WAKIN’ UP WITH YOU


Just look at that dog….she’s really enjoying the company

Waylon skrev en sang til sin hustru en gang.  
Jeg burde gjort det samme for min hustru,
men stjeler like godt denne:

“Waking Up With You”

Like a sail that’s torn and can’t ride the wind
Here I stand looking both ways again
I’m a dollar short on a three dollar night
Turning left cause I ain’t got no right.
I keep thinking this time maybe it
But somehow all the pieces just won’t fit
But I’ll always have a dream to hold on to
Just as long as I keep waking up with you.
You told me once that storms never last
I know it’s true oh so true
Just when I think the clouds will never pass
Like a silver lining you come shining through.
I know you’ll always be there right or wrong
Together we’ll keep on keeping on
And I’ll always have a dream to hold on to
Just as long as I keep waking up with you.
You told me once that storms never last
I know it’s true oh so true
Just when I think the clouds will never pass
Like a silver lining you come shining through.
I know you’ll always be there right or wrong
Together we’ll keep on keeping on
And I’ll always have a dream to hold on to
Just as long as I keep waking up with you.
I’ll always have a dream to hold on to
Just as long as I keep waking up with you…

I morgen våkner vi ikke på samme sted.
Du våkner vel ikke i det hele tatt,
for du var vel egentlig ikke sovnet.

Enjoy this tune

#Waylon #Jennings #Trine #Hustru #Wakin #Uo #with #you

HVA ER MILJØ- og FAUNAKRIMINALITET?

Jeg undrer hva miljøkriminalitet egentlig er.  Så klart skjønner jeg at det å slippe ut olje og annet søl,
selvfølgelig er miljøkriminalitet.  Selvfølgelig kan jeg også skjønne at å drepe en fredet bjørn er faunakriminalitet.

Men så er det Naturmangfoldsloven da….det er da jeg begynner å slite litt.
Der er det nemlig, som det seg hør og bør, sånn at det fortsatt er ulovlig å drepe frede dyr,
men det kan visstnok, etter tillatelse også, i medhold av loven, settes ut nye arter,
såfremt det ikke strider imot aktsomhetsprinsippet i § 28 
(Den som er ansvarlig for utsetting av levende eller levedyktige organismer i miljøet, skal opptre aktsomt,
og så langt som mulig søke å hindre at utsettingen får uheldige følger for det biologiske mangfold.
Utføres en utsetting i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede.)

Ja så sitter man der da – i Trysil – med noe som “får uheldige følger for det biologiske mangfold”, men allikevel er det greit.
Sauen er borte.  Kyrne er borte.  Gårdbrukeren er nesten borte.  Elgen er i ferd med å bli borte.
Menneskene kjenner ikke gleden av å bruke naturen slik de har vært vant til å bruke den….
…er ikke det uheldige følger for biologisk mangfold?

Jeg leser at Økokrim har anket hele “ulvesaken” til Høyesterett.
Det kan være noe positivt i det, for kanskje finnes det der like mye fornuft som i Lagmannsretten,
kanskje noe mer endog….
…for når man leser gjengivelsen av samtalen mellom den som skjøt en ulv og andre, 
så er man nok på rett veg, når man konkluderer med at skytteren var uaktsom – han skjøt ikke rev,
som han trodde.  Det er beklagelig, for det kunne også vært noens hund.
Han forvisset seg ikke nok om hva han skjøt på – men på den annen side, så utelukker jo samtalen
at han var ute for å skyte ulv, eller mente å skyte ulv, men at han i løpet av lang tid,
ble usikker på om det kunne vært noe annet, noe det var.

Men kanskje man kunne snu det…for Naturmangfoldloven fantes ikke på 70-tallet da Prosjekt Varg,
ble i gang satt.  Kanskje man skulle se den andre vegen, og se om det har foregått kriminalitet mht
innføring av noe som ikke fantes her.  For å få ransaking kreves bare 51% overvekt for at man tror det har foregått noe kriminelt.
Kanskje ransaking således kunne blitt iverksatt mot mennesker/miljøer som mistenkes for å ha innført en fremmed art?

Jeg er ingen jurist.   Jeg bare stiller spørsmålet jeg.  Mistanken om ulovlig innføring, hvis det er ulovlig å sette ut en art,
som er “uheldige følger for det biologiske mangfold”, krever bare at man tror at det altså er mer sannsynlig at det har foregått,
enn at det ikke har det.  Tenk om en slik ransaking, faktisk hadde påvist at den arten som uroer et helt samfunn,
er kjøpt inn, og plassert ut?  Hva da?

Hvis jeg hadde vært forsvarer i den kommende Høyesterettssak, så ville jeg gjort to ting:

1.  Jeg ville fått et uhildet organ til å foreta analyse av dyret som er skutt
     Da kunne jeg kanskje fått svar på hvor det opprinnelig kom fra
     …og om det er å anse som en slags mårhund
2.  Jeg ville ha tatt beslag i alt materiale som forefinnes hos motpart
     Så kunne jeg kanskje fått svar på alt som man enten tror eller frykter.

Da kanskje vi kunne fått en gjennomgang, som førte til en rettferdig dom, uansett utfall.
Da kanskje vi kunne fått en dom som “folket” ville hatt tillit til.
Da kanskje vi kunne fått en bedre hverdag.

Jeg håper på det beste.  At det i en fremtid blir atter godt å tilbringe tid i norsk natur.

#ulv #økokrim #rettssak #naturmangfoldloven #jurist #politi #ulovlig #uaktsom #legal #Illegal #miljø #Høyesterett

ARRANGERT FOR 54. GANG – Å VITE ELLER UNDRES OVER

Dagen er endt…gårsdagen altså.  Bursdagsfeiring for 54. gang.
Høres nesten ut som innbydelse til et gammelt skirenn – Arrangeres for 54. gang –
hvor mange merker har du liksom?

Facebook er en fascinerende ting – ikke minst i klimasammenheng.
Vel 400 hilsninger på Facebook, pluss meldinger og SMS, og besøk.
Tenk hvordan det var før Facebook:
Da måtte alle disse vel 400 hilsninger frembringes på gammelmåten:

Ved at de kjørte ned til deg, ringte på, du løp ned trappa, mottok hilsen,
løp opp igjen, og de kjørte hjem.  Ble mye utslipp av slikt.
…og mye trim.
Hilsninger fra Italia, Amerika – vi snakker om hilsninger som tidligere måtte ferdes på skip og fly,
turer som nå er spart fra samfunnets miljøregnskap, ved at hilsningen kommer via Facebook.  Glimrende.
Nå slipper jeg tenke på å kjøpe klimakvote på en god stund i alle fall.

