NORGE MÅ BLI MINDRE ATTRAKTIVT


Slik kan vi ikke ha det

Jeg hører så mye om at Norge må bli mindre attraktivt….
Regjeringen kommer med forslag etter forslag og møter bare motstand.
…og jeg tenker at jeg må jo bidra med litt jeg og – til nye forslag.

Men det er ikke lett…..
men så ser jeg TV-programmer som “Alt for Norge”…og tenker:  Det må fjernes!
De bildene av norsk natur, bunader, og matvaner, eller nordnorske banneord….
Må absolutt fjernes!

Jeg hører Ole Paus synge “Mitt lille Land” og får utrolig mange flotte bilder inn i hodet mitt,
fjorder, fjell, strender, og jeg tenker:  Den sangen må fjernes!

Jeg ser GodMorgenNorge hver dag legger ut seer-bilder, av solnedganger-Oppganger,
midnattssol, frokost i strandkanten, og tenker:  Disse bilder må fjernes!

For ikke å snakke om “Åndenes Makt” – hvilket annet land, lever de døde videre i så store antall,
eller med så stor makt, som det vises på det programmet der.   Folk kan jo tro vi har evig liv her.
Programmet må fjernes!

Jeg er på Instangram og følger en gruppe som heter “I Love Norway”, 
og bildene som legges ut der er stikk i strid med all fornuft, for via Photoshop,
lages det helt spesielle fargespill av landet vårt, og jeg tenker:  Disse må fjernes!

Plutselig ser jeg at Skistar har laget ny katalog for Trysilfjellet og sine andre steder,
og bildene viser sunne foreldre på restaurant, unger som leker i snø, ungdommer i elleville
skrevende sprang med bare et brett mellom seg og bakken, og jeg smiler litt, 
før jeg brått kommer tilbake til fornuften:  Disse magasin må selvfølgelig fjernes!

Jeg gikk på ski i Engerdalsfjella i påsken, og i et lite solgløtt på Støta, 
får jeg syn på Sølenfjella der i det fjerne – det eneste sted du finner vakrere fjell, 
er hvis du drar til Alaska, og selvfølgelig virker dette maleriske motiv vakkert for mange, 
og jeg tenker:  Disse må fjernes, eller i det minste tildekkes!

I Syden sprader overvektige nordmenn rundt i Speedo, med ei ølstinn vom
pekende rett fremover fra ei åpen skjorte.  Rundt halsen er det et godt over halvkiloen
tungt gullkjede.  Gubben på over 60 synes han fortsatt er sexy, og skjønner ikke at hans
svette, bare overkropp burde vært tildekket da de spiser mat, men jeg skjønner
at denne velfylte nordmanns mage, og hans bruk av penger, får folk til å tro at vi er rike,
og jeg tenker brått:  Disse turene må stanses!
…og på samme tur, lar fortsatt en gift kvinne i 50-åra seg sjarmere av kelnere som synger
“Du är den ända….” (med flottere sixpack enn deres gubbe i speedoen),
så pass at de betaler det meste for dem, resten av uka, og lar dem forstå
at Norge er virkelig et arnested for naive mennesker….og jeg tenker:  Dette må stanses!

I retten forfekter statsadvokater at du kan sitt i en skogkant og skue utover myra,
mens du koser deg med en ulveunge i armkroken, eller leker i trea med en bjønnunge,
mens binna tilfreds spiser av en elgskrott ut på et jorde, og vet at ungen er trygg hos deg.
Slik snikreklame (selv om den jo er sann) må bort, før alle dyrevenner flytter hit til oss i øst.

#Rovdyr #altfornorge #Norge #land #Paus #Sølen #Sølenfjella #Speedo #gubbe #dame #kelner #godmorgennorge #instagram #ulv #bjørn #bjønn #skog #regjering #Åndenesmakt

NOEN GANGER…..


NOEN GANGER spiller han egen-komponerte melodier på gitar til egne tekster.

