GODT NYTT ÅR


Godt nytt år….det er slik en fin dag…dagen når vi roper dette gode ønske til hverandre, og det er så innøvd og naturlig, at man nesten tror på at man mener det til hverandre….og jeg tror faktisk de fleste mener det.  Ikke bare for seg selv, men for mange, for alle, for noen, ja kanskje unntatt noen…
På fjernsynet går kanalene igjennom året på hver sine måter – humoråret 2016 – nyhetsåret 2016 – underholdningsbransjen 2016 og musikkåret 2016.
På Spotify fikk jeg endog liste over mine mest spilte sanger gjennom året.
…og denne listen la nok NRK til grunn da de viste “The Highway Men live” i romjula, for der var de fleste sangene mine!
Waylon, Willie & Johnny.   

Hvis jeg skulle gå gjennom året 2016, så ville det bli noe sånt som “Skader og nedturer året 2016”.
Eller kortlista “Oppturer 2016”, eller langlista “mine fotturer 2016”.
Men jeg nøyer meg med å gå gjennom romjula i første omgang – men egentlig er det vel bare astronauter som kan oppleve Romjul,
kanskje da med unntak av John Glenn – hvis man da ikke regner Himmel som rommet.  Hva er så helvetet?   
Hvis så er tilfelle med disse endelig pokestops, så er han kanskje første mann i bane rundt himmelen akkurat nå, så vidt foran en russer ved navn Jurij Gagarin…og kanskje følger det en Nemesis i form av en hund, ved navn Laika, bak dem!

Men hva er egentlig vitsen med å se tilbake?   Jeg er så lei av å se tilbake.
Lei av å se tilbake på  nyhetssendinger med syklister over russergrensa, folk som hamrer løs på gjerder, om folk som sprenger hverandre i lufta, som bruker ukesvis på å planlegge å kjøre en lastebil inn i en folkemengde…og det å se alle idioter med akademisk bakgrunn som finner på lure ting, som å forby røde luer, marsipangriser, kirkeavslutninger, og som ikke lenger kan si God Jul, fordi de mener vi da kan støte gjester i vårt land….og som absolutt skal innføre andre flagg i våre tog på 17. mai.  Ta gjerne toget resten av året med hvilket flagg som helst, men 17. mai er vår dag.  
Hvis jeg har røykeforbud i mitt hus, ja så er det det da…også for gjester.  De får ta hensyn til mine lunger, og min families!
Sånn er det.  Jeg har ikke noe i mot at Norge, mitt land, utvikles, men jeg er i mot at vi skal forandres for å tilpasses andre.
Det er en grunn til at vi har fred oss i mellom.

Jeg er glad for at jeg bor i et trygt land.  Men jeg er bekymret for bygdene, og ikke minst oppslutning om arrangementer, det å samles som venner og mennesker, og bare være sammen i en hyggestund.  Være sammen utenfor sosial medier.
Du vet – vi hadde juletrefester, hvor vi løp omkring som gale, ødela penklærne, ble  uvenner, ble venner, og fikk besøk av nissen med en pose med en mandarin og et par konfekt.  Så satte vi oss på gulvet og lyden fra en 16mm fremviser overdøvet stemmen til Harald Heide Steen Sr, og vi fikk to, kanskje tre filmer om Caprinos Askeladden.  Det var denne kvelden, denne måten, vi fikk sett disse skatter av norske folkeeventyr.
Nå derimot, våkner jeg til at unga streamer Jack Frost og Trolljegerne på egen 40 tommer på barnerommet.  
De kommer såvidt oppom og hiver i seg ei brødskive eller en youghurt før de streamer Hugin og Bajbaj, eller hva nå de heter, disse personer som tjener seg søkkrike med å si og drive med vanvittig idiotiske ting på sin youtube-kanal.

I min barndom besto romjulsmorgener av å leke stille med Lego (Skulle ikke vekke noen), og Matchbox-biler, før mor og far sto opp og fylte spisestuebordet med alt det beste de hadde av julemat, kald ribbe, pølse, hjemmelaget skinke, og griselabber.  
Vi fråtset, og levde vel litt i den gamle nødvendighet – best å ha litt fett på bena før vinterkulda kom.  
Nå er vi jo livredde fett.  Vi skal passe inn i Slimfit-jakka, og rase rundt i skiløypene i stor fart.

Apropos det, så er det ikke bare bare å ta seg ut i skiløypa.
Skiene har ikke lenger klosser i spennet gjennom sommeren, men det skal rilles grovt, det skal mettes, det skal fluoriseres, og…
Så vi må inn på “Skistar Trysil være og føreforhold” på Skistar.com.  
Der finner vi grunnlag for kledning for dagen, skismurning og struktur.
Så må vi innom skisporet.no for å se hva som er kjørt opp, for dagens skiutstyr tillater ikke dårlig preparerte spor.
…og for meg, som tenkte gå til Slettås i dag, bør jeg vel innom ulvisporet.no for å se om det er trygt nok å gå der.
Miljøvernministeren slipper dette – der han sitter på sin hytte i et land som har iverksatt jakt på gråbeinen.

I løpet av året har jeg sett gode twist komme og forsvinne, og likeens er det med mennesker.
De som kommer, er vel alltid i utgangspunktet gode, men av de som forsvinner er det både og.
For mitt vedkommende, er det en som forlot oss, som dukker opp igjen mye….og det er Jack.
Gråhunden Jack.  Jackegubben.  Gubbelubben.  
Eller rett og slett hunden som fikk meg til å gjenoppleve stunder på Skulstad på Matrand,
– når Sovjet spilte Ishockey-VM eller OL.  
For innimellom – særlig på eldre dager – når jeg så denne, min kanskje beste venn, gjøre så godt han kunne i å finne elgen, bli sliten, og jeg spurte:
“Trett Jack” så kom jeg alltid til å tenke på n’Asbjørn som heiet på Vladislav Tretjak og de andre, og det var nesten som om Asbjørn levde hver gang, sekundet etter jeg hadde spurt Jack.  
Jeg ble aldri interessert i hockey, men bak denne grå ble jeg alltid minnet på Tretjak.  
Rart hvordan slike ting er.
Jeg savner ham hver dag.  
Men litt er gjort opp ved at jeg sendte ham på hans siste reise, via et kort og et frimerke med ham på.
Til venner på jaktlaget….så han reiste landet rundt for siste gang. 
Nå skal jeg spørre venner om de kan ta med kortet hans og sende det hjem fra andre verdensdeler.


Da har han fått se verden, og fått oppleve de beste stunder, og hatt et godt liv, og en god død.  
Kan vi mennesker forvente såpass da vi dør mon tro?

Men jeg kan jo ikke unngå å se litt bakover, til en morgen jeg så Dronning Elizabeth se på gamle filmer og bilder med sin sønn.
De ble litt vanlige mennesker de også av det programmet.  Eller da jeg så Kronprinsesse Märtha bli oppvartet av selveste Delano.  
Ja han Roosevelt’n.
For ikke å snakke om da jeg så oppsitterne i Jotka, og hører fruen si:
“Man må leve regnværsdagene også” (Lisa Romsdal Kristensen) 
– tygg litt på den.  Ikke minst neste helg da vi skal få minus 19 grader.

Men her om kvelden satt jeg og så på “Monsen på Villspor”.
Hadde jo sett sesong 1, hvor konseptet var å fly en skjegget mann ut med helikopter,
fortelle oss seere at han ikke vet en gang hvilken landsdel han er i, og så filme ham mens han finner hjem.
Hvem hadde ikke klart å finne koia, hvis Anne Rimmen ventet der sier nå jeg.
Men du vet som skeptiker så er jeg ikke så imponert.
Du vet jo hvor du setter deg inn i heliopteret, og du har en formening om retning og distanse da du lander.
Så det kan jo ikke være så vanskelig.
Her i Trysil for eksempel, så er det jo slik at hvis du løfter fra Radisson, og uansett tid eller retning, så er det jo lett å vite hvor du lander.
Går ting sakte, så er du Ljørdalen.
Er der mange religioner, så er du på Østby.
Sitter det en ulv og venter så er du på Tørberget.
Er det flere flokker så er du mellom Jordet og Slettås.
Omgås folk så er du i Jordet.
Lukter det heimbrent så er du garantert i en helt annen dal.

