PÅSKEN ER OVER

Påsken er over, og det er litt godt.  
På den siste skituren – i solskinn – så funderte jeg litt over de siste dagene.
Mine og dine forfedre, har gjennom de siste hundre år arbeidet hardt og slitt livet av seg, for at du og jeg skal kunne nyte alt det vi gjør i dag.
Vi har det så lettvint, at man snart styrer alt via en liten app, eller dippedutt.  
Man kan sitte på hytta og sjekke hva slags temperatur det er i stua i boligen der hjemme, eller for den saks skyld – låse opp døra så vaskehjelpa kan komme inn – selv i påsken.

…og etter at vi har fått alt dette sammensurium av hjelpemidler, så kommer påsken, og vi skal på død og pine tilbake til forfedrenes dager.
Vi skal på hytter og setrer, måke snø frem til døra, vaske ut musa som har feriert der siden sommeren, vi skal bære ved og fyre i tre dager før varmen sitter i tømmerstokka, bære vann, bruke stearinlys for å spille ludo, løse kryssord i Norsk ukeblad fra april 1967, ha spørrequiz med spørsmål fra da det var halvparten så mange land, og gå på utedo.
“Ø så trivelig” sier svigermor da hun kommer inn att fra utedoen, og knepper den siste knappen i buksa først da hun er godt inne på kjøkkenet.

Men det er ikke slik lenger vettu.
Ikke en gang i Gjermund Eggens rike er det slik lenger.
Den eneste skiløperen du møter i Engerdalsfjella, er nesten bare han Gjermund.
Resten har kjøpt seg scooter med henger.
De som ikke har kjøpt, de står og venter på Gammelsætra, for å få skyss.
Der ser du en hel flokk foreldre i 30-års alderen, og barn rundt ni, som skal kjøres på henger opp til sætergrenda, 5 km unna.
Der oppe er det nå solcellepanel på alle tømmerveggene, det er dusj i annekset, og parabol under takskjegget.
Inne diskuteres det for eller i mot scooter, mens ynglingen tjuvlåner scooteren ute til en illegal  tur til Rødalen.
Nå ja, rett skal være rett – jeg vet ikke så mye om dette, for svigers har hytte ved Engersjøen (etter denne påsken skal den vel døpes om til Nordre Ulvsjøen).
Men utedo har vi da der også.

Unga forholder seg til nyheten inne – forbrenningsdoen.
Doen som gjør om alt du gjør til en sukkerbit – som selgeren sa.
“Ha! sukkerbit du liksom” – køl svart er den, og jeg tror neppe den smaker søtt.

Jeg liker ikke den derre forbrenningsdoen.
Du må først finne frem en pose, og legge den pent på plass nedi der en helst ikke vil ha fingra.
Så må du sette deg på ringen, og la bena dingle, for det er langt ned til gulvet.
Så må du passe på så ikke noe av det du ikke vil gjøre om til sukkerbit, ikke kommer i kontakt med papir eller metall, og så er det bare å gjøre det du skal gjøre, men du må huske på å gjøre mye – mye nok til at forbrenninga skal komme i gang.
…og det vet du ikke før du har gjort det du skulle gjøre, og trodde du hadde gjort nok, fort nok….

…apropos papirposen… det var ei som glemte å legge i en slik en gang.  Da væsken traff metallet, freset det så ikke under henne, at hun ble redd det var ei katte der…på musejakt, og som hun sa: “brant opp gresset på racerbanen sin!”

Men en ting er fint – det er utrolig lett å observere evt lyter og skranter da du hopper av, for knærne må være gode nok til å fjære da du lander på gulvet, og du får god anledning til å ta en god titt på at alt er som det skal med avføringen.
“Ikke bruk mye papir”
roper svigerfar, og det med rette, for når det går galt, og noe sitter fast, og forbrenning ikke starter, så er det han som må gjøre det du ikke ville gjort, etter at du har gjort det du måtte gjøre.