Noen av de beste stundene på jord, er kanskje de en tilbringer sammen med sine barn,
som f eks hver morgen å få han Dett Dett i fanget ved 7-tida, og vi sitter der og nyter 
GodMorgenNorge og reklamen i mellom.

Jeg er normalt tidlig oppe, men med brudd i skulder, er jeg enda tidligere opp,
tilsynelatende, for jeg sitter mye i en stol og sover, og da er jeg på plass da DD står opp.
Da kommer han løpende fra soverommet, legger kosene sine godt tilrette i halsen min,
og kryper inn under ullteppet.   Så sitter vi der med fokus rettet mot TV.

Han har jo lært litt da, så han er ikke lett å lure, som f eks da reklamen for Vitapro kommer:
“Vi skal ikke sende HELSE til 2007 for de er bare ute etter penge våre”.
“Ja” sier jeg – “de er det”.   Så fornuftige burde voksne kunne være også.

Så kom det i går et innslag om alkohol og konsekvenser,
hvorpå han sier:  “X og Y (har unntatt navnene fra offentligheten) får magesår”
“Å” sier jeg, “hvordan da”  (Hadde nok duppet litt av i den koselige stunden.
“Jo for de drakk opp vinen sin på hytta, og den er det alkohol i, og da får de magesår”
Så da er Dr DD i gang med sin praksis.

I dag lurte han på hvordan man kom på TV, og lurte på om de ble scannet inn dit.
Noen vil kanskje smile nå, men tenk over logikken og intelligensen, og ikke minst,
rikdommen av forståelse av ord.  
“Scanne inn” – det er ikke så dumt tenkt.

Men jeg forklarte at det kunne skje på flere måter, bl a at noen ringer og inviterer deg til studio,
eller de kommer og besøker deg, og sender det på TV.
Han tenker og lagrer informasjonen, og så sier han:

“Noen ganger er det ikke så lurt at barn er på TV”
“Å?” spør jeg.
Ja for hvis barn er på nyhetene så er det noen ganger litt dumt,
for der er det krig og sånt!”
“Men noen ganger….” fortsetter han, “så kommer noen barn seg forbi,
og da kjenner de ikke alltid de rundt seg!”

Sylvi Listhaug – her har du en rådgiver med sunne tanker!

Så får jeg ta en episode til fra DD sin verden, som jeg synes er godt gjort av en 5-åring.
Vi sitter og ser på programmet “Troen på et fjell”.
Han spiller spill på sin pc, og følger ikke med i det hele tatt.
På programmet sier de “Bygda som har fostret Hallgeir Brenden….”

…da kommer det fra DD:  “Ei i barnehagen har samme etternavn”
“Brenden heter hun også, og hun jobber hos oss”.

Jeg er ikke sikker på at jeg visste hva etternavn var en gang jeg,
da jeg var 5 år på Fjell på Eidskogen, og satt og så at Willy Fjeld
sprang opp og ned på treski på bakkene på jordet nedenfor,
for å trene seg god nok til å bli av de aller beste  Vasaloppet den gang….
…og så tenker jeg nå i dette øyeblikk:  
Jeg kjenner en Fjeld jeg også – Raymond!
Som løper Eidskogen rundt, og er i ferd med å bli en av de beste derifra.

PS:  Noen vil kanskje undre, hvorfor jeg synes det er mer rart at han kan
etternavn, enn drar sammenheng mellom, ordet alkohol, vin og magesår.
Jo, jeg er fra Eidskogen….

#Eidskog #Dett #DD #Sylvi #Listhaug #Alkohol #Magesår #vin #Påske #Willy #Fjeld #Helse #Godmorgennorge #kose #TV #PC #Troen #NRK 

MED HJERTET I HALSEN….


Ikke gull alt som glitrer….

Slapp av….er ingen ny skade eller sjukdom, men bare en konsekvens av hva som rulles opp i Panama.

Jeg har aldri besøkt noe skatteparadis eller hatt mye penger,
men det er klart jeg blir litt redd når Skattedirektør Hans C. Holthe står med blikket litt blygt ned mot journalisten
og sier de skal ta de som har penger i utlandet.

