JAG ÄR FÖRBANNAD SA SVENSKEN…..

….så ei togulykke i en TV-serie….ikke så spesielt det, men det som vekket min interesse, var at når situasjonen var sånn noenlunde under kontroll, så var skadde og pårørende samlet i forsamlingslokalet.  Der kom frivillige med kaffe, te, mat og kaker.
Det minnet meg på 4. januar 2000 da Åsta-ulykka skjedde.   I løpet av noen timer hadde 100 politiansatte ankommet og meldt seg til tjeneste.
Hus ble åpnet.  Mat og omsorg ble gitt.  
…og slik holdt det seg faktisk noen dager.
Det er det som skiller oss fra dyrenes verden – det at vi har medfølelse/empati.
At vi har hjerterom når det er nødvendig, om enn ikke alltid.

Men så er de øvrige dager da….
“Survival of the fittest”.  
Mye vil ha mer.
Hjelp deg selv først, deretter ingen.
Hvis noen kneler, så skal dem latterliggjøres.
De skal hånes.
Settes i moderne sosiale medieskapte gapestokker og bespottes av folk i glasshus,
uten at de skjønner at deres spytt aldri kommer gjennom glassruta.

I tillegg kommer vår sønn hjem.
Mobbet.
En gutt som stort sett alltid har smilet på lur.
Et smil han bruker som forsvar også når tårene er der etter fornærmelser.
Ja da, mine barn mobber sikkert de også.
Jeg har nok også vært med på en eller annen form av mobbing gjennom tidene.
…og det er nok noe vi må gjennom….
Men…

Mitt men, dreier seg nok ikke om mobberne.
Den dreier seg nok mer om en skole som ikke vil innrømme at mobbing finnes.
Jeg vet at mobbingen ble tatt opp i klassen, så det er bra.
Men jeg er sikker på at når status gjøres opp til våren, 
så er mine barn del av en mobbefri skole – sett fra skolens ståsted.

Jeg minnes at vår sønn ble satt av skolebussen på Østby. 
16 km fra hjemmet.
Skole ble varslet, og lærerne gjorde en god jobb.
Men oppfølging, og ikke minst avkreving av ansvar fra transportør gjorde ikke rektor noe med.
Vi måtte ta det selv, og fikk firmaet i hælene, og påkastet mistanke om at Gunnar ødela setene på bussen.
Noe som førte til brev fra lensmannen etc….

Nei jeg tror jeg skal melde mine inn på Montessori jeg!
Jeg tror det er mer ordnede forhold der jeg.
…og så kan rektor si:  “Jeg ser deg aldri her”
Nei det er sant det….
Derfor må jeg lide under mobbing omhandlet i avsnitt en.
Jeg blir satt i gapestokk av mine nærmeste.
…og lider av den grunn.
Men mest lider jeg av at mine etterkommere har en kjip dag.
Mitt liv, min lidelse betyr lite i forhold til ettermiddagen for en gutt på 9!

“Jag är förbannad” sa svensken.

…og jeg får si som min mentor sa:

“Det er ikke så lett å varra menneskje
som folk trur!”

…og noen dager er alt glemt….

Men alment mener jeg:
Barn er barn.
De er ikke egentlig slemme.
Foreldre er foreldre, og som regel mener de alltid godt.
En gang er det mine som blir mobbet. EN annen gang er det mine som mobber.
Derfor blir det mer utveksling av dårlige opplevelser.

Jeg tror mer på registrering hos skolen.
Gjøre det til generelle hendelser.
Generell og spesiell oppfølging fra skole,
Forbygging og bearbeiding, gjennom registrering
og anerkjennelse av at det finnes – også her.

#skole #mobbe #gapestokk #almenn #bespottelse #glasshus #spytte #buss #rektor #lidelse #åstad #togulykke

IKKE SÅ LETT Å VÆRE MENNESKE SOM FOLK TROR

“ikke så lett å være menneske som folk tror” sa en til meg i går.
Jeg stanset opp og tenkte – “du verden for et genialt utsagn”.

Det er jo ikke det.

Dyra der ute vettu – de har det bare enkelt de.
Blir født, læres opp, sørger for å skaffe seg mat, parrer seg, og dør.
Innimellom der blir de satt pris på, jaget, utsatt for farer, og gir f….i lover og regler.
Ja de vet ikke om noen lover og regler.

Men mennesket – mennesket skal gjøre alt så vanskelig.
Ikke nok med at vi skal fødes på 100 måter snart – stående, liggende, på kne, i badekar, og noen ganger i et sete på en Volvo.
Far skal overta morsinstinkter og roller, mens mor skal hvile seg opp igjen, og sammen skal de være privatsjåfører til all slags fritidssysler, som ingen av dem har så mye med livet å gjøre.   På vegen skal de lære at ingenting er viktigere enn dem, og at rovdyrene var her først (Noe som er tull, for maten deres måtte faktisk oppstå først), og at kjøtt, melk og egg kommer fra en app ved navn “Æ”.

De skal ikke råde over noe selv. De skal ledes.
Ledes av et demokrati.  Et demokrati så fragilt at man kan påvirke det med å hacke noen datamaskiner, og ta noen bilder av noen i intime situasjoner.
Et demokrati som kan viskes ut av et pennestrøk av den enkelte som er imot demokratiets vilje.
Oppi dette skal vi altså finne et parti hvis program vi er noenlunde fornøyd med, med personer som vi ikke har tillit til.