Men tilbake til denne sesong 2 av Monsen på Villspor 
– der hadde de virkelig slått til med å legge inn en del andre momenter, og jeg ble rett og slett skremt.
Der ble han satt ut i et vinterfrosset sump-lignende strøk sammen med en gjeng andre,
og skulle ta seg til ei koie som het Fort Kiowa.  Jeg så ikke Anne, men….
På vegen dit hadde han ikke kart, men ble angrepet av indianere og bjørn,
forlatt og lurt, men tok seg frem til slutt.   Da først oppdaget jeg at dette ikke var Monsen, men rett og slett Leonardo da Vinci.
Amerikanerne hadde altså laget sin egen versjon av reality-serien til Monsen.
Utrolig godt gjort av DiCaprio i alle fall.
The Revenant het reality-programmet på amerikansk.

I går satt min svoger og ventet på at 818 millioner skulle tikke inn på kontoen sin.
Ja du tror kanskje dette er årsrenten på formuen hans – ja jeg vet ikke om det er det,
men han sa det var Eurojackpot.
Jeg vinner aldri noe jeg.
Jo det hender jeg får en SMS hvor det stpr “du har vunnet 50 kroner”
En gang fikk jeg faktisk melding om vinst på 5 kroner også.  
Hadde tippet på slikt lag vet du….  
Men jeg leste her om dagen om “Mann fant naken ukjent kvinne i senga si
Herregud tenker jeg – har han ikke vært på after-ski i Trysilfjellet noen gang.
Tenk om lokal-avisa skulle skrive om hver gang en turist, eller trysling våkner opp med naken ukjent kvinne.
Ja har ikke skjedd meg noen gang altså – som sagt har jeg ikke vinnerlykke jeg!

Men det minner meg om noe jeg så i høst.
Jeg løp innover basseng-vegen i Jordet.
Innerst – på venda – sto det en bil og gynget rytmisk.
Innenfra hørtes lyder som minnet meg om Johaug de siste metrene opp Alpe Cermis i Tour deSki,
rett før jubelskriket hennes liksom.
Ja det var liksom ikke å lure noe på hva som foregikk i baksetet på bilen,
men det var ikke det jeg skulle frem til.
Det morsomme var at på bakruta satt det en klistrelapp hvor det sto:
“Vi befolker bygdene – Stem Senterpartiet”
Virket i alle fall som at ei ny stemme var på veg,
og at de holder hva de lover!

Men en skal ikke ta alt bokstavelig,
og jeg har kanskje nevnt det før,
men Trine og jeg gikk på ei skikkelig blemme en gang selv vi.
Det var på den tiden vi følte vi var ganske flinke til å danse Swing.
Ja vi syntes det var moro også.
Kanskje var det mer moro for oss å danse, enn å se oss, 
men det er følelsen en selv har som er viktig.
Så var vi på tur i Tyskland, og i ei bakgate i Berlin fant vi
– ja det vi trodde var det da – paradiset.
Et skikkelig sted for å danse swing.
“Swingers Club Deutschland” sto det på et lite skilt.
Så vi gikk da inn for å swinge oss litt vi da,
men det virket som et dårlig ventilert sted,
for ingen orket å ha på seg klær der. 
….og det var en del runder vi ikke hadde lært på swingkurs på Østby i alle fall….

Med det ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år.

Nils-Christer får ta årets siste tone….Wicked Game

PS  Må være han Vidar H som har ødelagt Tour de Ski ved å sende det på TV2……huff å huff.

“Der kjem en liten ein.  Italienaren….”  Bae formidler jo sjakk med større pes enn dette jo….
 

EN DAG I ROMJULA….

En dag i romjula….høres nesten ut som et postkort fra en eller annen i bane rundt jorda det.  
Eller fra en base på månen….  Du vet, når jeg var ung så var det en serie som het “Moonbase Alpha 1999”.
Det var greier det – og nå er vi i 2016, og jeg gjentar meg selv “Hvorfor i helvete klarer de ikke i lande på månen nå for tida?”.

På den annen side – vi har vært gjennom bursdagen til Jesus, Linus Thorvalds, Lars Ulrich, og et par til, inkl min niese Hedda.
Noen av dem er bekreftet….og noen er bare!   Men lande på månen kan vi ikke uansett!

…og jeg har sett på tv…mørkhårede menn som hamrer på porter, jeg har sett lastebiler kjørt inni menneskemengder, jeg har hørt om kapringer.
Jeg har fått med meg en idiot som har ment noe om ulvejakta, og stanset den.  Jeg må nesten si som en mann nord i Sverige for noen år siden.  “Jag är förbannad”.
Ja jeg er det.  For jeg er så lei av nyhetssendingen.  Nyheter om mennesker som nyter å protestere, krige, og provosere.
Jeg er så forbannet på mennesker som ser ned på andre, og som sier det offentlig.
Jeg er så forbannet på mennesker som sier “ulven var her først” – ja hva vet du om det vil jeg si.
Var du her den gang kanskje?
Dinosaurene var her en gang.  Tyrranosaurus Rex var her en gang.  Olav Rex var her også.  
Han har til og med en sønn her sies det.  Det er i så fall helt greit for meg.
Men ikke alt det andre.  

Jeg kom til Trysil i 1984.  Ja jeg var her før det.  Rundt 1975 og fikk besøk av damer fra Grøndalen…på Sæteråsen.
Vi var den gang Glåmdalens håpefulle skiløpere….og jentene kom på hyttene.  Ja ikke tro feil – de besøkte oss.
…og jeg kjørte vel NM i hundekjøring her rundt 1983 tenker jeg….men jeg kom ikke hit før i 1984.
Da var Trysil en naturperle.  Slalombakken var diger for en Eidskoging, men ingenting mot i dag.
MEN – jeg kunne gå i skogen-  Jeg kunne senere la unger gå i skogen her.  Jeg kunne nyte synet av en elg.
Jeg kunne…. Ja det var fint i Trysil.  
Helt til rundt 2012.  Så ble det bedre i 2013 og 2014, litt verre i 2015 og helt fælt i 2016, men med håp om bedring for for 2017.
Så kom Vidar H.

Men det finnes lyspunkt.  Det finnes ei som er mor til tre av mine barn.
 

TJUEFJERDE DESEMBER

Tjuefjerde desember og jeg tenner på det siste adventslyset.
Det merkelige er at mens Trines adventslys får en slags tripp-trapp størrelse seg i mellom,
blir mine liksom like lange da jeg nå tenner på det siste,   Kan det være forskjell på å tenne nytt hver søndag kontra hver dag de siste fire?

Det brenner jo så mye i jula – det gjorde det kanskje før også.  Da brant de jo hjemme omtrent alle.

Nå er det mer fordi at folk i alle aldre, alle tilstander etc,  flyr rundt med en lighter og tenner på alt som er.
…og det er jeg som betaler – i form av høyere og høyere forsikring.
Det blåser en høyre-vind sa forresten forsikringsagent fra IF i 2013.

En ting er sikkert – resten av jula skal jeg nøye meg med å tenne på Trine.
En brannmann sa til meg en gang, at det kun var en gang han hadde vært på en brann,
hvor årsaken dreide seg om seksuell tenning.
Jeg ble litt forundret, men jeg har jo hørt om politimenn som rykker ut fordi mannen er død, 
etter å ha slått hode i senga, da han har bundet fast kjerringa på senga, og selv leker Supermann, fra kommoden, men brann?

