Sjette desember, og i dag feirer man kanskje at den tyngste boka i historien ble utgitt for første gang.
Ja jeg vet ikke om den er tyngst egentlig, men jeg innbiller meg at den er det.  Jeg snakker ikke om Bibelen, selv om den inneholder nok tungsindige tanker, trusler, og skremsler, til å få den mest lykkelige til å tenke over om han skal leve videre eller ei.
Må vel dvele litt ved den tanken – det er jo mye bra med Bibelen også.  Jeg husker at jeg i mine første skoleår syntes historien om Jesus var fantastisk spennende.  Senere ble jeg like fascinert av Elvis.
…og historien om Peter som fikk hanen til å gale – genialt for å få inn litt magi og humor.

Boka som feirer i dag, er Encyklopedia Brittanica.  Den er vel i våre dager mest brukt til å presse noe sammen.
Noe vi har limt, eller for å holde noe på plass, eller kanskje noen fortsatt presser blader og planter og legger dem under plast i ei bok.
1768 ble første eksemplar utgitt….og en skjønner jo ut fra tittelen Brittanica, hvor den er utgitt, men at den i våre dager utgis i USA med britisk rettskriving er kanskje mindre kjent.

Andre ting som er tungt, er å miste noen.  
Høsten er i en særstilling slik.  Ikke bare er det en tung periode å ta seg gjennom, med sitt skiftende vær, mørke kvelder, striregn, og kulde.   …og noen velger da å forlate livet.   Men det er ikke bare frivillig død i denne perioden – det er også perioden jeg har inntrykk av at det dør flest av naturlige årsaker også.   I tillegg har man ulykkene…bil mot elg.  Bil mot bil.   Gli og falle på isen.  Det siste er virkelig å falle fra i så fall.

På Godmorgennorge i dag hører jeg på en sorgekspert fortelle om hvordan man skal forholde seg til sørgende.  Erik Thorstvedt syntes ordet “kondolere” ikke var noe bra ord, fordi han mener det er mekanisk og kaldt.  For egen del, var jeg helt enig tidligere – til og med anså jeg vel det som tullete….helt til jeg kom i den alderen at folk rundt meg begynte å falle fra, og jeg fant at ordet er genialt.  
Har du ikke noe å si, så bryter man en barriere ved bruk av ordet, og man trenger ikke si mer i enkelte tilfeller heller.  
Man får uttrykt så mye ved det ordet, at alle andre ord blir overflødige, og ved neste anledning kan man ta en dypere samtale, eller bare gå videre med livets vanligere samtaler.
Men sorgeksperten var veldig fornuftig å flink han, og hovedbudskapet var vel kanskje:  Ikke unnvik!

Nå har jeg jo vært innom høsten og tungsinnet som det medfører, og da er det egentlig utrolig bra at vi har hatt en Bibel, som har gitt oss anledning til å feire jul, og hvor vi etterhvert har lært oss at vi kan utnytte LED, blink, nissen, plasttre og alt annet til å kose oss, og glede hverandre i denne tiden.
Vi kan glede oss til julekvelden.  Vi kan glede oss til familiesamværet.  Vi kan glede oss til kakene…og maten.  Og bli tyngre…
I løpet av noen romjulsdager kan man legge på seg alt man gikk to mil om dagen i tre måneder for å ta av.
…og for å trøste seg de første dagene etter jul, tenker man kanskje at det er lurt å ha litt fett på kroppen i den kalde tiden, mens man skrur opp varmepumpa ett par hakk, og setter på seg nyutviklet ulltrøye fra Kari Traa….ergo ingen grunn til å samle fett for å holde varmen altså.

…og i anledningen dagens tema “tung” så har jeg søskenbarn som har sin humor i behold, og da noen kanskje mener han er forbilde for en Ole Ivars låt og sarkastisk spør:  “Hvordan er formen?”  så svarer han:
“Jo den er god den.  Rund er også en form vet du!”
…noe som gjør den andre relativt stum og forlegen for en stund….akkurat som Peter da hanen gol!