….og akkurat på samme måte som med fødselen, så skal unnfangelsen også skje på hundrevis av måter, som f eks – stående, liggende, på kne, i badekar, og noen ganger i et sete på en Volvo.   Og alle måtene finner du presentert på NRKSuper kl 1800 på søndager…

UTØVERE, DOPING OG ANSVAR

Utøvere, doping og ansvar, er ingen lett sak.
Følger noe med på høring i saken mot Therese Johaug, og undres hvordan de i hele tatt skal klare å ta en rett avgjørelse i saken.
Hva en “rett avgjørelse” er, vet ikke jeg lenger.
Høringen har bare gjort det vanskeligere….ikke fordi det har dukket opp noe nytt, men fordi Hjort er en svært dyktig advokat, og som har preppet sin klient svært godt.  Det ligger ingen kritikk i dette, for det er hans jobb å gjøre det, og ikke minst beskytte sin klient mot feil avgjørelse, og deretter prøve å påvirke domstolen til å avsi en mildest mulig dom.

Ingen i Norge vil ha Johaug dømt for doping – det tror jeg er korrekt.
I Sverige er det litt mer blandet, men det trenger vi ikke bry oss om.

Ingen mistror de faktisk forhold heller.
Hun har testet positivt.   
Hun hadde 13 nanongram pr milliliter, som anses lavt.
Kvitteringer skal vise at lege har handlet inn kremen.
Det er 0-toleranse for stoffet uansett grad av skyld.

Så skal man da forsøke å dømme – i en 0-toleranse sak.
Hvor en lege tar på seg all skyld.
Blir hun frikjent, faller bunnen ut av alt anti-doping arbeid.
Blir hun frikjent eller dømt for mildt, vil kanskje overordnede anke, og hun risikerer høyere straff.
Nei det er neimen ikke lett.

Jeg er glad jeg ikke trenger å dømme.
Men jeg ville sett litt på en del ting.
Alt tyder på at inntaket av clostebol ikke har vært for å oppnå høyere prestasjonsnivå.
…men så er det denne 0-toleranse listen da.
…og hvordan man i hele skal få tatt noen for doping noen gang, hvis leges feil fritar….
Da vil alle påberope seg legens feil.
Til og med bloddoping vil jo bli umulig å iretteføre 
“fordi det var legen som gjorde det”…

Man kunne forstått, man burde ha visst…
…men legen….

Uavhengig av, eller kanskje på grunn av….så har i alle fall langrenssporten blitt mer uforutsigbar.
Det er ikke lenger bare nordmenn blant de seks beste på verken menn eller kvinne-siden.
Det er BRA.  Det gir interesse fra flere nasjoner.  Større sponsorinteresse, og mer penger til sporten/utøverne.
…og jeg synes det er mer moro å se på nå, da Jessi Diggins vinner en dagen, mens Heidi Weng den andre.
Marit Bjørgen, Charlotte Kalla, Parmakoski knives i sekundstrid.
Det er det som gjør sport interessant.

 

TJUEFJERDE JANUAR


Tjuefjerde januar er en dato som har bitt seg fast inni meg.  
Det er liksom en dato som står som en milepæl,
eller kanskje rettere sagt – som et vendepunkt.

For akkurat to år siden i dag skrev jeg en status som begynte slik:
Steve Jobs sa en gang: Lev hver dag som om den er den siste. En dag får du rett.

Jeg hadde i lange tider sagt til Trine at hvis det skjer meg noe, så skal jeg ikke ha veneflon i armen,
for det ser så vondt ut.  Men for to år siden på denne dato – strakk jeg raskt frem armen, og gledet meg over at den satt der.

Hjerteinfarkt – jeg?
Herregud!   Jeg gikk på et vis rundt og kjente på følelsen av Feeling Immortal
Med et glimt av døden, var plutselig alt annerledes.  Jeg var ikke mer udødelig enn andre.
Jeg var i alle fall ikke friskere enn noen, selv etter et liv med trim og uten røyk.

Jeg var bare en helt vanlig mann i femtiårene med dårlig arv – gener.  Som faktisk kunne dø.
Innimellom møter man folk som deler opp hjerteinfarkt i store eller små!
Ja jeg har faktisk hørt om en som har hatt hjerteinfarkt av den farlige sorten.
Hvilken jeg hadde?
Who cares – helsevesenet i mitt Norge var så godt som det kunne bli, og jeg slapp å gå mot noe lys.
Etter det har jeg stort sett gått mot Mora…

…både han med den farlige sorten, og jeg….överlevde. 

Jeg oppdaget så mye denne dagen.
De som kledd i hvitt løper inn og hjelper deg på alle måter.
Han med briller som suser innover dine vener, eller årer, eller hva det nå heter.
…og hvor mye artig du kan se på en sort/hvitt skjerm på ca 32 tommer som viser kontrastvæske som flyter i mine årer.
Tenk på det – jeg kunne ligger der å se på bevegelse av væske innover små ledninger i mitt hjerte.
…og da jeg dro hjem, kostet det meg ikke ei krone.   Her i mitt land hadde ikke egoismen overtatt.
Ingen som sa Norge først, men et samfunn sa enhvers helse først.  Egoisme er kanskje den verste av alle ismer.