“Jo”
sa han,
“det dreide seg om ei halvsenil enke på 86, som hadde fått batterilader fra sitt barnebarn.
Glad og fornøyd hadde hun tatt batteriene ut av sin dildo og satt på lading.
Det var jo selvfølgelig vanlige batterier som ikke kunne lades, og hele driten smeltet og tok fyr.
Men det gikk nå bra til slutt, og det ble stort sett bare soverommet som måtte få et strøk maling, og litt røykskader ellers i huset.
…og dama smilte bredt til oss, da hun fortalte at
“det har nok gått hetere for seg på dette rommet gjennom tidene….”
Men dama fikk dekket lader, batterier og dildo på forsikringa, og skrøt fælt av at hun i alle fall på sine gamle dager fått oppleve å se slangen til en brannmann på soverommet sitt!”

Så vær forsiktig med hva dere kjøper.
Dere vet ikke hva det kan brukes til i stille stunder.  På en måte har jeg dermed betalt for sex – for noen annen!  Beklager det!

Litt ironisk er det at for 110 år siden – 24.12.1906 ble verdens første radioprogram kringkastet.
Det inneholdt en diktopplesing, et fiolinstykke og en tale.
…og fra nytt år slukkes FM-nettet i Norge.
Da kommer vi til å fyke rundt i biler uten kontakt med omverden.
og vil ikke kunne benytte radio-nettet til viktige beskjeder, som f eks når det var en bil i feil kjøreretning på E6.
Da gikk politiet ut med dette på radioen.
“Kjør forsiktig på E6 ved Minnesund, det kommer en bil i feil kjøreretning”
Det gikk ikke lenge før radiostasjonen fikk ytterligere en telefon i anledning saken, og vedkommende sa:
“Dere meldte om en bil i feil kjøreretning på E6.
Jeg kan bare si dere at jeg kjører der nå, og det er flere hundre!”

I dag er det siste gang min alternative julekalender kommer ut.
En ting kan en si om min blogg – den er miljøvennlig.
Ikke et papir, ikke et fjon av bly, eller blekk, har blitt spilt i forming av denne svada.
Jeg vil også meddele at jeg har lest samtlige julehilsninger på Facebook, men at jeg så tidlig at det ville bli umulig å trykke “liker” på alle og skrive under dem i tillegg.  Men vit at jeg har lest dem, satt pris på dem, dog ikke helt med samme tidsevige lykke som et postkort gir men…
… og for meg personlig var det største kortet av dem alle, kortet “Jacks siste reise”.
Et kort med bilde av Jack, frimerke med hans portrett, og sendt via Posten for til slutt å havne i postkasser forskjellige steder, og ikke minst i min egen.
Spiriten hans vil alltid leve i meg.  Legenden i mitt hjerte.

Så får spriten hass far ha meg unnskyldt.

Men jeg får vel litt innom det egentlige budskapet for dagen også:

Det hendte i de dager at det gikk ut et bud fra Statsråd Sanner om at alle kommuner skulle slås sammen til et rike,
og alle mennesker skulle flyttes til bynære strøk.

Josef pakket det han hadde i den lille grenda Slettås, vekket sin gravide hustru Maria, som for øvrig hadde vært på konferanse i byen ni måneder før.

De trasket ut i den kalde vinternatt, mens ulvene hylet rundt dem.  Bil hadde de, men bensin hadde blitt så dyrt, diesel forbudt, og EL bilen tok ikke lading lenger.  Arbeidsløse som de var, så var det bare å gå, mens noen i den store byen Innbygda startet opp sin Tesla modell X-ramp.
De føyset ulvene på trappa unna med en sopelime, og så var de i gang.

De gikk forbi bompengestasjonene i Tørberget og Elverum, før de kom til det høye gjerde ved ulvesonas ende, hvor alle måtte sjekkes for bendelorm og andre genetisk viktige individer som fremavles.  De slapp gjennom, og fromme og jomfruelige, møtte de byporten der det sto en statsråd med stort gyllent kors og tok i mot dem.  
“I hev ikkje plass til alle”
“Kan dokker norsk?”

​Hun fortalte videre, at hvis de sto på hennes liste, så vanket det gull, myrra og røkelse, og gratis naken-spa på Radisson Blu.
“Å der er det deilig”
utbrøt Maria og bet seg selv i leppen, da hun kom på at nettopp der hadde hun vært sammen med sjefens høyre hånd for ni måneder siden.
Etter å ha hilst på salige St. Helgensen, ble de gitt beskjed om at der ikke lenger var plass til dem, og de måtte nøye seg med en krybbe på et Thon-hotell.
Der fødte hun en snekker, og de tre vise menn åpenbarte seg i skikkelsene til Vedum, Gundersen, og Svingen.
De svøpte den lille i et nyberedt skinn, og ga ham gaver.
…og snipp snapp snute var noen ute…

Dagen i dag har vært flott.  Våknet til noen få minusgrader.  Sola steg opp over Engersjøen, eller kanskje det var over Skagsvola,
eller sto Jota’n oppå der med elgrifla, så det var den det “skein” i.  Selv om de stjal masse gaver i fra meg i går, så er dette trivelige folk å spise frokost med, før vi går til låven på Strandsjø og møter julenissene fra Marikroken.  Der opplevde jeg min største fornærmelse noen gang i form av en gave fra høyre-nissen.  Noe så “gæli”, tross ny frakk i gave fra Trine.
Så vendte vi nasan hemmat – som en solung sang en gang, for vi skal hjem til jul, som en forfatter skrev.
Jeg tok en skitur, og Trine tilberedte verdens beste julemiddag.  Ungene sitter nå spente og får tiden til å gå med å se på Trolljegerne, mens jeg har funnet min barndoms jul via “Kalle Anka önskar god jul” – noe må bare være på svensk.

God jul og takk for følget til alle tre som delvis leste min blogg gjennom adventstiden
og med det toner jeg dere inn i julehøytiden med melodien som ble urfremført 25. des 1818
men er også oppgitt å være komponert ferdig dagen før, altså på dagens dato
Værsegod her er Stille nacht

GOD JUUUUUUUL
 

TJUETREDJE DESEMBER

Tjuetredje desember…og i dag hører tid og historie godt sammen.
For finnes vel neppe dager der folk generelt angriper nyrene sine mer enn i jula.
Akevitt, rødvin, øl, og juledram….
Da er det godt å vite at den første nyretransplantasjonen ble foretatt 23.12.1954. av leger i Boston.
Det er relativt langt unna, men med den sentraliseringa som foregår i Norge om dagen,
så er det ikke sikkert det tar lenger tid å reise til Boston enn til nærmeste “lokal-sjukehus”.
“Fylken” heter sjukehuset på folkemunne ennå.
Er nok ikke lenge før man må si “landets”.

Jeg vet ikke om Dagobert II av Austrasia døde av nyresvikt, 
Han ble i alle fall bare 29 år, og døde den 23.12.679.  
Skutt, og myrdet, på jakt nær Ardennene.
Politiet hadde ikke vært gjennom reformen ennå, men var opptatt på et annet oppdrag,
hvor en nabo hadde klaget på støyende hunder, og de kunne dermed ikke komme med en gang.
De ga imidlertid beskjed om at vitnene kunne forsøke å få en kunstner i nærheten å risse inn det de visste på ei steintavle eller to
og sende til dem…..
Saken forble uoppklart, men de mistenkte Ebroin for å ha stått bak.
En ting er sikkert, og det er at det måtte være unødvendig å drepe Dagobert den unge.
For han tilhørte rois-fainéants(«gjør-ingenting-kongene»)…så han kunne da ikke medføre noen fare.

Statsråd Helgesen er nok også av fransk avstamming og av samme ætt som Dagobert tror jeg.
Han gjør i alle fall ingenting for oss i Trysil.
Han har innkalt til møte etter nyttår, og den som tror det møtet dreier seg om en åpning for jakt tar feil.
I det møtet skal han “myke” opp motstanderne med å komme dem i møte ved at terskelen for uttak vil bli senket hvis skader på beitedyr, fortrinnsvis enda mer uttak utenfor sona.  Da slår han også siste spikeren i kista for å få opphevet politikken med ulvesone.
For hvilken av naboene rundt oss vil oppheve sona, så de også får ulv på trappa, ingen elg i skogen, og en natur ubrukelig for tur.