Jeg tror jeg har klart å bla gjennom alle hilsninger, Trykt liker og takket.
Hvis neon har blitt borte, så har jeg ment å gjøre det, men ikke funnet den i så fall.

Men sånn slik dagen etter, 54. gang, og med merke,
så kan man jo fortsatt være litt barnslig, tenke annerledes på ting, og leke litt med fakta.

Vet du hvorfor det heter MORSE?
Han som utviklet språket tenkte først prikk prikk, men det kunne høres feil ut,
så han oversatte til engelsk Dot Dot, men det hørtes fortsatt veldig underbukseaktig ut, 
så hørte han fra sin datters rom, hun holdt på med å dra streker mellom prikker, si da hun var ferdig:

Mor se!

…og så hadde han navnet til språket telegrafisten skulle bruke i en god del år.
…og merkelig nok er telegrafisten, eller i alle fall responsen på morsemeldingen, 
en av grunnene til at konsekvensene ble så store den 14. april 1912.

DNB er i full gang med å få sving på VIPPS,
Siden påske har de testet ut å vippse mennesker,
og testene med å vippse Rune Bjerke vekk, har vært så gode,
at de nå tilbyr Vipps-turer til forskjellige skatteparadiser.
Reisebyrået har visstnok hovedkontor i Lichtenstein!

Hadde man kunne vippse den gang, hadde neppe så mange trengt Titanic.

…og med alle skader er jeg på veg til frikort og da kan man kanskje like godt oppsøke en dyr lege….(tok du den?).

Dra krakken bortått glasset så tar vi en skål, var kanskje originalteksten en gang…

Ja da, barnslige og dumme tankespinninger…men moro lell.

HUSK:

Livet er godt det. En må bare legge merke til det – hver eneste dag.

#Titanic #bursdag #pappa #datter #orkide #Vipps #Bjerke #Rune #Lichtenstein #DNB #påske #meldinger #klima #kvoter

SOMMERDAG, TITANIC OG HAPPY BIRTHDAYS

14. april – hva er det med denne dagen?

Første sommerdag – Lundkommardagen….
Titanic – usenkelig – går på et isfjell (1912)….
Terje Tysland – No går det på rææva – blir født (1951)
Georges Pompidou blir statsminister i Frankrike (1962)
…og på Eidskogen (Skotterud) (samme år som Pompidou blir statsminister)
kl 0825, vræler en 3860 grams tung klump på 52 cm sitt første skrik…

Bursdager….hvert eneste år kommer disse dager tilbake til deg.
dager som minner deg på at du er blitt eldre.
Dager som får deg til å ta en ekstra kikk i speilet, og se om det synes!
Heldigvis avtar synet i takt med forfallet, for at man ikke skal se det.

Bursdager….en gang hadde noen med seg invitasjoner i ryggsekken på barneskula.
De ble delt ut til de heldige – de utvalgte.  Noen ganger var du blant dem – noen ganger ikke.
Noen ganger var det du som valgte – eller var det egentlig det?

Bursdager….kvinner feirer som regel bare 29 stk.  Men hvis du aksepterer det,
og ikke gir dem gave, da har du et problem.
Noen ganger avtales det mellom de to elskende at “i år gir vi ‘nan ikke gaver”.
Det er ikke slik å forstå at HUN ikke skal ha gave altså.  
Hvis du tror det, da har du et problem.

Bursdager….dagene da du bukker og neier, og smiler av glede for hver eneste gave du får.
Selv om alle vet, at når en er passert halvvegs, så har man enten alt man vil ha, 
eller så kjøper man seg det man vil ha, eller så har man ikke lyst på noe man ikke vil ha.
Men du verden så skuffet man blir hvis det ikke mottas noen gaver….
for det er nå tanken som teller da…
– “full tank takk” pleier jeg å si, og vet at jeg har en pajero som rommer 90 liter…

Bursdager….dagene da du blir bedt om å legge deg igjen,
fordi unga ikke rakk å stå opp før deg, og vil overraske deg.
…og hvis glede er akkurat like stor selv om du må late som du sover.
Ti minutter senere er DIN dag over hos de unge, og så er det bare en dag i mengden igjen,
leken og lyden.  

Eller dagen da noen unger kommer hjem, og andre ikke har tid,
noe mor alltid var opptatt av, og spilte som regel “den store dagen” på sin bursdag.

Men det ER dagen da du gledes over alle gratulasjoner på Facebook, SMS, og da de du liker aller best,
fortsatt kommer innom en tur for DIN skyld og ikke SIN skyld.   ….og gjør dagen til DIN!

En kuriosa i mitt liv er at jeg er glad i å gå på jakt med bandhund, og at det da er skrevet
at de første orda jeg sa var:  “Pang og vov-vov” passer jo utrolig godt.

På en bursdag synes jeg det passer med et sitat om det å bli født,
og jeg tror kanskje den engelske teologen og historikeren Thomas Fuller (1608-1661) sa noe riktig jeg da han skrev:

“Vi blir født gråtende, lever klagende, og dør skuffet”

Han må ha vært på et politisk landsmøte i dette årtusen……..

#bursdag #happy #fødselsdag #min 

GÅ MED TIGHTS SA LENSMANNEN


…men er det enda bedre hvis det er 2XU?

Ja man kan le litt.  Man kan la seg provosere litt:   Eller gi f… i alt sammen.
…eller tenke litt i gjennom det hele.

Saken er den at en lensmann Kåre Birkeland har anbefalt jentene å bruke tights under russedressen, for å forhindre voldtekter.
…og feministene hyler i kor og får spalteplass.   

Hei hei hei, ikke misforstå – jeg mener det ikke er kvinner/jenters skyld at de blir voldtatt,
men stopp opp litt, og tenk.  Det er ingen dum anbefaling, uansett hvor mye feminist du er.
…og det skal ikke ta ansvaret fra menn/gutter om å ha sin oppførsel som gentlemenn intakt.