Så jeg dro hjem, og oppdaget at jeg hadde funnet igjen troen på kjærlighet, evighet, og gleden av å ferdes vandrende, smilende, hilsende, og være glad for at unga krangler, eldstesønnen som var glad for at jeg levde, klemmen fra naboen Anne Grete, samtalene med svigers, og lojaliteten til min hustru.
En gang syntes jeg Trine aldri hadde vært vakrere enn som min brud, men å se henne på Ullevål med tårevåte kinn ga meg en ny dimensjon av skjønnhet.

…og plutselig fikk du med deg nyheten av alle de andre som hadde vært gjennom det samme som deg.

Vel et år senere fullførte jeg Vasaloppet – kanskje ikke det lureste en kan gjøre – men noe som betydde mye for meg.

Nå er det gått to år, og jeg trives hjemme – med mine.
…og du verden hvor glad jeg var for hvert eneste “liker” og “kommentar” og “hilsninger” og “god bedring” jeg fikk.
Jeg husker dem hver eneste en…..Takk til alle som brydde seg.
Takk for at jeg bor i et land med “Everyonecare”, og takk til alle som redder liv hver eneste dag.

…lørdag prøver jeg Trysil-Knut rennet på nytt!
Ja det er to år siden i dag jeg fullførte det skirennet….
..og jeg heier fortsatt på Espen Sørlie på lørdag!

PS:   Skjebnen førte til at noe av dagen ble markert ved at jeg kjørte en annen til sjukehuset i Elverum i dag,
og at Trine fulgte en annen til legesenteret i dag.   To forskjellige tilfeller!

BØKER OG ALT ANNET SOM FÅR EN TIL Å MINNES OG TENKE

Bøker og alt annet som får en til å minnes og tenke, ble overskrifta i dag!

Jeg driver og rydder serru.  
Er ikke så lett det når en ikke er født med genet “kaste”.
Genet “hente att” har jeg…
….for når Trine kaster noe, så er jeg der og henter det att.

Så sparer jeg på det,
og har ikke bruk for det, eller kaster en tanke på det,
før jeg atter en gang rydder.
Slik som i dag!


Det første jeg finner att, er boka “Sosial-økonomi”  
– alt handlet om et “lukket samfunn” i den boka.

“Lukket” for at vi skulle skjønne det enklere,
for at det ikke skulle finnes noe som påvirket det du leste om.
Men jeg skjønte det aldri helt den gangen jeg,
før forrige fredag da Trump sa:
“Alt vi kjøper skal være amerikansk, og de som ansettes skal være amerikanere, og grensa skal stenges”.
Ja da skjønte jeg boka, jeg slet med i 1981.

….men det ble brått slutt på å skjønne da, jeg leste hva jeg hadde notert bakerst
(Vet egentlig ikke om jeg har skrevet det selv en gang):

Trøster meg med, at dette skjønner ikke Trump heller,
for dette er nok innenfor loven!

Så finner jeg ei anna bok “En hyllest til mor” av Terje Rundhaug, Og inni står det:
“Til Nils-Einar Hilsen din kamerat Terje”
…og jeg kommer på alle gangene jeg hjalp ham å spille flipper på Oasen.
Jeg hadde, som mange andre, den andre siden av flipperspillet.
Tror flere enn jeg husker akkurat det samme.
Gode minner.

…og så kommer bibelen over alle bibler
“Oxford Advanced Learner’s Dictionary of Current English”
Bare tittelen veier minst en kilo…  
Men vi lærte å snakke med bowler på hodet – akkurat som King Olaf.

Belønningen kom noen år senere på Politiskolen da engelsk-læreren tok seg an oss en for en,
og jeg skulle være bobby i London og han spurte om vegen til hotellet.
“What hotel?”  
– da vanket det en sekser, og ingen flere utspørringer.

…men så finner jeg boka noen lurte på meg på Politiskolen – ja da det fantes luringer der også, som solgte alt du ikke trengte:
“Kriminalteknisk håndbok”
– lurer på hvorfor jeg kjøpte den
– jeg som havnet i fredelige Trysil, hvor vi søkte etter bevis for at ethvert mistenkelig dødsfall,
skulle subsummeres med “suicides” eller “plutselig død”….og det klarte vi.  
Uten hjelp av boka – boka ville jo betydd store utgifter både til obduksjon og overtid.  
Nå er det enda enklere – for nå kjøper du bare selvhjelpboka
“Hvordan sende krimtekniske MMS”

“Det nye testamentet” – selvfølgelig nesten utslitt i kanta, men knaker da du åpner den,
men der står det jammen “Fra Eidskog Menighet Erik Zimmerlund sogneprest
og jeg minnes første timen med ham, da han plutselig sa “vi går på rådhuset og tar en bolle og en brus”.  
Det ble fort annerledes da kapellanen overtok….

Så kommer jeg over tidligere store interesser – sjakk og kryssord.
Jammen har jeg fått boka fra familien Haga i 1980 – Den store kryssordbok”
…stor er skuffelsen – finnes ikke et eneste kryssord inni den – bare ord, synonymer og verb, og…
“TOK DE HAN?” som han sa da han prøvde seg på en spøk….som han var i tvil på om de skjønte.