Huff nei, en kan ikke tenke på dette, for da ødelegger en jula.
Men jeg har gått i ferske ulvespor ved Svesætra, og på Sørrunden – rett ved hytteveggene i Trysilfjellet,
og det er ikke morsomt, men på begge turene fikk jeg testet tempotrening.

Virker som tittelen Norges mest uheldige skiløper blir mine ut hele 2016.
Her om dagen hentet jeg ved i vedskålen.  En kabbe ramlet ned.  Ikke mye dramatikk i det .
Men det gjorde vondt, for den traff med spiss ned på forfoten.
I går så jeg den var veldig blå – ja hele forfoten altså.
Så fikk jeg TV-esken hennes Nancy oppå samme sted!
…og i dag er det ømt.  Så da ble det sykkel inne i dag.
EN sykkeltur med Trine faktisk, for hun løp/gikk på tredemølla.
DU verden så romantisk det er å ta seg en tur slik sammen i 20 varmegrader rett før jul,
mens kulene hviner fra Samsungen på veggen foran oss, og Sniperen Bob Lee Swagger har gjort kål på noen menn til.

…og etterpå konstaterer jeg at formen på svetten min er super.  
Ser nesten ut som en tidligere kollega i V-formen.  
Han flyttet for øvrig fra Trysil til Stor-Elvdal, da det ikke var nok vekter til ham her!


Da gjenstår det bare for oss i dag å feire den første nyretransplantasjonen med rakfisk og akevitt,
og en runde pakkefest.  Å spille dette i lag med Nordeas fremste økonomiekspert, er jo rett og slett bare en utgift.
Han og kjerringa legger strategier mange uker forut for eventet.  
De prøver ut scenarioer i større grad enn Magnus Carlsen, slik at de vet akkurat hvor ofte terningen kommer igjen med sekser.
Så setter de seg i forhold til oss andre med størst mulig prosentvis grad for å at en sekser ender hos henne eller ham.
…og hvis jeg er i ferd med å kaste en sekser så skjenker han en ny cognac og sier “skål”, mens hun knepper opp en knapp i blusa,
så jeg blir svett og anterert og nærmest mister terningen mellom skjelvende fingre….og en av de fem andre variantene dukker opp på terningen.
Ja det får nå så være…trivelig skikk er det i alle fall blitt.

Ha en god førjulskveld,
lille julaften,
eller rett og slett bare en helt normal fredagskveld.

 

TJUEANDRE DESEMBER

Tjueandre desember og det er igjen tre utente adventslys.   
Det er et par tre ting som spøker i dag.
EN:  Da jeg skulle skrive TJUE, så endret laptopen det til Thue, 
altså noe med Eidskog å gjøre vil jeg tro.   
TO:  Når jeg skriver utent, så får det en rød strek under seg, og betyr feilskrevet.
Jeg skriver da ikke feil, så da må det være en protest på bruk av adventslys.
TRE:  I går når jeg var ute og løp en tur, så merker jeg på returen at jeg har mistet en hanske.
Jeg stanser opp og undrer om jeg skal lete hjemover (mistet før dette punkt),
eller løpe tilbake kilometeren siden jeg snudde.  Da ser jeg hansken på andre siden.
Så da skulle jeg hatt en “klarsynt” for å tyde dette budskap.

VG kommer i dag med nye avsløringer om forhandlingene mellom Norge og Kina.
Det artige der er at “Den eneste «utenforstående» som ble involvert, var statsminister Erna Solberg (H).”
Jeg håper i alle fall ikke at Utenriksministeren synes Statsministeren er utenforstående i en så viktig sak.
Men baksiden av avtalen er at vi har godtatt “ETT KINA”.

På et annet sted sitter en leder med klare forretningsmessige mål for å gjøre sitt land stort igjen.
Hva hvis han inngår en avtale med en annen stor part om f eks “ETT RUSSLAND” hvor mindre selvstendige stater som f eks Norge skal anses som russisk, akkurat som Taiwan skal anses som kinesiesk.  
Absolutt ikke utenkelig!  Men skrekk og gru – jeg er altså ikke i stand til å gå i gang med å lære russisk, i ei tid da jeg så vidt har fått med meg at poststemplene er blitt borte.  Eller godta at jeg må innom Pravda.no for å se Peik-Reidars julekalender.

Mens jeg er innom VG, så finner jeg et par andre saker også, bl.a. annonsen hvor det står:
“Bli kvitt gjelda di – refinansier (rente 15.84% står det med svært liten skrift)”  
–  Jeg skjønner ikke hvordan en blir kvitt gjelda ved å refinansiere.
Det blir jo som å prøve å bli kvitt kjerringa ved å gifte seg igjen det jo.
..og får meg til å tenke på Waylon Jennings hymne til kjærligheten:

If she ain’t number one she’s in the top two
Of things that I could live without.
Men commit murder and all kinds of mayhem
In a few years they’re back on the streets
Highway robbery and white collar crime
And they laugh at the system they beat.
Sometimes I’m tempted sometimes I’m ashamed
Of the things that the law will allow
I could have killed her when I first met her
And I’d have been out of jail by now.
I could have killed her when we first met
And I’ve have been out of jail by now…

…og så til slutt innslaget med 16-åringen som møter en brannbil.  
En flott unnamanøver fra 16-åringen redder mange liv.
Jeg er ikke så sikker på at kreti og pleti skal ha tilgang på blå-lys.

Men i dag ble det en skitur på meg gitt.
Plussgrader med blanding av kald snø og delvis is i spor er ikke det jeg liker best
etter at mitt smøreteam sluttet for noen år siden.  
Det er ganske mange år siden faktisk.  Mor bestemte hva, og far gnudde ut.
Så jeg bestemte meg for å prøve meg på en staketur.
Med Santander på ryggen, forplikter det å kunne stake litt.
Gikk så fint utover så…etter en km tar jeg innpå en som skøyter.
Det gir jo gnist i staken, eh stakinga mente jeg.
Men så kommer vi mot Trørøsta og første test.
Gikk bra.
Så vinkler vi oppover mot venda, og jeg vet det nå blir tyngre.
På en måte er det å stake opp der for en som meg, 
som å falle i slow motion.   Du liksom ser bakken komme nærmere og nærmere,
mens rygg og kne, faller sammen som en garasje-jekk i retur.  Dess brattere dess lavere over bakken blir du.  Jeg fremkaller noen bilder fra minnebanken der jeg ser Espen og de andre hiver seg opp og over stava, så både ski og kropp forlater bakken.  Men slik er det ikke med meg.   Ligner mer på Limbo for meg.
På slutten er det på hekta at man ikke får skrubbsår på nesa.
Jeg vet ikke lenger om det er magen eller arma som får meg centimeter for centimeter oppover.
Men skøyteren er der fremme ennå, kanskje noen meter lenger fra, men lell da gitt….

Jeg når venda, og nå er faktisk målet for turen nådd, 
alt etter dette er bare bonus.   Fortsatt går det mer fremover enn bakover.
Jeg “asher” meg i kryp-tempo over kulen ved krysset “Brune høgda”, og det er godt å ake nedover.
Jeg tenker at her burde Espen Sørlie sett meg…men så husker jeg garasje-jekken og tenker at det nok
er bedre at han bare hører om det…
Men jeg fullfører for første gang hele Sørrunden med kun staking.  På parkeringen spør en meg om jeg er en av brødrene? 

Ja sier jeg.  Jeg er han som aldri er på tv” og tenker på at jeg er jo bror hennes Gunn og ‘n Uno.
…og vel hjemme klarer jeg ikke annet enn å sove resten av dagen.  Slik er det for det meste hver dag for tiden.

Jeg våkner….Men nå ser jeg at alt er annerledes i huset.
Treet jeg vil skal pyntes 23. om kvelden – det er nå ferdig.
På toppen vil jeg ha ei stjerne – der er det nå et sølvspir.
Man lytt full føye seg….  Treet er fint det.  Hvitt av rim.
Men her fyrer vi så det blir nok…

…og nå merker man at Trine begynner å få tidsnød.
Stemmeleiet er fast høyere.
Farten på bena er aksellerert.
Lunta er litt kortere…
..og i stua gjør jeg som ellers – tar en kopp kaffe jeg ikke liker smaken på.
Døyver smaken med en sjokolade jeg ikke skulle hatt.
Jula kommer nok tenker jeg.