Jeg har nemlig en opplysning i så henseende.  
Noe som ikke har opptatt mitt hode på en god stund,
men som nå kommer som en rakett opp i mitt sinn og gjør at jeg sitter med hjertet i halsen og venter.  
Venter på Skattedirektør…. for dere skjønner….

– ifjor så var jeg på Thon-senteret i Charlottenberg
og der tok de betalt for to økser mens jeg bare hadde kjøpt en…noe jeg oppdaget da jeg kom ut på gangen.  
Jula var imidlertid raske med servicen – trodde meg selvsagt
og jeg fikk tilgodelapp på 99 kroner…og de har ikke oppgitt noe sted vettu.

I tillegg mistet jeg en 20-kroning på parkeringsplassen
og da er jeg godt over grensen – en 3 til 4 km antar jeg,
hvor jeg da har over 100 kroner som jeg ikke kan gjøre rede for..  
De øvrige 199 som ble oppgitt i går vet jeg ikke noe om.

Har forøvrig en annen sak også som kan ha sammenheng med dette.  
For 6 år siden pratet ei jente meg på Kongssenteret på Vinger.  
Hun ville jeg skulle skaffe meg et kredittkort.  Det ville jeg ikke.  
Hun bedyret at det var gratis på ha og bruke og at det var i gull.  
Jeg ville ikke ha og uansett hvor pen og trivelig jenta var,
sto jeg på mitt
og var standhaftig
helt til jeg forlot stedet noen minutter senere med et kort.

..men akkurat som jeg trodde så brukte jeg det ikke.  
Og akkurat som hun sa så var det gratis å ha og bruke.

Inntil jeg før påske fikk brev fra DNB,
og det er her vi har sammenhengen igjen vettu til skatteparadis og trussel om straff…
Mitt samkvem med DNB.  
Mange kan ha sett at jeg har fått brev fra DNB og da tenker de kanskje sitt.

..men i brevet sto det at da jeg ikke brukte kortet mitt
og at de nå måtte ta et årlig administrasjonsgebyr på kr 149 for at jeg ikke benyttet kortet.  
Da ble jeg vred.  
Så vred at jeg rev at beskyttelsesplasten på ringetasten og ringte dem.  
Jeg ringte til noen – jeg som ikke har ringt noen siden Nokia var et kjent mobilmerke.

Jeg ble mer og mer irritert
mens intetsigende telefonmusikk trengte seg inn i mitt voksfylte øre.

De skjønner ikke at det er ekstra plagsomt for oss som har passert 50
ved at de lange stive ørehårene kløyver den allerede diskantødelagte spede lyden
og gir et slags ekko….

Jeg syntes virkelig synd på den saksbehandleren som ville få mitt oppdemte sinne rett over seg.  
21 minutter senere svarer en så blid og serviceinnstilt jente
at min hustru ristet på hodet, og ikke skjønte noe
da jeg gikk rett fra fistel på “jeg har fått et brev…” 
til baryton som bare sa “takk” “fint” “Så bra”…

De pengene hadde de sikkert tenkt å gjemme for meg i Panama
og da hadde jeg vært skikkelig ille ute.

.men en ting skal de ha DNB og Telenor
– de er flinke til å ta betalt for det du ikke vil ha eller bruke.

Så nå har jeg låst meg inne,
dratt for gardinene
og gjemt meg for ‘n Hans Christian…


…snart spist opp hele formuen….

#Panama #skandale #DNB #gjemt #Penger #Utland #skattedirektør #Skatt #skjult #formue #Jula #Holthe #Thon #Charlottenberg #Sverige #senter #Kongssenteret #Vinger

JOHNNY CASH – THE MAN IN BLACK

Hello I’m Johnny Cash….

…så kom som regel togrytmen fra en Martin-gitar,
og med en stemme ingen har hatt maken til verken nå eller senere.

