En god stund nå, så har jeg trodd at kampen for å forvalte ulvestammen, har vært tapt. Innimellom ser jeg lys i tunnelen og tror igjen, tror at fornuften seirer.
For vi som bor her i Trysil, som bruker naturen, og ivaretar tradisjoner, vi mener jo at det ikke kan være så vanskelig å forstå.

Jeg ser jo at Statsråd Helgesen utvider jakttiden på ulv, men det sammenligner jeg mer med at jeg sier til mine barn:
“Dere kan nå få kjøpe godis hver eneste dag i uka”
Da blir de så blide….helt til de oppdager at de ikke får ei krone til å gjøre det, og ikke får lov å reise på butikken.
I går ble jeg tatt igjen av en nabo og venn, og mens vi vandrer mot bygda for å bli bedre i rygg og hjerte, diskuterer vi de siste ukers debatt om ulveforvaltning, og det er vel ikke galt å oppsummere samtalen som at vi er enige.  
Ikke minst snakket vi om Trygdekontoret (NRK ) fra dagen før , og da vi gjenkaller Dennis Nordahl som sier:  
“Operativ uteleder har sittet på verandaen her og tatt en øl, og nå kom han i skuddsikkervest, og skrek “Nordahl sitt i ro”, sier min venn:  
“Blir jo som du skulle kommet inn  til meg det Nils-Einar”, og jeg forsto ham, bortsett fra at jeg ikke husker å ha fått øl hos ham!….og at jeg ikke er i politiet mer.

Egentlig ikke så vanskelig å forstå!
Det var vi enige om.

Kanskje ligger det et oppriktig ønske om å vinne valget igjen, i at statsråd Helgesen nå sender ut et oppdrag til alle i Kongeriket Norge, om å finne en mulighet til å innfri det han sannsynligvis har vanskelig å forstå, og er noe imot.   
Akkurat det oppdraget minner meg om da Askeladden kom til Kongen,og ble lovet Prinsessen og halve kongeriket, hvis han kunne hente vann fra Verdens ende, og et par oppgaver til.  Egentlig et oppdrag Kongen mente Askeladden ikke ville klare.   Men har man de rette hjelperne – som vi trenger i dag – ja så kan nok juristene finne mulighetene innenfor lov og konvensjon.
PS:  Verdens Ende er jo like ved Tjøme, så til og med jeg kan da hente vann der….
Men godt smaker nok ikke vannet!

Men det er ikke så vanskelig å forstå…

Men så synker troen på forvaltning igjen, for jeg ser en lenke til en artikkel på NRK, hvor en hogskolestudent har tilbrakt noen døgn ute i naturen og forsket på om ulven kan være farlig for mennesker, og hvor hun konkluderer klart med et NEI, fordi hun ikke har sett ulv i løpet av perioden….
NRK – det kan ikke være så vanskelig å forstå, at et rovdyr som lever av kjøtt, vil drepe for å få kjøtt.  Ikke alle smaker nok like godt, men når nøden er som størst – ja da kanskje….

…og på mange måter blir dette som eksperten på NRK i går som ad et tema sa at “dette går i bølgelengder”, og mente bølgedaler, og slik er det med meg også, for når jeg noen dager før jul i fjor, var sikker på at forvaltning ville skje, fordi man nå ikke hadde tid til klager og anker, ja så ble jeg lurt lell.   Men trua er som alt annet…det går i bølgedaler.

Men i dag er jeg skikkelig oppe i trua igjen, for i dag så jeg GodmorgenNorge, og der ble andre sesong av Fjellmat presentert, og der spør programlederen:

“Hvordan får man til to sesonger med Fjellmat?” (Program fra Valle i Setesdal)
Trond Moi svarer:
“Er ikke så vanskelig å forstå.  For når vi kommer opp der…..  
Vi var ute å fisket ørret, skjøt rype, plukket sopper, og slaktet!”

Og Margit Dale legger til at de har Europas sørligste villreinstamme der….

Ja da vet jeg at det er håp om forvaltning.