Men mens jeg går der og kjenner etter om hjertet fungerer, så kommer jeg til å tenke på en som var forut sin tid.
Roberto de’Nobili ble ordinert til kardinal 22.12.1553 bare tolv år gammel.
Seks år senere – på samme dato, men altså i 1559 så dør han.
Ergo – enten var det ingen vits i å være from, ellers fikk han tidlig sin belønning.

Da får man avslutte med en gammel sketsj om Fingal Olsson:

Martin Ljung – Fingal Olsson

Bare to dager igjen til nissen kommer
Hey Ho

TJUEFØRSTE DESEMBER

Tjueførste desember – jeg er opptatt i dag.  Jeg løser kryssord.
Det er min hedring av at det i dag er hundreogtre år siden det første kryssord ble utgitt.
Kanskje burde jeg sette på litt Frank Zappa også, for å gratulere ham med dagen, og fordi han har så mange gullkorn.
Som f eks:  
“A mind is like a parachute. It doesn’t work if it is not open.!  (Sinnet er som en fallskjerm – de virker ikke såfremt de ikke er åpne)

Jeg så en statsråd i går hvis sinn ikke var åpent.
Ikke en gang for den beroligende, ærlige stemmen til Øyvind Bæk.
Jo da, Statsråden hadde barn, og han slapp dem ut fra hytta 
– i et annet land (Ikke mye plaget av Slettåsulven da).

Du skjønner det Herr Statsråd.  Hvis man bor i en bydel i Oslo og vet det bor en massemorder i samme oppgang,
så følger man barna ned til skolen, eller sin hustru, eller hverandre, men ut fra den opplysningen, er det ikke sikkert vi tryslinger hadde blitt like redde for ham.
En vulkan er ikke farlig, så lenge den ligger på Island, og er langt unna Volteigen.
Ei linerle oppi Regnåsen, er neppe redd ei løve.
En trysling er ikke særlig redd for noe egentlig, men de har såpass vett, at de ikke tar risikoen på at de er foreldre til det første barnet….

Men nok om det….eller kanskje ikke – for må¨nevne en ting til.
Det er ikke slik at det enten er en forsvarer eller en aktor som har rett i en rettssak.
De to partene argumenterer et syn, utfra det de ønsker som resultat, og forsøker å få flest mulig til å tro på sin slutning.
Det statsråden har gjort, er å gi lovavdelingen et mandat og et resultat, og formet sitt syn ut fra det.
Nå er det i alle fall nok.  For politikerne i Trysil og Åmot har gitt sine tilbakemeldinger.  
Ordfører i Eidskog like så.
Rovviltnemda i Hedmark har samtlige lagt ned sine verv – var vel ikke annet å gjøre, når oppgaven bortfalt!
Vit at jeg er stolt av dere lokale politikere som tør å si fra!
Men Erna gikk i dag ut for å ordne opp for Statsråden, og sa enda klarere at det IKKE skal tas ut ulv innenfor sona UANSETT.
Kun hvis det blir tatt beitedyr – som ikke finnes der!

Men en kan ikke grave seg helt ned i at ingen skjønner oss.
En får heller låse seg inne.  Ut skal vi da i alle fall ikke.

Da jeg var liten, hadde vi besøk av en som visste hvem som sto bak et uoppklart drap i Eidskog.
De skyldige ble aldri tatt, men han sa “det går alltid en Nemesis….”
så da får vi håpe på det!

Nei de var nok heldigere i 1937, da de på denne dato viste “Snevit og de syv dverger” for første gang.
Det ble en stor suksess, og var vel verdens første helaftens tegnefilm.
Har sett noen versjoner av den etter den dag….
Men kan man egentlig si “Syv dverger”?  Heter det ikke nå kortvokst?
Her på berget strir vi også med sju, sju kakeslag.   
Noen ganger fikk jeg være med på bakinga hjemme,
noen ganger måtte jeg være med,
og andre ganger ville jeg være med.
Mer sjeldent var det at alt dette slo inn på samme tid.

I går var det middagsgjester her.
Jeg kunne da ta bilde av ungeflokken min, og oppdage at de ikke akkurat var unger alle lenger.

I dag kom bror min innom, og da var jammen ungeflokken samlet i den forbindelse også.
Det er tosidig slike besøk….en man føler seg med ett litt eldre, for unga begynner å bli store.
Men en blir også fylt av glede og fryd.  Se at man har en sjanse til å leve videre i noen.
Bror min hastet videre, omtrent som Shane.
Men i denne versjonen tror jeg ikke Shane dør…
og i denne versjonen rir Shane inne i solnedgangen med en ung dame….
Alan Ladd eller bror min – ja de ser ikke like ut, men drag på damene har de.

Ooops ikke misforstå.  Bror min hadde med seg en handler!
I det jeg skal legge ut bloggen, hører jeg min svigermor skrike i andre enden av min hustrus telefon.
Min hustru snakket egentlig med min svigerfar, men det var svigermor jeg hørte.
Hun knuste stjernene sine….kunne vært verre spør du meg.

For dere som melder dere ut av partiene deres i dag, så har jeg nå stiftet et nytt parti.
Populistisk Sosialistisk parti.   Partiet som tør å si det dere vil høre.
Som kan love det dere vil ha.  Partiet som skal la alle ha en rett til å dø hjemme.
Partiet som skal fjerne “unødvendige” bomstasjoner.
Som skal sette EU på plass, skyte ut ønsket ulv, og sette en stopper for barnebidrag til utlandet.
Pr nå har jeg ikke en gang meg selv som medlem,
men jeg forsøker å forstå dem.
Vi skal i første omgang lage noen caps med teksten:
“Let’s make Trysilgraut again”

Nei nå blir det så stort at jeg må sette meg ned å tenke litt på nissen.
Nissen skal pålegges å ha en HMS-perm med seg, og forholde seg til kjøre- og hviletid.
Hvis han klarer å komme helskinnet gjennom Trysil-skogen med reinsdyr og seg selv,
så er det ikke Erna og Vidar han skal takke.
Men seriøst – Nissen vil jo ikke komme seg til Jordets-grenda i år, eller Slettås, eller Tørberget.
Han vil ikke kunne utføre oppgaven mht dyrevern, HMS, og arbeidsmiljø….

Til slutt vil jeg hedre en Eidskoging født 21-12-1923 nemlig Hans Gunnar Lindkjølen.
Finnes det noen statue av ham i Eidskog?

Ha en god kveld

PS:  Jeg fikk tenne det første lys i kveld:
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

 

TJUENDE DESEMBER

Tjuende desember, og jeg sitter her og ser på nyhetene, og leser at lastebilen ble brukt til å drepe 12 mennesker og 48 skadde.
En flyktning som ankom Tyskland i februar i år mistenkes for å være sjåføren….Et julemarked!
Et sted for glede og førjulstid.  Vi kan jo ikke godta at det er slik.

Mine tanker fyker bakover i tid.  Til ei tid da vi IKKE diskuterte om det skulle feires jul eller ei.
Til ei tid da vi IKKE var redd for å vise frem vårt flagg.  
Til ei tid da vi IKKE instruerte unger om å ikke tro på julenissen, men hvor vi syntes det var litt moro å få dem til å tro litt….
Hvor det var greit å treffes i kirken før vi begynte på julemåltidet.
Hvor besøksvenn ikke var nødvendig, fordi min mor ba de enslige hjem på julekvelden som det naturligste i verden.
Hvor Pippis pappa var “nägerkung” og kjeltringer faktisk hadde en form for heder.
Ole Høiland var en slik person….sies det.