Mannen, som kledde seg i sort, som kastet gitar bak på ryggen,
slik man bare så i western-filmer. og så brukte han en hel halvmeter av gitarhalsen,
for å få frem the Cash-sound.

NRK sendte i helgen dokumentaren I am Johhny Cash som følger godt opp
serien om Elvis.  Som Johnny synger i sangen, så er han litt annerledes enn Elvis,
Han ville ha Bright colors on his back – som er i kontrast med den store ørnen Elvis hadde på cap’n.
Han kledde seg i sort for de som var fattige, for de som sultet og de som led…og der er de litt like allikevel.
Elvis levde stort, men glemte aldri de som ikke hadde noe han heller.

Kris Kristofferson sier det ganske godt – for ham var han et av ansiktene på Mount Rushmore.
Johnny var stor.   Ikke bare som artist, men også i centimeter – nærmere bestemt 187 cm.

Han vokste opp på bomullsmarkene, inspirert av bibel og gospel, med et nært forhold til sin bror Jack,
men hunset av sin far.  Når Jack pådrar seg fatale skader, får han beskjed “It should have been you” fra sin far.
Kanskje er det der og da mannen “in black” oppstår.

Nok om fakta fra dokumentaren.  For meg er det andre øyeblikk som griper tak i meg.
Det er blant det alvorlige ansiktet til Luther Perkins, for så noe senere å vise at Luther faktisk kunne smile.
Det er gangstilen til Cash.  Det er måten hans ansikt fremstår som tilhøre noen man absolutt hører på.
Høyreist, mektig, og med skakk munn – min far sa alltid:  “Det er de med skakk munn som kan synge” 
og hadde vel bare Cash og Prøysen som eksempler.
Så har du det med debuten – tenk å debutere på en Elvis-konsert!!!

Programmet er utrolig godt laget.  Det gir noe for enhver.  Litt musikk, litt av  hvert av musikk faktisk.
Små beskrivelser av slekt og venner, og arkivstoff med innslag der vi ser ham utenfor scenen.
Jeg kommer aldri til å treffe Johnny, men det gir meg mening at jeg har truffet en del av de som snakker på dokumentaren.

Opptreden i fengsel…jeg har faktisk aldri lagt merke til tyggegummi-imitasjonen før Merle Haggard forteller om den,
men så virkningsfullt i fengslet.  Jeg satt mange kvelder på gutterommet mitt og hørte på San Quenting…
…og la spesielt merke til den helt korrekt lille pausen mellom hver setning, som førte til reaksjonen fra de innsatte.
..og avslutningen “If any of the guards are still talking to me…:”

Country eller køntri som de sa på eidskogen – for min far – var Johnny Cash.  
Far lignet litt på Jhnny faktisk – i mitt sinn – høyreist, rolig, og en du virkelig respekterte.
…så går årene, og min eldste sønn og hans like gamle kompiser tar til seg Johnny Cash på en helt annen måte,
gjennom redningen i American Recordings….

June….kjærligheten mellom de to, og kanskje den som tilførte hans liv litt humor….She was my solid rock
Roseanne….som viderefører arven….
…og tilbake til Luther og hans kreative enkle rytmiske bruk av Fender EsquireJazzmaster 
og Jaguar gitarer er kerditert for å ha gitt Cash sin signatur «boom-chicka-boom» stil.

…ingen har noen gang avsluttet sin karriere med en sang og en video, som mer virkelighetsgjør smerte,
enn Johnny Cash, da han fremfører HURT.  Da ble han for alltid et ikon….og bauta!

“I just do what I do and hope people enjoy it”

#Johhny #Cash #Themaninblack #Black #man #Hurt #Luther #Perkins #Fender #American #tyggegummi #sanquentin #Quentin #san #Fengsel #Merle #Haggard 
 

OPPSUMMERING AV LANGRENNSSESONGEN FRA SOFAEN

De siste jentene er i ferd med å gå i mål.  Det er litt godt slik på slutten av sesongen.  
I dag ble kanskje den hardeste av dem alle.   Opp for å se Årefjällsloppet og heie på Team Santander.  