Forsåvidt føler jeg litt tungsinn selv.  Jeg var i knallform for et par uker siden, akkurat som jeg var i nyttårshelga 2014/15.
Nå er jeg fryktelig trøtt og uopplagt, akkurat som jeg var i januar 2015.
Jeg blir liksom ikke frisk att…som i 2015.
…og fra å antagelig bare være forkjølet, glir man mer og mer inn i tungsindigheten, at det kanskje ender som 24. januar 2015.

….men så kikker jeg rundt meg, og ser ei mor som stresser opp og ned trappa for å vekke dattera, en gutt på ni som får beskjed om å skynde seg, og som går akkurat like rolig og sakte som beskjed er mottatt eller ei, og en bie på fem som bråtenner hvis jeg skrur over fjernsynet på noe annet enn han vil, og som gjør seg klar til juletur med mormor og morfar til onkel Morten.
Utenfor råder kulda, og en jämthund står med rim i barten og kunne nok tenkt seg å ligge på ryggen i stua, og foran ovnen hutrer to pointere mens det freser i gran fra Sætreskog, i Jøtulen.  Selv sitter jeg og forbannet peanøttene jeg fikk av Trine i går kveld, og som gjør at jeg var tyngre på vekta i dag enn i går.
Da er det godt å glede seg over at man har navnedag, og at ens navn er opphavet til julenissen.
Visste du ikke det?

Navnedagen er etter den hellige Nikolaus av Myra (antagelig Steinmyra i Odalen), som ble til Sankt Nikolas, videre til Santa Clas, og oversatt til vår egen nisse.  Dermed trenger ikke jeg Myheritage-programmet for å finne mitt opphav – jeg er direkte etterkommer av julenissen!
Så fra å være negativ til unødvendige julegaver i førsten av desember, er jeg nå mer der at jeg er den som egentlig skal ha gavene, som en arving.

Nå er den tunge kveld her for Trine.  Kvelden før eksamen.  
Vi har tatt turen til Matrand.  Godt i gang med å fyre til beboelig varme.  
For et kort sekund savner jeg min nevø sin egenskap til å fyre….men hadde han vært her, hadde det snart vært tungt å puste.  
Tungt å puste har norske skiløpere også nå, da de ikke er så mye i andre etasje på lastebilen lenger.  
Trine er så i mot enhver form for doping, at hun ikke en gang leser til eksamen.  
Det er en form for juks, sier hun til meg og griper etter lypsylen hun fikk av italieneren Paolo…..

..og i tråd med temaet i dag, synes hun faget i morgen er litt tungt, og sier det eksplisitt….

Lykke til i morgen Trine.  Hun synes jeg er lystig selv i mitt tungsinn…

…og for riktig å understreke det tunge i dag, hiver jeg inn et sitat fra Bibelen:

He Who loves not
Abides in death

Johannes 3.14

….så elsk ofte og mye…

Femte desember, og jeg har tomt med adventslys.  De var bare nummerert til fire…

Men i dag minnes jeg 1973, ikke fordi min svoger ble født det året, men fordi jeg syntes det var så morsomt at man ikke fikk kjøre bilen den gang.
5. desember 1973 ble det innført kjøreforbud, på grunn av oljekrise.

Det var tider det.  Jeg koste meg på vegen mellom heime og landhandleriet.  Jeg kunne sparke på sparken min midt i vegen uten at det var noe farlig.
Så fremt det ikke kom en ambulanse eller politibil da, men på den annen side, hvis de kjørte meg ned, så var jo hjelpen nær i alle fall.
Innimellom fikk jeg noen ører av min mor, så jeg kunne sparke ned til butikken, og kjøpe meg en marsipangris i løs vekt.
Egentlig litt rart å tenke på i og med at vi hadde gris i fjøset heime fra før!
…og får meg til å tenke på paret som hadde kranglet i bilen, og det hadde vært stille en stund, og mannen følte kanskje at kjerrniga hadde fått siste stikk, så da de kjørte forbi et gardsbruk med griser sprø han sarkastisk:
“Slekta hell?”
“Ja” svarer hun kjapt
– “svigers”

Men i dag kan jeg ikke sparke midt i vegen, for der er det ikke snø.  
I tillegg er det mildt.  …
og jeg er sjuk, og sitter her og skriver blogg i stedet for å trene skulder.