Født 1797 i Bjelland og død 20.12.1848.   Han var Norges svar på Robin Hood – en som stjal fra de rike og ga til de fattige.
Denne tankegang skjønner vi ikke lenger, for nå skal det stort sett stjeles fra de fattige og gis til de rike.
…og i ytterste konsekvens er det ikke lenger slik at alle skal sikres samme behandling for sjukdom.
I går sto fylkesordføreren i Anne Gine Hestetun frem og sier at hun må betale for kreftbehandlingen selv.
Over nyttår økes bensinavgiftene, noe som rammer hardest i bygde-Norge, og man skal innføre 40 års maks-straff,
og tillate at Politiet kan tvinge, med makt, siktede til å åpne sin telefon.
Jeg er ikke imot at man kan oppklare forbrytelser, og straffe hardt, men jeg ser en tendens til at vi nærmer oss en type overvåking og skremming, som vi ikke finner normalt i demokratier.  Vi skal tenke oss om.  Dette er ikke politisk farget, men viser bare at vi ikke stilletiende kan gå rundt og godta alt.
Vi må si fra – bruke vår stemme også i mellom valg.  Innen alle partier.

I dag har Uri Geller jubileum.  Han fyller 70 år.
Mannen som slet med å spise mat med skjeer….
og som ingen ville be på middag, for det ble så dyrt med bestikket.

Bestikk trenger vi kanskje ikke i Trysil lenger, for i dag tok demokratiet slutt her oppi.
Er vi heldige, får vi såvidt råd neste år til å kjøre til og fra butikken for å kjøpe oss graut.
Ja graut – noe annet vil vi ikke ha tilgang på lenger når husdyr er utryddet, og vi ikke kan høste trygt fra skogen lenger.
Barkebrød fremheves som det verste og det eneste en hadde under krigen.
I Trysil vil vi ikke lenger tørre å gå ut etter bark å lage barkebrød av.
…og skulle vi nå felle det eneste gjenlevende dyret i skogen, ja da vanker det 40 års fengsel.
Det er først nå en skjønner at noen kunne bli kannibaler.

Jeg tror ikke Vidar blir erklært til noen Helgen i Trysil, selv om navnet er tett innpå.

Når jeg tenker på Vidar og tryslingen, så dukker det opp en historie om to andre som ikke var helt enige på en fest.
Det ble selvfølgelig til “sløssing” utpå parkeringsplassen.
Folk stimlet rundt, og det var heiarop til noen og ikke andre.
Til slutt får den ene et skikkelig spark i balla.
“Å fy det så vondt ut” roper den ene kvinnen ut i forsamlingen.
Slapp av sa tryslingen
“De har vernesko begge to”

Jeg beklager at tørbergsingene ikke ble hørt.
Jeg beklager at slettåsingene for lenge siden ble erklært redd og tullete.
Jeg beklager all lidelse som kommer for dyrene i skogen.
Jeg beklager at jeg heller ikke får gjort noe.

May the Force be with you

Nå har jeg kjøpt nye adventslys – fire stk, for i morgen er det fire dager igjen til jul,
og jeg skal tenne ett hver dag.
Så får Trine mene hva hun vil om den saken.
 

NITTENDE DESEMBER

Nittende desember er her, og Farmen 2016 er over. 
Gaute til Oddvar:  Du sa før Farmen at byfolk er udugelige, hva synes du nå
Oddvar:  De er jo det!

Ja noe endrer seg aldri, og kanskje har han rett.
Kanskje har han ikke.  Det spiller ingen rolle, så lenge man behandler hverandre med respekt,
og med ydmykhet for hva en hver enkelt er og står for.

Håndball EM er også over.  Og uten Nora Mørk ville det sett mørkt ut.
Litt rart det at det er Mørk som gjorde finalen lys.  
Når jeg ser Nora, som for øvrig er nedlagt i Brumunddal (tenk for en reklame),
så ser jeg nesten ikke resultatet.  Mer sier jeg ikke om den saken.  
Bortsett fra at min tante Haldis arbeidet på Nora, og alltid hadde med seg Nora-produkter da hun kom på besøk,
og tok seg en sving med mor mellom laging av mat og en røyk på trappa.
I etterkant sitter jeg og diskuterer med Tor om kanskje Thorir burde vært trener for herrelandslaget i fotball,
men vi kom vel til enighet at heller ikke Thorir kan lage gull av gråstein.
Men det de burde ta med seg fra suksessen med dame-håndball, er at der er det alle-for-alle.
Uansett status så gir de alt og blør for laget sitt.
Everton fans blør for laget sitt, eller i hvert fall treneren Ronald Koeman, hvis kone hadde pyntet juletreet med rødt og lagt ut på sosiale medier.
Det er nå erstattet med et blått ett.  Her i huset har vi hvitt juletre fordi det er en av fargene hos Nybergsund IL.
Eller hva er det nå de heter att NybergsundTrysil Trysilfjellet Idrettsvegen AF Nordea IL….eller noe slikt.

Kan vel nesten si at det morsomme med langrenn er over også.
I herreklassen måtte Martin pine seg rundt på stakeski for at det skulle leve en spenning.
En smører måtte skli rundt på andrelaget så de også kunne bli slått.
Dameklassen var det egentlig ingen vits i å vise de norske.
Null morsomt.   
Men det er noe annet også…man går rundt på ei sløyfe med en 70 cm kunstsnø på et jorde.
Det kan fort bli samme døden for langrenn som skøyter led når de flyttet innendørs.
Du vet det var noe morsomt med vanning og snøskyffel på Hamar Stadion (eller Bislet)
og du var avhengig av å komme i riktig par før eller etter akkurat det arbeidet, for å vinne.  Det ga en annen dimensjon.
Ja jeg var tilstede på verdens første langrenn innendørs – i Vikingskipet – men det ble heldigvis ingen suksess.
Noe bør fortsatt være ute…….

I går skrev jeg litt om tømmerfløterne,   Disse siste Jesus-figurer – ja for de kunne omtrent gå på vannet.
Ikke bare stillestående vann, men på elvens alle fosser og stryk.  …og folk målte omtrent vårens ankomst etter hvor fløterne var.
Langs elva fantes koier og kårer og folk som laget mat til arbeidskara som kom rekendes nedover som helter.
Tross risikoen, så skjedde det vel det en kan si få ulykker….men ryktesvis hørte man om jenter som kom i “uløkka”.
Om det er riktig vet ikke jeg!   Men jeg viser til Snoddas som sang litt om livet i “Flottarkärlek”

Men hva er det ellers å tenke på i dag, den nittende?
Jo i friskt minne har man snøraset på Svalbard i fjor, eller kanskje enda mer drapet på Russlands ambassadør til Tyrkia i dag.
Eller hva med at Jennifer Beals feirer bursdag i dag, eller avtalen om å tilbakeføre Hong Kong til Kina….  Ja det skjer noe hele tiden.
Til i morgen kan dere tenke på forslaget om 40 års fengsel.
Jeg synes man har nok å gå på med 21 år jeg.  Det må være mulighet til en ny sjanse.

Ble ingen morsom blogg i dag, og slik var dagen også.
Like morsom som kravet fra en selv til å være oppfinnsom når det gjelder gaver til sin hulde viv/eller motsatt.
Svigerfar min er lur der.  Han inngår hvert år avtale med sin hustru om at de ikke skal gi hverandre noe,
og hun følger opp med å holde avtalen, mens han kjøper noe han ønsker seg til seg selv, og kjøper ei gave til henne også.
Så da blir hun overrasket og han fornøyd.  Genialt spør du meg.
Trine og jeg hadde samme avtale et år, og begge holdt ord.  Begge like skuffet!

Men i forbindelse med det kom jeg på en episode med en Eidskoging som skulle kjøpe gave til fruen.
Han tenkte nok litt på seg selv også, og det å gi litt nytt liv til det som skjer på soverommet.
Han skulle kjøpe en fin bh til fruen.
Ekspeditrisa spurte høflig hva slags størrelse hun brukte.
Se nei det visste ikke Eidskogingen.
“Ja er det formet som appelsiner?” spør dama
“Nei”
Er de mer som pærer?”
“Nei”
“Er de som bananer da?”
“Nei….men har de noen bh som passer til noe som ligner på øra på en harahund da?”

Ha en god kveld.