Jeg tenker liksom:

– en soldat som vil unngå kuler og krutt, tar på verneutstyr og hjelm
– en som vil unngå gassangrep tar på seg gassmaske
– en som ikke vil bryte av lårhalsen, bruker pigger i skoa
– en som vil bli sittende i bilen, bruker gjerne bilbelte
– en som ikke vil fryse, bruker gjerne klær
– en som vil pilke, bruker gjerne isborr….eller det ble kanskje litt mye offensivt det?

For et par uker siden, så var det innslag på nyhetene om noen som borret hull i vinduet og tok seg inn i husene,
Der rundstjal de som sov.  Hvis noen da sier:  “sett på stålbeslag på innsiden” så er det jo ingen som blir sur for det.
Da vil sannsynligvis noen gjøre det og unngå at banden tar seg inn.   Eller at det i alle fall blir verre, og ikke minst tar lenger tid.

Russetid er kjennetegnet som perioden da man ikke bruker noen deler av sin logiske og fornuftige tenkning i det hele tatt,
kan man noen ganger tro.  Der det sitter unge jenter på et panser som kjører gjennom bygda. Ikke fordi det ikke var plass inni bilen,
men fordi det er vilt og kult.  
Det er tiden da noen mister førerkortet, og noen mister dyden, og noen mister begge deler,
og tragisk nok, er det også tiden da noen mister livet.

Se på villduene – nå ser du dem over alt.  Du kan komme så nær dem, at du kan ta på dem før de flyr av gårde.
..og sitter du rolig, kan de godt sette seg like ved deg.
Men så fort det er jakttid, så er det nesten umulig å nærme seg ei due i skogen.
Den unngår faren…..merkelig at ei due kan være så lur!

…så hvorfor skal ikke da lensmannen kunne gi et råd, som gjør det litt vanskeligere…?

…om man skal ta rådet til underretning – ja det er noe helt annet.

På den annen side, så er jeg ikke sikker på om tights vil klare å forhindre slike ting heller.
Jeg har lest om voldtekter som har skjedd i minus 15 grader utendørs, hvor begge parter har hatt på seg tjukke alpindresser (80-tallsversjonen)
og med flust av varmt undertøy i flere lag, og allikevel…..De gangene kan man nesten si at uten hjelp fra den annen part, så må det ha vært vanskelig.
…men lenger tid tar det…

Ha en god og fredelig russetid!

PS – det er flere tilfeller av at kvinner på løpetid som har blitt voldtatt også, så…nei jeg vet bare en ting som hjelper jeg:  

“Menn!  Oppfør dere!”

#russ #tights #voldtekter #lensmann #Birkeland #2xu #gentleman #oppførsel #lovlig #politi 

HVA ER EN JEGER?

Jeg fikk forleden dag, Årsberetning for 2015 fra Trysil Fellesforening for jakt og fiske.
Ikke alltid så spennende lesning, for det er masse tall,. og stort sett synkende tal.
Men jeg gleder meg alltid til å lese forordet av styreleder, og i år var den som alltid – god!

…og en som leder til tankespinning.  Thorbjørn Lysfoss tar opp endringer i holdninger.
Holdninger om natur, om vern, og jegere, og om jakt og høsting av naturens goder.

Det jeg bet meg spesielt merke i, var at han nevner at avliving av dyr under jakt, mer og mer blir kalt “drap”.
…og han har rett.  Det maksimeres med voldsomme ord, for å gjøre en helt normal ting, til noe avskyelig.

På tv står “eksperter” og mener at jegere står bak, når den skabbete ulven blir funnet død.  
…og i et miljø blir det sagt at jegere og ulovlig jakt står for halvparten av all ulvedød
(uten funn av en eneste skrott med skuddskade).
 
Jeg blir litt lei meg av alt dette.  Alle mennesker dør.  Så gjelder også ulv.  
De aller fleste dør naturlig.  Så også ulven.  
Mens dyrevernere vil gjeninnføre en art (på bekostning av mange andre) ønsker jegeren å beholde de som finnes.

..og jeg vil forsvare og bevare jegeren.  Jeger er faktisk noe vi alltid har vært.  Det er naturlig og normalt å være jeger.

Vi hører mest om tre inndelinger av menneskers historie – ja vi kan gå tilbake til andre kulturer, benevnelser og tider,
men jeg vil kun nevne tre:
– steinalderen
– bronsealderen
– jernalderen

…og i hovedsak, kommer benevnelsene fra hva de brukte til å lage redskap og våpen.

Det er neppe foregått en samtale der noen sa:

“Hey, I grew up in the stoneage, and my son is now in the Bronze age..:”

Nei de visste ikke hvilken tid de levde i.  De ble født, jaktet, avlet, og matet seg selv og sin familie.
Med de materialer som var dem for hånd.  Traff de noe farlig, så laget de kanskje også en felle!  Og det var benevnelsen på det de laget sine våpen av, som ga navnet (i ettertid) på tiden de levde i.  Så viktig var våpen.

Indianere husker vi fra Sølvpilen, og andre tegneserier, eller filmer fra John Wayne-alderen, og de var stort sett utstyrt med pil og bue, og en kniv.
Ikke utstyrt med våpen, som på film, for å krige i de fleste tilfeller, men for å jakte og for å forsvare seg.  
Kanskje kunne man kalt dette pil-tiden, men det gjør vi ikke.

I Norge var det likeledes.  Her var det i tillegg kalt, så det var nødvendig å skaffe seg skinn, for å ha på seg,
For å holde varmen, og for å ligge på.  …og det som var inni skinnet, ble sannsynligvis spist opp.
Var du en god jeger den gang, var du en helt, fikk den vakreste kvinnen, og ble far til flest barn.  
Ikke nødvendigvis fordi du laget flest barn, men fordi maten du brakte hjem, ga mulighet for de barna du hadde, å vokse opp.

Tradisjonen med jakt er ivaretatt gjennom generasjoner.  
Vi bruker ikke lenger spyd med steinspiss, piler med jernbrodd, eller kasteslynger.  
Vi bruker våpen, som har muliggjort human avliving av dyr. 