Kan legge til at boka er velbrukt – mange timer og mange kryssord er løst ved hjelp av den.


Det man kan si om denne boka, er at Magnus Carlsen aldri ble den “nye Stenmyren” i sjakk.  
Magnus ble den første Carlsen!


Da man er på 80-tallet, må man ikke glemme ei anna bok jeg finner 
“Årbok for Trysil 1982” – og ikke med et ord er Trines fødsel nevnt i den!

…og nederst er den fineste gaven av dem alle – bøkene hvor det står med mors håndskrift 
(Er på et fars håndskrift også det – for hun skrev alltid under for ham)
“Med alle gode ønsker på 10-årsdagen til Nils-Einar fra mor og far”.


Ja i løpet av en eske går man på en måte gjennom det meste av sitt liv.

Sterkt i kontrast til Facebook, hvor din status varer inntil neste reklame eller et videoopptak fra en du ikke kjenner på Sri Lanka….

PS – dere trodde kanskje ikke jeg hadde noen bøker av de store klassikerne, forfatterne som er sitert over alt og som i dag betegnes som mesterverk….

Så se her da:

…og som 13 åring var vel dette det nærmeste en kom erotiske bilder…uten å besøke Tidningsaffären i Charlottenberg!

HAR DU NOEN GANG TENKT OVER ORDET “TERROR”

Ordet “Terror” – det er ikke mye som vekker mer uro, redsel og frykt hos folk enn det ordet.
Vi leser, eller hører og ser, om det stadig vekk:  Berlin, Istanbul, Paris, og andre steder.
Det er for så vidt litt feil det, for det er egentlig ikke terror – det er attentat (Fra latin:  attentatum, «forsøk på [forbrytelse]») eller rett og slett angrep på person (Wikipedia).
Attentat skjer heldigvis svært sjelden i Norge, ja kanskje man kan si at det har skjedd bare en gang, 22. juli…for noen år siden.
Men vi ble såpass redd som folk, nasjon, og land, at vi har omorganisert politi til å bgå fra et alt-for-publikum-politi til et beredskap-for-attentat-politi.
Inkludert i dette er nedleggelse av lensmannskontorer og avslutting av politidistriktet – alt fordi “Vi kan bli utsatt for”-redsel.
Skadepotensialet i denne redsel er vanskelig å bedømme, men kan kanskje sies å være lav – men med nødvendig “en vet aldri…”-tankegang.

Men etter attentatet oppstår “terror”, som faktisk betyr: fra engelsk  «redsel», fra fransk terreur, fra latin terror, «stor frykt», et substantiv avledet fra det latinske verbet terrere i betydningen «å skremme», er uttrykk som i utgangspunktet var en beskrivelse av en sinnstilstand, som innebærer at man ble overveldet av en følelse av intens, umiddelbar fare (WIkipedia). 

Så terror er altså ikke selve attentatet, eller angrepet, men det angriperen vil oppnå på sikt.
En redsel og frykt for at liv kan gå tapt.  
En redsel og frykt som ødelegger livskvaliteten til både de nærmest angrepet, og alle oss andre i en sivil verden.
Vi går rundt og frykter hensatte kofferter, esker, og ser etter mistenkelige personer over alt, og hvis vi ser noen som fyller kriterier for mistanke (hvordan de kriteriene noen sinne kan sees), og blir redde andre religioner, mennesker, og kulturer.  Så redde at vi ikke ønsker dem her lenger.
“Alle er jo ikke farlige, men vi vet ikke hvem, og en vet aldri”-filosofi ligger så til grunn at politiets budsjetter øker.
Alarmberedskap er hele tiden i en analyse-fase.

…..og alle disse som nøler med å dra til Tyrkia, som nøler med å gå på restaurant i Paris, eller en fotballkamp mot Frankrike, ler allikevel av de som frykter et rovdyr!.  
Kanskje er ikke enhver ulv farlig, men den kan være farlig sa forskeren fra NINA, spesielt når de er nærgående sa den samme forskeren.
Da oppfylles ordet “Terror” til fulle.
Hvordan kan således regjeringen la utvalgte folk leve med terror?
Blir det bedre om terroren fordeles over hele landet?

Ikke le av de som frykter skade på egne og andres legeme – uansett risikoprosent, så er redsel og frykt hardt å leve med.

MITT SISTE INNLEGG OM ULV….i dag

“Vi har levd med ulv alltid.
vi har konkurrert om samme byttedyr alltid
vi har jaktet på ulv alltid”​

“Risiko blir aldri 0.  Felling kan være nødvendig hvis den ikke har den naturlige skyhet for mennesker, for da kan det oppstå farlige situasjoner”
sa Morten Kjørstad, NINA.

Det som er essensielt er at miljøvernministeren har forstått spenningen lokalt og motsetningen opp mot nasjonal politikkk.
Han forstår at mennesker innenfor ulvesona må tilpasse seg å leve annerledes, og med færre mulighet til gamle næringsvirksomhet og livskvalitet.
…og han ser det har en økonomisk innvirkning.
“Faglige vurderinger må ligge til grunn” sier han blant annet, (og ignorerer forskeren)  innenfor sona.
“Bestandsmålene er ikke satt til side, de gir oss en plikt”
Han ser på bestandsmål som minimum – mens vi ser dem som maksimum.
Han har makta og vi ikke – dermed er bestandsmål kun minimumstall.

