FY SKAM SKIFORBUNDET

…akkurat i dag så tenker jeg på Martin Johnsrud Sundby som plutselig oppdaget hvorfor Skiforbundet var så vennlige og snille at de ville betale alt han mistet av økonomisk karakter….

I mine øyne ofret de ham, for å slippe unna selv. Lot ham sitte igjen svarteper. Så blir han stående der med all skam og mistanke på seg.

Du vet det Martin – når noen visker deg i øret og sier de dekker alle utgifter, bare du skriver under her – så bør du tenke deg godt om.
Ja det er vel kanskje ikke tvil om at inntaket av astma-medisinen eller dosen, har vært på kanten, og kanskje over, men det er nettopp der Skiforbundet skal vite best, og ikke påføre løperne noe mer enn nødvendig.
Synes det ligner på støtten Anders Aukland heller aldri fikk.  Jeg husker irritasjonen jeg følte den gang – da jeg så på Skavlan – hvordan denne bauta av en idrettsmann omtrent ble trampet på av Skiforbundet.     Denne gang er det nesten verre.

Nå bør Skiforbundet legge seg flate. Gjenopprette folks tillit til dem. Frita Martin Johnsrud Sundby for skam og æretap. Noen bør miste sitt dørskilt også.
Huff – jeg er sint i dag – friske folk skal påtvinges astmamedisin…  Stå fram skiløpere, vis dere.  Avslør bakmennene i denne saken, noe som vil renvaske Martin.

#skiforbundet #Martin #Johnsrud #Sundy #Aukland #Anders #Astma #ski #langrenn #Crosscountry

OL – JA NÅ ER DET FAKTISK OVER


En får prøve å se gjennom tåka og komme sterkere tilbake!

Jeg har fulgt litt med på årets OL – eller dette årets er vel feil å si, i og med at det kommer igjen bare hvert fjerde år – liksom hvert skudd år…helt til de skilte vinter og sommer.  så da ble det på en måte annet hvert år.  Synd det der, for vi setter ikke noe særlig preg på sommerdelen av OL, og da hadde det v’rt bedre med hvert fjerde…..  Noen ror fort – andre ikke.  
Og det er liksom det OL for nordmenn består av i år.

Men egentlig synes jeg ikke OL har vært så aller verst for Norge.  
Vi hadde krav som ikke var ment å overvinnes, eller klares.  
Vi skulle nok spare inn på penger på kost og losji for ledere, og da blir det for dyrt med aktive som kanskje til og med hadde nådd finaler, og slik sett måtte blitt noen dager ekstra.
Men noen av de aktive klarte det- klarte kravene – og brente kanskje kruttet på nettopp det.  
Eller var de kanskje for svake i mot de andre store nasjonene – eller kanskje de ikke var astmatiske nok.  
Ærlig talt tror jeg rene nordmenn kjemper litt i motvind.  …og at de kjemper mot nasjoner som kanskje ikke er så nøye på hvordan utøverne blir bedre.
…som f eks han lederen fra Etiopia sa om Ayana – “det er vanskelig for oss å vite om de doper seg, for de bor så langt unna!”

Håndball var ren uflaks….men medalje fikk de.  Det er svært bra det egentlig.  
Bronse i OL er bra det – men ikke når svenske drar med seg edlere valører.
Ingrebrigtsen-gutta skuffet kanskje…men egentlig ikke.  Henrik har ikke hatt noen særlig sesong i det hele tatt, mens Filip har vært svært god.  
Men noe hode for løsning hadde han dessverre ikke der og da, når det gjaldt som mest, selv om jeg tror at hvis han hadde brukt hodet, hadde han tatt medalje i finalen – kanskje til og med gull.  
Men Filip Ingebrigtsen – han hadde nok fått et råd om at det bare var å stupe i det, og gjorde det bokstavelig talt, i mellom en brite og en tysker.  
Briter og tyskere er jo ikke så flinke til på stå sammen – heldigvis når vi tenker tilbake til 40-åra – og begge valgte å klappe til hverandre akkurat da Filip stupte i mellom for å unngå ny krig.  Han ble disket nesten før han kom i mål.  Briten fikk gratis-billett og tyskeren fikk ikke – vi glemmer verken krigsåra eller OL 1936, og det rammet tyskeren.
Etter finalen kommer en Henrik Ingebrigtsen med amnesia på TV, og husker ikke at han er verdens beste løper….han sier at han ikke var god nok.  
Ny mediestrategi kanskje.  Men vi vet at du er god nok Henrik – når du er frisk og rask.