Human avliving av dyr, er det som ligger jegeren nærmest som regel.  En jeger slenger ikke i veg skudd.
Han smyger som sine forfedre, eller sitter i ro, til han har byttedyret på forsvarlig avstand (da tenker jeg på rekkevidde
og en rimelig nærhet), slik at han vet (nesten sikkert) at han vil treffe og at byttet får en hurtig død.
Dernest vurderer han vind, byttets stilling, byttets kategori og om den er på kvota (lovlig å felle).
Så kommer en pustefase, og en avtrekkerteknikk, som gjør at han – da skuddet går – har gjort sitt aller beste,
til å fjerne momenter som taler imot felling.  Allikevel oppstår skadeskyting noen ganger, fordi det skjer ting man ikke kunne forutse.

For å få til dette, så trener jegeren gjennom det meste av året, ved å behandle sitt våpen, trene skyting, trene med hund, trene på bevegelse i natur,
og snakke og lytte med andre, til andre og fra andre, slik at erfaringsgrunnlaget er på topp, da han befinner seg i situasjonen.

Men nå har jeg beskrevet noe om jakta og avliving av dyr.
For jegeren er jakta så mye mer.  Avliving av dyr er bare en brøkdel av å være jeger.
Jakt er sosial omgang med likesinnede.  Det er kaffe på bålet.  Historier i koia.
Det er vandring i skog med fotoapparat.  Det er forberedelser på jaktterreng.  Det er dugnad.
Det er kameratskap og knyting av nye vennskap.

Jeg kjenner mange som er imot ulv.  Jeg kjenner ingen som vil skyte ulv ulovlig.  Jeg har hørt jegere banne stygt da de har sett ulv jage elg.  Men jeg har også sett jegere felle ei tåre over å se lidelsene til et halv dødt kadaver med en kalv revet ut, på snøen i mars.
Jeg kjenner mange som feller lovlig vilt, men ingen som tar sjanser.
Jeg kjenner mange som sitter flere år i skogen på jaktpost, men som ikke er ute etter å felle dyr.
Jeg kjenner mange som ser gleden av å ha en god hund – løshund eller bandhund, og som trener, uten alltid å ha som mål, mer enn å komme innpå.   …og hver eneste vår sitter de der og nyter synet av ei ku som beiter på et grønt jorde mens en rødlig kalv hviler i lyngen i skogkanten.

I mitt yrke som politimann, tok jeg ofte lærdom av jegere mht å finne igjen mennesker som kom bort.
Jeg kunne ta del i deres gode kunnskap til terreng, hvor det var mest sannsynlig at noen kunne gå, eller forulykke,
fordi de hadde gått der mange timer ellers, med og uten børse.  De ble, og er en ressurs!.

For noen år siden ble det tåke for en rypejeger, og han hadde med seg mobil.
Han visste sånn noenlunde vegen tilbake, men fant ikke frem.
Han visste sånn noenlunde hvor han var, men turte ikke gå lenger da han kom til ei koie.
Politiet iverksatt ettersøk, men fant ham ikke, selv om de fant koia (som han selv mente han satt i).
Min svigerfar, som er jeger fra vogga og til i dag, snakket med vedkommende og fikk ham til å si hva han så fra koie vinduet – der ute i skogen  (med furu og gran, og noen steiner….)
…og så kunne han dirigere politiet til rett sted, som var på en helt annen kant av området.  Han gjenkjente konturene av terreng, vegetasjon og beskrivelse for øvrig.
Det er å være jeger det også.  Å yte når noen trenger det.

Så sett pris på jegeren og hans kunnskap.  

Til slutt vil jeg ta ei historie fra et ettersøk av bortkommen person i Trysil.
Min førstebetjent, en utrolig dyktig mann, en av de beste innen jus (uten laud) og trønder med gode og korrekte ord,
skulle lede søket.  Søket startet med samling av frivillige og organisasjoner på kontoret.
Han briefet dem om hendelsen, og til slutt ga han beskrivelse av påkledning.  
“Blå fjellbukser, rød bergans anorakk, hvit lue”

En uerfaren, men veldig villig og lærevillig frivillig spør:
“Hva hvis han har kastet fra seg anorakken?”

Førstebetjenten sier på bestemt trøndermål:

“Finn du nån som har gått sæ bort, 
uansett klæa
Så ta’n me inn læll!”

Vedkommende ble gjenfunnet i god behold.

PS – les gjerne noen jakthistorier på bloggen min, så ser du at en jeger er det nærmeste du kommer naturverner, naturelsker, dyrevenn og – verner, som du kommer.

#Jeger #elg #læll #trønder #førstebetjent #politi #koie #svigerfar #steinalder #bronsealder #jernalder #ettersøk #Trysil #human #jakt #indianere 

MAMA SAID THAT IT WAS OK – WE WERE GOOD KIDS


Mama told us we are good kids synger Lukas Graham på en liten blå Bose….mens ute på vegen farer unga forbi på sparkesykler..
En hjelm er for liten, en er for stor.*
en hjelm sitter på siden og en sitter for langt bak.
Det er vår, og alt passer ikke lenger.

Nye joggesko, og mor sier:  Ikke møkk dem ned, mens Lukas synger:
#New shoes once a year and then
Out to play ball so we could ruin them”

En har kritt, og da blir det paradis på asfalten.
De voksne slenger seg med, 
“Jeg fus”

En griner for han vil ikke være sist.
Stå i kø.  Litt knuffing, men ikke krangling.
….og reglene endres hele tiden, 
stort sett til fordel for de/den voksne….

“Ikke lov å stø seg”
“ja men jeg var ikke nedi”

“Var da ikke på streken den”

“Ække me lenger je så..:”

…og så er alle på plass igjen.
Ikke helt ulikt Paradise hotell, bortsett fra at her får de bli med igjen!

Det er Vår

“Spring fever comes to everyone
Spring fever, it’s time for fun
Get up, get out spring is everywhere”

synger Elvis….og det er en slags feber.

Kaldt om natta.  
Varmt om dagen
Skare for skitur på morgenen
vann for støvler på ettermiddagen.
Grillduften sprer seg,
men for kaldt å sitte ute da maten er klar….

…og unga de leker.
Boksen går
Kaste ball
…og så alle de lekene som savnes:

Kakken – (Du har’n)
Kaste pool – (ball over tak)
vippe pinne – (åssen var det att nå da?)
kaste på stikka (duften av kobber og følelsen av rikdom)

En deilig søndag er over
ei flott helg er overstått
grumset i halsen
“litt lite klær vettu”

Jeg sitter der med armen i bind
i godstolen utenfor huset
kaffe i koppen (noe jeg ikke liker, men gjør lell)
og en vel skjult godis.