Det er viktig å lytte til hva han sier.  Han sier det med stoisk ro.  
Han lar seg ikke rikke.  
Han lar seg heller ikke henlede til hissighet, og hvis jeg ikke hadde forstått tryslingenes problem, hadde jeg vært stolt av måten alt preller av på ham.
Helgesen er statsministerens spesielt utvalgte, og hun kan ikke annet enn sette seg fast i samme hjørne som ham, og sier at “forliket kan vanskelig gjennomføres” – det tyder på at man i Stortinget kommer frem til forlik som de bruker bevisst for å stanse noe, men ikke skal etterkommes…og så håper ma at alt blir stille og glemt.

Nå skal han iverksette merking av ulv.
Det er ikke primært for å se om “vi” er i fare  for mht til det så sa han vel noe sånt som at “nærgåenhet ikke er nok.  Den må vise aggressiv adferd, og at det bør være en barnehage eller lignende som er i fare”.
Da skjønner vi at det skal merkes for å se om noen blir borte.  
Blir noen borte – fordi ulvetetthet betyr drap innad – så iverksettes aksjoner mot enhver som kan mistenkes for ulovlig jakt.

Jeg skjønner at jeg er overlatt til meg selv innenfor sona.
..det betyr ikke ulovlige handlinger….
det betyr enten å tilpasse seg situasjonen, og bli inne i huset, eller flytte.
…eller ta sjansen.
Når jeg ser hvor mye ulv det løper på vegene i Volteigen i høst,
så skjønner jeg at det vil være umulig “å ta sjansen” med en pointer på tur i Trysil-natur neste høst.
Det vil være straffbar uaktsomhet fordi sjansen for at de to pointeren er så høy at jeg “burde forstått”.

Noen sier “skyt ut all elg” så forsvinner ulven.  
Ja det gjør den nok, men de fleste jegere er så måteholdne at de vil ikke bidra til utryddelse av NOEN dyreart.
…men elgen vil bli borte, av trykket, og da vil ikke ulven høre på forskerne lenger – den vil oppsøke matflokkene.

På NRK Dagsrevyen står en fra WWF og sier at vi måtte hatt mye mer ulv, hvis vi skulle brukt samme begrunnelse som i Sverige.
Da måtte vi hatt 15-20 familiegrupper, mens offisielle tall allerede er 16….ikke alle som lytter til faglige ståsted.
Men han henviser til at hvis noen deretter skal tas ut, må faglige begrunnelser være tilstede.  Ikke politiske.  Ikke tall.
Han svarer ikke på spørsmål, men kjører i kjent stil med “robot-taler”.
..og avslutter med “siste ord er ikke sagt i Sverige heller”
 – mens jeg tenker, at for de som er tatt ut, er det siste ord!

Vi kan ikke klage på NRK – jammen har de gitt opprøret mye sendetid.
De har gitt ordet til saklige, faglige, idioter, fornuftige, oppgitte, og ignoranter.
Alle har på en måte fått slippe til, så det mangler ikke informasjon fra noen av sidene.

Jeg innser i det øyeblikk at saken på en måte er tapt.
Saken om å forvalte mener jeg.  Forvalte til et akseptabelt nivå.
Til et nivå som svenskene sier “er akseptert av de som bor der”.
Ulovlige aksjoner.  Ulovlig felling av ulv.  Ulovligheter i alle sine former er forkastelige.
Oppføre seg som idioter er også forkastelig.  Kaste stygge kallenavn og ord er også det.

Derfor må vi gjøre et av følgende:

Akseptere at vi ikke skal ha de samme muligheter som ellers i landet.
At vi skal tolerere nærgående ulv.
—eller flytte.
Blir vi boende er det rett og rimelig at man mottar en visse sum som erstatning for tapet.
Jeg antar at omtrent 2 millioner pr person er det som kanskje er passende, men at man da forplikter seg til å bi i 5 år.
Flytter man, skal nytt (fritt valgt) husvære betales av staten mot at de overtar ditt nåværende (til bruk for SNO, forverter, insemineringsanlegg etc).
Når en mottar nytt hus forplikter man seg til å forholde seg i ro og ikke klage på fem år.
For de som er jegere skal nytt terreng stilles til disposisjon i ditt nye nærområde – om slikt ikke finnes skal det stilles et årlig beløp til disposisjon, som benyttes til tilsvarende jakt i andre land/områder.

Eller så kanskje miljøvernministeren kan ta å svare på spørsmålet “hva er skadepotensiale” med svaret “Når ulv er nærgående ved å være på gardsplass, inntil hus, og andre institusjoner hvor mennesker oppholder seg, kan og skal dyr tas ut”.  Det skal vedlegges bevis at dyret har opptrådt ihht begrunnelsen.
For vi kan ikke forlange at vi skal fjerne ulv fordi vi er redd når vi er i skog – skogen er tross alt dyrenes verden (Vi vil ikke ulven til livs – vi vil den skal være sky og utenfor vår sfære).
Dette er fullt mulig innenfor nåværende lovgivning, fordi det dreier seg om definisjoner, og er begrunnet fra NINA sine uttalelser.
Definisjoner er noe vi selv bestemmer – uavhengig av Bern-konvensjon eller Naturmangfoldloven.