Litt vondt å se Justyna bli fornærmet på spørsmål om å oppsummere sesongen
– i lagt straff bør være å gi oppvarmingsbuksa til meg (eneste av team dressen jeg mangler)  
Under løpet får jeg lyst til å hente rifla….da ku og kalv nesten løper ned teten.  
Det var tett på gitt.  …og bare 6 mnd igjen til jakt.

Nyte at en sympatisk gutt som Eliassen lykkes igjen,
og håpe i sitt stille sinn at United bakeries skifter dressfarger, eller at jeg går over til S/H. 
På en måte var det bra Santander-løpera ikke vant – for er umulig å klappe av glede med en arm!

Mens langløperne er i mål etter et hardt løp, og sesong, må vi i sofaen slite videre.
NM 5-mil står for tur.  Der er det vanskelig, for jeg vet ikke hvem jeg skal holde med og følge med.  
Men snart finner jeg ham – han Sjur.  En underdog.  Lekende lett danser han
som balletdanseren Rudolf Nurejev bortover løssnøen.  
Bak skummer en slagbjørn ved navn Martin….og til slutt vinner sluggeren fra Røa.  
Samlet lengde på de to som vant er vel noe over tre meter, men for noen store skiløpere.

I Åre feirer Jørgen avsluttet karriere med gulljakke mens sjefen hans i dag slo over på litt odøling.  
Stakingens far syntes å falle for fristelsen å gå fiskeben siste metera,
men i langrenn er han å nevne i samme respekt som Edmund Hillary
(bevitnet av alle sherpaene som sto på toppen og tok imot ham) 
– Jørgen staket først opp de største bakkene over hele verden.  
…og viste veg!

Men tilbake til sofaen- mens de kan feire i Åre, er ikke dagen over for oss i sofaen.  
Gutta på 5-mila gikk tildels for sakte, og vi ble kastet rett inn i jentenes 3-mil.  
Therese hadde ikke fått beskjed om at dette er jentenes lengste løp og startet i sprint fart.  
Hun fikk aldri noen beskjed å gikk slik helt inn.  
Og først da min favoritt Ingvild var i mål, var årets sofa-sesong over.

Jeg syns forberedelsene til årets sesong var bra.  
Kaffemaskinen var renset og vannet erklært kalkfritt.  
Brødskiver og knekkebrød er lagt ut på forhånd foran hvert event,
vegen mellom stue og kjøkken er gått mange ganger, endog i blinde,
slik at man rekker å kaste osteskiva på Wasa’n i det korte innslaget for sponsorene som NRK har.

..og bruslanginga har vært tilfredstillende.  Takk til støtteapparatet Trine.  
Ved opphold i Jordet har støtteapparatet vært bedre
– der vanker Ingveigs karbonadesmørbrød når det er som mest spennende.  
Viktig å fylle på hele tiden sier tredje bror Aukland og jeg hører på ham og tar gjerne et til.

I langløpssirkuset har vi bedre tid, og kan, hvis kaloritelling og vekt tillater det,
faktisk rekke både taco og tilberede en medium biff.

Sofaen har holdt mål, og gitt støtte for nakke når Martin har ledet med tre minutter,
og man i kjedsommelighet dupper av litt,
og fjøring har holdt når Ingvild har passert Therese.  
Eller når Tord har vært med Petter helt inn.  

Jeg har måtte bytte telefon i løpet av sesongen – ikke grunnet det å svare
– men grunnet utveksling av meninger om løpene med Per-Arne og Tommy
(han skrur mest bil egentlig da men).  
Hvis landslagsledelsen hadde hatt oss på vennelista,
ville de kunne dratt fordelen av mange gode råd under løpet,
men det hadde vel bare gjort nordmenn enda mer suverene….eller hva tror du Nina?