Noen spurte:
“Hvor lenge må du gå med fatle?”
“Jeg vet ikke, svar på røntgen til uka”

innerst inne tenkte jeg
“I alle fall til Trine er ferdig med alt ute!”

…og jeg blir bekymret….
disse “småtrolla” som snart er like lange som meg
som reker på vegen der i full fart,
de var jo for ikke mange månedene siden
stille i vogna si på denne tiden….
Hvor fort flyr egentlig tida?
..og hvorfor blir ikke jeg eldre?

…og så tar jeg noen bilder med de kuuleste i briller!

Lørdag besøkte vi familie i konfirmasjonsmodus.
De tok det med ro…vi satt der i sola og drakk kaffe (igjen som jeg synes er mer sosialt enn smaklig)
og unga lekte….og Trine tok det med ro, da unga gikk til skola for å hente lykken.
Ja lykke er en katt altså.

..og de kom att, til og med kirurgen-soon-to-be.

Du verden så godt det går an å ha det.
Sikkert Stoltenbergs sin feil det og!

#Vår #leker #paradis #Stoltenberg #kirurg #vippe #pinne #kakken #stikka #konfirmasjon #modus #fatle #Trine #griner #kø #hotell #Vår #Elvis #Lukas #Graham

MINNENES VEG


Det putrer grå røyk ut fra doble potter på en Quatrro 2.5 liter. 185 hester er leie å temme.
Du kan nesten se NOx’n spys ut fra pottene de første sekundene,
for så å gå over til å bli en forventet lav CO2… og billig måte å kjøre på.
…og du tenker med vemod tilbake til den tiden NOX var pakket i sort og rødt,
og smakte herlig lakris.   Dårlig rykte for NOX-en får Bergen ta på sin kappe,
og det er ikke uten grunn at du straks begynner å tenke på Knudsen og Ludvigsen filmen
og sangen” Eg ve te Bergen”…..

Jeg er passasjer i dag, og da vi svinger ut på Trysilvegen i Sundlia
ringer svigermor og forteller at det er korps som øver i Jordet,
men uten instrumenter.  Det kaller vi en spasertur i Nybergsund.

Jeg sitter og sløver i passasjersetet, mens Trine tvinger 185 hester til å tak i asfalten
via fire hjul.  Nå ja skulle bare mangle at det dro opp Sundlia med bar asfalt da.
I et øyeblikk ser jeg ei hjulbrakke i skogen på vel 4 kvadrat, og tankene går til novellen jeg driver på med
“Tjuvjegeren i Sundholla” – ei historie jeg ikke tør legge ut fordi noen kan tro den er sann.

Unga er i godt humør i baksetet – et humør som kan sees som en målestokk
på batteribjelken på nettbrettet.  Du vet den der i hvit, blått eller grønt som viser hvor mye energi som er igjen.
Når den nærmer seg bunnen, starter gjeipen å henge.  Den som først får tom, er den som begynner kranglinga først.
I en gammel bil uten lademulighet, er dette krisesituasjon som vi burde ha hatt tiltaksplaner for.
…og fargekoder for krisemaksimering hvor grønt er halvblide barn, huler er under halv batteri, og hvor rødt er TOMT BATTERI…..


Her har vi alle typer av batterimengde…hvem har mest batterikapasitet?

På veg gjennom sjumilsskogen – nærmest i lasskjørerens fotspor, eller kjerrespor, ser jeg skilt fra en fordums tid
fra den gang da skogens konge i blant krysset vegen.
Skilt nr 146.1 “Fare for dyr – elg”
– “hallo mann – det er ikke sett spor over Trysilvegen siden Wabakken var der i 2003!”
Men som turistattraksjon er det kanskje fortsatt på plass å ha det der – selv i ulvesona.
…og som en kuriosa så er det rart at dette skiltet ikke er endre – som opplysningsskiltene,
hvor skilt nr 516 ikke lenger er en herre med hatt, men kjønnsnøytralt og som mer minner om en skinhead-far som krysser
vegen med sin skinhead-sønn.  Nå MÅ elgskiltene blir kjønnsnøytrale!

Vi passerer Statoil Hernes.  Tidligere landemerke for billig drivstoff,
nå da leketøyskongen har overtatt, er det ikke landemerke for noe annet enn tre hus som står på henger.
Litt lenger ned svinger vi inn mot Starmoen.
Det støver godt fra vegen.  Vegen er jo siste kilometer for mang en bil før den vrakes,
og det er tydelig at støvet er der fra en gammel tid.  Vi forundres over at det ikke stinker lenger,
og husker da vi måtte dra inn godt med pust da vi svingte av, og ikke kunne inhalere igjen før vi
hadde passert alle syklister og rulleski”åkare” som Elverum har og du så skjøra over Melåsberget.

Det fineste med Melåsberget er et utrolig godt vedlikeholdt skolebygg, og en flink mekaniker.
Ved Jømna står en gammel Morris uten baksjerm i vegkanten, og jeg hører kjenningsmelodien til Aidensfield
ringe mellom ørebjelkene mine.

Innimellom ser jeg antydningen til rustne jernbanespor mellom Vinger og Solør, eller kanskje de egentlig går motsatt?
…og tankene går til gamle dager da man satt i perm-uniform på veg tilbake til verneplikt på Terningmoen.
Jeg begynner å smile, for jeg tenker at helgene måtte være slitsomme på perm, for da jeg ankom Elverum,
ble jeg vekket av konduktøren, og da satt jeg med knærne på gulvet og hode i setet vis-a-vis.
På ei tog-vogn uten andre passasjerer ble det bare humoristisk.  Hadde det skjedd da jeg arbeidet for Økokrim
og kjørte tog mellom Skrabben og Stortinget, og jeg hadde våknet med hodet i fanget til ei enke fra Mortensrud,
så hadde det nok kunne blitt rabalder…..

Godt inn i Våler er de nå i ferd med å fjerne “klippene” som var til fare for de som kjørte av vegen,
og det er ikke lenger mulig å se restene etter lysene somvitnet om at russetiden ikke alltid strakte seg inn i 17.mai.
…og hvor pårørende ble sittende igjen med flere spørsmål enn svar.