Da er ulvekonflikten løst.  
Merk dere – vi kommer ikke nærmere!

Ha en god kveld.

DEBATTEN OM ULV – NOEN BETRAKTNINGER

Jeg satt med glede og ventet på debatten om ulv i kveld.
Det begynte med tall….

Jeg var egentlig flink i matematikk da jeg gikk på skolen,
men har nok tapt meg i løpet av de siste årene,
ved at treningen består stort sett i å regne ut hvor mye som er igjen av penger hver mnd.  
Regne med tosifrede tall, pluss og minus er lettvint.
Men å regne antall ulv er ikke like lett.
Et revir vil jeg tro oppstår når en ulv eller flere tar seg et område, og slår seg ned der.
Et revir er kanskje også å anta, bestående av et par som får valper.  
Dvs at et revir nok blir å anse som to eller flere.
Enslige blir ofte kalt streifdyr.

Jeg tror jeg hørte at det nå var 16 revirer innenfor sona.
Jeg har også hørt offisielle tall at det er 11 ynglinger.
Det betyr for meg at 11 av de 16 revirene består av mer enn to.
Det regnes som normalt at det er rundt 5 valper i et kull,
selv om jeg mener å ha lest at Slettås-tispa har født 11 valper i et kull en gang,
men at det balanseres ved at hun hadde så lite som en eller tre en gang også.  
Men de er jo i slekt med hund, så 5 er nok riktig å bruke.
Det blir for meg 16 x 2 pluss det antall individer som gjør at det kalles en flokk.  
Jeg legger derfor til grunn at det er minst 3 i hvert revir.
16×3 er like 48.  
11 ynglinger ganger 5 er lik 55 pluss 48 er lik 103.
Dette er ikke korrekte tall, men omtrentlige….og langt fra de 63-67 som det ble operert med.

Så kom Øyvind Bæk frem og fortalte rolig og med små ord om hvordan det er å leve med ulv som er nærgående.
Leder i SNO Brendryen bekrefter at Slettås-flokkens opptreden er avvikende.
Så begynner selve debatten, hvor statsråden ikke kommer med annet enn det han hele tiden har sagt.
“Vi kan ikke innenfor loven”.

Halvor Sveen forsøkte seg med kunnskap, men ble bondefanget litt av å være bonde og jeger.
Samt at han egentlig burde kunne imøtekommes fordi han egentlig ikke skal plages av ulv, der han bor utenfor sona.

S L Hansen skulle ikke vært der i hele tatt.  
Han fikk for mye tid, og anledning til å ærekrenke andre debattanter uten å bli irettesatt.
Så får vi ord fra N.I.N.A hvor det sies klart ut at ulver med avvikende adferd og manglende skyhet medfører en fare, og bør tas ut.
Men den aller beste var kanskje dog allikevel skogeier Delphin….hun sa mye av det som er problemet og det som er mulighetene.

Hvorpå statsråd Helgesen ga bort all elg til fritt å tas ut – “ingen eier elgen”-
Dette kan dras langt….kanskje endog til at laks er allemannseie også…hvordan tar laksebaronene det?

Trygve fikk inn et godt poeng med fremgangsmåten –
“Du satt der i 6 måneder og lot som ingenting, og på Stortingets siste virkedag….”
Da har Delphin rett – dette er mer politikk enn jus.
Må nok nevne den unge høyremann også…for han har skjønt problemet som er skapt for partiet hans.
Et problem som Erna må løse gjennom å la sitt gullegg bli borte….

Men oppsummert ble det litt for lite av det som er det virkelige problemet – det å leve med ulv tett innpå seg!
…og at statsråden sa klart fra at det er ulemper å leve med ulven, og at vi må bare finne oss i at det går ut over oss.
Det er ganske oppsiktsvekkende at en statsråd kan si på sin måte at “mennesker har ikke prioritet innenfor sona”.
Da vil jeg ha betalt for mitt hus!

I går var statsråden redd for skadepotensiale mot sin person av demonstranter, 
og jeg så han i dag var litt tryggere – iført vest under jakka….

PS  Litt forvirrende tapstall i førsten, ikke minst mht antall hunder.
Samt at ingen nevner den ansatte i Kolmården!

#ulv #debatt #nrk #Hansen #Sveen #halvor #Kolmården #Erna #tall #revir #hvor #mange

 

HVA GJØR ULVEN EGENTLIG MED OSS?

Det synes som om det finnes to typer mennesker i verden.
De som bryr seg om natur og dyr, og de som er for ulv.

Mellom disse typene er det dype daler, eller høye fjell.
De lytter i alle fall ikke så mye til hverandre, selv om de snakker mye til hverandre.

Men noen ganger kommer det et og annet spørsmål som vekker min interesse.
Som for eksempel:  På hvilken måte ødelegger ulven livskvaliteten?

Det er ikke lett å svare på det.  Av flere grunner.
For det første så vil et hvert svar bli møtt med flere spørsmål, eller motsagt.
Så en kan vel si at spørsmålet stilles ikke for å få vite, men mer for å se den spurte fast.