Unga er også i ferd med å lære seg rutiner.  
Lørdag kan de glemme tv både her og i Jordet.  
Det fører til uhemmet energisk aktivitet i form av slagsmål og bråk,
men de vet at ingen mannlige voksne vil forlate tv for å stanse dem.  
Viktig å forberede dem på voksenlivet og at de må klare seg selv,
så lenge Jan Post og Torgeir Bjørns stemme lyder i rommet.  
Det medfører jo også muligheter de vet å benytte…til å gjøre ting de ikke normalt får.

Beste lørdager og søndager for sofasliteren foran tv er da hustruen jobber.  
Da er det ingen som maser om ting som krever at du forlater plassen.  
Langløpene går jo forsåvidt bra, for reklamepausene er jo faktisk lange nok til å tilfredsstille de fleste krav
også de ekteskapelige….  
Blir en form for sprint eller tempo-økt det.
(husk buetooth-propp i øret….så du ikke går glipp av da det starter igjen)

En annen ting er egen skitur slik i vintersesong..det er vanskelig.  
Før et langløp er det umulig, og etterpå er det for sent, eller man er for sliten.  
Tredemøller er det gode å ha da.  
Hvordan gå på ski på tredemølle tenker du kanskje?

Jo sett dem på deg.  
Kjør mølla på hastighet 4 og du har steinslipt skia dine, eller for andre.  
Sentrum Sport1 tar fort 800 kroner for det….hvis du tar halv pris får du fort råd til større tv.
Størrelse er viktig – i alle fall mht TV.  65″ er minimum.  Philips er bannlyst.
Har du ikke stor TV, så gjør som ellers i livet – ljug!

Som ivrig løper selv, ser jeg etter fordeler og ulemper, som jeg kan dra med meg til eget Vasalopp.  
Det jeg oppdaget i dag, er at jeg har en klar fordel og det er at på meg blafrer ikke kondomdressen….
Kan være mange sekunder det

Takk til alle de som bringer oss denne underholdning, 
som trener for at vi kan sitre av spenning og sikle oss ned fordi vi er slitne,
som gir av seg selv i intervjuer,
og som gjør oss til sportsidioter.

PS  mens jeg er utslitt etter langløp og langrenn på en og samme dag,
hiver svigerfar seg på hopping og alpint….og avslutter kvelden med å gå på nrk.no og finne att Birkebeinerrennet fra 1998 og ser det på nytt….
(på den annen side så sover han under alle eventene da)

De gamle er eldst….

#team #Santander #TeamSantander #Aukland #Sundby #Sport #idrett #Langrenn #kaffe

 

GLIMT FRA HVORDAN DET ER I DETT DETTS VERDEN

Dett Dett det er hans eget kallenavn på seg selv, og hvem er han selv? 
Jo min sønn Nils-Embret….

Her om dagen så jeg en psykolog snakke om hvor skadelig det var å gi kjeft.
Hun beklaget at hun selv hadde gjort det da hun hadde små barn, 
men nå kjeftet hun ikke mer – ikke så rart tenker jeg, når de er voksne
og har flyttet ut…

Hun hadde et eksempel med seg også:

F eks så skulle du ikke si:  Nå setter du på deg klea!
Du skulle si:  Kanskje du skulle sette på deg klea?

Jo du, jeg har nok syndet noen gang mot det der,
da det er bare minutter til bussen går….

Men tilbake til Dett Dett.
Klokka nærmer seg leggetid.
Mamma er borte.
De to brødrene sitter og ser på tv

(alle setninger fra begge parter i veldig rolig og stille stemmeleie):

Jeg:  Nå er det på tide å pusse og legge seg!
DD:  Nei
Jeg:  Jo, og hvis du ikke gjør det, blir jeg vred
DD:  Jeg kan karate
Jeg:  Og hva skal du bruke det til?
DD:  Mot de som er slemme
Jeg:  Og hvem er det da (han som blir vred kanskje)
DD:  De som mobber
Jeg:  Er det noen som mobber deg da.
DD:  Nei men det kan skje da jeg begynner på skolen.
Jeg:  Og hva har det med at du skal legge deg?
DD:  Det vet jeg ikke

…og så gikk han å pusset.