Mine tanker i kveld går til pårørende som er berørt av terror i Tyrkia og Berlin (hvis lastebil mot folkemengde er terror da)

ATTENDE DESEMBER

Attende desember, og det første jeg tenker på i dag er funnet av Piltdown-mannen, som ble funnet 18.12.1912.
Ikke at funnet er så morsomt egentlig, for i 1953 kunne man fastslå at noen hadde lurt forskerne.
De hadde faktisk tatt kjeven fra en Orangutang, tenna fra en sjimpanse, og hjernen fra et moderne menneske,
og gjemt det som en pre-historisk levning.  Så var nok noen som ikke fant dette så artig.
Men for en Eidskoging er selve betegnelsen litt artig, for vi er ikke vant til at pilten er nedover vi…
(Hvis du itte veit å en pilt er, ja da får du spørja nåen – for meg som kommer sør fra, så blir det veldig rart når en trysling lurer på om noen er “piltet”).

..men i 1953 kom man vel da egentlig frem til at dette var et drap også da kanskje, for noen gikk da altså i 1912,
rundt uten hjerne, eller så var vedkommende død og begravet, og glemt.
På den annen side, så er det flere og flere som opptrer som de er uten hjerne så….

Gratulerer med 100-årsdagen du aldri nådde Betty Grable.  Verdens første Pin-Up girl.
Hun døde så alt for tidlig – bare 56 år, men hun nådde i alle fall boka med bilder som endret verden.
Kanskje tenkte hun i sitt indre på Deirdre  som da det var som mest håpløst sa:  
“It is I who am desolate; I, Deirdre, that will not live till I am old”. (Deirdre of the Sorrows by J.M. Synge)

…og det er noe som passer fint i dag – på en søndag.  Søndag som er dagen etter, før i tida.  
Dagen etter man traff noen, danset, spilte kort sammen, eller sloss.  
Dagen etter – altså i dag – var dagen da jeg våknet til at mor satt på sengekanten til bror min,
og spurte, hvor, hvem han var sammen med, hva de gjorde, og de var fulle etc
….aldri merket hun jenta som gjemte seg nederst i dyna…tror jeg!

For mange var dette dagen for ensomhet.  
…og selv i dag, da du våkner til nyheter og varslinger på Facebook,
ny quiz fra Birken, “del dette og vinn”-innlegg, og ingen varsler om observasjoner av ulv….
Hæ? ingen varsler om observasjoner av ulv?
Hvorfor er de plutselig blitt borte?
…men Bonanza er i alle fall på TV2, og jeg kjenner igjen episoden.

Mens andre våkner til nye matcher på Tinder, og sveiper hit og dit,
og bruker ca et halvt sekund på å bestemme seg for om man har en fremtid sammen med noen eller ikke.  
Du vet at – vi brukte opp noen hundrelapper på å spandere på ei jente vi, før hun enten sa god natt, eller ble med (som regel) noen annen hjem.  
…og neste lørdag gikk vi i samme fella.  
Kanskje Tinder er flott allikevel – særlig for de som er blå (gjerrig).
…og du sitter der og nyter synet av jente etter jente, helt til du ser bildet av mor di eller tanta di, og Tinder sier dere er “Match”.
Først er det litt skremmende, men se på de fleste karer – de ender som regel opp med noen som ligner på mor si!

Men det har da ikke du gjort vil mange si,
men jeg vil nå si Trine ligner litt jeg da.
Litt kort fra bakken og opp begge to,
men begge har god bakkekontakt,
så de når i alle fall ned.
Snakketøyet har de begge på plass,
og husker alt for godt også.
Mat til alle som er innom er en annen ting som er likt.
Er ikke mange steder det er slik lenger.  Men Trine er som mor.
Alt for mye mat, alt for ofte.
…og hvis dere tror Trine ikke er streng (som mor mi),
så har dere ikke møtt henne.
Hun er så streng, akkurat som mor mi, at det kanskje er derfor jeg aldri lærte å spille gitar.
Ble redd strengene kan en si…

Forhåpentligvis er det flest av de single og ensomme som bruker Tinder og andre slike apper.
Men Deirdre (fra Irland) var egentlig ikke ensom…bortsett fra at noen profetier da hun ble født,
hadde spådd at konger kom til å gå i krig på grunn av henne. 
Hun ble dermed sendt til skogs og isolasjon.

Er nesten å sammenligne med Moses det på en måte.  
Han endte som nyfødt i en sivkurv på Nilen.
Han skal være glad at Guds rike på jorden, ikke var Trysil.  
Da hadde han blitt satt ut på ei kald og stri Trysil-elv, og sendt ut Rømoen, og funnet av en tømmerfløter,
og båret navnet Jota, Engerbakk, eller Øvergård i dag.  
Tenk på det litt – Moses Jota!

Uansett så hadde det ikke vært lett å bli satt ut i disse dager.  
Trysilelva blir mer og mer islagt.

Så jeg tok det for gitt at ingen fløt der, og dro oppover mot Trysilfjellet i stedet.
Minus 13 hjemme, blir fort til 9 minus på Ole G.
Hadde vel egentlig ikke så lyst på å gå.  SLiter fortsatt med hodepine på morgenen.
(søndag ja vil mange si – men er ikke slik hodepine.  Bare slik en har når en er forkjølet eller noe slikt).
Men jeg la da i veg, i gråtimen får en kalle det i dag.
Hadde all verdens tid, og ville satse på å trykke godt mot snøen da jeg gikk.
Men så er det slik da vettu, at du får se en foran deg som holder omtrent samme fart.
Da skal du holde avstanden da vettu.  Omtrent 100meter.
Så kommer det en kvinne inn fra et sidespor som suser forbi han foran.
Han henger seg på, og bak henger jeg 100 meter fortsatt.
Hun sakner farten før Trørøsta og snakker litt med noen hun kjenner,
og da smetter mannen forbi (la oss kalle ham dansken, ikke fordi han gikk som en danske, men ansiktet lignet en danske, lang og hengslet, og med et utseende som jeg ville anslå til tre og halvfjerds….)
Hun legger seg tett på.  Jeg er fortsatt nitti meter bak.
De fyker oppover bakken etter Trørøsta, og jeg tar innpå.
Da vi kommer til bakken etter høyresvingen (det nærmeste du er sundet) så fyker de to fortsatt lett oppover, og jeg sliter 40 meter bak.
Men denne bakken gruer jeg meg til.  Jeg orker ikke med høy puls for tiden.
På toppen av bakken gir dansken seg, og hun smetter forbi, og nå er jeg 2 meter bak, men det blir fort til fem og så ti.
Da er vi endelig på venda, hvor hun stanser, og jeg utbryter:
“Du går jaggu fort – Du tok nesten livet av meg”
…og hun takker for ordene og smiler.
Hvilket straffebud rammes dette egentlig av – oppvigling til død?

Jeg går litt forbi tavla og stanser bak svingen, ute av hennes syne.
Der trekker jeg luft, og føler meg helt ferdig.  Jeg lunter videre, og med øynene i nakken ser jeg dansken,
og det er bare å trykke til mot underlaget og gå videre.  
Helt øverst i Sørrunden møter jeg damen som holdt på å drepe meg,
og jeg priser meg lykkelig for at vi gikk hver vår lei på den runden.
Men fra den stund gjør jeg ære på Santander-jakka mi.
Jeg mangler faktisk bare pilotbrillene fra å ligne på Tord,
og har bestemt meg for at hun ikke skal ta igjen meg.
Nedover bakkene kommer frykten tilbake, og jeg må nå unngå å ploge.
Her gjelder det enten å berge livet, eller gå for seier (eller unngå tap for ei dame).
Jeg velger unngå tap.
Redselen for svingen kommer.  Bena dirrer og skjelver.
Det sitrer nedover fra lysken (kunne ikke bruke noe annet som startsted, for nå var jeg ikke en gang Piltdown-mannen, men mer no-piltman grunnet frost), jeg kjente såvidt til elektriske støt nedover, men da jeg kom ned føltes det som om alt fra navlen og ned, var borte….