Men jeg har hørt litt på finansdebatten.  …og jeg blir overrasket over mye av det som blir sagt.
Grønne linje, grønn politikk.  Ny retning.
Du vet det at:
– det er liksom ikke noe av det som gjelder her oppe i grende-Norge.
Utenfor er det grønne dekket av gråvit snø.
…og i naturen kan vi ikke være fordi vi kan uroe dyra fra høgskulen.
Ny retning kan vi ikke ta, for de fleste skal hver mandag til samme sted, og mht grønn politikk,
så er det ikke slik at det går så mye T-bane, undergrunn, eller buss her oppi.
…og finner du en buss som går til Nybergsund, så er det ikke sikkert den slipper deg av før Østby,
hvor den snur og reiser fra deg…til litt norda Sundet.
…hvis jeg i det hele tatt skal se noe grønt fra enkelte i denne debatten så må det være at de tildels,
kan være noen grønnskollinger.

Vi er glade i forbud i dette landet.  Så glade i det at det nesten er forbudt å forby noe til og med.
For er det noe du kan gledes over, så er det som regel forbudt, eller det blir forbudt.
…en gang ringte noen til lensmannskontoret og spurte meg om det var de spurte om å få gjøre, var lovlig.
“Ja er det morsomt da?” spurte jeg
“Ja”
“Ja da er det nok ikke lov” svarte jeg, men det viste det seg at det var faktisk det,
men noen år senere var det faktisk forbudt, for da hadde noen funnet ut at det var for morsomt for at det kunne være bra for helsa.

Det er som med scooterkjøring det – ikke at jeg er for fri ferdsel med scooter, for jeg mener at når du bor midt i skogen som vi gjør her oppi Trysil, så trenger du ikke lenger inn, enn dit vegenden er allikevel – men argument en har hørt, er at det er skadelig for skogsbunnen….og det finner jeg rart, da jeg ser sporene etter markberederen på ei hogstflate, kontra de manglende spor etter en scooter som har hatt en meter snø mellom seg og bakken!

Nå skal det forbys å kjøre i Oslo med diesel-bil.  Det vil hjelpe en god del det tenker jeg.
For da håper jeg de ikke gjør unntak i det hele tatt – så slipper man lastebiler med varer, brøytebiler, drosjer, og busser innen bykjernen.
Da må man i byene leve av dyrene de selv har på beite, melke dem, slakte dem, og dele dem i passende steik og biff-biter.
Etterhvert kommer hybridene – jeg mener ikke biler – etter og hjelper dem med slaktinga i alle fall.
Forbud er flott det.
Jeg har hørt om forbudstiden, og gjennom Farmen fikk man høre at det neppe har vært tilgang på mer sprit enn det var akkurat den gang.
I Norge har mange tjent seg styrtrike på nettopp det at scooterkjøring har vært forbudt.  Det samme gjelder gründeren av Red Bull, så lenge noen la ned totalforbud mot Red Bull (inkl Norge) så trengte han ikke bruke ei krone på markedsføring – det solgte seg selv.
Jeg vet ikke om det finnes prostituerte i Norge, for det er forbudt å kjøpe sex.
…men skal en følge presedensen tilsier at det kanskje finnes lell…

Fyrverkeri er forbudt….
men mange tenner på så mangt lell….

Nei nå er jeg lei av forbud, og vil ikke skrive om det mer.

Jeg skal imidlertid gå litt tilbake til i går da jeg skrev om alt som forsvant.
I dag kom jeg til å tenke på den eldre damen som meldte sin mann savnet.
Politimannen satt der og noterte på sin blokk, og til slutt spurte han;
“Hvor lenge har han vært borte?”
“Siden begravelsen!”

Ha en god kveld uten å tenke på å gjøre noe som er forbudt.
Det betyr at du stort sett må sitte veldig stille!

 

Fjerde desember, og nå tror jeg kanskje at Trine er på glid mht adventslysene, for i dag tente hun et igjen,
men håpet forsvant litt da det sto et to-tall på det.
Forsvant gjorde så mangt i dag – blant annet forsvant all mulighet til å ta fra Heidi Weng en tour-seier med å gi henne dårlig glid.
For kanskje er hun litt forsiktig nedover, men når en beinflyr oppoverbakkene, så gjør ikke det noe.
Nå er hun den aller beste – og det gleder meg stort.