Nedover de brune jordene gjennom Våler, ligger det enkelte traktoregg. Færre enn før,
og det er vel fordi de fleste traktorer nå kommer til live gjennom subsidier og stønader.
Dette vil nok endre seg igjen da landbruksoppgjøret har nådd bunn, og traktorene må avles frem på naturmetoden igjen.

For øvrig syns jeg det er stilig med bommene som er plassert på småveger gjennom en Furumo i overgangen 
Elverum – Våler og som gir rom for å kjøres forbi for de som har “illegal” mening, men som kun hindrer de
som allikevel ikke har tenkt å gjøre annet enn å pisse.  De får stå der som symbol på grådig eierskap.

Så nærmer vi oss skyfabrikken på fæssa.  
En skyfabrikk som en gang produserte såpass at snøen var orange og rød,
og som gjorde det umulig å vinne kretsrenn på normal skismørning.  
Nå er “fæssa” så rent at det kun er i ei utleieleilighet
du finner noe som minner om mugg, og hvor Shell snart er det eneste som er att av sentrum.  

Men minnene fra skirenn og stafetter på jordene der, dukker allikevel opp i hodet mitt,
og det er godt å være gift for annen gang,
og ha tre nye barn, så en fortsatt kan fortelle
“at der vant jeg et skirenn “back in”….”
Men Skyfabrikken er snart tom for skyer, og snart er det vel en nedlagt plass, hvor virksomheten er flyttet til Latvia,
og hvor arbeidsløysa gjør folk kreative nok til å skape sin egen arbeidsplass, jfr dagens regjerings tiltakspakke.
…men kanskje var det bedre før, med orange og rød snø, for nå er det brunt over alt og ingen snø hele tatt.


Noen som kjenner att alle disse?

Vaskeanlegg for store biler…..Åpner du vinduet midt i 70-sona, så kan du nesten kjenne luften av svidd gummi
etter en perfekt driftingrunde på Vålerbanen.  Gule flagg vinker i vinden og holder kjeft om hvem som er far, eller ikke,
til unger som er unnfanget etter en perfekt runde på en gatebabe – stort sett uten lukt av gummi. 

Jakttårn midt på store jorder….

“Hei” i svingen der det lå to døddrukne en morgen jeg syklet forbi.  Kanskje var de swingers men ikke særlig aktive.
Eller var de døde?  Jeg vet ikke – hadde for stor fart på min gule DBS Intruder, og måtte nå frem til han far før det ble mørkt.

Haslemoen…..  Den kalde krigens militære storhet.  Artilleri.  Terrengløype for veltrente soldater.
For meg er det start for skirenn.  …og ei strekke som er rett fram.  Nesten 10 km. 
Jeg tror det var i 1981 at det alle første Hamar-Vinger rittet ble arrangert.   Jeg stilte til start med en blå Peugeot sykkel med ti gear,
og endog et digert speedometer på styret.  Peugeot-klær hadde jeg også.   Da vi startet følte jeg meg god og hang på teten.
Jeg unngikk å dra, for så god var jeg ikke.  Den gang visste jeg ikke noe om uskrevne lover i sykkeløp, langere, opptrekkere, hjelperyttere,
sprintere, eller trimmere, og rangordning, eller for den saks skyld, god oppførsel å hjelpe til – jeg klarte bare å henge.
…på denne sletta – Haslemoen – begynte endog det å bli hardt, og med stygge blikk i tillegg, så hadde jeg bestemt meg for å slippe,
men visste jeg måtte over denne sletta mht vind etc.   Det var et helvetes lang slette den gang.
Sykkelrittet endte forøvrig i en bergvegg etter Grinder…

Flisa – sentrum i kommunen var mitt egg ble båret rundt fra 1930 og utover.
Statoil med varsel om nedsatt fartssone og Europris….og et hotell som ligger inni et shoppingsenter.
Rundkjøringa hvor det passerer flere biler i døgnet enn på Champs Elysses,
og hvor det finnes fem biler av enkelte amerikanske som det bare finnes en av i Norge.

Kaffegata hvor lensmannen før hadde adresse 96, og hvor noen hadde tilføyd tegnet % bak. 
Esso’n som brant opp.  Vi krysser Flisaelva, og jeg ser gamlevegen som Torodd og jeg kom nedover på sykkel en gang for 43 år siden
på veg til onkler og tanter og søskenbarn i Solør.  Når jeg tenker på det så hadde jeg nok ikke turt å sende Nancy ut for å sykle
strekningen Matrand – Kjellmyra i dag.  Men så har ikke hun Torodd å sykle med heller da.

Knappom glemte jeg – er det liksom et sted hvor du bør skifte om.
Syversætre kjenner jeg ei som heter…ho treffer jeg på campingen i Sunne.

For første år på lenge er det ikke asfaltarbeid etter avkjøringa til Knappom.
Hmmm…de har da asfalt ner fin asfalt før her, så hvorfor ikke nå?
Nå lukter det Kumøkk og vi er inne i et område hvor min bror er kjent i de fleste hus
g hvor Trine gikk på skole og som hører med til “da vi var her…” historiene da vi har med Jordetsinga.
– akkurat som jeg har mine minner om skirenn, terrengløp og 800-metere.

Avkjøring til  Bjerkli – der dukker det opp et minne – vi skulle til Flisa for å løpe et kretsstevne,
og Thor T hadde nettopp fått førerkort.  En sortblå Volvo Amazon med skrutrekker i vindu hørte med,
og jeg satt i baksetet.  Det gikk litt fortere enn da mor hass – ho Karin – brukte kjøre.
(Hun kjørte aldri fortere enn 70, men til gjengjeld gjorde hun det over alt)
I slutten av strekka ble vi vinket inn og en hyggelig politimann fortalte at det hadde gått litt fort.
Sånn omtrent 77 i 70.  
“Hvor sto dere henn?”  
“Litt nedenfor skula her” svarte politimannen
“Da var det bra dere ikke sto lenger ned” svarte Thor
“for da gikk det atskillig fortere”   – og det gjorde det

Nå er vi inne i de nedlagte butikkens land, og hvor det er med å gjøre å ha flest hjul bak på traktoren.
…og en nedlagt fina hvor buckshot har ei spesiell mening.  Delfinen utenfor er borte.