Så det blir til at en går og holder seg, etter at man har tømt seg godt hjemme før man dro, og håper å holde ut helt til man er hjemme att, noe en vet ikke går.
…og påskedagene går, og man lever slik de gjorde den gang…man går på ski, og bryr seg ikke om verken vask eller dusj.  
Man har med to sett klær, en for skituren, og en for kveldslivet under stearinlyset, og med pennen handa.
Ingen merker odøren som endrer seg etterhvert, for man går sammen i den lille endringen, time for time, og tilvenner seg at det ikke lukter svette i det hele tatt.   Før man står på Rema1000 andre dag påske, sammen med de siste turister fra luksushyttene i Trysilfjellet – da får du god plass til kassa, for ingen vil stå i nærheten av deg i klærne du har hatt siden palmesøndag, og med faktumet at du ikke helt klarte å holde deg…

…og da jeg sitter der i Caravellen på veg hjem, hjem til et sted hvor rumpa trives med å gjøre det den skal, så kommer jeg til å tenke på samtalen med min yngste sønn i morges – da alle de andre sov.
Han er seks år, men kommer med så mye rart.
I dag spurte han meg:  
“Vet du hvem Momsen er?”
“Æh nei”
“Sjekker du ikke kvitteringa eller, det er jo MVA det”
“Så mva er momsen”
Ja det er jo ikke noe merkverdig det, bortsett fra at jeg tenkte ikke på mva da jeg var seks år….(men den ble ikke innført før 1970 heller så)
Men så går han videre:
“Momsen bor på et loft på Stortinget”
“Å gjør den det?”
“Ja og der sitter den og momser i seg alles penger”
“Hvorfor gjør den det da?”
“Moms ble skapt for at folk ikke skulle bli rike, for noen skulle være fattige og noen rike”

Det er jo ikke langt fra sannheten det der egentlig.
Den gutten kommer til å nå langt.
Ikke minst ut fra at han en annen gang sa (når vi tømte sparegrisen hans for å sette penga på banken)
“Nå har jeg så mange penger at jeg trenger ikke skaffe meg noen kjerring”.

…selv sitter jeg med ei lykkelig rompe og er glad for at påsken er over…

#forbrenningsdo #do #påske #turister #hardt #liv #utedo #Stortinget #moms #mva #rompa #Trysil #fjell #ski #langrenn #tur #ulv #Lillerøåsen #Eggen #Gjermund 

DAGEN DERPÅ MIDT I PÅSKEN

15. April står det i kalenderen.  Mennesker sover på hytter og setrer i Trysil og Engerdal.  Noen drømmer søtt.  Noen er urolige for sine.  Noen tenker på noen nær seg som ble skadet i går.  Noen tenker på hva Trump lurer på i dag.

Mens jeg sitter alene, mens de andre sover sin skjønnhetssøvn – selv vil jeg ikke bli skjønnere, for jeg skjønner det jeg vil allerede.

Dagen derpå for meg er å tenke tilbake til i går.  Bursdag atter en gang.  For ikke lenge siden syntes jeg bursdager var noe “hærk”, men i går ble det for meg noe nytt og godt igjen.

Facebook er noe av det som gir det mening igjen.  For der begynner det kl 0001 med gratulasjoner…og det fortsetter gjennom hele døgnet.  Det er fra grender i nord, sør, midt, vest og øst.  Til og med fra Trøndelag.  Fra Amerika, Spania, Italia, Tyskland, Karibien, Estland, Latvia og flere steder….det er fra venner og familie, naboer, ordførere og tidligere ordførere, snekkere og andre religiøse, sangere, skiskyttere, trenere, langrennsløpere, svoger, broder og søster, sønn, og folk jeg liker, er glad i, has beens and would beens….og alle aldere.  ..og gjennom dagen fylles kofferten av brev og tegninger fra egne barn og andres barn, jeg får klemmer og oppmerksom jeg knapt har fortjent.

Skitur med svoger og svigerfar og bikkjer i vinterkledd fjell, som minner mer om januar enn sommerdag, der det i anledning min bursdag, naturen har kledd seg i 25 cm fineste og reneste nysnø.  Vi treffer folk på ski og scooter.  Det vinkes fra hytter, og på trysilsk og engerdølsk ropes det “god påske” og du drar kjensel på dem alle, selv om du ikke trenger være på hils på dem ellers.  Ved ei hytte ropes det “gratulerer med dagen”  Nordamørs folk vettu.