Men så var det dagens tema da – å forsvinne – det gjorde i alle fall Ustiugov og Calle Halvardsson.
En ting som ikke forsvant hos Calle, var respekten for de rød og blå.  Å gå fort med kroppen fremover og øynen bakover,
er ikke lett. Ikke en gang når du er en svenske.
Tiril Eckhof forsvant også ut av kampen, da hennes kuler forsvant ut av retning.

Men den rareste forsvinning på denne dato, skjedde i 1872 – da fant de skipet Mary Celeste drivende uten et eneste menneske ombord.
Ikke manglet det noe gods, ikke noe av verdi, bortsett fra mannskap og kapteinens loggbok.   Det burde i alle fall gi opphav til en del filmer, eller bøker.
Forsvinningen fenger meg, selv om det kanskje dreier seg om redsel som ikke forsvant hos noe.
Skipet fascinerer meg på mange sider, kanskje fordi det var utsatt for omtrent like mange uhell som meg selv.

Skipet ble bygget i 1861, og ble kalt Amazon.  Skipets første kaptein døde på jomfruturen.   Så gjorde to andre kapteiner også.
Skipet kolliderte med en fiskebåt, tok fyr, og gikk på grunn….og til slutt ble den solgt og døpt om til Mary Celeste.
Hun ble solgt 17 ganger på 13 år, så ble det forsøkt å senke det, og sette fyr på det i ren forsikringssvindel, men ikke en gang det lyktes.
Det ble ikke reparert, men ble overlatt til seg selv, og sank etterhvert – så da forsvant det.

En ting som ikke forsvant i dag var sjukdom. Jeg ble med tre Bekkevoldere på en skitur, og du vet når to brødre Bekkevold skal ta seg en liten lett skitur, så forsvinner fort vettet, og de tar seg noen rykk, og utveksler pulsslag oppover lia mot Nyvangsætra, mens et par avdankene “skistjerner” forsøker å henge på.
“Out of range” sto det til slutt på pulsklokka mi.  Da jeg så lysene inni stua på Nyvangsætra (gjenskinn fra solnedgang) banket det i hodet, bringa brant, og svimmel og forvirret satte jeg utfor mot Høa, og oppdaget at redsel for å falle ikke hadde forsvunnet.
Men jeg kom meg hjem igjen.  Frossen kropp.  Bløt rygg.  En dusj, og søvnen kom krypende….Våkenheten forsvant, og jeg innså…at neste uke bør brukes til å bli frisk.
Men Trine-mor forsvant ikke, og brakte meg hjem, hvor nok en farmen-deltaker skulle stå for dagens siste forsvinning-

Lykke til med ny uke….

PS –  jammen forsvant regjeringskrisa også…

Tredje desember…og etter tilbakemeldinger så har jeg nå skjønt at det tredje adventslyset IKKE skal tennes!
Jeg sier ikke at Trine hadde rett, men at jeg kan bøye meg i hatten, som ei frøken Weng sa en gang.
I går vant den samme Heidi Weng sin første sprint-finale i WC.  Det blir ikke den siste.
Dette er en av de aller fineste til å gjenopprette norsk langrennsports renommé.
Følsom, vakker, og god på ski!
Det er atter håp!

Håp er det store politiske virkemiddel har jeg skjønt.  Ta fra noen håpet, og du kan kontrollere det.
Det er et av hovedtemaene i filmen “The never ending Story”.   Filmen er gammel, men den er allikevel rett.
De sinte budskaper fra ytterste høyre flanke, klimakrisens apokalypse, og innføring av ulv hvor dyr skulle beite 
– noe av det som tar fra menneskene håp.  
Terror, og ytterliggående okkupanters våpen er også stort sett å ta fra menneskene håpet.
Kristendommen har også brukt håp som våpen – men der i form av trusler.