Jeg har ikke så mye sans for golf, men det er kanskje det som har imponert meg mest under OL.  
Du verden for noen matematikere.  De beregner vinkler, vid og hastighet bedre enn SMHI i Sverige og Abel-instituttet i Norge.  
Ja det er jentene jeg i første omgang tenker på (ikke helt uvanlig for meg det).  …og mens jeg tenker, lurer jeg litt på hvorfor Marianne ikke får samme mediatid som Susann….men så snur vinden og pølsa Pettersen blir best – eh nei hu  kalles da vel ikke Pølsa – er vel puppa hun kalles.  
Ikke det ?  Ok Tutta da!

Hyang Kim Kuk støtet 306 kg.  Men det holdt ikke for den oppstående koreaner….  
På den annen side:  Er en fra Eidskogen, lar en seg ikke imponere av en liten Kuk som står med noe over hodet!
…og så har vi hun som vant på sykkelbanen…etter at sykkelsetet falt av.  
Vi menn skjønner hvordan hun vant!  Imponert igjen jeg.

Usain Bolt omdefinerer sprint til å bli kalt kort-jogg.  Han smiler, og har tid til både selfie og et “lightning” tegn før han går i mål, og venter på de andre.
Mannen trenger ikke ta i noe som helst.  OL for sprintere (eller som sagt kort-joggen) består altså av å vinne sølv bak Bolt.
Vi tror på Ndure hver eneste gang vi, da han sier han skal slå Bolt, og han imponerer også i blant – særlig i VM – da han valgte å avslutte på Bolt-vis da han endelig lå an til å kvalifisere seg videre – og jogget inn til mål de siste meterne.  
Men han ble litt overrasket, for de andre løp forbi, hvorpå Vebjørn Rodahl sa:  
“Du e itj så god du Ndure at du kan jogg i mål!”
I år valgte Ndure en annen strategi – han jogget fra start til mål, og sprakk på oppløpet.

Et paradoks var vel at der det var mest dritt å se, der gjorde Norge det veldig bra – nemlig kappgang.
Yohann Diniz gikk, dret seg ned, sjanglet, kollapset og falt om, og ble nr 7.  Det er viljen som skal til det tenker jeg.
Men Håvard Haukenes ble plassen bedre – uten å drite seg ut!

Som nevnt tidligere så svir det at svenskene blir bedre enn oss, med sine 2 gull, 6 sølv og 3 bronse.
Da er det bare å trøste seg med at nasjonen Sverie tapte for Michael Phelps – han tok nemlig 5 gull og 1 sølv, og ble vel med det nr 19 på medaljeoversikten for land….. ja du leste riktig.  Så bare ved å innvilge asyl for Phelps så kunne vi slått svenskene ned i skoa.  Pokker til streng asylpolitikk!
Nå er det vel ikke slik at Phelps søkte noen gang heller, men det kunne han kanskje gjort hvis det fortsatt hadde vært mulig å sykle inn over Storskog med Iphone som veganviser.  Eller vi kunne fått ham hit som kvoteflyktning – for han hadde garantert kommet med på vår OL-kvote!

Så hva bør Idretts-Norge gjøre nå mon tro?  Mads Kaggestad lanserte at noen bør gå.  Ja endog at noen ovenfor Olympia-topp regimet bør gå.
…og at vi bør satse på bedre om tre OL (sommer – det er altså 12 år det).

Jeg tror man bør begynne å satse på de talentene som finnes.  Satse på de unge miljøer.  La det være lov å være god.  Kanskje endog la noen få lov å være bedre enn alle andre. Kanskje burde Gjert Ingebrigtsen bli anerkjent som en som skaper løpere (ikke bokstavelig talt, men trenermessig).
Kanskje bør man gjøre som Mads K sa, men tenke helt nytt, for jeg har inntrykk av at det står samme typer ledere i døra på veg inn, som de som er på veg ut, og at man ikke får noen nytenkning.  og i neste OL så gi talentfulle aktive beskjed om at de skal til OL i god tid.
PS:  Gi meg fire år i sjefstolen for OL, så skal vi ta flere gull enn i år!