Følte underlivet nesten var borte…men stavlengda er jeg innafor…

Jeg gadd ikke snu for å lete…
Ved Golfbanen møter jeg fastlegen min, og da forsto jeg at han ikke trodde noe særlig på svensk seier i skistafetten i dag
…..og fortsatt så jeg ikke noe til damen.
Det er for galt hvis hun ikke skulle ned igjen…etter den innsatsen mener jeg.

PS:  Hvem var Deirdre?
Deirdre ble født som en av verdens store skjønnheter.
Kong Conchubhar av Ulster sverget på å gifte seg med henne da hun ble gammel nok.
Han lot henne vokse opp dypt inne i skogen der ingen lysten soldat kunne forelske seg i henne.
Innen Deirde ble gammel nok, var kongen blitt en sieg gammel djevel, og Deirdre var egensindig.
Hun forelsket seg i en kjekk, ung kriger, Naisi.
De rlmte ti Skottland sammen, hvor de i mange år levde i herlighet.
Men Deirdre var for uavhengig til å leve i skjul.
Hun insisterte på at de skulle vende hjem og konfrontere kongen.
Kreve at han satte henne fri……

les historien for å få med deg resten.

SYTTENDE DESEMBER

Syttende desember…ja ja det lakker og lir mot den store dagen.
I går skrev jeg om en antatt “hestkuk”, og i dag om en annen, nemlig en som har fått denne dagen som sin.
Nemlig Sam Cooke.  Han som sang ordene alle burde synge hver eneste dag:

Don’t know much about history
Don’t know much biology
Don’t know much about a science book,
Don’t know much about the french I took.
But I do know that I love you,
And I know that if you love me, too,
What a wonderful world this would be.

Når vi først snakker om Sam Cooke, så kommer jeg til å tenke på Håkan Hällström.
Han var gjest på Skavlan i høst og da snakket han om sitt forrige besøk hos Skavlan, hvor engelsken hans hadde vært litt rusten.
Han hadde spurt Jamie Oliver om han hadde noen “Cock-books”.  Er ikke lett å være svensk alltid.
Både Hällström og Sam Cooke er jo forsåvidt udødelige gjennom sin musikk.
Apropos udødelig så er det i dag katolsk minnedag for Lasarus, som ble vekket opp fra døde av Jesus.
I dag reagerer vi ikke så mye på at folk blir gjenopplivet.
Det er jo snart hjertestartere over alt, og vi lærer gjenoppliving fra unge i skolen til vi dør selv.
Lurer på om jeg skal finne opp en Self-ressurector – vet det finnes slike små som kan opereres 
– men jeg er mer for at den skal være lettere tilgjengelig.  F eks at man har den på Surkel KÅ,
Biltema eller Clas Ohlsson.  Koste kr 299,- og virke uansett hva du dør av.
Ja det skal jeg – bør være penger i noe slikt.
På den annen side, så er det så “in” å ikke tjene penger på noe nå.  
Alle gjør jo Norge billigere, og blir rikere selv, men det de har til overs gir de bort,
for da får de skattelette på det de skulle gi til samfunnet.
Det du og jeg skulle bruke da vi ble sjuke!
Nei, tror jeg er nødt til å bruke penga selv jeg…eller spytte dem inn i bedriften igjen.
Det var jo det overskuddet fra den fjernede formuesskatten skulle bli brukt til.

Lurer på om Jesus hadde fått liv i en jeg kjenner, som er veldig sportsinteressert jeg?
Natterstid er han jo våken, men dagen….eller hvis du går for fjernkontrollen da han ikke ser lenger.
Mor mi var slik.  Hun skulle ha med seg den filmen eller den serien.
Så gikk det omtrent 10 minutter, og da sov hun dypt.  Da benyttet jeg muligheten til å zappe over på noe annet så klart,
men da våknet hun alltid brått og sa:  “Je fæljer me på dænna je”

Jeg har aldri vært noe særlig flink til gjenoppliving.
Har gjort det bare en gang jeg….vet ikke om han var død heller, for jeg kastet ikke bort tiden med å sjekke.
Satt i baksetet med en person som “jaret” noe så forferdelig på alt om seg selv.
Så sluttet han å puste, og falt sammen i bilen på veg til Elverum.
Jeg slo midt i bringa på ham, og dermed var vi gang igjen.
Samme “jaringa…:”   
Men det er jo ulovlig å angre….

Selv går jeg der og håper at Trine gjenoppliver meg da da den dagen kommer.
Samme har vi alle fall brakt tre til liv….ja jeg tror i alle fall har vært sammen om det.
Det er som en sa:  “Det er dyrt å leva…spørsmålet er om det lønner sæ!”
Men en skal ikke bekymre seg unødvendig….sang Everly Brothers i Why Worry 
Og jeg er takknemlig for at vi har NRK, så vi får slike program som i går.
Tidligere har vi sett Elvis, Johnny og andre…i går var det Everly Brothers.
Kanskje ikke alle vet hva disse to betydde for musikken.  Nå vet vi det.

Har du tenkt over hvordan verden endrer seg?
Skulle man skaffe seg hustru før i væla, var det nesten ingen veg utenom å gå på fest på lokalet.
..eller at mor og far din skaffet dattera på nabogarden, slik at skogen ble større.
Ja man traff vel ikke bare sin tilkomne på slike fester.
Det var jo også arena for gårdagens boksekamper.  
Så den som sier at den nye regjeringa innførte boksing i Norge, har ikke vært på fest verken her eller i Sverige.  
Slåsskamper på bygdelokalene var måten mann traff hverandre før Facebook det.
Den ene traff den andre gang på gang kan en si.

Det rare er at både før festen og etter festen kunne de to slåsshanene være verdens beste venner.
Problemet var kanskje at de hadde smak, eller mangel på smak.
Livet i baksetet på en gammel Volvo, var kanskje gårdagens Tinder.
I stedet for å sveipe venstre eller høyre, valgte man høyre eller venstre dør inn, og presenterte seg høflig når man var ferdige.
Ja dette gjaldt ikke “øss nårske” da – det var svenskene som slapp til.  Dem i raggarbilene.
Vi i Opel og Golf, vi måtte nøye oss med å bli dem vi giftet seg med vi “Da uløkka hadde vøri utpå”.

I skapet under TV’n lå vår oppveksts instagram i form av et fotoalbum med sorte sider.
Blar du i det nå, er mange av bildene borte, og det eneste er en ser er merkene etter det flytende limet som ble brukt.
Noen bilder har kanskje limt seg sammen også, og en kan bare undre hvorfor.
…og på noen er det ring etter en og annen kaffekopp.

Denne bloggen begynte jeg på klokken 0300….og der i mellom har jeg sett Weng slå Bjørgen,
Krogh slå Sundby (hørtes ut som hva mor fikk vite av min bror på avhørene hver søndag etter bygdefest det).
Weng er jenta si det, som kan gjenta det.  Gang på gang.
Kan ikke huske jeg så noen så pene jenter som Weng da jeg var i tenårene….
men det var vel fordi jeg ikke så inn i bilene antagelig.

Ha en god lørdagskveld.  Ikke slåss, men nøl ikke med å treffe noen.
Si hei til noen på vegen, eller butikken.  Drit i facebooken akkurat i kveld.
gjør det som vi gjorde i gamle dager (mente ikke at du skulle utsette deg for en prolaps i en bil altså….),
men se noen i auga…akkurat i kveld.  Send en SMS med hei til 7 venner.
Vink og smil til 2 personer, og klem en.

…og hvis noen kjenner seg igjen i det jeg har skrevet så er det helt tilfeldig og ikke ment.
Ingen av de jeg kjenner er tenkt på eller beskrevet i dagens blogg.  
Æresord!

PS:  Bildet i dag er temaet for meg…en nisse foran en ferdig blomstret Hibiscus (lukter så godt),
julestjerna i glaset slik ho skal se ut, et hjertelys foran et brudepar, og lys om håp, og en stille stund for de drepte og skadde i Tyrkia.
Når skal ondskapen tape?