I filmen “Never Ending story” har ondskapen form som en ulv, og bærer navnet G’mork, og samtalen forløper slik:

Atreyu: But why is Fantasia dying, then?
G’mork: Because people have begun to lose their hopes and forget their dreams. So the Nothing grows stronger.
Atreyu: What is the Nothing?
G’mork: It’s the emptiness that’s left. It’s like a despair, destroying this world. And I have been trying to help it.
Atreyu: But why?
G’mork: Because people who have no hopes are easy to control; and whoever has the control… has the power!

Atreyu: Who are you, really?
G’mork: I am the servant of the power behind the Nothing. I was sent to kill the only one who could have stopped the Nothing. I lost him in the Swamps of Sadness. His name… was Atreyu.

Da er det godt at Falcor er med å skaper litt balanse:  Falcor: Never give up and good luck will find you.

Men hva er så lykken?

Rikdom?
15 minutter på TV?
Livet?
Eller det å være del av en kjerne av mennesker?

Jeg vet ikke, men jeg tror jeg vet.  Resten får du finne ut selv.
Men desember er håpets tid.  Da håper vi på å omgås.
Treffe familie og venner – men blir ikke alltid av.  
Mange sitter alene.  Men de har ikke nødvnedigvis mistet håpet av den grunn.
Unge og gamle håper på gaver kanskje, og kanskje håper de på det de ønsker seg.
Selv håper jeg å unnslippe gaver fra de som egentlig ikke vil kjøpe gave til meg,
men som føler de må, og som da gir meg noe jeg oppbevarer frem til neste hovedrent da det er modent for kaste-tid.
Gi pengene til Frelsesarmeen i stedet.
…for dere andre:  Bare å kjøpe og la meg gledes!

…og like sikkert som julemusikk i butikkene fra elgjaktas start, så kommer linken til skolen som ville nekte ungene å gå i rød lue, og hvor vi skal skremmes at nå blir vi nordmenn satt helt utenfor, selv om artikkelen viser at det er en lærer som foreslår dette for at noen ikke skal bli støtt.
Det er altså ikke noe krav fra noen, men et forslag for at noen ikke skal bli støtt.
Selv mener jeg vi bør holde på det å være nordmenn – gå i kirka som skoleavslutning (for de som vil), gå med nisselue, snakke dialekt, og være glad i flagget sitt.
Mht til lue, så er det jo slik at det var et av de beste våpen for å irritere tyskere med i 1940-1945 – altså den røde varianten.
Du kunne bli arrestert for å gå med den.
Men det er ikke bare mennesker som kan bruke lue.

I Østlendingen i dag leser jeg at det i Gjesåsen står en låve og en garasje i lus lye.
Rødfargen er altså borte i Åsnes.  Akkurat som det meste av politiet er.

Men i anledning WC på Lillehammer i dag så er det verdt å ta et historisk tilbakeblikk:
Helt til 2011 – da en kvinne ved navn Sarah Hendrickson vant det første WC i hopp for kvinner.
Det tok jammen sin tid fra 16 år gamle Ingrid Olsdatter Vestby hoppet – som første kjente kvinne – i Nordbybakken i januar 1863.
Heia Trysil – alltid først med det meste.

Trysil er jo gode i det meste.  Innenfor “kuting” så er vel Sondre Amdahl den beste i dag – men han kuter stort sett langt.
Jeg vil vel kanskje hevde at ordføreren er den beste….Han skal i alle fall kutte 11 millioner fra budsjettet!
Da er du virkelig god i “kuting”….

Ha en god lørdag – forbli i håpet
…selv om du ikke har tenkt deg i kirka i morgen!

#Amdahl #kuting #Trysil #Vestby #Østlendingen #Neverendingstory #Gjesåsen #Åsnes #lue #håp #desember #tredje #G’mork #Atreyu #Hendrickson #WC #Lillehammer

Første dag i desember – denne dagen synes å komme oftere og oftere, og allikevel er det sånn noenlunde like langt i mellom hver gang.
Jeg leser 17,3 minusgrader, og forkjølelsen – eller noe annet – har grepet tak i meg og satt meg ut litt.  Men er da i alle fall glad for at jeg ikke skal ut.
Utenfor sitter det nemlig en liten fugl i en røsslyngdekorasjon.
Jeg vet ikke helt hva slags fugl det er, men konkluderer med at det ikke er noen av de større fuglene, og at det heller ikke er helt vanlig hagefugl.
Jeg tar et bilde av den, og den sitter fortsatt helt rolig, og virker nesten som “frosset” fast der i dekorasjonen.