Polaren er borte også. likeså er contrazt bussen.

Her i dette strøker er det om å få kornet i jorda før flommen kommer.
Jeg ser et hus med tårn og tenker
“Armed and dangerous sheriff.  Mr P”

“Finnmark i miniatur langt mellom naboa”

“60 sone uten mål og mening”

…og så har vi Namnå stasjon som nekter å bli glemt.

Men som lever i skyggen av Sandermoen.

Vektstasjon hvor lysløypa ser ut til å være kajakk løype
For den går da bare i bløtlandskap. 
Et bilsete står att på en sideveg. 

Flomstein fra 1995 – en flott rasteplass.  Her kan du ta flotte bilder utover Glomma.
Men i dag er den okkupert av øst-europeiske lastebiler.

Et skilt sier at Brandval bru er stengt, og jeg lurer på hvem skal egentlig over?
…og kommer til å huske tilbake til en gang da vi ikke dro til Stryn,
men til Brandval…men vi krysset ikke elva den gang heller.

Vi nærmer oss Kirkenær, hvor Liverpools melodi passer bedre.
You’ll never walk alone…. for her passerer du sjelden uten at det står en med laser,
en med kikkert for å sjekke bilbelte, og en scanner fra vegvesenet for å sjekke bilbelte og mobilbruk.
…og det er ikke rart, for kr 10.19 for diesel på Esso Kirkenær er så billig,
at det innbyr til alt som er….

Her er det ganske tidlig, men ikke i dag syrinbusker i full spiring,
og en Skaslien som er raskere med fingra over trekkspillet enn Lucky Luke trekker.

Mot jul er det også Hedmarks vakreste julegate.  Flamingo i rødt gir spor til annen kultur
og minner en om at en har lyst til å kjøre Route 66.

Gjensidige er ikke lenger der på hjørnet midt i Kirkenær sentrum,
og Per Ole løper ikke lenger 100 meter på andre siden jernbanen.
…ei heller klarer jeg 800 på mitt beste lenger!
…ikke med armen i bind i hvert fall.
Prøvde for så vidt med på bana på Skotterud i 2011,
og fikk ei dugelig god 1500-meter tid den gang…..
problemet var at distansen var 800…. sånn går det når en “itte” løper fortere enn at alderen tar att en…

Hustuftene (brant ned) til en tidligere statsråd er borte. og det er så vidt vi har passert bursdagen hennes.
Klarer du finne ut hvem hun er?

Svin og  hester er borte fra en skogtapp, og brått nærmer vi oss kongelige ættlinger.
“Kongshov” står det på en stein, og jeg tar ikke gelt feil om det nå også er trysilblod som er blandt i blått.

På flomvollen kjører noen småunger rundt på en firhjuling, og jeg skjønner at jeg nærmer meg.  
…og på Nøkleberget er det  ikke en hest å se.

Grinder smågodisets arnested.  Belønningen for en tur i baksetet på en rød og hvit Ford Taunus 17M
var å få et kremmerhus derfra – helt ferskt og utrolig godt smakte det, med en 60-grams sølvpokal i lomma,
nye batterier i en Philips kassetspiller
og med Lobo som sang “I’d love you to want me“, var det toppen av lykke.
…og hvem man tenkte på husker jeg i alle fall ikke.

Grinder er så mye mer – der arbeidet far…hvor det tok et døgn å vandre langs ei potetfør.
Da var han borte hele uka, og vi kunne base på ham bare lørdags kveld, før han dro igjen.  
Vinteren var bedre slik, for da gikk han til og fra Lunderby hver dag.

Men jeg kalte dette minnens veg også, og nå passerer jeg huset hvor hun som solet toppløs lå.
Den gang var hun rundt 30 år, og på alt struttet, og nå er hun vel ratt på hjemmet.
Kanskje var det hun som Lobo sang om, men hun lå da ikke der på vinteren?
Må ha vært etter baneløp på Våler da….

Kanskje er hun opphavet til at det heter Tjura…fordi hun enten var sur og tjura eller at det ble en skrivefeil!

Kronhjort har overtatt gården hvor hvor nissen holdt til
“ja det er ittno sæta” hadde kanskje tryslingen sagt, og ment at det “er ikke umulig”,
og kanskje det er derfor hjortefarmen heter “Sæta”.

Tenk så fornøyde folk var med å bo her før i tida farer inn i hodet mitt.
De bygde hus i nærheten av slekta eller jobben og de trengte ikke mer kvadrat enn at de hadde tak over hodet alle mann.
Nå bygges det to rom til hvert individ, stor hall, spisestue, allrom, dagligrom, tv-rom, ….

Føttaskjæra hvor hviletiden for sjåfører kanskje ikke alltid var hviletid.
Jeg undres hva navnet kommer fra, men vet at noen med urent mel i posen la ut i båt herfra,
kanskje de sa “fytti skjæra – nå blir vi tatt”

Jeg ser Bjørkeved på rot – du planlegger skåret med Stihl-saga, retning, og ser at den er lett å kløyve.
Du får lyst til å hugge ved nå…men blir minnet om den gamle vegen akkurat her.
Den hadde nemlig en nesten nitti-graders sving.  Dette var etter begravelsen til min onkel Martin,
som ble funnet død på Sønsterud i 1971.  Far og mor hadde skyss med min onkel i hans DKW.
Når de var på veg mot denne hårnålssvingen, syntes min far det gikk litt for fort, og sa
“Du får ta det litt med ro før svingen her nå da”
“Her er det ingen sving”
“Jo det er det, ser du ikke bilen som kommer i mot der”
“Han kommer ikke i mot – han kommer fra en sideveg”
“Nei han gjør ikke det, han kommer mot samme sving”
“Nei da”
…og dermed satt de i grøfta….for onkelen min kjørte rett frem!

Hokåsen står det på et skilt, og raskt oppsummert blir det og Halvor  og Ingemars.
…og da jeg kjører over jernbanen i noe jeg kaller svingenes konge, så ser jeg at det ikke er rart
at Halvor sprang bare rett frem , og at Ingremars byr opp til swing.