Men når en sitter og oppsummerer litt av OL, så viner vi til slutt en seier lell – vi har Kygo på avslutningen, og han gjør suksess.
Mange her på berget skjønner ikke hans suksess – men det er Janteloven som gjør at vi ikke skjønner.  Ta vekk den, så ser man en talentfull liten mann, som er blid og sjarmerende og skaper underholdende musikk.  Vi vant, vi vant, til slutt!

…og ennå har ingen fått høre “Best games ever” siden Lillehammer.  I går sa IOC-presidenten bare:  “Goodbye to Rio”
Jeg ville sagt:  “Most boring games ever”...og jeg vet ikke om det er TV2 sin skyld en gang!

#ol #tv2 #idrett #Norge #Phelps #Kaggestad #Olympiatoppen #Kjedelig #Ingebrigtsen #Tufte #Amnesia #Grøvdal #Golf #Kvinner #kuk #Rodahl #Ndure #Bolt #sommer #astma #Gjert #Henrik #12 #Sverige #Etiopia #Ayana #doping #godmorgennorge #Susann #Tutta #Pettersen #kappgang #medaljer #kuk #vektløfter #Kygo #Diniz #Haukenes #Håvard #Yohann #50k

OL OG ANDRE TING SOM GJØR MEG TRIST SOM FAAN

“Trist som faan” skrev Ari Behn en gang, og jeg kan skjønne ham.
For det første så skjønner jeg ham på et vis privat, for det kan ikke være lett å sitte på sengekanten med morrasbrød fra Morgenlevering.no mens din hustru plukker opp fjær fra sofaen, etter nok et besøk av engler.
Så de ble jo selvsagt skilt, for hvem kan konkurrere mot ånder – ikke minst hvis det er Ånden som går.
Det som gjør meg virkelig trist som faan i denne forbindelse, er harselasen og mobbingen Ari blir utsatt for etter bruddet.
De færreste av oss kjenner verken ham eller henne.

Så er det det å ferdes langs vegen til fots, eller sykkel og rulleski for den saks skyld.
Jeg går mye, og har satt meg som mål at jeg skal gå til og fra alle behandlinger/treninger, til fots.
Og de aller fleste bilister er virkelig flinke – til og med svenskene.  Men ikke alle tar hensyn.
Du merker det mest hvis det er regnvær, for da er det så stor fare for skrensing – tror noen – at de ikke kan svinge unna.
F eks siste turen i regnvær:  Jeg bukker og takker til to lastebiler som bremser seg ned, svinger langt ut, alt for å ta hensyn til meg, og la meg forbli noenlunde tørr.
Men ved Nystedsvinga kommer ei blondine i altfor høy hastighet ut fra 60-sona, og er så usikker bak rattet, med en mobil i ene, og et ratt i den andre, at hun ikke har igjen evner til å verken, benytte bremsen, eller rattet.  Ja det gjør meg trist som faan, særlig når hun ikke var pen nok til å unngå at du ble forbannet!

Jeg blir også litt trist av å se og høre en presidentkandidat i 2!016, oppfordre de som har våpen vurdere det brukt mot den andre kandidaten.
Men jeg regner med at den andre kandidaten sitter trygt innendørs og skriver private mail på sin egen server, mens hennes ektemann nyter en god sigar nede i første etasje.
Hele valgkampen er egentlig trist som faan.  Hvorfor kan de ikke gjøre som i Russland – la den sittende presidenten bare fortsette.
Han er visstnok blitt vingeklippet i kongressen, men for en stor leder og person han er – i mine triste øyne i alle fall.

Så er det OL da.
Ei hel uke, med stort sett intetsigende og uinteressante øvelser.
Det er liksom laget en sport for at alle skal kunne få en medalje i OL – unntatt for sånne som meg.
Styrkeløft menn opp til 56 kg!
Hæ?
Hvem kan være med på det i Norge liksom.
Da sitter du igjen med 1,5 meter lange mennesker som er så proppfulle av et eller annet at de er sterkere enn mauren – nesten!
De presser opp 170 kg som om det var en ispinne fra Isbilen.
De er så fulle av stål, så selv om de får alle kiloene som slag over nakken, så rikker ikke kvinnen fra Kina ei mine, og tar enda mer i neste omgang.
Mens vi som så på trodde hun lå på et backboard med en krave, og i høy hastighet på veg til et sjukehus.