Jeg prøver å sette meg inn i den kanskje strabasiøse ferden den kan ha hatt, på veg fra et fjernt land som for eksempel Sibir og hit, for å oppleve den nordiske vinteren.
Etter å ha sett på den en stund, så tar jeg den i handa, og den gjør fortsatt ikke tegn til stikke av – og den virker faktisk kald.
Jeg snur den rundt, og der står det lapp fra “Nille” og “made in Taiwan” – ja i alle fall kom den da langt i fra….

Langt i fra kom båten SS Fredensborg 1. desember 1768 også, men lenger enn til Arendal skulle den aldri komme.
Skipskirurg Joch Christopher Sixtus var ansatt for å holde liv i mannskap og slavene ombord, men denne dagen skulle han gikk det bedre for ham enn noen gang – kanskje fordi han ikke hadde noen innvirkning på at alle ombord reddet seg i land (og kanskje deltok mer etterpå – da døde to av de overlevende).
…forut for forliset, så døde 30 slaver, 16 av mannskapet og to av passasjerene, og der gjorde han kanskje således en dårlig jobb,
selv om dette antall tap av menneskeliv ble ansett å være på “det jevne” på en slik tur.   Så det er nok ikke bare Therese som har vært utsatt for dårlig legebistand.
Men en kan jo tenke litt på det med statistikk:  Når man skulle inn å finne seg fastlege, så kunne en informasjon være “% av antall døde pr pasient hos lege”.
Så kunne man utfra det velge seg lege med f eks minst dødelighet blant sine.  Har vel egentlig inntrykk av at de fleste pasienter dør før eller senere!

Men nok om det – akkurat i dag er det ikke vanskelig å forestille seg at noen gnir seg i hendene.

For det første har FIDE fått en god slump penger, ikke bare fra billettsalg i VM, men også gjennom at Marius Carlsen vant, og at prosent-straffen han ble ilagt da han ble sint for et tap
– selvfølgelig nå ble gigantisk stor, og en ren inntekt for FIDE.   Det er nesten så jeg tror at Magnus tapte med vilje i midten av turneringen, for å komme til lynsjakk, og virkelig briljere,
En ting er sikkert, og det er at Karjakin aldri jobber i SAS under Janne Carlzon – for smile, nei det gjør ikke unge Sergey!
Egentlig burde vi verve Karjakin, og la han få prøve seg som forsvarsminister i Norge, men det går kanskje ikke så bra – for Karjakin var best med mange brikker,
og forsvaret i Norge har ikke mange brikkene igjen.

For det andre, så er det nå kø i kassene på OBS, Europris, Jula, og Joker Jordet.
For nå handles det gaver til jul – i de fleste tilfeller langt over de flestes evne.
Når jeg i min tid fikk en turkis skinikkers i 1967 til rundt en tier, så var det også over evne for en familie på fem,
som levde på et rom i en kjeller, fordi huset de hadde var solgt, og det de bygde ikke var ferdig.
Ferdigattesten lå nok ikke i dokumentmappa før et halvt år senere….

Gavene til de minste har fått prislapper på mange tusen, og det er allikevel ingen glede å spore i øynene på de håpefulle som pakker opp.
Når de ser det var det de ønsket seg, kaster de det vekk, og hiver seg på neste pakke.  Tilbake til slutt ligger de myke….
og helt til slutt ligger kanskje den minste myke….og den som om femti år kanskje er den fineste – “for det var den a oldemor strikket til meg da jeg var 11”.
…men grunnen til køa i Jordet er kanskje ikke gavejegerne, men mer at Reidun og gjengen har sluttet!

Ja så sitter jeg her da – tidlig formiddag og prøver å vise Trine hvor sjuk jeg er, men det nytter lite, da hun mener hun er sjukere.
“Sjukere enn en mann med forkjølelse” – ja det viser igjen at denne verden er på veg mot en uønsket revolusjon, og hvor omtanke og velvære for mannen snart er en saga blott.
Så det er vel ikke annet å gjøre enn å “smørja ei skive sjøl!”
…og akkurat da jeg skal publisere bloggen, kommer det inn “breaking news” at Mette-Marit også er sjuk, og at Kronprinsen må overta dagens oppdrag for henne.
Da har jeg og Kronprinsen noe felles – vi er erklært mindre sjuke enn kvinnen i vår nærvær!
 