FOR – det er ikke lett å sette ord på følelser.
Det finnes ikke eksempler lokalt i nyere tid om ulvetatte mennesker.
Eller skadde mennesker.

Snakker man om skader og drap, vil man bli møtt med
“Kuer dreper flere”  “Bier dreper flere”.
So what – ingen liker å bli drept, av hva som helst.   

Men det som synes klart, er at det er ikke mulig for noen som bor innenfor sona,
til å få noen utenfor sona, til å forstå hva dette betyr.  Men jeg skal forsøke.

I 1996 arbeidet jeg som leder for sikkerheten på en arena under OL i Atlanta.
Atlanta er den byen i USA som har størst andel kriminalitet.
I tillegg er det en sørstat, hvor rasehat gjennom tidene har ført til at det kan være litt vanskelig å være blek der.
Der mangler det ikke på eksempler på drepte mennesker eller skadde.
Men der var jeg den gang.   Bodde på et College hvor blant annet Edvin Moses og Martin Luther King hadde vært elever.
I løpet av de første 12 dagene var det 11 skytepisoder i gatene utenfor bygningen.  
Eieren av Pizzeriaen (100meter fra bygget vi bodde i) ble skutt under en av disse tilfellene.  
En av kulene gikk feil veg….og havnet i veggen på naborommet.
Arenaen jeg hadde ansvar for, lå med en veg i mellom, som ble ansatt som grense mellom to rivaliserende kriminelle gjenger.
En dag jeg var på veg hjem etter arbeid, så jeg noen fargede bli pågrepet fordi de hadde kjørt ihjel en hvit politimann med vilje.
På veg til og fra, ikke mins til fots, i uniform, gjorde noe inni meg.  Jeg følte meg ikke trygg.
Beskjed om å ikke ha øyenkontakt, ble overholdt, men man ville likevel se…om noen…om…
En dag tok jeg Marta-toget en stasjon lenger enn vanlig – dette var jo uansett de fargedes bydel – men jeg ville se om det var kortere å gå fra denne stasjon, ergo tryggere via kortere tid utsatt for fare.
Da jeg kom opp fra undergrunnen, slik rundt 16-tida, så jeg mennesker med mindre flaks i livet, sette sprøyter, selge og kjøpe narkotika, og jeg skjønte fort at her var jeg som en rådyrkalv i ulveland, og begynte å gå mot det jeg mente var “hjemover”.
Plutselig skriker det i bremser og en bil “pulls in” og et farget par sitter i bilen.  de anroper meg, og sier:
“Get back on the train.  For your own safety – get back on the train”

Jeg skjønte hva de mente og gikk ned i undergrunden igjen.
Jeg sto der på perrongen og ventet på Marta-toget.
Jeg så mennesker komme mot meg fra to kanter.
Jeg skjønte at min siste time var kommer.
…men ingen ting skjedde.  
Jeg kom meg tilbake til colleget, uskadd og i live.
Men selv i dag, så tror jeg at det paret i bilen, ville meg godt!
Det bemerkes at politiet fengslet de fleste i bydelen for de 16 dagene OL varte, slik at publikum skulle være mer trygge.

I Trysil er ingen drept eller skadet av ulv ennå.  
Men vi frykter det kan skje.
Bjørn har skadet mennesker her.
Men vi frykter ikke at DEN skal ta oss.

Kanskje kan du bo i telt i Trysil-skogen uten å verken se eller bli truet av ulv.
Kanskje kan ditt barn gå fra boligen på Slettås og til bussholdeplassen uten å se eller bli truet av ulv.
Kanskje kan du gå på ski til og fra Svesætra tusen ganger uten å se eller bli truet av ulv.
Kanskje kan du gå forbi ulven på gårdsplassen og inn i garasjen hvor du har bilen din, uten at du blir tatt av ulven.
Kanskje kan ungdommen som går av bussen, og hjem til huset, for alltid være trygg for ulven som lunter bak ham.
Kanskje kan jeg som løper i skogen, løpe titusen kilometer uten å verken se eller bli truet av ulv.
Kanskje er ikke alltid lett å leve med.

Ja jeg har møtt og sett ulv.
Den er større enn en kan tro.
Jeg har hatt flokk i mine fotspor.
Jeg klarer godt å innbille meg at en flokk på 6-11 slike kan ha selvtillit nok til å prøve seg på meg.
Jeg har imidlertid ikke selvtillit nok til at jeg tror jeg vinner den kampen.
Mest trolig vil det aldri skje….men kanskje….

“Pass på sauene” sier vernerne.
“De gjenværende er slaktet og levert” svarer tryslingene.
“Den tar bare skadde og syke elg” sier vernerne
“Så mye skadde og syke elg finnes ikke” svarer tryslingene som har lært av dem på Evenstad at en flokk eller enslig ulv, tar omtrent 140 elg pr år.
“Ulven var her først” sier vernerne.
“Ulven kom hit i bil på 70-tallet” svarer tryslingen….
“Den er majestetisk og flott” sier byboeren
“Så ta den selv da” svarer tryslingen

Uansett så vil ingen høre på den andre.
Uansett så vil nok ingen forstå hverandre.
Men jeg vil ha såpass respekt at man ikke forkleiner følelsen for faren vi opplever ved å bo her.
Det finnes bare en utveg, og det er å tillate ulv over alt, og la alle ta ansvar for at bestanden blir levedyktig og kan ivaretas.
Da blir det færre på et lukket område, og alle kan få kjenne på følelsen.
…og så må det bli lokalt selvstyre om man vil være forvalter eller ikke.
De som vil ha ulv hos seg, må kunne få ha det.
…og vi som ikke vil, bør kunne slippe det.
Da blir det fred i konflikten.