For i 2004 jaktet jeg for første gang rype i Eltedalsfjellene (ÆRTDALSFJELLA), nærmere bestemt Kampflåhøgdene.
Så fort du krysset Djupskarbekken (ja egentlig litt før, men der har vi ikke lov til å jakte), løftet første kull av rype fra bakken.
Deretter så du kull etter kull, enslige som løp i lyngen, og merket bikkja lukte alle de du ikke så, og du var så imponert over mengden fugl, at du ikke fikk skutt noen, fordi det er så vakkert et skue….vel jeg skjøt en da.
I skogsnaret på veg ned igjen, så du og hørte både tiur og røy….
Da du plukket sopp, hørte du plutselig ei bjelle, og tittet inn i auga til en sau, og bak der fulgte flere, og noen lam hoppet og spratt og brisket seg.
Du lo litt av dem, og anså dem vel litt som dumme, men smaken av fårikål, tilberedt av din avdøde mor, kom frem i smaksløkenes minnebank, og du smilte fornøyd mens du plukket videre.
Kanskje irriterte vi oss litt over saueflokken som sov på asfalten i Volfeltsbratta, mens vi sultne vendte hjem…..og tunet med en bil drevet på diesel.

I fjor høst gikk jeg opp på Kampflå med kamera….og i løpet av en dag så jeg fem ryper.
…men jeg skjønte hvorfor, for da jeg satt der på hvilesteinen min, så jeg en ørn seile noen få meter over bakken over Skalet…
På tur over Østerfjellet telte vi mer hauk enn rype….
På veg ned fra fjellet, sliter man seg gjennom krattskog som overtar….og savnet lyden av natur i skogen, og mintes dagene i elgterrenget Volteigen, hvor vi de tre første dagene ifjor ikke hørte lyd av dyr, ikke så fugl eller hare, og hvor til og med edderkoppen manglet.  Du vet – alt henger liksom i hop.  Ulven sørger ikke for balansen….

På veg hjem savnet jeg sauene på asfalten, mens jeg skuet på de nedlagte fjøs og låver.
Gjengrodde beiter….og i husene er det stille.
Savnet synet av beitende elg i Tågmyra….

I vinter gikk jeg en kveldstur på ski fra Høa mot Eltsjøen….midt i bakken stanset jeg og lyttet….
Der i retning Blikkufjellet hørte jeg det…ulvehylene…

Det vil ta lang tid å rette opp igjen feilene som er begått.
Lang tid å sette naturen i balanse igjen.
Umulig å gjenskape landbruket…kanskje.

..og da jeg leser dette så skjønner jeg at forvaltning vil skje:
Regjeringen vil restaurere naturen

Det må da bety at vi skal forvalte ulv også….
og plutselig gleder jeg meg til resultatet fra den uavhengige gen-testingen av dagens gjeninnførte ulv!
Men hvor blir den av?

Trond Moi:  Det du opplever i Setesdal nå – slik hadde vi det her også.
At vi vil ha det tilbake – er ikke så vanskelig å forstå!
Neste sommer, eller sommeren etter, er kanskje dette bare minner i Setesdal også!

#Moi #Godmorgennorge #Trond #Setesdal #Valle #Trysil #sau #bygd #ulv #nabo #Dennis #Nordahl #Trygdekontoret #NRK #restaurere #Helgesen #Regjering #natur #forvalte #fjellmat #TV2 #Margit #Dale #Forvaltning #miljø #tavarepånaturen #Balanse

Morsdag…Mors dag…Mothers day… Mammadagen….Mammas dag….

…og pappaene har snudd seg rundt og kjøpt ei personlig gave, fra seg til henne, og kanskje i det samme tenker han:
“Var det for dyrt mon tro?”  Mens han stolt legger ut et bilde på facebook hvor flink han er til å ære sin hustru.
Kanskje har han varmet en kopp te eller kaffe, og kjøpt ei fin marsipankake, hvor det forhåpentligvis ikke står “morkake” på.