(Foto P-A Haga)
Allerede andre desember, og på veg mot julehøytiden i full fart.
…og fart er noe jeg dveler ved i dag, for jeg mottok et bilde fra min nevø, hvor han hadde avbildet spor etter gammeldags sladding på stasjonstomta på Skotterud.
Et sted som vekker minner….det var der vi gikk av toget hver eneste morgen da vi gikk på barneskula, for å ta oss til fots skrått over skinnegangen, og mot Bonnerud, hvor det var første stopp.
Der kjøpte noen godis, noen satt på isdisken og andre, som meg, var ivrige å se i avisa, for å se resultater fra et eller annet skirenn.
Så var det å forte seg oppover Syversbakken, så en akkurat rakk armlengdens avstand og satte seg  svett etter en sprint….og mottok lærdom.

Fart er så mangt…som f eks da jeg hoppet over Bonnerud en “efta” og istedet gikk på butikken til PO.
For å få det bråttom da porta begynte å gå ned.  Jeg løp ut, så meg ikke for, og ble truffet av en bil, rullet over panseret som Mel Gibson,
landet på bena, med sekken på ryggen, løp videre, og rakk toget.   Jo da det var spennende på de tider, og jeg var mer holdbar.
Blåser noen på meg nå, så ryker det et ben eller to.
Derfor gikk jeg rett veg over skinnegangen da jeg løp der søndag.
Men stasjonstomta gjorde også oss unge rike den gang, for før toget kom, gikk vi innover mot Hesbølsjøen, og fant nok flaskepant til godis att neste dag.
Nå er det “itte att verken kratt eller pant der”.  Endog huset Bjørnstjerne Bjørnson overnattet i, er borte!

Men i 1915, akkurat på denne dato, altså for 101 år siden, var det noen annen som tenkte på fart, og han hadde tenkt lenge, og rakk det før meg.
Ja han Albert Einstein skal vite…   Jeg tror kanskje jeg kunne ha tenkt ut den teorien jeg, hvis den ikke allerede var tenkt.  For jeg tenker mye.
Noen ganger tenker jeg fort også.   Men altså for 101 år siden i dag presenterte han den generelle relativitetsteorien – den som faktisk kunne bli fremtenkt på ethvert sted, som f eks i ei grend i de østre deler av Trysil.   Den spesielle relativitetsteorien imidlertid ikke vært tenkt ut der, for den dreier seg om objekters fart i forhold til hverandre…

Men flere er i ferd med å tenke fort.  For NRK melder at bedrifter skal bruke 1.1 milliarder på julebord de neste ukene, og da synes nok ikke Bjørn at 319 millioner i formue er nok,
og vil ha tak i de.  Til hjelp i dag, fikk han helseministeren.  På mandag får kanskje helseministeren mer tid til å trene han også, og får sikkert rabattkort for hjelpa.
Regjeringen krangler om mer enn Maaseides formue kan en si…og demokratiet kan få et skudd for baugen.

Skudd ble det jammen i Rendalen også.  Fra et helikopter, og integreringen av et innvandrerpar der oppe kom til en slutt.
De ble redd at ulven skulle ta for mange sauer.  De vet nok ikke at det bare er å la sauen være frisk og rask, for jeg har hørt at ulven kun tar de svake individene.
Derfor holder jeg meg inne i alle fall jeg da.
…og det ble ingen fart i dag heller…for Trine har gitt meg husarrest grunnet “mistanke om sjukdom”.

…og i dag var hun grinete, fo rjeg mente at andre lys i advent skulle tennes i dag, mens hun mener de bare skal tennes på søndager.
Hørt slikt tull.   En som kunne tenkt ut relativitetsteorien, tar nok ikke akkurat feil på slike enkle ting!

#desember #andre #Bonnerud #Syversbakken #stasjonstomta #Skotterud #skole #unge #pant #Einstein #øst #Trysil