Hvorfor skulle da ulven forlate tryggheten hos menneskene og holde seg der vi ikke finnes – ja det forstår ikke jeg.  Det er noe med det at mennesker har bosatt seg der grunnlaget finnes også.
Selv om noen forskere hevder at man med ulvens hjelp kan drive målrettet uttak av Skrapesjuk rein….
Jeg får si igjen som han sa:  
“Har du hørt noe så tullet”

På Svalbard arrangeres det Skimaraton i slutten av april. 
Der er det akseptert og påkrevet at det er bevæpnede vakter ute for å passe på at deltagerne ikke blir angrepet og skadet av isbjørn.
Hvorfor er det ikke slik når Trysil-Knut rennet, og Slettås-sprinten arrangeres?
Hvis det der ble plassert ut bevæpnede vakter, så ville det mest trolig være for å påse at ulv ikke ble forstyrret av mennesker!

Rewilding heter det jo så flott.  Hvorfor ikke rive byene og ta opp vegene.  La det gro igjen og la dyrene få plassen.

På Facebook leser jeg hver eneste dag innlegg fra sinte mennesker på den høyre flanke av politikken.
Selv etter fire år i regjering, er alt sosialismen og Stoltenbergs feil.

Lørdag kjørte jeg på en flott E6 som forrige regjering bygget.  Det var ene bomstasjonen etter den andre, som nåværende lovte å fjerne.  Det irriterte meg ikke det døyt der jeg kunne cruise i opptil 110 km/t nedover.  Jeg kom meg raskt og sikkert frem pga god veg og at den var slik finansiert at jeg bare betaler når jeg bruker den.  Og i 2015 fikk jeg nyte velferden da hjerteinfarktet rammet.  Ikke ei krone kostet det meg der og da, men for en service.  For en hjelp.

Allikevel klages det.  Bompenger, flom og storm, og terrorangrep, – ja alt er de tidligeres feil. Det er venstesidens feil at vi slippper inn mennesker som vil kommer til å begå terror.  Selv om det eneste terroranslaget i Norge siden krigen, ble foretatt av en hvit mann fra nettopp høyre flanke av politikken, hvor sosialister ble myrdet.
Jeg tror jo at politikere i Norge, uansett tilhørighet, gjør så godt de kan, for så mange de kan.  Og at de alle har vår trygghet i høysete.
Noen står for brorskap og likskap, og noen tror på stor makt og rikdom.  Men ingen vil noen andre noe vondt av den grunn tror jeg.

Det artige er at nå har Brad Paisley skrevet en sang til disse sinte kommunikatorene:

Surf the web
Turn on the news
Same old story
Everyday
Hateful words
That we all use
So much anger
So much pain

I don’t know
If you believe in Heaven
I don’t know
If you believe in Hell
But I bet we can agree that the devil
Is alive and well
Alive and well

Er jo litt stolt da, at Brad skriver om mine facebook venner.  Men synes det er leit at de er så sinte og hatefulle mot noe som er så bra som det meste er i Norge.

Jeg har gitt meg ende over for galskap jeg også.  Kanskje ikke blitt så sint, men litt forundret og litt smått irritert over at ingen stanser en aktør som bøtlegger at ei skjære dør i ei rottefelle.

Du vet, min generasjon vokste opp med at man våknet i november av skudd fra ei slaktemaske, og at det førte til god mat på bordet.  Ble bikkja sjuk så ble hun avlivet av de voksne i huset, akkurat som en abbor eller aure fikk sin nakke knekket da den Hadde vært så dum at den vet på en levende mark på en krok.  Den gang fikk ikke fisken nyte en app ved navn letgo – nei var den oppe fra vatnet, så ble den enten lagt i panna eller gitt til katta.

Det er jammen mye som er tullet…og nå er jammen svigermor mi i fare for å bli bøtlagt også.
Ja hun kan fort bli kriminell på ettersommeren.
Ingen av dere som kjenner henne, vil jo egentlig tro på det, men det er faktisk sant.
Kanskje kommer Brad til å skrive en sang om henne også

Så da er det vel bare å begynne å spare til bota svigermor.  Jeg tror ikke rewilding-aktoren i Elverum kommer til å la det gå upåaktet hen at hun har tenkt å fjerne grå stær……

Ja jeg bare undrer jeg altså….

Mens jeg nyter at sola varmer, flaggene vaier, og det i nabolaget er stille i respekt for de som kjempet kampen for arbeidstagerne.  Det er ikke umulig kampen må kjempes igjen snart.

PS:  Ytringsfriheten ble ikke til for å snakke stygt om, eller ærekrenke hverandre, men for at hver og en av oss kunne få ha, og si, egne meninger.

 

 

#1.mai #politikk #stær #skjære #aktor #svigermor #terror #Elverum