Vi snakker med folk som hater scootere, og folk som kjører scootere.  Vi senser at en stor strid er på gang i Engerdals åpne fjell….  en strid uten bomber, men som kan bli hard lell.  …og vi registrerer at de gamle sæterbyggene er inntatt av etterkommere.  Etterkommere som snakker Oslo vestkant.  De avsløres lett, for de har lue fra milslukeren, ørevarmere, og rød anorakk.  Og da du sier “hei” kommer det ikke en lyd…du får bare noen mistenksomme blikk, og de avslører hvor verdisakene er når de tror at et blidt HEI betyr tak eller voldtekt.

Vi møter skjeggprydede lange, slanke moderne menn, med vannflaske i beltet, som ledsages av hustruer som drar pulken med deres to felles barn, mens hun på ryggen har en sekk fullt av det barn og ektemann skal kose seg med da de kommer frem dit de er på veg.  Den skjeggprydede virker både stum og døv da du hilser på ham, mens den overlastede kvinnen både smiler og livner opp, og svarer med glød o røsten på oppmerksomheten hun ikke har fått fra sin mann på lenge.  Uten at du legger mer i det, blir den skjeggprydede sjalu og urolig og det siste du hører er “sett opp farten nå, vi har ikke hele dagen!”

Etter endt tur sitter man nydusjet i stua og fryser.  Viruset likte ikke skituren og viser sin makt over min kropp ved å true meg med hodepine, hoste og nesten skriker til meg: “Holder du deg ikke i ro gir jeg deg lungebetennelse”.  Trine har lest min blogg fra tidligere på dagen, og gir meg uendelig med empati mens hun gjør i stand kaker og taco til kveldens gjestebud i anledning dagen.

…og uten at jeg tar frem mine beste teknikker for å se sjuk ut sier hun:  “Du ser virkelig ikke bra ut”….og jeg lurer på om hun mener håret eller om det er verre….

Så kommer det gjester.  Eldste er 87, og kanskje er hun sprekeste av dem alle.  Kvelden blir sen, og jeg følger legens råd til punkt og prikke.

For han sa:  “Ta Paracet og drikk mye.”   Så derfor er det bare å si “skål” og drikke mye.

Takk til alle, både via Facebook og tilstede, for fineste bursdag “ever”.   Nå håper jeg på en skitur til, og håper den skjeggprydede ikke ble så svett at han ble sjuk….

#bursdag #Paracet #skjegg #turist #påske #virus #lege #14 #April #sommerdag #taco #scooter #Lillerøråsen #Engerdal #Trysil #pappa

140462 ELLER SOMMERDAGEN OM DU VIL….

“140462” sa jeg i går…jeg var hos legen nemlig. 14 dager med forkjølelse, og ei uke med vondt i halsen, er kjedelig.  Jeg får jo ikke trent vettu.

Slike dager savner man sin mor.  Ja det er ikke nok å være gift på slike dager.  Å være sjuk og mann liksom.  Da trengs ei mors omsorg.  Omsorgen som bekrefter at du er sjuk.  Så sjuk som bare menn kan bli.

Jeg husker tilbake til dagene, da det første femtallet i alderen var et ett-tall.  For den gang – når sønnen var sjuk, da kom posen fra butikken med tegneserier og godis.  Morens omsorgsfulle hender kjente på henda dine og varme auger bisto ordene “du er sjuk ja”.

“Får bli heime fra skula.  Kan ikke sende deg dit så dårlig som du er nå!”

Kanskje kom et par varsomme fingre gjennom håret ditt også.

Ikke noe galt med hustruer….men de ser deg ikke på samme måten som ei.mor…og der er samtalen mer slik:  

“Jeg er sjuk”

“Å det er full bare virus”

“Jammen jeg har så vondt i halsen”

“Ja mange har det”

“Kanskje jeg burde vært hos doktor”

“Du får ikke noe for virus”

“Ja men kan jo være noe annet…”

Men hustruen har nå reist.  Ja hun kjører unger til skule og barnehage.  Hun har ikke lagt merke til deg der du knapt klarer å følge med på God morgen Norge.   Du blir så mistrodd, at du lurer på om du er frisk allikevel.  

Midt i depresjonen som følger en slik ignirasjon piper det i telefonen.  Det er ei melding fra en venn, som lurer på om jeg er hjemme på aftenen.

“Jeg er så sjuk”

“Ok.  Kommer i begravelsen din”  og så ble det stille der også.