Men det er jo mors dag.  Det er dagen da barna skal sette pris på sin mor, sin mamma…henne.
..og i mangel av at barna, og i noen tilfeller faren, legger ut noe – så legger hun ut ei melding selv, hvor hun skriver hvor glad hun er i sine barn.
Så i alle fall alle andre får sett det i alle fall.  
…og barna trykker kanskje “liker” og så er de ferdige med sin hedring av kanskje sin viktigste person.

Så går alt tilbake til det vanlige…far ser på VM i utfor, skiskyting, diskuterer hvorfor Tiril bommer, og gleder seg kanskje over at moren til Ole EInars barn, får seg et sølv…  

Er rart å tenke på ordet mor.  Mor er liksom hun i skaut og blomstrete kjole det, som var hjemme, stelte blomster og hus, tok vare på hjem og barn, og sto til disposisjon for ektemannen, og alltid var klar med middag, da arbeidsdagen var slutt.
Mens mamma er den moderne mor.  
Hun som baker kaker til kakelotteriet, så unga får lov til å delta på fotball.
Hun som ber seg fri fra jobben for å møte på foreldresamtalen.
Hun som står i kiosken på lysløyperennet, så poden får delta på skirenn.
Hun som finner frem lue og votter om morgenen, så unga ikke fryser i friminuttene.
Hun som kvelden før sanket sammen klærne fra gulvet, og hang dem til tørk, så unga fikk tørre klær i dag.
Hun som laget vaffelrøre til friidrettsarrangementet, så jenta kunne få delta på løpetreninga.
Hun som reparerer innerforet på korpsjakka, slik at den den fortsatt ser bra ut på nasjonaldagen.
Hun som sovner etter middagen, fordi hun har tatt ansvar for familien fra klokken 7, vært på jobb, til 1530, og laget middag, og kjørt den eldste på sjakktreninga, og nå lader batteriene frem til han skal hentes igjen.
Hun som måler feberen på både far og sønn, da det krasler litt i halsen, mens hun selv hoster og nyser for “ente” gang.
Hun som vasker klærne etter trening.
Hun som henger opp treningsklærne etter vask.
Hun som legger sammen treningsklærne etter tørking.
Hun som tar igjen alt det som står igjen etter unger og far da de har tatt seg kveldsmat.
Hun som….
….og neste dag er det i gang med akkurat det samme igjen.

…og på Idrettsgalaen noen år senere står den håpefulle der med prisen for “årets nykommer” og takker sin far for alle gangene han har vært med ham i løypa som trener og sekundant.

Gratulerer med dagen til mødrene,
og jeg er glad mine tre yngste har den beste i verden.

Jeg håper barna hedrer dere i dag!

En hund ble skadet inne på en gårdsplass i Aurskog.
Noen dager senere blir en hund drept på en gårdsplass i Eidskog.
Beitedyr er borte i Trysil.
Bufe kan knapt være på ei sæter på fjellet.
Voksne vil ikke barn skal gå alene til bussen, av frykt for….

Nei den der siste kom ikke bra ut.
De første var jo fakta, og plutselig var jeg ute og kjøre med antagelser, ubegrunnet frykt og propaganda.
Beklager.

Jeg så på Østlandssendinga i går kveld og hørte fylkesmannens Viltforvalter, som ble fremstilt å være en slags ekspert, i beste nøytrale stil si:
at det er helt ubegrunnet å frykte at mennesker kan bli angrepet av ulv.  Det dreide seg bare om propaganda fra de som er i mot ulven, basert på oppvekst med historier om Rødhette og ulven..
Han la til en flott fakta-del:  Av 100.000 ulver på verdensbasis, er det få som angriper mennesker, og glemte i den forbindelse å si at SNO betegner bl.a. Slettås-flokkens adferd som unormal og nærgående, altså ikke typisk for de øvrige 99,989 individene.
Han sa videre at de ulvene som hadde tatt hundene i disse tilfellene, var unge ulver, som ikke hadde lært seg skyhet overfor mennesker ennå, slik de voksne ulvene hadde.