1-1 i trusler kaller jeg det, og balanse i forholdet.

#Nils-Embret #Dett #DettDett #barn #psykolog #Oppdra #kjefte 

 

 

STOCKHOLM ÖSTRA – EN FILM OM LÖGNER og KÄRLEK

I dag er det første april.  April fool’s day.   En dag med harmløs løgn og fantestreker i form av aprilsnarr.

Men i går var det ikke det, og da innledet jeg dagen i dag, med å avslutte gårdagen med film.
Filmen Stockholm Östra skrevet av Pernilla Oljelund og regissert av Simon Kaijser.
Jeg skal så godt det lar seg gjøre prøve å unngå Spoilers.

Jeg blir så fascinert av fargene, lydene, musikken, skuespillerne og omgivelsene.
Stockholm Östra er en legendarisk plass for de som liker “järnvägen” og arkitektur,
..og det går litt igjen i filmen også.  Flotte vinkler og utvelgelser av steder og bilder.

Jeg ber deg ta med deg åpningssekvensen hvor det veksler mellom to forskjellige liv, 
to forskjellige familier, forskjellen på et par sin start på dagen, og starten på dagen med barn,
hvor Mikael Persbrandts rolle danser til latino-rytmer, La Luna Y el Pescador
mens hans samboer kommer ned fra, kanskje en natt fylt av ekstase, og over til moren, som veksler med å være opptatt av sine ting,
og opptatt av sin datters start på dagen.   Begge dager starter med det ypperste av lykke,
illustrert med musikken, fargene, og smilene…. høstens vakreste farger.  
Livet leker, som det egentlig gjør for de fleste av oss….hvis vi bare vil merke oss det.

2 minutter og 23 sekunder uti filmen er alt over,
og høsten går fra å være vakker og fargerik, til å bli tung og grå.  
Tung av sorg.

Anropet, døden, tankene, depresjonen,…. og han sier:

Det sies at man kan overleve alt.  
Jeg vet ikke om det er sant.  
Jeg vet at jeg jeg har tenkt, at jeg ikke vil overleve.”

Alle har vel kanskje en eller annen gang vært akkurat der, av en eller annen grunn,
eller mange grunner, eller helt tilsynelatende grunnløse.   

Mikael Persbrandt og Iben Hjejle er de korrekte skuespillerne.  
Men det største av alt er bildene:

A113 A11, trådene over trikkene og togene.  
De strømførende, de som leder deg et sted, hvor eneste krav er at du velger rett tog….  
Toget som omgivelse, hvor stillheten er smittsom i lyden fra hjulene
og mulighetene er stengt av krav om billetter og stengte dører.

Filmen fanger også på en fin måte alle “hjelperne” rundt,
som i sin selvpåståtte forståelse av deg og dine problemer
og klapper deg på skuldrene og sier “går videre nå” “kom over det”…..

…og hjelpen fortsetter med trusler, mens du selv er fylt av tomhet, følelser som endrer seg, overtar, tar slutt, eller begynner…

Så åpner Mikael persiennene….

Etter 43 minutter og 16 sekunder er filmens vakreste bilde på plass.
 Søyler som illustrerer samfunnets klamme hånd og makt.  
Benken som gir nærhet.  
Ryggene som gir anonymitet og en form av usynlighet….
dødt løv på bakken, sannheten, tårene….

..og litt senere tar vinden tak i løvet….og vi går videre.  

Oppdagelsen da han er i vinrød.  
Ny start da hun er i ildrød kappe jakter kjærligheten.  
Alt er så gjennomtenkt.

Jeg har aldri likt filmer om utroskap.  
Her tar jeg partier jeg aldri jeg skulle trodd
…og filmen blir for meg en “höjdare” som kjærlighetsfilm.

Se den i kveld!

#Persbrandt #Hjejle #Stockholm #Östra #jernbane #tog #Romulo #kjærlighet #død #utro #film