Så det å nærme seg 55 er ikke lett, samtidig som man er sjuk og mann.

At vi har vært gift lenge, fikk jeg et hint om tidligere i uka også.  Jeg prøvde nydressen min, og da jeg passerte hustruen i gangen, så sa hun:  “så sexy du er!”

Ja det er klart …jeg bruset jo litt med fjæra de neste sekundene, glemte kanskje litt hvor sjuk jeg var, og tenkte at det kanskje var en sjanse…   så jeg kledde meg naken og gikk ut i stua med et stort smil om munnen…og..

i det jeg kom inn i stua, passerte hun meg og sa: “Får bake ihop ei kake jeg”

Ja det var ikke bare smilet som ble mindre der og da, og slukøret gikk jeg tilbake for å bare være en forkjølet mann.

Vel….. tilbake til legebesøket.  For nå skulle jeg endelig få noe å vise Trine og virkelig få hennes empati.  Legen stakk meg i fingeren, stakk en pinne i halsen, blodtrykk, lyttet, og så kom resultatet:  “du har virus!”   Jeg ble litt skuffet og undret hvordan jeg skulle takle tapet…og så ringte jeg Trine og sa at det var et “alvorlig virus” så det liksom skulle høres verre ut enn andres…og hun svarte:  

“da du kommer oppover, så ta med kakene i kjøleskapet.”

Nå sitter jeg her på ei hytte i Engerdal.  Hytta er fullt av kaker i anledning dagen.  Det kan ikke være for å feire sommerdagen akkurat, så da må det være på grunn av 140462.

Men rett skal være rett.  I dag morges lå jeg og lot som jeg sov.  Trine lot noen fingre stryke nedover ryggen min.  Hun trakk til seg hånda igjen…men jeg førte den tilbake og sa:   “i dag er kroppen min din, kil meg så lenge du vil.  Nyt den du! 

 

Til dere andre får jeg bare si – Nyt dagen.  


Sommerdagen kaller de det visst.
 

#Engerdal #pappa #påske #sommerdagen #april #ulv #fyre #bursdag #dag

 

SJOKKERENDE TALL FOR NORGE

Jeg er brått blitt redd for hvor mange vi er att i Norge…eller hvor få vi er att i Norge.
I forrige uke var statsministeren på besøk i Kina.  Hun hadde med seg over 230 deltagere.
Hvis man sier at 80 prosent av disse har kjæreste/partner (eller kanskje det egentlig er det samme?), så blir 230 pluss 184. totalt 414 mennesker.
Hvis en antar at disse parene igjen har i snitt 1 barn (noen har ingen, noen har 2…), så blir det altså 184 barn i tillegg.
414 voksne pluss 184 barn er totalt 598 mennesker – som alle forsvant fra Norges befolkning i forrige uke.

I 2005 fløy nordmenn i snitt 0,8 ganger til utlandet.  Det året var vi 4 631 800 mennesker i Norge.
Det vil si at dette året alene, forsvant det altså 3 705 440 mennesker fra Norges befolkning.
Det er skremmende tall.

Påsken 2011 var det 338000 mennesker innom senteret i Svinesund.
Hvis en regner pårørende som er igjen i Norge den påsken, så forsvant det omtrent 400.000 av Norges befolkning den påsken.
I forrige uke var jeg med Trine på shopping i Charlottenberg.  Våre barn var igjen i Norge.
Jeg traff der en tidligere nabo i sundet, og jeg traff sønnen til et søskenbarn.  Begge disse har barn selv.
Jeg traff mor til min nevøs gudbarn.   Hennes barn var også igjen i Norge.
Så bare denne dagen alene forsvant det over 10 mennesker fra Norges befolkning, og dette er i tillegg folk jeg kjenner godt.
I tillegg var min nabo i Danmark denne helga, og det betyr ytterligere tre nordmenn som forsvant fra massene.

Jeg kan ikke skjønne at vi er igjen noen i det hele tatt snart jeg.

Hvordan dette har seg, sier du?
Jo det er slik at hvis noen av flokken krysser grensen, så skal de ikke regnes som norske lenger.
Da skal heller ikke nye kull regnes med i norsk befolkning.

Så det er nok på tide at’n Trygve tar med seg stutteriet sitt og tenker på Hele Norge.
For jammen er det få att!