OK tenker jeg….ulvehvalper er faktisk veldig lenge i lag med sine foreldre, eller mor da.
Det er i denne perioden de lærer seg sin adferd, sine jaktmetoder, instinkter, og det de trenger for å overleve, i en hverdag som stort sett har som eneste mål å skaffe seg mat, som for alltid vil være kjøtt.

Intervjuet var byttet ut med et annet i neste innslag, men samme ekspert – fortsatt viltforvalter hos fylkesmannen – og nå lanserte han tiltak.

“Så bra” – tenker du kanskje, og kanskje fortsetter du med å tenke “de vurderer å ta ut disse “unge” som ikke har sin normale adferd?
 

“Nei da” – det lanserte han ikke – han foreslo at det i områder med nærgående ulv, så kunne det etableres inngjerdede luftegårder, hvor hundeeiere kunne lufte sin hunder.  Hør her – enhver hundeier skal altså reise til en luftegård for å la en hund pisse tre til fire ganger daglig, da de står opp og legger seg.
Hvis ulvene viser aggressivitet mot mennesker, så vil sannsynligvis tiltaket bli, inngjerding hvor mennesker kan oppfylle sitt behov for å ferdes litt rundt, gå seg en tur, eller sitte på en stubbe.  Kanskje bør man gjerde inn for eksempel administrasjonssteder, slik som Skotterud i Eidskog, slik at mennesker mest mulig uforstyrret kan vandre mellom rådhus, butikker, og frisøren.   Men altså ikke innskrenke ulvens behov.

Ja jeg undrer hvor mye mennesket skal måtte vike før dette idiotiet skal ta slutt?
Vil det bli tvangsflytting av mennesker ut av ulvesona?
Vil man benytte “den brente jords taktikk” slik at vår kommune skal ha best mulig grunnlag for ulvens eksistens?
Skal alt landbruk legges ned for at ulven skal få leve uforstyrret?

Jeg trøster meg med en ting, og det er at plagen neppe kommer til å bli noe større innenfor ulvesona enn det er nå.
Vi har så mye ulv at det er ikke plass til flere.
Eksplosjonen i antall individer vi kommer til å se til sommeren, vil føre til at de nye individene vil bli fortrengt.
De må søke ut for å danne nye revirer – det er det ikke plass til i sona – i andre områder.  I vest.  I nord. I sør.
Ja der det ikke er noen nå.  De vil trenge gjennom reinsdyrflokker på Hardangervidda, sauebeiter på Vestlandet.
De vil reke forbi hus i Telemark og Sørlandet.  De vil måtte passere hus på Nøtterøy, sandbanker på Jæren.
Hytter på Gol, og i tillegg vil de begynne å ta av hverandre.
Det er verste scenarioer – for da vil de ulvedrepte ulver bli antatt felt av tjuvjegere, og uskyldige vil bli mistenkt, arrestert, siktet, og straffet.
Uten fnugg av bevis, men fordi de i pågripelsesøyeblikket hadde våpenskapet åpent, fordi de i mangel av jakt og bruk av våpen, er nødt til å ivareta våpnene lell, med litt olje og stell.

Derfor vil jeg nok si at vi her i sona er over det verste.
Vi passer på hunden vår.
Vi lar ikke unga leke ute alene.
Vi kjører barna til skola.
Vi er kun ute i naturen innenfor jakttiden, selv om det snart ikke er elg igjen (men vi får trim med lovlig grunn til å ha gevær med oss).
Vi har tilpasset oss en hverdag uten frihet.

Derfor finnes heller ikke skadepotensiale hos oss…Kan man si i alle fall.

Men vi har empati for dere som nå må overta problemet.
Problemet med nærgående ulv, faktisk opplært av sin mor i Slettås-flokken, som har gjort dette i generasjoner, og hvis etterkommere, vil lære sine det igjen.

Til viltforvalteren vil jeg si:  Hvordan tror du ung ulv skal lære skyhet overfor mennesker, da den ikke møter motstand?