Jeg vet at jeg i dag aldri kan reise tilbake til Atlanta, dit hvor jeg bodde,
dit hvor jeg arbeidet, gå der og minnes de dagene i 1996.
Det er ikke fordi jeg er garantert å bli drept eller skadet, men fordi det KAN være svært farlig.
Ikke fordi noen har noe imot meg der, men fordi det kan være nok at jeg er der.  På feil sted.
På deres sted.

 

TOUR DE SKI 2016 – noen refleksjoner

Tour de Ski – dette skirenn som for meg har betydd konkurransen som virkelig viser hvem som er all-round-best på ski.
Nå er vi midt inne i årets utgave, og det slår meg at, jeg synes ikke det er like morsomt å se på som før.
Jeg skal da ikke ta inn at TV2 dessverre sender noen av konkurransene – jeg kunne levd med det, utfra at det er mulig å slå av lyd.

Men det er noe annet.   Det er noen andre momenter som ligger til grunn.

– Northug er ikke med, og det er en vesentlig faktor, fordi han er han som kan lede stort, og tape i bakken,
eller nesten være like bak, ta nesten igjen og bli borte mot slutten – det skaper spenning.

– Justyna er ikke med og kan skape vansker for de norske.  Det er jo en trend å være sur på henne.

– Løypene er tilpasset tyskere, og dermed gjort kortere, og flatere.  Slik at nordmenn ikke skal ødelegge alt på en konkurranse.

– doping og surpomper

Northug hadde nok ikke skapt den store spenning, men uansett så er alle spent så fort han stiller på start.
…men slik det har vært i år, ville nok ikke han nådd opp uansett, og gjør nok rett i å strekke seg etter Lahti.
Ikke sikkert han er i stand til å vinne det heller, men vi lever jo i alle fall i håpet.  Uansett så er han rockestjernen.
De andre løperne kan bare vinne – Northug er stjerne uansett.

Vi klaget over uspenningen over at Johaug banket de andre med minutter pr mil.  Spenningen besto av to andre deler.
Hvem av Ingvild eller Heidi ville bli nr to.  Tredje moment var om svenskene var nest best.
Så viser det seg, at i år blir ingen overlegne, for ingen får til noe som helst, og ski-verden (Norden og Tyskland/Østerike) får se at alle er omtrent like.
…da blir det som ellers da det er for mange høner – de hakker på hverandre.  Ingvild knekker staven.  Heidi er ikke i form, og Stina vinner.
Flott er det faktisk.  Det blir spenning, og mens norske kommentatorer fortsatt lurer på om Ingvild trenger to minutter eller mer for å slå Heidi monsterbakken, er det andre som leder, og som virker med som kommende totalt-vinnere enn de norske.

På herresiden kan det være mangel på høne som er problemet, men uansett så hakker de på hverandre med stavet.
Ustiyugov er i ferd med å vinne Tour de Ski uten at han får ha med seg lagvenner (grunnet mistanke – i Norge er de tatt og er med – i Russland er de mistenkt og utestengt).  Han er dermed midt i en ulveflokk (som vi er vant til i Trysil) og best.  Når en svensk surpomp tråkker ham på skiene, og er i ferd med å ødelegge skirennet hans, så gjør han – i mangel på språkøre – det han kan gjøre – han viser med staven at dette liker han ikke, og får seg et rapp tilbake.
Da er han ikke annet enn menneske han tar igjen, smetter fra bakerste posisjon, gedigent forbi i bakke hvor nordmennene skulle nøytronisere all motstand og viser “kem som e kongen”.  Go Usti Go Usti.
Noen som husker da Northug var så sint på noen etter målgang, at trøndersk ble forståelig for alle?

…og til slutt viser man et intervju av en som allerede ifjor skulle fått forbud mot enten å være med utenlands, eller i alle fall få si noe på TV.
Jeg husker at han sto der ifjor og gren, mens han var sur fordi Northug hadde vært feig å gått fra ham da han var sliten….
Nå klaget han fordi at Ustiyugov ville skaffe seg bonussekunder og gjøre alt for å vinne TdS.  Takk Fredrik Auksland for at du er nøytral og sier fra hvordan dette egentlig henger sammen.  “Det rykket ville skjedd uansett” sa han.
Send surpompen hjem.

Så får vi heller nyte at nå er forskjellene utlignet.  Andreetasjen i smørevogna står tom.  Alle kan vinne – hvis de slår Usti.
Jeg er imponert over hvor ydmyk Martin Johnsrud Sundby har blitt etter sin straff, og blir glad fordi han støtter russeren/russerne.
Dermed ønsker jeg Martin og Sjur lykke til.  Hold deg unna franskmenn og russere Sjur!

#tour #de #ski #TDS #Tourdeski #Sundby #Heidi #Weng #Østberg #Tønseth #langrenn #sport #NRKsport #Northug #ulv