Ja jeg tror på at de var kvinner – en gang.
Jeg antar at de er helt rene!
Men jeg blir bare trist som faan, og zapper over for å se Ding Ning slå bordtennis – der er vi vant til at de er best liksom!
…og Kina hanker inn gull etter gull.
Men at en skytter ved navn Pang Wei vinner – det er jo ikke så rart da.

Roing er jo mer artig da, for der er Olaf med, og det betyr som regel medalje.
Men spenningen forsvant like etter start, selv om den tok seg opp igjen på slutten, og da du er så ambisiøs at det første du sier er “faan” da du tar bronsje, ja da blir jeg mindre trist.
Det gleder meg.
Det gleder meg enda mer at han tar med seg unga på premieutdeling (ja jeg skjønner at ikke alle kan gjøre det).
Så morsomt da de truet med IOC, og han kunne svare “Har tillatelse fra IOC jeg”  (Heiberg hadde lovet noen han nok trodde han skulle slippe å holde for noen år siden).
Kanskje ble jeg litt trist av intervjueren fra TV2 som stresset med “dette er jo ditt siste OL Olaf”, mens han selv ikke ville bekrefte akkurat det – der og da.
Men roing får meg blid, og ikke noe mindre da en spennende finale for Strandli og Bruun bare gir bronsje – men for en finale – for en spenning.
Jeg har prøvd en Concept2 maskin, så jeg vet litt om roing, og hvor hardt det er.
Men ble kanskje litt trist igjen da jeg så Therese-yndlingen Nils-Jacob nyte utsikten fra vannet i sin semi-finale.

…og endelig skal tristheten forsvinne da friidretten begynte i går.
Finale 10.000 meter.
Karoline Bjerkeli Grøvdal er inne i sin beste sesong noensinne, og jeg er så spent på hva hun kan få til.
Men hun løper mot noen som i beste fall har misforstått reglene for astma-medisin.
Grøvdal fikk vel egentlig sett finalen fra beste posisjon, der hun til tross for pers med 9 sekunder, og niendeplass totalt (Nest beste europeer), allikevel blir tatt igjen med over en runde av Ayana, som senker verdensrekorden med 14 sekunder.
Da jeg så henne løpe, tenkte jeg:  “du verden så flott løpestil, men kanskje bør hun ta seg en treningstur etterpå, for dette ser ikke ut til å koste noenting”.
Tipper pulsen hennes lå på slik omtrent 145….  Vet ikke om jeg ble trist som faan en gang.

Men kanskje er det mange astmatikere i OL.  Noen vinner sitt 22 gull i løpet av 16 år.  …og han hylles opp i skyene som en helt og legende.
Det minner meg litt om den forrige amerikanske helten som var nærmest uovervinnelig, nemlig han der….ja hva het han nå igjen.
Han der som må være ordentlig gammel, for det ble sagt han var første mann på månen også…Jo Armstrong het han.
Lurer på om han hadde med seg sykkel på månen.
Vel vel, han er i alle fall trist som faan han også, for når Cancellara vant tempo-rittet, twitret Armstrong “Luigi”, og det var kodenavnet på en, så langt, ukjent kunde hos en lege….Er da litt trist!
Ikke minst for en som meg som vokste opp med at sju gull i et OL var forbeholdt Mark Spitz…

Jeg er nok litt mer enig med våre syklister jeg, som midt i løpet oppdager (Landeveisrittet) at de er ved en av verdens mest kjente strender  – og da gjør de som enhver norsk sykkelturist ville gjort da han oppdaget det samme – de sto av sykkelen og tok seg et bad.  De var tross alt svette av å sykle bakker treneren deres ikke visste om, i et løp med en lengde de ikke var kjent med, i en varme ingen av dem visste om, og med en urolig mage, som jeg vet alt om.
De kunne like godt spare seg til Temporittet sa en av dem.  Det løpet ble også trist som faan for de norske.

Men når det ser som mørkest ut med min tristhet, så dukker Nora Mørk opp.
Den farligste håndballspilleren av alle i hele verden.  Jeg kjenner henne ikke, men det virker som hun har et temperament….og det gir resultater.
At hun er fin å se på i tillegg, kan da ikke gjøre noen trist i det hele tatt, bortsett fra som mener at dette var et mannsjåvinistisk syn…  Jeg nyter henne score allikevel jeg.