Bergene Holm Brandval sag.  Her ender eller starter en veg.  Før førte vegen videre.
Nå tar den slutt her med en stein i midten.  For mange år siden tok det slutt for meg her også.
Mitt første forsøk på å sykle Trysil – Matrand.   Jeg hadde vært sliten lenge…
..og her bukket jeg under for tvilen og ringte far.
Noe senere sto han der og plukket meg opp…og jeg angret….akkurat som da jeg stanset i
Mångsbodarna i 2007, fordi jeg syntes Trine var for vakker til å gå forbi.

Hov – der var det aldershjem før – hva det er nå vet jeg ikke.
De var vel den gang mest kjent for å ha ei sklie som nødveg ut.
Det var jo ikke så dumt, men ble kritisert såpass at de fjernet den – tror jeg.

Snart ser vi festningen og musehuset på mølla.
Ja unga kalte det for musehuset, for her mente de det var høgt nok til at musa ikke kom inn.
Festningen er vel i ferd med å bli solgt antar jeg….

Maxbo burde hete maxbrann, og vegen er nå ikke slik den var her heller.
Jeg ser mot jernbanestasjonen, og tenker på hver gang mor vinket farvel her.
Hun skulle i gang med å vaske tog, og jeg skulle videre til Trysil.

i 2000 vinket hun farvel for siste gang – da på Kongsvinger sjukehus.

Så runder vi gjennom mot Eidskog.  Bunnpris og magiske hender tenker jeg her.
Bilco er også bare minner nå, hvor det på folkemunne var helt spesielt å kjøpe spylevæske,
og hvor jeg kjøpte meg bil…nesten!   Eller gjorde jeg det en gang – du vet minnenes veg er begynt å endres!

Vi kjører forbi lansering av ny E-klasse.  Vi har ikke tid til å stanse da vi har avtale med to skotter Mac Donalds og Macallan, og tar fatt på siste veg mot Eidskog.
Jeg er spent.  Huset har stått tomt i vinter, og jeg er spent på vann og frost.
Men alt er i orden, og da jeg står der på trappa, strømmer det på med gode minner.
En som løftet litt på gardina, og som brått etterpå sto på trappa i lyseblå skjorte, mørkeblå joggebukser, og orange hengsler,
og sa:  “Nemmen er det du?”

Nå er huset tomt, og slik tegnet jeg det i 1978

…så bærer ferden mot Charlottenberg.  Ikke til teltvaruhuset, pornoshoppen, tobakshuset, eller Storgata,
men til Thon-senteret….og da jeg sitter der med min datter, får jeg se sjarmøren fra Lamperudskogen, 
eller Eda folkets park, for 35 år siden.

Han er der med samme hårsveis, bare at midtskillen har blitt bredere,
brylcremen har blitt lysere, og det rødlige overvinner fortsatt gråfargen.
Tømmerhuggerskjorta i blått og rødt, med en sort skinnvest utenpå med et chevy-merke på.
“…and them black Wrangler jeans” med snusdåse i lommen og et kjede holder på lommeboka, er på plass.
Treskoa fullfører hele mannen, og til og med gang-stilen er på plass….og jaggu er ikke sønnen,
eller barnebarnet, en tro kopi.

Sjokket kommer først noen minutter senere da jeg ser denne mannen hvis tresko har fått 4-500 gamp i en bigblock Hemi til å løpe løpsk utenfor Magnor Ungdomslokale til wow fra de peneste jentene den gang, gå å sette seg i en rusten Toyota Corolla….

Jeg er kommet hjem!

#skinnvest #minner #veg #Trysil #Brandval #Våler #gatebabe #Kirkenær #Esso #skirenn #langrenn #drifting #Charlottenberg #Ingemars #Nor #Namnå #Flisa #elva #800 #kretsrenn #Thon 

CONTRAZT – NO CARS GO


…dette får stå som illustrasjon i dag….

Trygdekontoret er et bra program.  Gode emner.  Intelligent og laidback programleder.
…og et sted andre får muligheten til å avslutte.

Nå var det Contrazt sin tur, og var spent.
Seltzer og danseband?  Hallo?
Hva har skjedd?

Lysene vender på bandet, og litt typisk klappes trommestikke opp til….
…ja ikke dansebandsmusikk.  Gitarer og blåsere angir en litt røffere musikk.
Gro Anita gynger med rumpa, og Hans Olav gynger som en bassgitarist i et kjellerband.
Leif står der som en stille chief i capsen sin, en caps som passer godt inn i kveld.
Conny har en “bad-ass”look der han står og trakterer keyboardet.
…og for “time being” tror jeg det er Dag Sand som slår med stikkene.

Det ropes ut “Hey”

noen flere “roller” med pumpende instrumenter, 
og Gro Anita hever hanskekledde hender og synger

We know a place where no planes go
We know a place where no ships go

Attituden er noe mer arrogant enn normalt.
Skinnklær og knehøye boots.
Dette nærmer seg god “rock’n’roll det.
Jordnærheten skinner allikevel igjennom.
og Seltzer nikker takta.

Dette synes jeg ble veldig bra jeg.
Gro Anitas stemmer passer til alt, og jeg håper hun får flere utfordringer utover.
Leif sin stemme kunne gjerne vært noe mer fremtredende, men der får vi ta lydteknikeren.

Første gjennomhøring lurte jeg litt på hvor de ville hen….
Men så vokser låta seg innover meg for hver gnag jeg hører den.  
Jeg mener å høre litt nerver,
men ikke mer enn at det gir låta “nerve”.

Regner med at denne låta er med på nytt album, 
og venter spent på hva som venter av øvrige låter,
og tenker 

Little babies?
Let’s go!

Women and children?
Let’s go!

Old folks?
Let’s go!

Don’t know where we’re going

…ikke vet jeg hvor dere er på veg heller,
men jeg tror dere er på rett veg – som alltid!
Gleder meg til å høre resten!

#Contrazt #Leif #Gro #Anita #NRK #Seltzer #Trygdekontoret #musikk #Danseband #Sang #låt

HVORFOR?

Jeg så “uppdrag granskning” på SVT som kanskje innledet noe av domino-effekten i Panama-dokumentene.

…da Islandske statsministerens problemer et et faktum, står et par på et tak…..
hun setter på seg brillene tilfreds, og de har lykkes.

jeg lurer liksom litt på hvorfor lekkasjer kommer….