Til slutt vil jeg si at det var et scoop at Andreas Thorkildsen ble friidrettsekspert for TV2 (for ham selv i alle fall – så han kan nyte opptakene av seg selv igjen og igjen etterpå).
Hans kunnskaper om andre idretter enn seg selv, gjorde meg kanskje litt trist – for da jeg tenkerjeg med lengsel på Vebjørn Rodahls (eller Steinar Hoens) innsikt og jordnære kommentarer….
Ja jeg savner dem jeg – NRK på sportssendinger altså (ikke sykkel – der er originalbesetningen til TV2 best).  Så kanskje blir jeg trist som faan av å høre på friidrett også.

Så var det dette med en gren for alle da.  Det er en liten åpning for oss med høyere BMI-tall enn IQ også.
Samtidig gir det ro i sjela at det finnes “rene” atleter i OL.
Nemlig Robel Kiros Habte – han er ikke bygd av proteiner, men mer som oss andre.
Det gir håp for oss alle, da han fikk stille til start på 100 meter fri.
Så nå er jeg glad for at jeg svømte litt i Øyongen i sommer.  Jeg går for 4 nye år.
…men forskjellen på Robel og meg er at min far ikke er president i svømmeforbundet…

…men det må da komme noe som gjør meg glad som faan snart….

PS – jeg tok en tur i parken ved kirken her om dagen, for å nyte frisk luft, og da fikk jeg dårlig samvittighet.
For der “strenet” jeg over plenen uten å tenke meg om, og fra bjørkeløvet hørte jeg plutselig noen viske gjennom lufta;
“du ska itte trø i graset”
og jeg møtte blikket til en tankefull Skjæraasen.
Da ble jeg igjen trist som faan, og ikke minst skamfull, og jeg vendte raskt ut på asfalten igjen, og vandret sørover….og hjem.

#Armstrong #Pang #Ding #Friidrett #Ayana #doping #OL #Thorkildsen #Bjerkeli #Grøvdal #Strandli #Brun #strand #bade #Roing #Concept2 #måne #idrett #rekord #trist #Behn #Ari #engler #blondine #Nora #Mørk #Skjæraasen

ALZHEIMER, DEMENS, OG ALLE ANDRE DIAGNOSER JEG IKKE HUSKER LENGER

Det var en gang jeg spøkte om det å bli glemsk.  Det var den gang det kom ei på døra og ba om støtte til dement-foreningen, og jeg sa til henne at “du var jo her i sta”.  Hun svarte “hæ?”
“Ja husker du ikke det`”
“eh…nei”…..

Ja og slik fortsatte det helt til kanten av hva som var morsomt – for meg – den gang. 
Demens og Alzheimers er ikke morsomt.   Det er ikke noe å spøke av heller.
Så humoren fra den hendelsen har forsvunnet.

Ikke fordi jeg har sett dokumentaren om Glen Campbell, men fordi jeg ser det rundt meg.
…og kanskje merker at jeg ikke husker like godt selv lenger heller.  
Jo da, jeg kan fortelle i detaljer om hva som skjedde den gang da.  Men ikke alltid om i går.
Ikke det at jeg tror at jeg har noen av diagnosene altså, men fordi jeg har nok å tenke på lell.

Glen C kunne ikke lenger huske sine barns navn.
Men han har en unik hustru…Kimberly.  I dokumentaren viser hun ham videoer og bilder fra livet,og han har glemt navnene…men da han ser henne så sier han: “Henne husker jeg Thats’s my wife my, darling”.  Så navn kan forsvinne, men ikke følelsen.

Datteren skrev forresten en sang til ham, hvor hun har en setning:

“​We can talk until you can’t even remember my name
Daddy don’t you worry, I’ll do the remembering”

Det ligger så mye i den setningen.  Les den.  Forstå den.  Lev den!
…så husker jeg ikke helt hvor jeg ville med denne bloggen i dag annet enn….
….at den handlet om det å være heldig – ha noen som er glad i en.
Ta vare på hverandre i hverdagen!

#Glen #Campbell #Alzheimer #Demens #Dement #Huske #Kimberly #Wife #Love #Ashley #kjærlighet